Jeg har bestemt meg

[Deidre]

Jeg syntes det er egoistisk å ikke forsøke å gi sitt barn et søsken. Jeg kjenner flere som er vokst opp som enebarn - og alt de har ønsket seg var et søsken...

Når man velger å få barn bør man faktisk ta stilling til slike ting med en gang.

Og - om du det som Magica sier stemmer - at du har halv jobb, au-pair og vaskehjelp.. Da regner jeg med at det er pga sykdom? Man blir normalt ikke utslitt av så mye hjelp med bare ETT barn..?

←

Som jeg har skrevet tidligere: Da vi fikk barn var det jeg som ofret alt. Jeg har en lang utdannelse som jeg ønsker å bruke fullt ut. Etter at lillegull kom til verden har jeg kun arbeidet 50%, nettopp fordi min mann arbeider og reiser mye, og fordi han ikke kan redusere på dette. Min mann kommer heller ikke til å redusere på sine ting om vi får et barn til.

Jeg ønsker å gå tilbake i full stilling snart. Med enda et barn blir det vanskelig. Jeg synes ikke man kan rettferdiggjøre å få enda et barn og være to foreldre som er så mye borte fra hjemmet.

[Laban75]

Jeg forstår ikke hvordan vi kan uttale oss om hvordan et annet menneske føler det?

Normalt ikke utslitt?

Jeg forstår ikke hvordan dette har noe med saken å gjøre. Dama vil jo ikke ha flere barn!

←

Ja - og jeg mener det er egoistisk overfor barnet..

Prøver bare å forstå. Det finnes folk som lider av kronisk tretthetssyndrom m.m. Da er det en åpenbar grunn til at man er sliten og ikke klarer å ta vare på flere barn..

[Deidre]

Jeg forstår ikke hvordan vi kan uttale oss om hvordan et annet menneske føler det?

Normalt ikke utslitt?

Jeg forstår ikke hvordan dette har noe med saken å gjøre. Dama vil jo ikke ha flere barn!

←

Nettopp. Og årsakene er vel egentlig ikke det viktigste i denne diskusjonen. Føler man ret og slett ikke for det, så er det vel kanskje ikke den riktige tingen å gjøre.

[Laban75]

Som jeg har skrevet tidligere: Da vi fikk barn var det jeg som ofret alt. Jeg har en lang utdannelse som jeg ønsker å bruke fullt ut. Etter at lillegull kom til verden har jeg kun arbeidet 50%, nettopp fordi min mann arbeider og reiser mye, og fordi han ikke kan redusere på dette. Min mann kommer heller ikke til å redusere på sine ting om vi får et barn til.

Jeg ønsker å gå tilbake i full stilling snart. Med enda et barn blir det vanskelig. Jeg synes ikke man kan rettferdiggjøre å få enda et barn og være to foreldre som er så mye borte fra hjemmet.

←

Da har de i hvert fall hverandre - når de blir så store at de kommer hjem til tomt hus og skal være alene til kvelden når mor og far kommer hjem.

Skulle ha tenkt på det før du fikk barn... Skjønner ikke at det blir værre med et barn til?

[Tari]

Ja - og jeg mener det er egoistisk overfor barnet..

Prøver bare å forstå. Det finnes folk som lider av kronisk tretthetssyndrom m.m. Da er det en åpenbar grunn til at man er sliten og ikke klarer å ta vare på flere barn..

←

Hovedsaken her er vel ikke om det er egoistisk eller ikke å ikke ville ha flere barn. Jeg har også mine tanker om det, men syns ikke det er så relevant her.

Her er det jo snakk om problemer mellom to mennesker som hver står på sitt og om TS som vurderer å lure mannen sin for å ikke få flere barn. Om det er riktig eller ikke å få flere barn kan vel egentlig ingen andre enn de det gjelder vurdere.

[kokkofjolla]

Jeg synes forresten jeg er blitt kalt mange sårende ting i denne tråden. Det siste var "bortskjemt drittunge".

Jeg forstår at mange kan være uenige i det jeg sier, men det er likevel unødvendig å komme med slike karakteristikker av mennesker man ikke kjenner. Jeg har et problem som jeg legger frem i håp om å få noen synspunkter og råd. Jeg er glad for alle råd jeg får, selv om det ikke er alle råd jeg er enig i eller kommer til å følge. Uansett mener jeg det må lov å være uenige, og mulig å komme med råd og synspunkter uten å bruke ekle kallenavn.

←

Her inne får man pepper enten man liker det eller ikke.

Og det må man være forberedt på.

Vi kjenner deg ikke og har aldri sett deg,vi skriver utifra det du selv sier og da er størstedelen av den oppfatning at du gjør feil.

Dette bør si deg noe.

For masse handler om deg,deg,deg og for ikke å snakke om deg.

