Jeg har bestemt meg

[Lassie]

Det tredje punktet er vel også en privatsak 

←

Ja, det er det - hvilket jeg også skrev:

At du vil lure ham er forsåvidt også en privat sak, men du har valgt å be om råd og da skal jeg forsøke å gi deg råd som best jeg kan.

←

[Myrthel]

Jeg kan være den første til å innrømme at grunnen til at TS provoserer meg sterkt er:

*hun lyver til sin mann, spiller et spill (sier hun selv)

*for meg er det helt uforståelig at hun ikke klarer å jobbe 100% når hun har aupair og hushjelp og jentungen er 3,5 år. Hun sier selv hun er frisk, så ikke er det sykdom.

*TS er selvmotsigende. Først sier hun at hun vil gjerne ha tid til shopping og venner og vil tilbake til 100% jobb. Hvordan skal hun da få mer tid til shopping?

*TS la ut denne tråden kun for å støtte, alt annet avfeier hun som kritikk av henne.

Er ikke så rart mange reagerer på henne. Hun får støtte i fra meg og mange flere at det er et da legitimt å ikke ønske seg flere barn, men det er måten hun gjør det på....

←

Det var dette jeg mente var grunnen til mangel på medlidenhet her inne.

Joda, men du må vell være enig i at de fleste inne på KG mener at er man en god mor, ammer man, "ofrer" gjerne livet sitt for barna, mener att barna kommer foran alt, drikker ikke før barna er 18, og røyker ALDRI inne, tar hensyn kun til barna når man skal på ferie, har sjelden barnevakt før barna er noen måneder gamle, etc.........KG er stappfull av "perfekte" mødre, og følger man ikke flertallet her inne, får man med en gang høre det. Ett lite eksempel er, hvor lenge ammet du tråden, der en klarer å spørre om ikke TS er meg, fordi jeg kanskje en gang for maaange måneder siden sa jeg ikke hadde ammet.

Dette syntes jeg var et spydig innlegg. Jeg "ofrer" meg for barna mine, prøver å gjøre det beste for dem. Det er tross alt jeg som har ført de inn i dette livet. Jeg elsker de høyere enn meg selv - og det føles ikke som noe "offer" for meg. Snarere tvert imot. De beriker mitt liv så til de grader, at ord ikke kan beskrive det.

Men jeg går ikke ut og prøver å være "perfekt"... Jeg gjør det av kjærlighet til mine barn, jeg.. Og da er ikke mine prioriteringer vanskelige..

Jeg respekterer andres valg. Vil man ikke ha barn, så skal man heller ikke få barn. Har man ikke tid til sine barn, eller vil ofre det meste av sin tid på dem - bør man også la være å få barn.. Barn er ikke et statussymbol (selvom det desverre er mange som ser det slik).

Jeg vil jo gå så langt som å si at hvis du betaler andre for å passe barnet ditt hele tiden - ville det vært bedre om du var barneløs. Dette fordi vi MÅ tenke på barnets beste......

[Simpleminded]

Ja, det er noen som har det..

Det viktigste i et forhold er ærlighet, og mitt råd er derfor å fortelle til mannen din at du ikke akter å ta ut spiralen ettersom du ikke ønsker flere barn.

Dere kan eventuelt komme til ett kompromiss!? Du er lei av at han ikke hjelper til hjemme; få han til å skrive under på at han skal hjelpe til mer hjemme, og bruke mer tid på deg og barnet. Dersom han virkelig ønsker et nytt barn med deg trenger han kanskje bevise overfor deg at han ønsker dette av hele sitt hjerte?.. Dere har nok litt å finne ut av først hvertfall...

[Gjest *Magica*]

Joda, men du må vell være enig i at de fleste inne på KG mener at er man en god mor, ammer man, "ofrer" gjerne livet sitt for barna, mener att barna kommer foran alt, drikker ikke før barna er 18, og røyker ALDRI inne, tar hensyn kun til barna når man skal på ferie, har sjelden barnevakt før barna er noen måneder gamle, etc.........KG er stappfull av "perfekte" mødre, og følger man ikke flertallet her inne,  får man med en gang høre det.

←

Nei, jeg er ikke enig i det. Jeg har

* gitt flaske

* drukket alkohol både hjemme og borte

* gått tilbake i full jobb etter ti mnds permisjon

Har ikke opplevd å "få høre det" av den grunn. Noe annet er at noen er ganske så hårsåre og skriker opp om "perfekte KG-mødre" ganske så kjapt...

