Jeg har bestemt meg

[Deidre]

Men ens verdier og holdninger er også et resultat av ens valg. F eks så sier du innledningsvis i tråden at du tenker å lure mannen din. Dette er et valg du gjør som sier mye om dine verdier og holdninger, og slike verdier og holdninger er ikke noe jeg respekterer i alle fall.

←

Nei, jeg har vel forstått det, du.

Når det gjelder det som denne tråden i utgangspunktet handlet om, er jeg fortsatt i tenkeboksen. Jeg har aldri tatt noen avgjørelse om at jeg skal gå hen og lure mannen min, men, i min rådvillhet, presentert det som en mulighet her.

[Frey]

Nei, jeg har vel forstått det, du.   

Når det gjelder det som denne tråden i utgangspunktet handlet om, er jeg fortsatt i tenkeboksen. Jeg har aldri tatt noen avgjørelse om at jeg skal gå hen og lure mannen min, men, i min rådvillhet, presentert det som en mulighet her.

←

At du i det hele tatt kan vurdere en slik idé (et slikt valg) sier vel endel om holdninger og verdier i mine øyne..

[Tabris]

Når det gjelder det som denne tråden i utgangspunktet handlet om, er jeg fortsatt i tenkeboksen. Jeg har aldri tatt noen avgjørelse om at jeg skal gå hen og lure mannen min, men, i min rådvillhet, presentert det som en mulighet her.

←

Og du har vel fått nok av svar på hva folk her mener om den muligheten.

Ellers så mener jeg fortsatt at det beste er at du beholder spiralen og åpent sier til din mann at du ikke tar den ut og at du ikke ønsker flere barn. Det er ikke noe å diskutere så lenge han ikke er åpen for å høre på dine argumenter. Det må vel være en enklere og bedre løsning enn å begynne med noe som for det første er moralsk vanskelig og for det andre kan føre til langt verre senere?

[Deidre]

Og du har vel fått nok av svar på hva folk her mener om den muligheten.

Ellers så mener jeg fortsatt at det beste er at du beholder spiralen og åpent sier til din mann at du ikke tar den ut og at du ikke ønsker flere barn. Det er ikke noe å diskutere så lenge han ikke er åpen for å høre på dine argumenter. Det må vel være en enklere og bedre løsning enn å begynne med noe som for det første er moralsk vanskelig og for det andre kan føre til langt verre senere?

←

Ja, jeg vil tro du har rett i det.

Som sagt, jeg er i tenkeboksen, og kommer nok til å befinne meg der en tid fremover. Min mann godtar det, heldigvis.

Takk for et saklig innlegg, forresten. Jeg synes faktisk denne tråden har utviklet seg i en så negativ retning at jeg har bedt om at den stenges. Det synes ikke som om moderatorene har tenkt å etterkomme mitt ønske, dessverre.

[Myrthel]

Noen ord fra meg igjen... Jeg forstår at du syntes tråden har utviklet seg i negativ retning for deg... Du har fått mye negativt her. Det kan godt hende du har fremstilt deg litt galt også - utifra hvordan du virkelig er..

Men når du velger bort barnet ditt fremfor din manns jobb, din egen fritid, venner osv er det alltid mange som vil reagere.

Jeg har ikke ment noe stygt med noen av mine innlegg her til deg. Jeg har ikke slengt dritt. Men jeg er ikke enig med deg i dine valg - og det håper jeg at jeg har lov til

Jeg klarer ikke å forstå dine valg, men det er greit. Du forstår sikkert ikke mine prioriteringer heller. Vi har alle lov å ta våre egne valg, bare det ikke går ut over andre. I dette tilfelle er jeg redd det "går ut over" din lille datter. Skriver det slik, for jeg tror jo selvsagt du er glad i henne....men i mine øyne er det mer kjærlighet i tiden du gir ditt barn enn noe annet.

