I gamle dager...

[Lissi]

Hahaha. :D

Før du vet ordet av det har du startet hjemmebakeri og greier, Lissi. ;D

Noe i den duren er vel drømmen, Cynthia

[Gjest Lily1]

Nemlig Lily.

Og det gjelder Snipa også. Om hun har det slik hun ønsker å ha det og er fornøyd med det, så er det det som er viktig.

Nå vet jeg ikke om mannen hennes herser henne rundt?

Det tror jeg ærlig talt ikke han gjør.

Snipa virker som en person som ikke lar seg kommandere rundt.

Min sambo ville aldri bedt meg begynne med middagen. Han hadde spurt om vi skulle gjort det. Han ville aldri bedt meg hente te til han. Han ville ikke bedt meg stryke skjortene hans, eller lage matpakke til han. Det at han ikke forventer det gjør at jeg ønsker å gjøre dette. Fordi jeg vet han blir glad for det.

Nå jobber han også lange dager, og da slipper han unna endel av husarbeidet noe som bare er rett og rimelig:)

Og min mann jobber rotasjon, og er borte i uker av gangen, så hvis det skal gjøres må jeg gjøre det selv, i alle fall de ukene han er borte...

Alle bør finne løsninger de er fornøyde med. Det er alt for mange som ikke er fornøyd dessverre, som blir behandlet respektløst av sine partnere.

Min er verdens snilleste mot meg.

Veldig enig i ditt siste avsnitt.

Men det jeg synes er "galt" i Snipas argumentasjon, er hennes sterke fokus på kjønnsroller (hvem som bør gjøre hva), og hva som definerer en mann og en kvinne.

[Ugla]

Veldig enig i ditt siste avsnitt.

Men det jeg synes er "galt" i Snipas argumentasjon, er hennes sterke fokus på kjønnsroller (hvem som bør gjøre hva), og hva som definerer en mann og en kvinne.

Vi gjør ofte ting sammen, fordi vi liker å jobbe sammen, mot felles mål, ikke fordi vi MÅ... På den måten får vi også mere tid sammen...

[Lissi]

Veldig enig i ditt siste avsnitt.

Men det jeg synes er "galt" i Snipas argumentasjon, er hennes sterke fokus på kjønnsroller (hvem som bør gjøre hva), og hva som definerer en mann og en kvinne.

Ja enig, det er helt teit. Å si at menn er mindreverdig om de jobber som hjelpepleiere? Jaja.. men vi har alle våre meninger. Godt vi er forskjellige da:)

Men hun virker som en kvinne med ben i nesa. Ingen bør finne seg i å bli behandlet dårlig, men gjøre ting fordi de selv ønsker det:)

[Rosalind]

Men hun virker som en kvinne med ben i nesa.

... Og med heftige mengder testosteron. "Hun" morer seg sikkert nå.

[Lissi]

... Og med heftige mengder testosteron. "Hun" morer seg sikkert nå.

[Gjest kona]

Hjelpsom oppdatering kommer...

Vi er enige med "Snipa" i at det er lov å gjøre det hyggelig for, og skjemme bort mannen sin. .

Vi er uenige med Snipa i at vi skal gjøre alt husarbeidet hjemme, gjøre det hyggelig for mennene våre, og skjemme dem bort fordi det er vår plikt som kvinner.

Vi skjemmer dem bort fordi vi har lyst, og vi kan gjøre det selv om vi jobber. Og mennene gjør sin del hjemme fordi de er en del av et fellesskap, som jobber for at felles hjem skal være felles kos og hygge.

Vi er også uenige med "Snipa" i hennes tradisjonelle kjønnsrollemønster, at det "kvinnfolkarbeid" kun skal utføres av kvinner, og "mannfolkarbeid" kun skal utføres av menn.

Var det noe mer tro...

Edit: gikk litt fort i svingene.

Akkurat, tatt rett på kornet. Vi gjør det hyggelige fordi vi har lyst, ikke fordi det er en plikt for kvinner.

[Gjest Feministdamen]

Veldig interessant observert (!) Jeg skrev en "hypotese" litt lengre oppe på siden: "vi er så opptatte av å være likestilte at vi tar det hele litt for langt".