Men hva med det barnet du har,det enebarnet du vil skape fordi det passer deg,din livstil, din jobb,dine ønsker,dine behov,dine drømmer og dine pupper.

Hva med det barnet du har nå??

Greit at du ikke vil ha flere barn men la nå mannen din få velge sin egen fremtid og ikke bli lurt inn i en manipulerende fremtid der du sitter ved roret,styrer og bestemmer.

Ja du har sikkert balletaket på ham nå..............men ikke vær så sikker på at han alltid kommer til å være der.

Endel av kritikken synes jeg du har fortjent,den er hard men den prøver også å vekke deg.

Om du lurer ham enten det blir på den ene eller den andre måten så er det GALT, det må du da skjønne kjære deg.

Hadde du likt å bli hold for narr ??

[Gjest Madam Felle]

Så det er jeg med min avgjørelse som bestemmer hvordan vi skal leve? Hans avgjørelse har ingen ting å si for hvordan mitt liv ville blitt?

Han er i sin fulle rett til å ta et valg, mens jeg bare får godta det valget han gjør? Jeg har ikke rett til å velge for ham, men han kan fint velge for meg?

Det er ingen logikk i det du sier. Det faller jo på sin egen urimelighet.

←

Selvfølgelig har han sin fulle rett til å velge, og du må da godta hans valg. Du kan ikke velge for han. Ditt valg er å ikke få flere barn, og det har du din fulle rett til å mene. Men om han ønnker flere barn, så har han rett til å velge det også. For han må da eventuelt finne annen å få de barna med, noe han er i sin fulle rett til å gjøre.

Du har gjort ditt valg, og da må du også leve med det valget. Det samme gjelder jo for han. Velger han å gå i fra deg, så er det det valget han må leve med. Du kan ikke velge for han, bare fordi du er redd for å miste han.

Så det er ingen logikk i det du sier, for du vil fortsatt bare ha det på din måte. Vil du ha det på din måte, må du få han til å forstå det og akseptere at det er slik det blir. Men du kan ikke lure han til å få det som du vil.

[Deidre]

Ja - og jeg mener det er egoistisk overfor barnet..

Prøver bare å forstå. Det finnes folk som lider av kronisk tretthetssyndrom m.m. Da er det en åpenbar grunn til at man er sliten og ikke klarer å ta vare på flere barn..

←

Nei, jeg er da slett ikke syk. Jeg har bare et ønske om å kunne opprettholde et sosial liv for meg selv også. Og et sterkt ønske om å arbeide 100% stilling.

Det er kanskje ikke alle som er laget for å være bare foreldre?

[Gjest allium]

Jeg fikk øye på en reklame for et produkt som heter PFC, en type prevensjon som registrerer temperatur og gir svar på når eggløsning finner sted. På den måten kan jeg jo bare unngå å være sammen med mannen min i mine fruktbare perioder!

←

Hvordan har du tenkt å klare å måle temperaturen hver morgen med en gang du våkner, og til samme tid hver dag, uten at mannen din merker det?

Står han alltid opp før du våkner, eller har dere kanskje separate soverom?

Forøvrig må jeg bare si meg enig med alle som sier at det er forkastelig å lure ham. Han kan selvsagt ikke tvinge deg til flere barn, men du får stå for det du mener.

[Deidre]

Selvfølgelig har han sin fulle rett til å velge, og du må da godta hans valg. Du kan ikke velge for han. Ditt valg er å ikke få flere barn, og det har du din fulle rett til å mene. Men om han ønnker flere barn, så har han rett til å velge det også. For han må da eventuelt finne annen å få de barna med, noe han er i sin fulle rett til å gjøre.

Du har gjort ditt valg, og da må du også leve med det valget. Det samme gjelder jo for han. Velger han å gå i fra deg, så er det det valget han må leve med. Du kan ikke velge for han, bare fordi du er redd for å miste han.

Så det er ingen logikk i det du sier, for du vil fortsatt bare ha det på din måte. Vil du ha det på din måte, må du få han til å forstå det og akseptere at det er slik det blir. Men du kan ikke lure han til å få det som du vil.

←

Men hva er jeg for ham da? Helt uten betydning?

[Deidre]

Hvordan har du tenkt å klare å måle temperaturen hver morgen med en gang du våkner, og til samme tid hver dag, uten at mannen din merker det?

Står han alltid opp før du våkner, eller har dere kanskje separate soverom?

Forøvrig må jeg bare si meg enig med alle som sier at det er forkastelig å lure ham.  Han kan selvsagt ikke tvinge deg til flere barn, men du får stå for det du mener.

←

Han er oppe og avgårde før jeg våkner, ja. Bortsett fra noen helger, da. Det kan jo bli et problem. Må man holde sengen til man har målt, altså?