[Mette]

Tråden er ryddet etter beste evne, jeg vet det gikk med et par innlegg for mye, beklager.

Mette - forumansvarlig

[Gekko]

Jeg har lest til side 9 i denne diskusjonen, og synes at det går veldig mye i de samme svarene, så jeg tar sjansen på å svare selv uten å ha pløyd igjennom alt.

At du ikke vil ha flere barn er for meg helt greit. Om jeg ikke forstår grunnene dine spiller ingen rolle, for det er ditt liv og din kropp det gjelde. Du er den eneste som kan vite hva du vil og hva du orker.

At mannen ikke forstår eller vil høre på dine argumenter er et problem, men det kan og må løses. Jeg tror dere vil ha nytte av noen rådgivingstimer. Poenget er jo ikke at dere ikke vet hva dere vil, men ingen av dere vil/forsår den andres argumenter. Ved hjelp av en profesjonell tredjeperson tror jeg dere vil klare å løse denne floken og forhåpentligvis kommer sterkere ut av det som par.

Hvis du velger å lure mannen din nå utsetter du bare problemet. En fruktbarhetsmonitor er helt avhengig av at du bruker den helt riktig. Den inkluderer å våkne til nøyaktig samme tid hver morgen og ta tempen. Det kan bli vanskelig å gjøre i smug.

Uansett vil det føre ller senere komme for en dag. Når dere har "prøvd" i ett år eller mer uten at du blir gravid vil mannen din ønske å få hjelp. Det er vanlig å gå til lege for utredning dersom man har prøvd å bli gravide i mer enn et år uten å lykkes. Hva gjør du da? Det blir ikke lettere å fortelle mannen din om at du ikke vil ha barn etter å ha lurt ham i et år eller mer. Og du klarer ikke å beholde spiralen og lure legen. Løgnen vil bli avslørt og da er jeg temmelig sikker på at du vil miste mannen din. Ikke fordi du ikke vil ha barn, men fordi du har løyet i lang tid om noe som er veldig viktig for ham.

Sånn som jeg ser det har du to muligheter:

1) Snakk med mannen nå, helst med veiledning. Si at det overhodet ikke er aktuelt med et barn til, og sånn er det bare. Ja, du risikerer i verste fall at han går fra deg, men hva er alternativet?

2) Lyv for mannen din. Behold spiralen eller bruk annen prevensjon. I løpet av et par år blir du garantert avslørt. Du komme rikke unna den der. Hva skjer da? Mannen din vil omtrent helt sikkert forlate deg.

Ved å lure mannen din lyver du like mye for deg selv som for ham.

Lykke til!

[Gjest Frysepulver]

Joda, men du må vell være enig i at de fleste inne på KG mener at er man en god mor, ammer man, "ofrer" gjerne livet sitt for barna, mener att barna kommer foran alt, drikker ikke før barna er 18, og røyker ALDRI inne, tar hensyn kun til barna når man skal på ferie, har sjelden barnevakt før barna er noen måneder gamle, etc.........KG er stappfull av "perfekte" mødre, og følger man ikke flertallet her inne,  får man med en gang høre det. Ett lite eksempel er, hvor lenge ammet du tråden, der en klarer å spørre om ikke TS er meg, fordi jeg kanskje en gang for maaange måneder siden sa jeg ikke hadde ammet.

←

Ikke så ofte dette skjer, men

[rangi]

Denne tråden ble etterhvert så lang, at jeg ikke fikk lest det hele. Men, det er et par ting jeg reagerer på i forhold til denne mannen.

- han virker overhodet ikke interessert i å ofre noe av sin arbeidstid, hobbyer og annen fritid på det barnet han allerede har. Hvorfor i alle dager ønsker han seg da et barn til? Hva skal han med det? Stille ut sin perfekte kjernefamilie slik at hans like karrierefikserte venner kan beundre dem?

- mannen virker overhodet ikke interesser i å lytte til den personen, altså sin kone, som skal passe på, oppdra og tilbringe tid med dette andre barnet.

- argumentet om "en ordentlig familie" faller jo på sin egen urimelighet, ettersom han ikke er interessert å å ofre noe som helst for å være sammen med det barnet han allerede har!

Men, som de fleste andre her inne sier, TS du vinner ingenting på å lure mannen din. Du får bare stille et ultimatum; hvis mannen er villig til å ta sin del av oppdragelesen, oppfølgingen og tilstedeværelse for et evt annet barn, så kan du vurdere det. Hvis han ikke ikke er interessert i dette, har han egentlig ingenting han skulle sagt mht til å få et barn til, spør du meg.

