I gamle dager...

[Gjest Gjest]

Nå er jeg 22 år yngre enn ham allerede - og hadde faktisk større verdier enn ham da vi inngikk ekteskapet. Så økonomisk er det han som ville tapt på en skilsmisse (ikke mye- men mer enn meg). Feminiteten min har da ingenting med husarbeid å gjøre- den fremkommer på andre måter. Jeg kler meg bestandig kvinnelig (nesten aldri i bukser), lekkert undertøy, ett deilig og "mettende" sexliv, mitt morsinnstikt for hundene osv osv.

Til "kvinne-Morten" kan jeg jo også tilføye at mannen min er så godt som hjemmeværende han også: han savner meg og feminiteten min for mye til å jobbe full tid skjønner du:-)

Hm, helt forvirret her jeg nå. Kan du ikke like godt, først som sist, gi meg en liste over hvilke kvaliteter som er avgjørende for å være feminin, hvilke som er "valgfrie", og hvilke som utgår? Og tilsvarende for maskulinitet? Siden du tydeligvis har din egen fasitt? Nok en gang synes jeg dog omgang med økonomi, og barnløshet, er svært ufeminint. Og du vet da like godt som alle andre at menn har mye større seksuell appetitt enn kvinner, du vil aldri kunne mette ham. Og med mindre du har en svært dyktig plastisk kirurg på speed-dial, eller du er ca. et tiår under 25, da forfaller nok kroppen din, sorry, men sånn er det bare. Selv om han ikke er like velstående uten deg, har jeg forstått det sånn at han har så det monner, og da blir det jo ikke vanskelig å tiltrekke seg en enda yngre modell, når han er lei av deg. Og det blir han som alle andre menn, det ligger i deres natur å gå lei etterhvert, og ønske seg grønnere gress.

[Sjefs-snipa]

Og det blir han som alle andre menn, det ligger i deres natur å gå lei etterhvert, og ønske seg grønnere gress.

Vet du- dette når nye høyder Han elsker meg for meg- ikke kroppen min! Vi er begge "lite mainstream"- og fant virkelig det vi lette etter ihverandre.

Men jeg ønsker ikke å la kroppen min forfalle dramatisk før tiden (!) Har lyst å beholde den uten "plastikk" lengst mulig Men- det er meste for meg!

[Gjest Gjest]

Venter på fasiten.....

[Sjefs-snipa]

Og du vet da like godt som alle andre at menn har mye større seksuell appetitt enn kvinner, du vil aldri kunne mette ham.

Dette går også helt fint- i og med at jeg er såpass mye yngre har vi omtrent samme apetitt på området :-)

[Gjest Bellatrix]

Hos oss lager jeg maten, jeg handler og det er jeg som kjøper gaver til bursdag/jul. Mannen min tar seg av bil og tekniske ting. Dette fungerer bra for oss, men Dersom noen skulle finne på å si at jeg er en dårlig kone fordi jeg tilfeldigvis ikke gjorde "dameting", så kan de ta valgfriheten sin og flytte. Valgfrihet handler nettopp om å velge. Vil kvinner være hjemme skal de få lov til det og menn skal få lov til å selv velge om de vil være sykepleier eller sivilingeniør.

[Gjest Gjest]

Hos oss lager jeg maten, jeg handler og det er jeg som kjøper gaver til bursdag/jul. Mannen min tar seg av bil og tekniske ting. Dette fungerer bra for oss, men Dersom noen skulle finne på å si at jeg er en dårlig kone fordi jeg tilfeldigvis ikke gjorde "dameting", så kan de ta valgfriheten sin og flytte. Valgfrihet handler nettopp om å velge. Vil kvinner være hjemme skal de få lov til det og menn skal få lov til å selv velge om de vil være sykepleier eller sivilingeniør.