Jeg kritiserer deg ikke her - du må tro meg... Prøver bare å få deg til å tenke litt mer på din lille datters behov - enn alle andres... DU er så utrolig viktig for henne. Tenk litt på det

Endret 12. mars 2007 av Myrthel

[Furstina]

Tråden rensad. Se reglerna

/Furstina (moderator)

[pinnestol]

Jeg har visst en unnskyldning å komme med til Deidre ser jeg... For å være helt ærlig så trodde jeg at hele tråden var en spøk... Jeg trodde virkelig ikke at noen vurderte å lure mannen sin på denne måten, eller i fullt alvor beklaget at de de desverre måtte reise fra barnet sitt for å følge mannen på forretningsreise.... Men jeg skjønner nå at jeg tok feil.. Så jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke tok ditt dilemma på fullt alvor..

Jeg må nok også føye meg inn i rekken av de som anbefaler deg å snakke med mannen din, og si at det blir altfor mye for deg med et barn til. Tipper at mannen din også ser hvor vanskelig det blir for deg med tanke på alle reisene og all representasjonen som det forventes at du deltar i. Fosøk å forklar han hvor slitsomt livet ditt er, og at det ikke gangner familien med flere barn.

Lykke til videre med dine problemer, håper du finner ut av ting..

[Jens]

Er det ingen her som skjønner att det å velge å jobbe mye i en periode i livet også er en investering for barnet?Jeg vokste opp med en far som hadde sitt eget firma da jeg var i barneskolen. Jeg vokste opp i ett stort hus jeg alltid kunne ha venner på besøk i, og senere hjalp mine foreldre meg med videre skolegang, leilighet bil etc. Pga dette har jeg fått en fantastisk start i livet, uten gjeld, og økonomiske bekymringer. Min far solgte også firmaet da jeg begynnte på ungdomskolen, og hadde så mere tid til meg igjen. Tror nok ikke alltid att barna har det så mye bedre selv om far eller mor har "ofret"penger og karriere, for å være mer med barna. Økonomiske bekymringer har mye av skylden for en stor prosent andel av skilsmisser, og da blir jo barnet også alene med kun en forelder....

[Gabriella]

Er det ingen her som skjønner att det å velge å jobbe mye i en periode i livet også er en investering for barnet?Jeg vokste opp med en far som hadde sitt eget firma da jeg var i barneskolen. Jeg vokste opp i ett stort hus jeg alltid kunne ha venner på besøk i, og senere hjalp mine foreldre meg med videre skolegang, leilighet bil etc. Pga dette har jeg fått en fantastisk start i livet, uten gjeld, og økonomiske bekymringer. Min far solgte også firmaet da jeg begynnte på ungdomskolen, og hadde så mere tid til meg igjen. Tror nok ikke alltid att barna har det så mye bedre selv om far eller mor har "ofret"penger og karriere, for å være mer med barna. Økonomiske bekymringer har mye av skylden for en stor prosent andel av skilsmisser, og da blir jo barnet også alene med kun en forelder....

←

[Myrthel]

Er det ingen her som skjønner att det å velge å jobbe mye i en periode i livet også er en investering for barnet?Jeg vokste opp med en far som hadde sitt eget firma da jeg var i barneskolen. Jeg vokste opp i ett stort hus jeg alltid kunne ha venner på besøk i, og senere hjalp mine foreldre meg med videre skolegang, leilighet bil etc. Pga dette har jeg fått en fantastisk start i livet, uten gjeld, og økonomiske bekymringer. Min far solgte også firmaet da jeg begynnte på ungdomskolen, og hadde så mere tid til meg igjen. Tror nok ikke alltid att barna har det så mye bedre selv om far eller mor har "ofret"penger og karriere, for å være mer med barna. Økonomiske bekymringer har mye av skylden for en stor prosent andel av skilsmisser, og da blir jo barnet også alene med kun en forelder....

←

Hjelp! Det er så mye penger - penger og penger her.....

Penger er da ikke det viktigste her i livet..... Jo, vi må ha nok penger - så vi klarer oss.... men utover det er det bare status.....

Jeg er hjemmeværende. Vi har en inntekt og greit med penger - men absolutt ikke overflod.

Her er også huset åpent for venner - det har da ingenting med penger å gjøre.

Venner av ungene elsker å komme hit - fordi her er det alltid voksne hjemme.

Vi baker boller, griller og koser oss sammen med ungane. Det koster ikke mye i penger.

Venner av barna elsker å være med oss på skogen, på stranda osv.....