Jeg er tilhenger av likestilling - men, ikke likestilling for en hver pris. Uansett hvor likestilt samfunnet vårt skal bli- bør vi ikke viske ut de naturlige kjønnsforskjellene. Hva som er naturlige forskjeller- og hva som er samfunnsskapte kan diskuteres opp og i mente. Men- alle må kunne være enig i at det finnes visse grunnleggende forskjeller- som igjen vil gi seg utslag i hvordan vi "ter" oss.

Det virker som om vi har observert det samme: for mange kvinner handler frigjøring mer om å ilegge kvinner en ny og moderne "tvangstrøye", snarere enn å forkaste den gamle til fordel for totalt frihet.

Bra for deg! Men- du må være enig i at mye har endret seg på få år innenfor husets 4 vegger. Min mor var veldig glad for at mannen hennes overlot barneoppdragelsen og fargevalgene til henne. Poenget mitt er at kvinnene selv har endret seg. Min mor og andre fra forrige generasjon levde ikke under ei trang tvangstrøye- de var selv fornøyde med forholdene slik de var. Derfor er de interessant å diskutere hvordan 2 generasjoner kvinner (begge med frihet til å velge) kan ha totalt forskjellige syn? Hvorfor synes 60-åringene (og jeg) at mange av dagens menn "er overfeminine" - mens flertallet av dagens kvinner synes datidens menn var "ufølsomme og late"?

Min mor er som meg. Selvstendig. Hun lager gjerne mat til mannen sin, men ikke fordi det er hennes kvinnelige plikt. Han lager gjerne mat til henne også. Ikke fordi han har noen plikt til det.

Å ta hensyn til hverandre og å glede hverandre i hverdagen har lite og ingenting med likestilling og kjønnsforskjeller og hva det nå er du forsøker å påpeke her.

Faktum er at kvinner for 30-50 år siden hadde plikter. Først og fremst overfor mannen og barna og hjemmet, dernest hadde hun plikter i form av et eget yrke.

Når kvinner plutselig hadde mann og barn og karrierer fikk kvinnene et problem. De strakk ikke til. Og da måtte ting endres. Derfor har vi noe vi kaller likestilling i dag. Derfor har mannen kommet like mye på banen i hjemmet som det kvinnen har. Derfor har han mulighet til å ta ut nesten hele fødselspermisjonen.

For at menn og kvinner skal få velge hva som passer dem.

[Gjest kona]

I går måtte jeg bare sjekke for å se om mannen min hadde mistet ballene sine, siden han gjør så mange kvinnesysler. Han sto ved vaskemaskinen, i ferd med å sette på en maskin med klær:

Jeg: "dra ned buksa di"

Han: "Hva?"

Jg: "jo, dra ned buksa di"

Han: "hva er det du vil?"

Jeg: "jeg skal bare sjekke noe"

Han: "hva da?"

Jeg knepper opp knappen og drar ned glidelåset, skyver buksen nedover mens jeg stryker han på rumpa, skyver trusen forsiktig nedover, og føler med hånden i skrittet på han og der var de jammen - like store som før, to stk fortsatt, kanskje litt mer saggete men...

Jeg: "jeg skal bare sjekke om du har baller"

Han: "mmm, ja ja, hva sa du? mmm"

Jeg: "jo noen sier at menn som gjør husarbeide er mindre menn og uten baller, men det stemmer jo ikke her"

Han: "mmm..er du helt sikker, sjekk litt mer..."

Og det ene førte til det andre og nå har mannen min bestemt seg for å gjøre enda mer husarbeide sånn at jeg kan sjekke han oftere for å følge med på utviklingen.

[Gjest Helen Parr]

[Gjest Gjest]

kona: du får kasterere han, så slipper du dette.

[flickan]

[Gjest kona]

kona: du får kasterere han, så slipper du dette.

Å, jeg ser det da som min plikt som kvinne å sjekke at jeg har en virkelig mann i huset. Det minste tegn til forandring så er det ut...

[Gjest Gjest]

*fnis*

Mannen min er nok ikke veldig skikkelig. Han er riktignok marineoffiser , men liker å ha på seg undertøyet og strømpene mine av og til. Og så liker han å ha på seg forkle mens han lager mat og han gråter litt av romantiske filmer og Mamma Mia og sånn.