Dine grunner til ikke å få et barn til må du få lov til selv å bestemme, og de er i mine øyne likegyldige i denne diskusjonen.

[Ms.Marple]

Dette er jo leit, for uansett hva dere kommer frem til må den ene gi seg hvis forholdet kan fortsette i fremtiden, og uansett vil det ende med at en av dere ikke får innfridd egne ønsker, og her virker dere like steile på egne ønsker begge to.

Kanskje er det greieste for dere å gå hver deres vei, og heller finne dere noen med samme ønsker for fremtiden.

Du finner deg en mann som deler ditt ønske om å ikke sette flere barn til verden og din mann finner seg en kvinne som ikke trives med å leve på en løgn tilsynelatende uten skrupler.

Fortsetter du slik og blir avslørt (noe du forhåpentligvis blir), så må du regne med at han forlater deg, noe jeg har full forståelse for. Hvem liker å bli lurt av sin kjære ?

Hva er et forhold verdt om den ene sitter på en løgn som er såpass alvorlig at den fratar motparten et svært viktig ønske ?

Å lure sin mann er simpelt, egoistisk og svært umodent.

Gå i deg selv og tenk hvis du var i din manns sko, hadde du satt pris på å bli lurt på en slik måte, når du oppriktig ønsket deg et barn til ?

[Pearl]

Dette er grunnen til at mange foreldre ikke skulle hatt barn. Super egoister begge to, mener da jeg.

Din mann er egoist for han skal ha A4 livet med 2-3 barn og deg som omsorgsperson, mens han realiserer seg selv.

Du som tenker på kropp og kafee besøk, reiser med venninner som det viktigste i livet, egoist, ja. Du ønsker jo heller ikke å ofre noe jo.

Midt oppi står det allerede et barn som vil vokse opp å bli like super egoistik som enebarn med foreldre som skal realisere seg selv på helt andre måter enn innen familien.

Det er fullt mulig å ha både 2 og 3 barn, ha karriere, reise og treffe venner utenom. Det gjør jo de fleste i Norges land med barn allerede. Det er bare snakk om prioriteringer en stund. Husk en blir alltid gammel og får hengepupper og slapp mage uansett. Det er jo litt greit å familie som elsker deg som du er når alderen innhenter deg og du ikke er så skjønn lengre.

Uansett burde du skamme deg som har tenkt å lure mannen din. Det vil ødelegge mer på sikt uansett. Er det da ikke bedre å ta et av alternativene, for eksempel å gi ham beskjed om at du ikke kommer til å skifte mening. Han må da få lov til å ønske seg flere barn og ta sine valg basert på hva dere gjør sammen selv om han jobber mye.

[Deidre]

Dette er grunnen til at mange foreldre ikke skulle hatt barn. Super egoister begge to, mener da jeg.

Din mann er egoist for han skal ha A4 livet med 2-3 barn og deg som omsorgsperson, mens han realiserer seg selv.

Du som tenker på kropp og kafee besøk, reiser med venninner som det viktigste i livet, egoist, ja. Du ønsker jo heller ikke å ofre noe jo.

←

Vil ikke da det mest egoistiske av alt være å få flere barn? Jeg ser jo helt klart at vår livsstil ikke er helt forenelig med det å ha barn i det hele tatt.

Hva gjør det meg til? Egoist eller realist? Og mannen min?

[Myrthel]

Slettet.

Endret 6. september 2007 av Myrthel

[Gjest Marillia]

Jeg kan desverre ikke se på deg som noen realist - da burde du ikke hatt barn i det hele tatt....

Hadde du tatt valget dengang, ville jeg sagt at det var et realistisk valg. Men etter å ha satt et barn til verden, har du sagt ja til et veldig stort ansvar.... Du bør ikke kjøpe deg fri fra dette. For barnet ditt sin skyld.

←

Hva mener du med dette? At hun ikke burde hatt vaskehjelp og au pair?

[Gjest Marillia]

Man kan være en utrolig flott mor selv med både vaskehjelp, au pair og 50% stilling. Er det noe galt i å kunne ha økonomi til å kjøpe seg slike tjenester?

[Deidre]

Jeg får så veldig vondt av det barnet dere allerede har - oppi alt dette egoist- og

selvsentrerte livet dere lever.