Fra eldste jenta begynte på skolen, var det et "mas" fra de andre i klassen hver eneste dag - om å få være med oss hjem. De ville ikke på SFO. Nå har vi samme "maset" med klassevennene til mellomsten.

Vennene til eldste jenta "maser" fortsatt også om å være med hjem til oss - nå er de for store til SFO - og det venter et tomt hus hjemme på dem.

Er det da barnas beste at foreldrene jobber så mye? Tror ikke barn (i barneskolealder) er så opptatt av penger, nei.... Jeg tror de trives bedre med mer tid sammen med foreldrene sine jeg....

Jeg går ikke ut her og sier at alle SKAL være hjemmeværende med små barn. Men prioriter barna. Kanskje det går ann å jobbe mindre. Kanskje foreldrene kan jobbe til forskjellige tider innimellom....

[Frey]

Jens, hva tror du barnet synes er viktigst: at mor og far har råd til å betale hushjelp og aupair eller at mor eller far er tilstede? '

Og: er det et sunnhetstegn om barnet synes at ny barbie er mer stas enn å bake boller med mor?

[Gjest gjesta]

Hjelp! Det er så mye penger - penger og penger her.....

←

Dette blir vel litt på siden av tråden, men det er kanskje like greit tatt utviklingen i betraktning. Men det er jo ikke BARE snakk om penger. Det finnes endel mennesker (meg inkludert) sm trives med å jobbe, som har det bra med seg selv når de jobber - og mindre bra om de ikke gjør det/ikke får ytt det de mener de er gode for, og som føler at endel av identiteten er knyttet til arbeidet. Det er ikke en veldig god løsning å ofre jobben for å gå hjemme i stor grad, hvis man ikke kan ha det ok med seg selv ved å ikke jobbe. Noen typer arbeid kan man ikke bare hoppe av for så å komme inn i bransjen igjen når barna har blitt store om endel år...

Når det er sagt synes jeg også det er synd å jobbe så mye at man ikke får sett barna, at man ofte er på forretningsreiser osv. Dersom jeg får barn noen gang vil prioriteringene rundt tid, arbeid og penger måtte være noe vi er enige om. Dessuten ser man jo i denne tråden at det at én av foreldrene jobber og reiser sinnsykt mye, går utover den parten som "forventes" å være hjemme og ta seg av barn og hjem. Det er ikke noen kul følelse å føle at man er aleine om å holde familien sammen bare fordi den ene skal tjene masse penger. Slik jeg ser det er det viktig at begge får jobbe om de ønsker det, og at begge er klar over at familie og barn også krever endel av begges tid. Skjønner godt at trådstarter ikke vil ha flere barn så lenge det er hun som må ofre karriere og fritid mens mannen lever "som han vil". Fordi man faktisk er TO om familielivet all den tid man lever i et forhold.

[Gjest Turi]

Om man skal ha barn, og evt. hvor mange barn man skal ha, er blant de viktigste valgene vi gjør i livet. Det er også det som medfører mest ansvar, mest følelser og mest alvor. Derfor skal det ikke tas lett på, noe Deidre og mannen ikke gjør. Det er bra.

Du ønsker deg ikke barn Deidre. Det er lov. Du har kommet med mange argumenter, som mange har reagert negativt på. Reaksjonene er litt smålige og forkludrer etter min mening problemstillingen.

Helt uavhengig av beveggrunner er det lov å ikke ønske seg ett/flere barn.

Mannen din ønsker seg flere barn. Det er også lov. Han har også argumenter, som man kan mene eller ikke at holder mål. Dine reaksjoner i forhold til hans argumenter er å avblåse dem. Du ser på hans ønske som et press, et urettmessig krav fra hans side. Prøv en gang til. Prøv å høre med ham HVORFOR dette er så viktig, og l y t t til det han svarer uten å se for deg et svangerskap og en lang permisjon. Kan du forstå ønsket hans? Sånn helt utenfra?

Det må være to om å lage barn. Det må være to som mener det er riktig. Det må være riktig for familien.

At det ikke er riktig for deg, kan du overføre til at det ikke er riktig for deres familie. Personlig mener jeg at også det å IKKE få flere barn er noe man må være to om. Fordi ønsket om flere barn er så grunnleggende for mange mennesker at ikke den "bedre halvdel" alene kan bestemme dette.