[Gjest allium]

Han er oppe og avgårde før jeg våkner, ja. Bortsett fra noen helger, da. Det kan jo bli et problem. Må man holde sengen til man har målt, altså?

←

Det må man, ja. Og man må måle til samme tid hver dag.

[Tari]

Han er oppe og avgårde før jeg våkner, ja. Bortsett fra noen helger, da. Det kan jo bli et problem. Må man holde sengen til man har målt, altså?

←

Jeg syns det er litt skremmende at du fortsatt vurderer dette fremfor å ta diskusjonen med mannen din engang til og stå på det du mener.

Sannheten kommer alltid for en dag mener jeg og når han finner ut av dette kommer han nok mest sannsynlig til å gå fra deg. Da har du jo ikke oppnådd noe annet enn kanskje et ubehagelig brudd.

[viren]

Hei, jeg har ikke lest hele tråden så det er mulig jeg repeterer endel som har blitt sagt her:

For det første: du er i din fulle rett til å avgjøre at du ikke ønsker flere barn. Jeg svarte deg også i den andre tråden, og sa at det var et valg ikke jeg ville tatt, da jeg ønsker at barnet mitt skal få søsken (og jeg tar en krevende utdannelse pluss jobber ved siden av). Likevel: det betyr ikke at det er noe galt med valget ditt, og ingen skal tvinge deg til å få et barn du ikke ønsker.

Men: for mange mennesker er det å få barn så viktig, så essensielt at det går foran det meste annet. Det må være trist for mannen din og virkelig ønske seg et barn til, og at du ikke vil. Det jeg vil frem til er at det minste du da kan gjøre er å være så pass ærlig mot han som å si at du ikke ønsker flere, ikke lur ham til å tro at du er med på det. For det første kan det ødelegge forholdet deres om han oppdager det, for det andre er det ufint å lyve om noe så grunnleggende. På samme måte ville det vært ille om du ønsket barn og han ikke, og du droppet prevansjonen uten at han visste om det. Det er fryktelig synd om han skulle velge å avslutte forholdet fordi du ikke vil ha flere barn, men det er faktisk mennesker som har avsluttet forholdet sitt fordi partneren ikke ønsket barn og de gjorde det. Men dette må likevel være noe han bør få lov til å vurdere, ikke å bli lurt.

Noe annet jeg ønsker å kommentere er at han forventer at du skal ofre din karriere for et barn han virkelig ønsker. Jeg ville forlangt at han tok ut halve permisjonen, og dersom det ikke var aktuelt vel - da fikk det heller være det samme. Selvfølgelig skal han bidra, det er det MINSTE du skal kunne forvente. Men: nå har du tatt ditt valg, vær i allfall så rakrygget og ærlig mot mannen du elsker at du forteller han sannheten.

[Gjest allium]

Hvorfor sitter jeg med en følelse av at hele greia er oppdiktet?

[Tabris]

Men hva er jeg for ham da? Helt uten betydning?

←

Det kan egentlig ikke vi svare på, men det sier seg nesten selv at du betyr mye for ham - hvorfor skulle han ellers stifte familie med deg og i tillegg ønske å fortsette dette? Det er heller ikke sikkert at hans ønske om flere barn er større enn hans ønske om å være med deg, det vil du bare finne ut ved å snakke med ham.

For å sette deg i perspektiv kan vi snu på det og si - vil du heller gå fra ham enn å få et barn til? Hvis du sier ja, betyr det at han er helt uten betydning for deg? Nei, selvsagt ikke, men vi har alle noen bestemte grenser for våre veivalg som vi ikke ønsker å overskride. Kanskje deres grenser krasjer her, og da blir det vanskelig.

[Gjest Blondie65]

Så det er jeg med min avgjørelse som bestemmer hvordan vi skal leve? Hans avgjørelse har ingen ting å si for hvordan mitt liv ville blitt?

Han er i sin fulle rett til å ta et valg, mens jeg bare får godta det valget han gjør? Jeg har ikke rett til å velge for ham, men han kan fint velge for meg?

Det er ingen logikk i det du sier. Det faller jo på sin egen urimelighet.

←

Problemet ditt er at du ikke godtar KONSEKVENSEN av hans valg. Derfor ville du lure han med å lyge om spiralen og nå vil du bruke sikre metoder isteden.

Jeg gjentar det jeg har sagt før: Jeg forstår dette med at det er din kropp og du som skal føde. Jeg forstår også at mye faller på deg når det gjelder barn(a) og jeg mener også at du har RETT til å velge å si nei til flere barn.

Men hvis du lyver for han om at spiralen er ute så underkjenner du hans rett til å velge en annen kvinne til mor for flere barn. Dette gjør du - etter eget utsagn - fordi du ikke klarer å argumentere for ditt syn fordi han er den sterke med de tøffe argumentene. Dessuten har han stilt et ultimatum og du er redd for konsekvensene av det ultimatumet.