Hva gjør jeg? Er avliving den eneste løsningen?

[Gjest kona]

*fnis*

Mannen min er nok ikke veldig skikkelig. Han er riktignok marineoffiser , men liker å ha på seg undertøyet og strømpene mine av og til. Og så liker han å ha på seg forkle mens han lager mat og han gråter litt av romantiske filmer og Mamma Mia og sånn.

Hva gjør jeg? Er avliving den eneste løsningen?

Nei, det var da drastisk. Finn fram vinkelkutteren, verktøykassa eller gressklipperen og be han skifte fire dekk tre ganger om dagen i 14 dager, så tenker jeg det ordner seg. Han må for all del ikke se Mamma Mia flere ganger, for da kan han få tilbakefall. The dark knight eller rambofilmene (alle) derimot er å regne som medisin, tas i tillegg til dekkskifte.

[Sjefs-snipa]

Ja, det er nok riktig observert at jeg ikke lar meg kommandere rundt. Alt jeg gjør hjemme er frivillig- fordi jeg a)liker noe b) føler at noe er min oppgave c) ikke vil at mannen min skal gjøre det /slite med det.

Forøvrig føler jeg at jeg har fått uttrykt det jeg mener i denne diskusjonen

....... men til henne som hadde en mann som likte å gå med kvinneklær... Hun må jo gjerne synes det er flott, men jeg håper virkelig at noen kan være enig med meg i at det ihvertfall ikke er maskulint.....

[Gjest Tigress]

....... men til henne som hadde en mann som likte å gå med kvinneklær... Hun må jo gjerne synes det er flott, men jeg håper virkelig at noen kan være enig med meg i at det ihvertfall ikke er maskulint.....

Eg trur eg må seie meg samd, men ho sa jo også at han var offiser, og eg trur eg ville funne meg i strømpane dersom eg kunne gle meg over uniformen...

Men ein ting har eg lyst til å kommentere: eg synst det er litt dårleg gjort å hinte om at Sjefs-snipa er ein mann, og at ho eigentleg er nokon annen. Eg trur snipa og eg er usamde om det meste, vi vil nok aldri skjønne kvarandre (mogleg det der med mann i kvinneklede er eit kompromiss-område...), men eg synst ein kan godt spele i henhold til spelereglane, og det der er heilt klart eit personåtak. Det er ingen tent med, særleg ikkje dei som kjem med det - det slår berre attende altså...

[Sjefs-snipa]

Men ein ting har eg lyst til å kommentere: eg synst det er litt dårleg gjort å hinte om at Sjefs-snipa er ein mann, og at ho eigentleg er nokon annen. Eg trur snipa og eg er usamde om det meste, vi vil nok aldri skjønne kvarandre (mogleg det der med mann i kvinneklede er eit kompromiss-område...), men eg synst ein kan godt spele i henhold til spelereglane, og det der er heilt klart eit personåtak. Det er ingen tent med, særleg ikkje dei som kjem med det - det slår berre attende altså...

Takk for den Tigress! Uenighet er helt greit- men usaklighet er noe helt annet.

[Gjest kona]

Eg trur eg må seie meg samd, men ho sa jo også at han var offiser, og eg trur eg ville funne meg i strømpane dersom eg kunne gle meg over uniformen...

Men ein ting har eg lyst til å kommentere: eg synst det er litt dårleg gjort å hinte om at Sjefs-snipa er ein mann, og at ho eigentleg er nokon annen. Eg trur snipa og eg er usamde om det meste, vi vil nok aldri skjønne kvarandre (mogleg det der med mann i kvinneklede er eit kompromiss-område...), men eg synst ein kan godt spele i henhold til spelereglane, og det der er heilt klart eit personåtak. Det er ingen tent med, særleg ikkje dei som kjem med det - det slår berre attende altså...

Helt enig.

[Gjest Siripiri]

Sjefs-Snipa

Dette innlegget bare måtte jeg svare på fordi det er så utrolig godt skrevet. Jeg vet ikke alderen din, men du virker reflektert og voksen.