Tror sjefs-snipa har kommet fram til at det er lov å velge, men at en mann er tilnærmet homo om han velger "kvinneting", og en kvinne tilnærmet aseksuell om hun velger å ikke gjøre dem. Vel å merke etter sjefs-snipas egen fasit på feminin/maskulin. :gjeiper:

[Gjest Lily1]

Vel, en ting skal du ha, snipa. Du startet en god diskusjon, og jeg har kost meg masse. Og du tar jo kritikken med knusende ro. Du burde ha skjønt at du vill få litt motbør med sånne meninger inne på et kvinneforum med mange unge, moderne kvinner. Og dessuten kan det jo hende tilhengerne dine har tid til å svare når de er ferdig med "kvinnesyslene" sine. Du må huske at vi andre har litt bedre tid, siden vi ikke smører matpakker dagen lang. At jeg har fri i dag, spiller jo en liten rolle også da. Men om flere er enige med deg etter det du har vrengt ut av deg i dag, så er de hjertelig velkommen til å delta.

Nå synes jeg du er veldig urettferdig her!

I dag har jeg tørket støv, støvsuget, ryddet, satt på 3 maskiner med klær, hengt opp klær, lagt sammen klær, lagt på plass klær, lagd lunsj, lagd middag, ryddet opp etter middagen, satt på oppvaskmaskinen, ryddet ut av oppvaskmaskinen, bestilt time på bilverkstedet, og hatt en nabo på kaffebesøk, (har riktignok ikke smurt noen matpakker da... *skjemmes* ),

OG hatt tid til å si meg både enig og uenig med "Sjefs-Snipa".... da burde jo andre som styrer med "kvinnesysler" også hatt tid til å komme med støttende ord hvis de ønsket...

[flickan]

Nå synes jeg du er veldig urettferdig her!

I dag har jeg tørket støv, støvsuget, ryddet, satt på 3 maskiner med klær, hengt opp klær, lagt sammen klær, lagt på plass klær, lagd lunsj, lagd middag, ryddet opp etter middagen, satt på oppvaskmaskinen, ryddet ut av oppvaskmaskinen, bestilt time på bilverkstedet, og hatt en nabo på kaffebesøk, (har riktignok ikke smurt noen matpakker da... *skjemmes* ),

OG hatt tid til å si meg både enig og uenig med "Sjefs-Snipa".... da burde jo andre som styrer med "kvinnesysler" også hatt tid til å komme med støttende ord hvis de ønsket...

My bad Tenkte ikke på at andre er flinkere koner enn meg OG er på nett samtidig. Men så må vi huske på at jeg er en VELDIG dårlig kone og da, jeg tvang nemlig mannen til en felles rydding før vi la oss i går. Han støvsuget mens jeg vasket badet. Men så er jo støvsuging nesten en manneting da, for det er jo maskiner og greier, så her opererer jeg vel litt i gråsonen..Og du, hvis du står opp LITT tidligere i morgen, rekker du sikkert matpakka og.

Kan vi forresten konkludere med at ingen er enig med sjefs-snipa da, siden vi ikke har sett noe særlig til de?

[Gjest Lily1]

My bad Tenkte ikke på at andre er flinkere koner enn meg OG er på nett samtidig. Men så må vi huske på at jeg er en VELDIG dårlig kone og da, jeg tvang nemlig mannen til en felles rydding før vi la oss i går. Han støvsuget mens jeg vasket badet. Men så er jo støvsuging nesten en manneting da, for det er jo maskiner og greier, så her opererer jeg vel litt i gråsonen..Og du, hvis du står opp LITT tidligere i morgen, rekker du sikkert matpakka og.

Kan vi forresten konkludere med at ingen er enig med sjefs-snipa da, siden vi ikke har sett noe særlig til de?

Du er nok ikke så dårlig kone... og hvis du er det har du fått noen gode tips i denne tråden om hvordan du kan forbedre deg.

Og når det gjelder matpakka... Trenger ikke stå opp tidlig i morgen eller resten av uka for å smøre noen, da begynner skolen igjen.

Men kanskje jeg skulle ha tørrtrenet litt, i tilfelle jeg har glemt gamle kunster i løpet av sommeren? :klø:

Og PS:

(Hadde mannen vært hjemme hadde nok han støvsugd og lagt på plass klær i stedet for meg, for det er hans jobb når han ikke er borte på jobb, men "hysj", ikke si det høyt... jeg vil ikke at noen skal tro at han er mindre mandig av den grunn)

Og forresten, glemte å svare på konklusjonen din:

Jeg er enig med "Snipa" i en ting, det er ingenting galt med å ta et ekstra tak i huset, skjemme bort mannen, stelle litt ekstra for ham, men det skal være fordi en ønsker det selv, ikke fordi det er forventet.