Jeg hadde fortalt han at spiralen blir værende og at dersom han ikke ønsker å leve sammen med deg fordi du ikke vil føde flere barn så får han være snill å ta konsekvensene av det nå. Alternativt kan du gå med på fødsel dersom han tar ut all permisjon som ikke tilkommer mor. På andre betingelser blir det ikke flere barn født av deg i denne familien. Hvis du er redd for å bli motsagt så skriv brev til mannen isteden. Jeg tror du EGENTLIG trenger å be mannen ti still mens du snakker ferdig for han har god grunn til å lytte til hva du sier.

Men du er for redd for konsekvensene for du er redd for å miste han. At du kommer til å miste han uansett når han finner ut at han er blitt lurt, det ofrer du ikke en tanke?

[Gjest Lovely]

Til TS, Deidre: Jeg må rett og slett bare gjenta meg selv:

Jeg synes ikke du skal få flere barn, fordi du høres ikke ut som en person som makter å sette deg selv til side og se barnet, du ser bare problemene og hindrene barn gir deg, noe som kan være katastrofalt for barnet og dets utvikling.

Du har hushjelp og aupair og 50% stilling, når du allerede ser på hverdagen som slitsom, så viser det at ditt utholdenhetsnivå ikke tilsier at du har "plass" til et barn til i ditt liv.

Jeg synes ikke din mann skal få flere barn heller, for etter dine beskrivelser så ser ihvertfall ikke han barnet, hverken psykisk eller fysisk, noe som også kan skape store problemer for barnets utvikling av selvbildet o.l.

Hvis du velger å lyve for din mann så kan det få negative og bittre konsekvenser som i sin tur kan gå enda mere ut over deres datter, løyn skaper mere ondskap enn ærlighet i dette tilfellet tror jeg.

Dere har god råd, jeg anbefaler å få tak i en god psykolog som kan hjelpe dere å prate "samme" språk, og som kan hjelpe dere å se hva barn faktisk trenger for å ha et godt liv - og det er ikke dyre pianotimer, siste mote i klære og dyre leker - men det å bli sett og verdsatt og elsket av sine foreldre!

--------------------

LOVELY

Du skrev tidigere:

Fordi min mann arbeider og reiser mye, er det meg datteren vår tyr til, selv om han er hjemme. Han er jo så mye borte at hun egentlig ikke har et ordentlig forhold til ham. Det hjelper jo ikke mye at han er hjemme, når det likevel er meg hun hele tiden henvender seg til, vil ha hjelp av osv. Dette har han faktisk brukt som et argument, at det tydeligvis ikke er viktig for vår datter at han er hjemme, allden tid hun synes å ignorere ham. Jeg har forsøkt å forklare ham hvorfor, men "den kjøper jeg ikke", sier han.

Jeg tenker på det stakkars barnet som ikke er trygg på sin far, for all del jente, ta tak i den biten istede for å diskutere et nytt barn og deg og dine problemer!

Endret 7. mars 2007 av Lovely

[Fru Pigalopp]

Det jeg tenker om det hele er at dere må sette dere ned og prate om dette. Ikke diskutere bare, men lytte også.

Her er det tydelig kommunikasjonssvikt ettersom du ikke engang vet om din ektemann vil gå i fra deg dersom du ikke føder flere barn.... Leve i slik uvisshet kaller ikke jeg kjærlighet, respekt og fortrolighet; noe som er selve grunnmuren i et vellykket forhold.

Hvis dere ikke har dette, så er det kanskje ikke det lureste å sette flere barn til verden heller. For et barn har krav på å vokse opp i kjærlighet og trygghet. Og et barn vil ikke føle dette dersom mor ikke ønsker barnet.

Så slik sett holder jeg med deg i at du ikke vil ha barn.

Men å gå bak ryggen på ham slik du foreslår, er like sjofelt som å bli gravid bak mannens rygg.

Hva med ærlighet i et forhold? Dere må ha det. For sannheten vil alltid komme for en dag.

Hvis du er villig til å risikere ditt forhold pga en løgn, så bør du i stedet spørre deg selv om du virkelig elsker ham...

Jeg syns han virker ganske bestemt av seg. Så hva om du for ham til å vente. Si at du ikke er klar for flere barn pr dags dato, men vil se an muligheten til senere. Kan jo hende du ombestemmer deg også etterhvert.

Uansett får du ha lykke til så masse. Håper det ordner seg for dere.

Klem

[Frey]

Nei, du bør ikke få flere barn - Men du bør fortelle din mann akkurat det, så får han ta sitt valg om han vil leve med deg eller finne seg noen annen han kan få flere barn med. For det er "meg og mitt" som er ditt hovedfokus, såpass ærlig bør du være.

Endret 8. mars 2007 av Mette