I gamle dager...

[Angelhoff]

Jeg tror det er sånn i dag at om man våger og være kvinne og mann, blir man sett ned på. I vår iver etter å være likestilte glemmer vi å leve. Vi glemmer å være der for hverandre.

Å begynne å snakke om middelalderen og den gang kvinner ikke fikk velge ektemann selv, stemme o.l. blir rett og slett for dumt.

Vi har valgt å ha det sånn. Mulig at vi er gammeldagse. Men vi har tid til hverandre, vi pusler om hverandre og har det fantastiks godt.

Jeg tror fullt og fast at folk hadde bedre tid til hverandre før, tok bedre vare på hverandre.

Det må være rom for valgfrihet uten at du skal bli betraktet som et utskudd.

Dette signerer jeg. Godt og reflektert skrevet.

Og modig. For er det ikke sånn at man må være litt modig for å tørre å si at man liker, ja kanskje til og med elsker, å være sin manns kone?

Min svigermor er sur på meg og føler seg tydeligvis truet av at jeg "gjør mer" for mannen min, enn hun gjorde for ham da han var barn/ung og bodde hjemme. Hun tror tydeligvis at jeg har behov for å bevise noe. At jeg er er en "bedre kvinne" enn henne, kanskje. Men - der tar hun feil. Det er ikke for å bevise noe som helst. Det handler bare om å vise at man setter pris på hverandre. Og han gjør selvsagt det samme for meg. Aldri et nei i den mannens munn

[Rosalind]

Dette signerer jeg. Godt og reflektert skrevet.

Og modig. For er det ikke sånn at man må være litt modig for å tørre å si at man liker, ja kanskje til og med elsker, å være sin manns kone?

Vel, dersom en kvinne må være hjemmeværende for å elske å være sin manns kone, er det ganske dårlig fatt med verden.

[Saeria]

Ang. kriging: Kvinner kjempet også krigen. Gjerne ikke gjennom dogfights, men hvem holdt maskineriet i gang, når mennene ble kalt ut for å kjempe?

Europas kvinner flokket til fabrikkene, feltsykhus, militærbaser...noen var sågar agenter. Så kvinnene utkjempet krigen de også. De satt ikke bare på sin haug og gråt.

I Storbritannia utførte kvinner blant annet disse oppgavene under WWII:http://www.woodlands-junior.kent.sch.uk/Homework/war/women.htm

Her hjemme var også kvinner aktive i motstandskampen. De har også vært med i Tysklandsbriganden, i aktiv FN-tjeneste, NATO tjeneste, helt tilbake til den første operasjonen i Korea. Flotte kvinner som ikke lot som om de var menn.

[Angelhoff]

Vel, dersom en kvinne må være hjemmeværende for å elske å være sin manns kone, er det ganske dårlig fatt med verden.

Akkurat det er jeg helt enig med deg i - men så var det jo heller ikke det jeg skrev.

Er "kone" synonymt med "hjemmeværende" ?

Jeg er kone, men ikke mer hjemmeværende enn min mann.

(Bortsett fra etter den forestående fødselen selvsagt. Men så blir det jo hellr vanskelig får ham å amme den nyfødte. Igjen - naturlig fordeling av oppgaver.)

[Gjest kona]

Dette signerer jeg. Godt og reflektert skrevet.

Og modig. For er det ikke sånn at man må være litt modig for å tørre å si at man liker, ja kanskje til og med elsker, å være sin manns kone?

Jeg elsker også å være min manns kone, hva er så modig med å tørre å si det? Hadde jeg ikke elsket han så hadde vi ikke vært gift. Vi tar vare på hverandre og pusler om hverandre, begge to. Det er jo helt uavhengig av om man velger å være hjemme eller ikke, også uavhengig av hvem som gjør hvilke arbeidsoppgaver.

Det noen later til å tro er at vi kvinner som foretrekker menn som deltar i husarbeide og som jobber fulltid ute aldri lager matpakke til mannen, at vi aldri serverer han en kopp kaffe eller te i ny og ne. Noen later til å tro at vi er sånne panserfeminister som syns det er under vår verdighet å gjøre det hyggelig for mannen vår. For det stemmer jo ikke, jeg for min del syns det er hyggelig å gjøre det hyggelig for mannen min og han synes det er hyggelig å traktere meg med en god kopp te. Det er bare at vi ser ikke på det å traktere den andre med te eller kaffe som en typisk kvinneoppgave, vi ser det som en hyggelig gest og noe som både han og jeg kan gjøre for hverandre.

[Angelhoff]

Jeg elsker også å være min manns kone, hva er så modig med å tørre å si det? Hadde jeg ikke elsket han så hadde vi ikke vært gift. Vi tar vare på hverandre og pusler om hverandre, begge to. Det er jo helt uavhengig av om man velger å være hjemme eller ikke, også uavhengig av hvem som gjør hvilke arbeidsoppgaver.