Forøvrig er hennes kvinne- og mannssyn er langt unna mitt, så der stoppet nok enigheten for min del.

Og der stoppet nok enigheten hos andre meningsfeller også.

Endret 11. august 2008 av Lily1

[Gjest Cynthia]

Jeg må bare konkludere med at snippa ikke svarer meg lenger.

SNIPPA: * Grunnen til at jeg formulerer meg litt skarpt (som du sier kan virke provoserende) er at jeg ikke forstår prioriteringene. Når jeg ikke forstår- spør jeg (!) Kretsen min er nok relativt konservativ- noe som også kan ha noe å gjøre med at kretsen min er relativt sett eldre enn gjennomsnittet på kvinneforum. Jeg forstår selvsagt at mange ikke har like stor økonomisk handlefrihet som oss, men mange har jo frivilllig satt seg i situasjonene de klager over. For eksempel: dersom man får barn- vil man vel være mest mulig sammen med dem. Bør man ikke da vente til man har råd til å være hjemme med dem? Det virker som om man heller vil ha "litt av alt" istedet for å gjøre noe 100%. Dersom en 100% stilling samt husarbeidet er så krevende at man lar mye av det falle på mannen (og forsaker goder som hjemmelaget mat etc)- burde man ikke da vurdert å kutte ned på noe? Gått ned i bostandard? Det høres bare så vanvittig stressende ut å leve slik.

Du skriver selv at du diskuterer med utgangspunkt i dine personlige preferanser, og det er vel og bra det. Jeg har selv vokst opp med verdier som er mer konservative enn de fleste på min alder har, og har følgelig blitt preget av det. Det jeg imidlertid sliter med å forstå, er at du, til tross for gjentatte svar om hvorfor ulike debattanter velger å prioritere som de gjør, fortsetter å skråle om at valgene deres er feil, og at de burde prioritere på andre måter. Du skriver at folk bør vente med å få barn til de har råd til å være hjemme med dem. Jeg skal ikke si meg uenig i at jeg reagerer på at noen sender barna sine i barnehagen når de knapt har fylt ett år, men igjen, dette er deres valg. De kan være glimrende foreldre, til tross for at de må benytte seg av barnehagetilbudet. Som flere påpeker, er prisnivået generelt høyt i Norge. Mange er avhengig av to jobber for å overleve. Skulle alle ha ventet til en av partene, (da helst kvinnen, forstår jeg), hadde råd til å gå hjemme, er det ikke sikkert de hadde hatt mulighet til å få barn. Betyr det at de skal unnlate å få barn? I så fall snakker en om store prosenter av Norges befolkning, og befolkningsveksten har som kjent stagnert det siste århundre.

Du ønsker å gå inn for hjemmetilværelsen 100%, fint for deg. Men som jeg nevnte i mitt forrige innlegg, har du tenkt på noen kvinner kanskje trives med å jobbe? Og hvis kvinnene trives med å jobbe, men tvinges til å gå hjemme, tror jeg ikke nødvendigvis det er positivt for familien. En familie har det best når alle medlemmene trives og blomstrer med oppgavene sine.

Svaret ditt om at folk bør kutte på utgifter, fremstår som veldig snevert, synes jeg. Det er ikke bare-bare å kutte i dagens samfunn. Barna har behov, de voksne har behov, i tillegg skal det gjerne være til overs for kos som underholdning og å spise ute også. Skal en skrenke inn på alt, betyr ikke det nødvendigvis at folk får det bedre. Du mener at folk flest bør få bedre tid til hverdagsidyllen, vel hvis en mann som i utgangspunktet tjener dårlig, skal jobbe dobbelt for å brødfø familien, blir resultatet at ektefellene aldri ser hverandre. Og det var ikke akkurat det du ville frem til, var det vel? Siden du stadig påpeker at kvinner tydeligvis "svikter" mannen ved å arbeide utenfor hjemmet, mener du da at menn som velger lavtlønnsyrker svikter sine kvinner? Eller hva erresonnementet her?

SNIPPA: * Da jeg jobbet i utlandet, var jeg stort sett single. Ikke hadde jeg familien min med meg dit heller- så det ble ikke så mange familieanledninger å stelle i stand. Da bakte jeg selvsagt ikke brød heller- men det var jo fordi det bare var meg hjemme.

