Jeg har bestemt meg

[Myrthel]

Når man ser bort fra diskusjonenene omkring ett eller flere barn, og lure mannen eller ikke lure mannen, er det påfallende mange som i fullt alvor mener at man må legge ned livet når man har fått barn.

Gudhjelpemeg, men man trenger faktisk ikke slutte å reise, legge ned firmaet, eller la være å jobbe selv om man får barn. Og dette var faktisk et spark til de som er harde i sin kritikk av TS.

Endret 12. mars 2007 av Myrthel

[Gjest Elastica]

Her tror jeg du misforstår - iallefall meg..Livet er ikke bare SVART eller HVITT - det finnes i mange nyanser.

Hvorfor skriver du "LEGGE NED LIVET"? Jeg lever et fullverdig liv SAMMEN med barna mine jeg.. Jeg har ikke lagt noe på "vent" - eller nedlagt noe. Men jeg har innsett at ting forandrer seg - og det må de gjøre - for våre barn må få lov til å få plass i livet til voksne...

Vi kan leve livet sammen med barna, reise på turer sammen med barna osv... I mine øyne er det selvsagt ikke "forbudt" (for å ta i) med barnevakt - men det bør ikke være det som skjer "hele tiden".

Da jeg fikk barn var jeg klar for å få dem, selvom de ikke kom helt som "planlagt". Jeg har skrevet det før, og jeg gjentar igjen : For meg er det intet "offer" å være der for mine barn - jeg gjør det fordi jeg ønsker det - jeg vet at de ønsker det - og fordi jeg har tro på det jeg gjør...

←

Dette var overhodet ikke myntet på deg, jeg vet vel knapt hva du har skrevet. Selv fikk jeg tre barn i løpet av fire år, og har vært hjemmeværende i seks år før jeg begynte å jobbe. Jeg synes livet med barn er topp!

På meg virket det imidlertid som flere der ute mente at det var uriktig å reise, ha barnevakt, au pair, vaskehjelp ol. At TS gjør andre prioriteringer enn meg, er nok riktig, men det gjør henne ikke til en dårlig mor (ut fra det vi vet). Det var mitt poeng.

[Frey]

Når man ser bort fra diskusjonenene omkring ett eller flere barn, og lure mannen eller ikke lure mannen, er det påfallende mange som i fullt alvor mener at man må legge ned livet når man har fått barn.

Gudhjelpemeg, men man trenger faktisk ikke slutte å reise, legge ned firmaet, eller la være å jobbe selv om man får barn. Og dette var faktisk et spark til de som er harde i sin kritikk av TS.

Nei, man trenger ikke å legge ned livet. Men det er vel også en kjensgjerning at har man valgt å få barn kan man ikke fortsette å leve som om man ikke har det. Man kan kjøpe seg en viss frihet med aupair og vaskehjelp, men disse vil aldri erstatte mor og far - forhåpentligvis..

Poenget er at man må stå for de valgene man har tatt. Har de valgene innvolvert å få barn må de påvirke fremtidige valg.

[la Flaca]

På meg virket det imidlertid som flere der ute mente at det var uriktig å reise, ha barnevakt, au pair, vaskehjelp ol. At TS gjør andre prioriteringer enn meg, er nok riktig, men det gjør henne ikke til en dårlig mor (ut fra det vi vet). Det var mitt poeng. 

←

Jeg tror de tingene du nevner har blitt trukket frem fordi TS påsto at hun umulig kunne leve livet som hun ønsket: i full jobb, når mannen hennes bidro så lite og datteren tross alt bare var 3,5 år. Selv om hun har alle de hjelpemidlene som du nevner. Det er provoserende for en del slitne mødre her inne vil jeg tro.

[Gjest Elastica]

Jeg tror de tingene du nevner har blitt trukket frem fordi TS påsto at hun umulig kunne leve livet som hun ønsket: i full jobb, når mannen hennes bidro så lite og datteren tross alt bare var 3,5 år. Selv om hun har alle de hjelpemidlene som du nevner. Det er provoserende for en del slitne mødre her inne vil jeg tro.

←

Det er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg føler selv begeret flyter over av og til, med tre små og jobb. Spørsmålet var bare om dette muligens var noe vi ikke burde bry oss så mye om, siden det var litt på siden av temaet. Jeg synes bare det har vært mange tildels skarpe kommentarer her inne, som går direkte på hvordan TS lever, og det føler jeg er litt OT. Og det var da jeg lurte på om noen var litt misunnelige.

[la Flaca]

Og det var da jeg lurte på om noen var litt misunnelige. 

←

Skal jeg love deg. Er selv en av dem jeg.

[Gjest Turi]

Jeg tror de tingene du nevner har blitt trukket frem fordi TS påsto at hun umulig kunne leve livet som hun ønsket: i full jobb, når mannen hennes bidro så lite og datteren tross alt bare var 3,5 år. Selv om hun har alle de hjelpemidlene som du nevner. Det er provoserende for en del slitne mødre her inne vil jeg tro.

←

Hun kan ikke leve livet hun ønsker med full jobb og lite barn, fordi det vil gå ut over barnet hennes. Ikke fordi hun er sliten. Det står sikkert et sted, men jeg har ikke lest det. Det jeg har lest er at Deidre er en dame som ikke ønsker at datteren skal vokse opp og føle seg oppdratt av en aupair. Siden mannen ALLTID er borte, velger hun derfor å jobbe 50% slik at hun kan være mer til stede for sin datter. I en 100% stilling innen et yrke som (kanskje?) krever både reising og overtid, ville datteren vært mye alene med ikke-familie. Er det så vanskelig å forstå?