Det noen later til å tro er at vi kvinner som foretrekker menn som deltar i husarbeide og som jobber fulltid ute aldri lager matpakke til mannen, at vi aldri serverer han en kopp kaffe eller te i ny og ne. Noen later til å tro at vi er sånne panserfeminister som syns det er under vår verdighet å gjøre det hyggelig for mannen vår. For det stemmer jo ikke, jeg for min del syns det er hyggelig å gjøre det hyggelig for mannen min og han synes det er hyggelig å traktere meg med en god kopp te. Det er bare at vi ser ikke på det å traktere den andre med te eller kaffe som en typisk kvinneoppgave, vi ser det som en hyggelig gest og noe som både han og jeg kan gjøre for hverandre.

Av og til får jeg følelsen av å skrive på urdu, eller et eller annet språk ikke så mange her inne forstår.

Jeg mente ikke at det krever mot å definere seg selv som lykkelig kone.

Jeg mente uansett ikke at jeg føler meg modig.

Jeg forsøkte bare å antyde at "samfunnet" heller litt i den retningen.

Personlig ville jeg ikke nøle med å definere meg selv som feminist. Selvsagt er jeg det! Feminist-kone

[Rosalind]

Akkurat det er jeg helt enig med deg i - men så var det jo heller ikke det jeg skrev.

Er "kone" synonymt med "hjemmeværende" ?

Jeg er kone, men ikke mer hjemmeværende enn min mann.

Denne tråden tar jo nettopp utgangspunkt i en bruker som mener det er kvinnens plikt å gjøre mesteparten av husarbeidet, og at dette dermed er synonymt med å være en god kone. Nå er det jo slik at dette gjerne er synonymt med at kvinnen enten har lavere stillingsprosent enn mannen, eller velger å avstå fra en yrkeskarriere for å ta seg av disse oppgavene (ikke minst når det er barn med i bildet).

Det er altså ikke 'kone' som er synonymt med hjemmeværende i vedkommendes verdensbilde, men 'god kone'. Enda godt vi er forskjellige.

Det er bare at vi ser ikke på det å traktere den andre med te eller kaffe som en typisk kvinneoppgave, vi ser det som en hyggelig gest og noe som både han og jeg kan gjøre for hverandre.

Punktum.

[Gjest Gjest]

Hjelpe meg, for noen holdninger Sjefs-snipa kommer med her. Hun høres ut som en etterlevning fra forrige århundre. Hva med å innse at vi lever i et annet samfunn i dag og akseptere at de fleste velger annerledes enn for noen generasjoner siden?

Jeg hater husarbeid, liker jobben min og vi har begge full jobb og 2 små barn. Husarbeide og barnepass deler vi på, og vi er fornøyde med det. Vi ville ikke hatt det annerledes, skulle jeg gått hjemme på fulltid så hadde jeg kjeda vettet av meg.

Hvorfor kan ikke menn gjøre husarbeid og trille barnevogner uten å bli mindre menn? Du har ingen argumenter for dette, bortsett fra den gammeldagse stereotype holdningen at menn skal være menn.

Makan til arroganse har jeg sjelden hørt - jeg har revet meg i håret mens jeg har lest denne tråden, nå har jeg snart ikke mere hår igjen!

[Adila]

Jeg har merket meg at menn blir lett bortskjemte av å få middag hver dag og at klesvasken blir hengt opp. Men så blir jeg lett bortskjemt av komplimenter og dyre gaver

Jeg er den som rydder og steller mest hjemme hos oss. Det er jeg som lager middag også. Men han takker meg hver dag og gir meg et kyss Men jeg slutter den dagen det blir FORVENTET at jeg skal gjøre sånt. Han er da ikke kongen heller.

Men han er den mest omtenksomme og elskverdige mannen jeg vet om, og har mye mindre feil enn meg. Så jeg må jo gjøre litt for å veie opp for mine dårlige sider

[CeeCee]

Da håper jeg du ikke får en slik mann som jeg har, som ikke er interessert i å gjøre husarbeid da!

Får? jeg velger selv den jeg vil være sammen med jeg Og han både støvsuger, vasker gulv, klær og så har han "grønne fingre"... Han kan også selvsagt skifte dekk, hugge ved, klippe plenen osv. Men det betyr ikke at han må ta alt. når vi flytter sammen vil arbeidsfordelingen bli sånn at vi tar det vi ha lyst til selv, resten deler vi på

[Gjest Siripiri]

Får? jeg velger selv den jeg vil være sammen med jeg Og han både støvsuger, vasker gulv, klær og så har han "grønne fingre"... Han kan også selvsagt skifte dekk, hugge ved, klippe plenen osv. Men det betyr ikke at han må ta alt. når vi flytter sammen vil arbeidsfordelingen bli sånn at vi tar det vi ha lyst til selv, resten deler vi på

Du vet godt det ikke var slik jeg mente det, men jaja.

Da kan du sikkert få lete lenge da, har aldri møtt en slik mann jeg.

[Saeria]

Cee cee beskrev akkurat mannen min der. Så de finnes. Begge putler i hagen, og jeg er ikke fremmed for å beskjære busker, male, skrape, klippe plen og grave opp røtter. Vi deler på oppgavene, samtidig som jeg synes det er koselig å lage til og servere han kaffen lørdags morgen.