Du har selv sagt at du hadde en annen tankegang tidligere, i så fall synes jeg du bør være tilbøyelig for å forstå at andre prioriterer annerledes enn deg. Mulig at du har takhøyde for det, men det preger ikke diskusjonene dine i særlig grad.

SNIPPA: * Ble medlem av forumet for 2 uker siden, og har vært rimelig engasjert nå i starten (!) Mannen min har faktisk klaget litt på at jeg stadig sitter med nesen i skjermen

* Mannen min bidrar i høyeste grad mye til hjemmet han også- men på det jeg kaller mannlige måter. Ta i dag som eksempel. Jeg strøk gardiner og skiftet dem. Mens jeg gjorde det- var han ute og polerte bilen.

"Mannlige oppgaver" kan da umulig ta like mye tid som "kvinnlige oppgaver" som utføres hver dag. Jeg ser ikke bort fra at han ikke gjør noe, men hadde ikke du reagert på at han satt i sofaen mens du laget mat, vasket opp, og satte på plass maten. Hadde dere delt på disse oppgavene, hadde dere hatt mer tid sammen, og slik jeg forstår deg, er det først og fremst dette du ønsker å oppfordre andre til å prioritere?

[Lissi]

Jeg ble så opphengt i den der matpakkagreian, at jeg stekte samboer en nydelig omelett som jeg har lagt på nystekt brød i matpakka hans til i morgen. Sammen med to rensket gulrøtter og en ekse med saltpastiller.

Har jeg vært flink da?

[Gjest Cynthia]

Jeg ble så opphengt i den der matpakkagreian, at jeg stekte samboer en nydelig omelett som jeg har lagt på nystekt brød i matpakka hans til i morgen. Sammen med to rensket gulrøtter og en ekse med saltpastiller.

Har jeg vært flink da?

Hahaha. :D

Før du vet ordet av det har du startet hjemmebakeri og greier, Lissi. ;D

Endret 11. august 2008 av Cynthia

[Gjest Lily1]

Jeg ble så opphengt i den der matpakkagreian, at jeg stekte samboer en nydelig omelett som jeg har lagt på nystekt brød i matpakka hans til i morgen. Sammen med to rensket gulrøtter og en ekse med saltpastiller.

Har jeg vært flink da?

Kjempeflink!

Men for å være litt seriøs et lite øyeblikk...

Slike små ting i hverdagen tror jeg er veldig viktige i alle forhold.

Og man gjør det fordi man har lyst til å vise omtanke, omsorg, kjærlighet. En liten oppmerksomhet og oppmuntring i hverdagen... :love:

Neste gang kan det være han som gir deg en liten oppmuntring.

[Gjest Gjest_Vilja_*]

For det første, det er ikke så vanlig som TS sier at kvinner i den generasjonen lagde matpakke til sin mann - min mor er i 60-årene, men hun har aldri gjort det til sin mann. Hun er dog husmor, og har ivaretatt huset i alle de år, renhold, matstell, klær osv, og drivende dyktig har hun også vært. I så måte går hun sin kjære datter en høy gang..

Min mor har sagt hele mitt liv at jeg må skaffe meg en utdannelse, jeg må for all del ikke bli husmor. Da er man også avhengig av en mann til å forsørge seg og sine, og det er en risiko - menn blir også syke, og alle menn er ikke snille. Min mor har en snill og god mann, men et par av hennes søstre har ikke det. Hadde de vært mer selvstendig stilt, ville de helt sikkert ha skilt seg for mange år siden. Den muligheten har de ikke.

Så jeg jobber minst 8 timer hver dag, ofte mer. Min mann likeså. Jeg skulle veldig gjerne ha hatt en 50-talls-kone, som tok seg av alt hjemme og jeg kunne dra hjem til ferdig middag! Men jeg er ikke villig til å forsørge denne, da vil jeg sannelig heller kjøpe tjenester..og jeg liker ikke tanken på å ha en "hus-slave" gående hjemme. Jeg er veldig enig med min mor i at man må ta ansvar for seg selv og sine. Hva om min mann ble ufør imorgen?? De kvinnene du skildrer som er så stolte av å smøre matpakke, de hadde ikke vært i stand til å takle en slik situasjon. Det er jeg.