Ja, det er egoistisk å få flere barn for dere, - men jeg syntes dere burde tenkt på det du skriver her :"jeg ser jo helt klart at vår livsstil ikke er er helt forenelig med det å ha barn i det hele tatt".

Dette burde vært en grunn til at dere ikke fikk det første barnet.....

En annen tanke som slår meg - er at "hvis om atte" dere fikk flere barn. Kanskje dere da MÅTTE prioritert anneledes - og tatt HENSYN til barna. Men slår også fort denne tanken fra meg..... Da jeg ser at dere har for lett tilgjengelig hjelp. Hadde dere ikke hatt råd til hushjelp, nanny osv.... ville nok barna blitt mer VIKTIGE i deres liv... Da hadde du ikke hatt noe valg... Og kanskje du nettopp da - ville funnet ut hvor fantastisk barnet ditt er......

←

Jeg tror du misforstår meg litt. Jeg vet hvor fantastisk datteren vår er, og hun betyr enormt for meg. Jeg tilbringer mye tid med henne når jeg ikke er på arbeid og hun er i barnehagen.

Selvsagt prioriterer jeg å være sammen med barnet mitt, selv om jeg også ser at vår livsstil strengt tatt ikke er forenelig med det å ha barn.

Det skjærer meg ofte i hjertet når vi skal ut en kveld eller ut på reise som hun ikke kan være med på, og jegser at hun så gjerne vil være sammen med oss.

Jeg var nok litt naiv da vi bestemte oss for å få barn. Jeg innså ikke hvor mye tid det tok, og hvor mye et barn krever av oppmerksomhet og omsorg.

Jeg er selv oppvokst med au pair og foreldre som var mye borte.

Jeg ønsker faktisk å være tilstede for barnet mitt, både fysisk og mentalt. Imidlertid ser jeg at forutsetningene ikke er helt til stede. Men jeg gjør så godt jeg kan. Jeg kan bare ikke se at det ville være riktig å få et barn til når ting er som de er.

Endret 12. mars 2007 av Deidre

[Frey]

Hvis det skjærer sånn i hjertet så kan enten begge eller en av dere la være å reise da. Priotiteringer er stikkordet.

[Deidre]

Hvis det skjærer sånn i hjertet så kan enten begge eller en av dere la være å reise da. Priotiteringer er stikkordet.

←

Det er bare slikt jeg av og til må være med på. Det blir en del selskapeligheter og reiser i forbindelse med min manns jobb, og det kommer jeg bare ikke unna. Slik er det, selv om jeg innimellom kunne tenke meg å slippe.

[Jens]

Hvis det skjærer sånn i hjertet så kan enten begge eller en av dere la være å reise da. Priotiteringer er stikkordet.

←

Nå syns jeg det tar helt av her. Man kan da ikke bli sittende hjemme til barna er 18 år selv om barna ikke liker att du drar!Jeg har vært i to brylluper i utlandet, og da reist fra gutten min i to dager. Aller helst hadde jeg villet være hjemme hos han, men ærlig talt. Vi har også overlatt barnet til barnevakt når vi har skullet dra på fest, middager hos venner etc. Man er da ikke en dårlig mor for det, selv om barnet gråter og man fortsatt drar!!Merker jeg begynner å bli mektig provosert av hva enkelte i de siste trådene skriver.

[Deidre]

Nå syns jeg det tar helt av her. Man kan da ikke bli sittende hjemme til barna er 18 år selv om barna ikke liker att du drar!Jeg har vært i to brylluper i utlandet, og da reist fra gutten min i to dager. Aller helst hadde jeg villet være hjemme hos han, men ærlig talt. Vi har også overlatt barnet til barnevakt når vi har skullet dra på fest, middager hos venner etc. Man er da ikke en dårlig mor for det, selv om barnet gråter og man fortsatt drar!!Merker jeg begynner å bli mektig provosert av hva enkelte i de siste trådene skriver.

←

Ja, Jens, jeg skal visst slaktes uansett hva jeg sier.

[Gjest Peppa]

Før denne debatten her er ferdig er Deidre så gammel at hun ikke kan få barn mer...

Ikke få flere barn Deidre, værsåsnill, tror du har mer enn nok i livet med d du har! Når du lager en så stor sak av at mannen vil ha flere barn og ikke du, at du sitter å pønsker ut forskjellige lure ting for å slippe å møte mannen din i ansiktet og fortelle at nok er nok, så virker det som at dette opptar d meste av tiden din og at du ikke har tid til å ta deg av enda et annet menneskets liv.