Selv er jeg noe under den aldersklassen du kommer inn på. Jeg fylte akkurat 45 år.

Jeg tror det er sånn i dag at om man våger og være kvinne og mann, blir man sett ned på. I vår iver etter å være likestilte glemmer vi å leve. Vi glemmer å være der for hverandre.

Å begynne å snakke om middelalderen og den gang kvinner ikke fikk velge ektemann selv, stemme o.l. blir rett og slett for dumt.

Vi har det sånn her i huset at min mann som regel gjør alt som er av arbeid ute, og vi har en diger hage, et stort hus som skal vedlikeholdes, bil som av og til skal gjøres noe med, ved som skal kløyves og inn i uthuset.

Jeg står for maten og renholdet av et lettstelt hus.

Skal det vaskes vinduer, tak og vegger gjør han som regel det. Lager mat gjør han også av og til.

Alikevel får jeg stadig høre at jeg syr puter under armene på min kjære og at jeg er undertrykt

Jeg kan godt smøre matpakka hans. Hente kaffe til han. Sånne typiske kvinnegreier som liksom er så fordømt undertrykkende.

Han kan godt gjøre det samme som meg, men da låter det fra de samme folka at jeg er bortskjemt

Vi har valgt å ha det sånn. Mulig at vi er gammeldagse. Men vi har tid til hverandre, vi pusler om hverandre og har det fantastiks godt.

Jeg tror fullt og fast at folk hadde bedre tid til hverandre før, tok bedre vare på hverandre.

Det må være rom for valgfrihet uten at du skal bli betraktet som et utskudd.

Helt enig i dette innlegget.

Er enda ung, og ikke gift enda, men det er bare et år til, og jeg håper jeg kan få ha det sånn når jeg blir gift. Jeg tvinger ikke min mann til å gjøre ting han ikke vil, gjør heller litt ekstra for at han skal ha det godt, men samtidig syns jeg det er rett at han kan gjøre litt "vanlig" husarbeid til tider. Jeg maser kanskje på han om det, men som det litt trege individet han er så tar ting tid, så oftets ender det opp med at jeg gjør det selv likevel.

Men med slike ting som skal gjøres ute, vi holder på å skal bygge ut og rive en hel hær av trær for å lage plen, det har han gjort alt av. Syns det jevner seg litt ut når han gjør slike ting og jeg gjør mine ting inne i huset.

Hvor mange av dere ville gått ut å hjulpet mannen med saging av trær og alt som må gjøres med disse etterpå, hvis dere ikke må? Jeg gjør heller litt ekstra husarbeid enn å gjøre det...

Min mor er som meg. Selvstendig. Hun lager gjerne mat til mannen sin, men ikke fordi det er hennes kvinnelige plikt. Han lager gjerne mat til henne også. Ikke fordi han har noen plikt til det.

Å ta hensyn til hverandre og å glede hverandre i hverdagen har lite og ingenting med likestilling og kjønnsforskjeller og hva det nå er du forsøker å påpeke her.

Faktum er at kvinner for 30-50 år siden hadde plikter. Først og fremst overfor mannen og barna og hjemmet, dernest hadde hun plikter i form av et eget yrke.

Når kvinner plutselig hadde mann og barn og karrierer fikk kvinnene et problem. De strakk ikke til. Og da måtte ting endres. Derfor har vi noe vi kaller likestilling i dag. Derfor har mannen kommet like mye på banen i hjemmet som det kvinnen har. Derfor har han mulighet til å ta ut nesten hele fødselspermisjonen.

For at menn og kvinner skal få velge hva som passer dem.

Jeg kunne gjerne hatt det slik som de hadde det for 30-50 år siden. En vanlig deltidsjobb, så jeg hadde ekstra tid hjemme til barna og huset. Så hadde mannen vært den som er forsørget oss. Bidraget man gjør i hjemmet teller jo like mye for trivsel og samhold som penger. Hadde man kun hadd karrierer og en hel haug med penger, men ingen tid til hjemmet og/eller barn så tror ikke jeg jeg hadde vært lykkelig iallefall. Kanskje å dra det litt langt, men det er mitt syn.

Er helt for likestilling, men til en viss grad.