Når det gjelder hjemme, så deler min mann og jeg på oppgavene. Ingen av oss er spesielt glade i å vaske, så da tar vi en økt sammen når det trengs. Jeg vasker klær stort sett, og lager nok mest mat. Men han klipper plen og ordner med bilen. Sånn sett bidrar vi begge til husholdningen. Ikke minst bidrar vi begge økonomisk, slik at vi har det ganske romslig økonomisk TIL TROSS for at vi er unge og nettopp har gått inn i boligmarkedet.

Vi skjemmer bort hverandre også, og jeg kan godt lage frokost og hente kaffe til ham, selvfølgelig. Det har ikke noe med undertrykkelse å gjøre, fordi SLIKT GÅR BEGGE VEIER. Han gjør også ting for meg for å vise meg kjærlighet og omsorg. De kvinnene du snakker om over tar alt av omsorg, i takknemlighet over at mannen tar alt av forsørgelse av familien. Jeg synes ikke den modellen nødvendigvis er bedre.

[Gjest yihaa]

Han har egne barn, men de bor på andre siden av landet hos sin mor. Når de er hos oss (1-2 ganger i året) er det som regel jeg som tar meg av dem.

I tillegg til husarbeid, forvalter jeg vår felles formue. Anslår vel at dette tar meg en time om dagen totalt sett. Han jobber ikke veldig mye mer enn dette (litt selvsagt) - da selskapet hans i stor grad forvalter seg selv.

Samme for meg hvordan dere fordeler husarbeidet, men en mann som ser barna sine 1 - 2 ganger i året og det da er du som tar deg av dem til tross for at han er tilgjengelig (ref: jobber omtrent en time hver dag) er bare fullstendig latterlig.

Du snakker om maskuline menn... En mann som ikke tar vare på egne barn er i følge mine verdier ikke maskulin nok for meg!!

[Gjest Gjest_Pia_*]

Samme for meg hvordan dere fordeler husarbeidet, men en mann som ser barna sine 1 - 2 ganger i året og det da er du som tar deg av dem til tross for at han er tilgjengelig (ref: jobber omtrent en time hver dag) er bare fullstendig latterlig.

Du snakker om maskuline menn... En mann som ikke tar vare på egne barn er i følge mine verdier ikke maskulin nok for meg!!

Helt enig! Har du barn så får du søren meg ta vare på dem! Når man ser barna sine 1-2 ganger i året så er det jo rart at ikke man tar seg av de siden det er så sjeldent man sees. Latterlig!

Men, jeg må bare si at det er faktisk pinlig å ikke kunne bake brød eller hvertfall kunne lage en middag som man ikke finner ferdiglagd i frysedisken på Rema 1000.

Og dette gjelder både kvinner og menn.

Jeg selv ser for meg å gjøre "husmor"arbeid når jeg blir eldre,men aldri om jeg skal slave for noen. Jeg mener at det er viktig å lage matpakker for sine barn,lage hjemmebakt brød eller lignende,så barna kan se tilbake på deres mors gode hjemmebakte brød,boller,hva nå enn det måtte være. Litt trivielt,men jeg synes det er fint, for jeg har en mor (og far) som lager gode retter.

Jeg forventer også at mannen min gjør sin del;en mann som ikke kan noenting på kjøkkenet er ingenting for meg.

Og angående Sjefsnipas eksempel;at han ikke kan skifte et bildekk gjør meg ikke noe,vi kan da lære det sammen? Men det hadde vært flaut om jeg,som voksen jente, måtte ringe Falken pga et dekk, jeg er jo tross alt voksen nok til å kunne lært meg det.

[Lissi]

Kjempeflink!

Men for å være litt seriøs et lite øyeblikk...

Slike små ting i hverdagen tror jeg er veldig viktige i alle forhold.

Og man gjør det fordi man har lyst til å vise omtanke, omsorg, kjærlighet. En liten oppmerksomhet og oppmuntring i hverdagen... :love:

Neste gang kan det være han som gir deg en liten oppmuntring.

Nemlig. Det at jeg får en melding av han rundt lunsjtider i morgen hvor han takker for nydelig lunsj og at han er glad i meg er jo utrolig koselig:)

Han vet han er bortskjemt, og at det er fordi jeg er hjemme. Hadde jeg vært i full jobb hadde han ikke hvilt på laubærene. Det at jeg VET det, er nok for meg. Han har aldri sagt nei til å hjelpe meg. Ikke en eneste gang.