Eller er det aupairen som blokker ut evnen til å lese resten? Jeg kjenner flere med aupair, de er ikke mindre slitne enn meg. De får utrettet mer kanskje, men de er ikke mindre slitne. Ofte har de også menn som reiser mer enn normalt, og blir "spist" mer av barna sine, som Deidre også sier.

[Gjest Eir]

Det er vel egentlig to ting som diskuteres her. Det første er det med å lure mannen sin, som er det trådstarter faktisk spurte om, og her har vel de fleste gitt uttrykk for at de ikke synes det er lurt, av ulike grunner.

Det andre som diskuteres er hvorvidt trådstarter bør få flere barn. For det første er det nokså frekt å legge seg opp i det uansett, når hun ikke har spurt om det, og den eneste grunnen som behøves for å ikke få barn er så enkelt som at man ikke vil. Ingen bør presses til å få barn de egentlig ikke ønsker, det vil hverken barnet eller foreldrene tjene på.

Jeg forstår heller ikke hva dette barnepresset enkelte gir uttrykk for bunner i. Slik trådstarter fremstiller det her synes jeg det å ikke få flere barn virker som ett voksent valg, som bunner i at hun er bevisst sine egne prioriteringer i livet. Hun sier at det kanskje var litt naivt å få barn i det hele tatt, men tar fullstendig ansvar for det barnet hun har, bla ved å jobbe 50%. Men hun innser sine begrensninger, og vil ikke ha flere, fordi det på sikt vil bety enda flere år hvor hun ikke får jobbet fullt.

[Simpleminded]

Det er vel egentlig to ting som diskuteres her. Det første er det med å lure mannen sin, som er det trådstarter faktisk spurte om, og her har vel de fleste gitt uttrykk for at de ikke synes det er lurt, av ulike grunner.

Det andre som diskuteres er hvorvidt trådstarter bør få flere barn. For det første er det nokså frekt å legge seg opp i det uansett, når hun ikke har spurt om det, og den eneste grunnen som behøves for å ikke få barn er så enkelt som at man ikke vil. Ingen bør presses til å få barn de egentlig ikke ønsker, det vil hverken barnet eller foreldrene tjene på.

Jeg forstår heller ikke hva dette barnepresset enkelte gir uttrykk for bunner i. Slik trådstarter fremstiller det her synes jeg det å ikke få flere barn virker som ett voksent valg, som bunner i at hun er bevisst sine egne prioriteringer i livet. Hun sier at det kanskje var litt naivt å få barn i det hele tatt, men tar fullstendig ansvar for det barnet hun har, bla ved å jobbe 50%. Men hun innser sine begrensninger, og vil ikke ha flere, fordi det på sikt vil bety enda flere år hvor hun ikke får jobbet fullt.

←

Enig

Godt innlegg!

[Lassie]

Og diskusjonen om deg som mor og familie legger jeg meg ikke opp i, sikker på at ungen din har det bra jeg

←

Jeg har allerede svart på det opprinnelige innlegget, og hadde ikke tenkt å skrive noe mer her. Men jeg må bare si en ting til Deidre - trådstarter:

Uansett hva mange av surmeggene her skriver så skal du ikke unnskylde at du fikk barn i utgangspunktet!! Følte nesten i ett av innleggene dine her at du unnskyldte at du hadde fått barn (du skrev noe om at det ikke var forenlig med livet dere lever eller lignende). Jeg er helt sikker på at datteren deres har det bra, og du kan være en minst like god mor som disse "slitne trebarnsmødrene i full jobb uten au pair og vaskehjelp og alt annet".

Tror de fleste av de sure kommentarene på hvordan du lever livet ditt rett og slett kommer fra misunnelse.

Tråden er forlengst utpå viddene og har snart ikke noen kjennetegn fra hovedinnlegget lenger. Folk er blitt altfor opphengt i livsstilen deres.

[Gjest Elastica]

Jeg har allerede svart på det opprinnelige innlegget, og hadde ikke tenkt å skrive noe mer her. Men jeg må bare si en ting til Deidre - trådstarter:

Uansett hva mange av surmeggene her skriver så skal du ikke unnskylde at du fikk barn i utgangspunktet!! Følte nesten i ett av innleggene dine her at du unnskyldte at du hadde fått barn (du skrev noe om at det ikke var forenlig med livet dere lever eller lignende). Jeg er helt sikker på at datteren deres har det bra, og du kan være en minst like god mor som disse "slitne trebarnsmødrene i full jobb uten au pair og vaskehjelp og alt annet".

Tror de fleste av de sure kommentarene på hvordan du lever livet ditt rett og slett kommer fra misunnelse.

Tråden er forlengst utpå viddene og har snart ikke noen kjennetegn fra hovedinnlegget lenger. Folk er blitt altfor opphengt i livsstilen deres.

←

Jepp. Det var det jeg mente også, litt lenger opp. Selvom jeg tilfeldigvis har tre barn. (Og vaskehjelp )

[Vannkvinne]

Punkt 1: Si til mannen din at du ikke vil ha flere barn.

Punkt 2: Gi blaffen i alle sure svar. Du har tatt et valg, og det står du for. Det er lov til å ha et liv utenom mammarollen!