Men å ha en mann som er mannsjåvinist hadde ikke passet meg.

Jeg nekter å la meg selv slave for noen som KREVER og FORVENTER det.

Den dagen, er jeg borte;)

[Gjest Lily1]

Nemlig. Det at jeg får en melding av han rundt lunsjtider i morgen hvor han takker for nydelig lunsj og at han er glad i meg er jo utrolig koselig:)

Han vet han er bortskjemt, og at det er fordi jeg er hjemme. Hadde jeg vært i full jobb hadde han ikke hvilt på laubærene. Det at jeg VET det, er nok for meg. Han har aldri sagt nei til å hjelpe meg. Ikke en eneste gang.

Men å ha en mann som er mannsjåvinist hadde ikke passet meg.

Jeg nekter å la meg selv slave for noen som KREVER og FORVENTER det.

Den dagen, er jeg borte;)

Leste et godt innlegg (etter min mening) inne på skråblikk for noen uker siden som sier det samme som du sier nå.

Tråden var "Er ikke kvinner lenger gode hustruer" (merkelig nok samme tema som denne tråden...)

En gjest skrev:

Jeg er, etter dine definisjoner, en god hustru!

Jeg er hjemmeværende, tar meg av alle barnas behov, steller hus og hage, gjør alt av husarbeide, vasker alle klær, hjelper til med lekser, har middagen klar til samme tid hver eneste dag, ca 15 minutter etter at han har kommet hjem fra jobb... da rekker han å vaske av seg før han setter seg til middagsbordet.

Jeg sørger for å dekke mann og barns behov hver eneste dag, men sørger også for å ta vare på meg selv for å kunne ta vare på familien på best mulig måte. Jeg kan jo ikke ta vare på dem dersom jeg er utslitt selv?

Jeg prioriterer familien, og jeg sørger for at hjemme er et godt sted å være for oss alle. Det er rent nok til å bo, og rotete nok til å leve.

Derfor er jeg såkalt "perfekt" i følge mange av innleggene her inne.

Spørsmålet er da, hva gjør du og dine like for å fortjene en hustru som meg?

Mannen min gjør veldig mye for meg, og det er han som gir meg lyst til å være en god mor, husmor, hustru og elskerinne for ham og barna.

Det er han som hver eneste dag viser at han setter pris på alt jeg gjør for ham og familien. Det er han som takker meg hver eneste dag for at han har et hjem han gleder seg til å komme hjem til.

Det er han som viser meg at han har det godt fordi jeg gjør det jeg gjør, og han klager heller aldri hvis jeg spør ham om hjelp til noe.

Jeg hadde aldri i verden gjort alt dette for en mann som tok det som en selvfølge, og ikke satte pris på at jeg gjorde det.

Jeg gjør dette fordi jeg vil, ikke fordi han forventer det!

Og jeg vil gjøre det fordi han fortjener det!

Siste avsnitt i dette innlegget synes jeg beskriver veldig godt dynamikken i deres forhold.

De er likestilte, de støtter hverandre, og de lever det livet de har valgt, det livet som passer best for dem!Og det er slik jeg håper de fleste har det, og ønsker å ha det!

Endret 11. august 2008 av Lily1

[Lissi]

Nemlig Lily.

Og det gjelder Snipa også. Om hun har det slik hun ønsker å ha det og er fornøyd med det, så er det det som er viktig.

Nå vet jeg ikke om mannen hennes herser henne rundt?

Min sambo ville aldri bedt meg begynne med middagen. Han hadde spurt om vi skulle gjort det. Han ville aldri bedt meg hente te til han. Han ville ikke bedt meg stryke skjortene hans, eller lage matpakke til han. Det at han ikke forventer det gjør at jeg ønsker å gjøre dette. Fordi jeg vet han blir glad for det.

Nå jobber han også lange dager, og da slipper han unna endel av husarbeidet noe som bare er rett og rimelig:)

Alle bør finne løsninger de er fornøyde med. Det er alt for mange som ikke er fornøyd dessverre, som blir behandlet respektløst av sine partnere.

Min er verdens snilleste mot meg.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.