Slik du fremstiller det, er det imidlertid ikke ditt valg alene at dere ikke skal ha flere barn. Det er et valg du tar ut fra forutsetninger han legger.

Han kan velge om han vil ofre jobben for å få barn. Og selv om du sier det ikke er en opsjon, så er det klart at det er det. Det er prisen han/dere må betale om dere skal øke antall familiemedlemmer.

Dersom han ikke er villig til å ofre bedriften han har skapt for å få familien han sier han ønsker seg... Vel, da ønsker han, som du, å leve livet slik dere gjør det nå på bekostning av flere barn. Som jeg leser deg er dette egentlig hans valg - ikke ditt. Kanskje du skal prøve å få ham til å forstå det?

Det eneste alternativet er jo at han ser deg som s i n kone, som skal passe hus og hjem og være representativ når han har viktige middager. Det virker du ikke som typen til. Dvs. selv om du stiller opp virker du ikke som typen til å være b a r e det. Men om det er en slik kone han egentlig vil ha, hva velger du da?

[Gjest gjesta]

Og: er det et sunnhetstegn om barnet synes at ny barbie er mer stas enn å bake boller med mor?

←

Hvorfor ikke; da jeg var barn likte jeg ikke å bake, og ble veldig glad for nye leker. Og jeg hadde mor som jobbet hjemmefra og foreldre som hadde mye tid til oss. I dag, som voksen, omsider, er jeg vel over gjennomsnittet glad i å lage mat fra bunnen, opptatt av miljøvern, er økonomisk og sparsommelig av meg osv.. Barn har uansett litt andre prioriteringer enn voksne, samme hvilke verdier man prøver å prakke på dem.

[Gjest Turi]

Og: er det et sunnhetstegn om barnet synes at ny barbie er mer stas enn å bake boller med mor?

←

Skjønte ikke denne?

[Frey]

Hvorfor ikke; da jeg var barn likte jeg ikke å bake, og ble veldig glad for nye leker. Og jeg hadde mor som jobbet hjemmefra og foreldre som hadde mye tid til oss. I dag, som voksen, omsider, er jeg vel over gjennomsnittet glad i å lage mat fra bunnen, opptatt av miljøvern, er økonomisk og sparsommelig av meg osv.. Barn har uansett litt andre prioriteringer enn voksne, samme hvilke verdier man prøver å prakke på dem.

←

Det er klart, man kan fint velge å ikke "skjønne" bakgrunnen for spørsmålet..

[Frey]

Skjønte ikke denne?

←

Det var sett i forhold til jens' siste innlegg som presenterte økonomisk velstand som viktigere for barna enn foreldres tilstedeværelse.

[Gjest Turi]

Det var sett i forhold til jens' siste innlegg som presenterte økonomisk velstand som viktigere for barna enn foreldres tilstedeværelse.

←

Åja. Jeg syns egentlig det er litt uinteressant hva man mener om økonomi i oppvekst og betydningen av det jeg, for det blir så subjektivt uansett. Selv er jeg vokst opp med fullstendig elendig økonomi, men mengder av tilstedeværelse og kjærlighet. At Jens er vokst opp omvendt og syns det er helt topp, viser vel bare at det ikke finnes noen fasit.

TS er i et parforhold der de elsker hverandre, men har grunnleggende ulike ønsker for fremtiden mht. barn. Hvordan tilnærmer man seg noe slikt, helt uavhengig av om det er økonomi, jobb, eller annet som er bakgrunn for ønskene? Hvordan kommer et par gjennom dette?

En ting er sikkert - ikke ved å lure hverandre. Det kan bare ikke gå bra på sikt.

[Gjest Kermit]

Wow. Nå har jeg ikke lest hele tråden her, men det er en ting som kommer klart fram: Dere bør ikke få flere barn!

Det sier jeg ikke for å være jævlig på noe vis, men du sier selv at dere sliter med å gi det barnet dere har nok oppmerksomhet. I tillegg ønsker du deg ikke flere barn(noe som naturligvis er helt ok) mens mannen din vil ha den perfekte kjernefamilien men ikke er villig til å gjøre noe for å få kabalen til å gå opp. Å bringe enda et barn inn i dette vil IMO være toppen av egoisme.

Dette virker det som om du ser selv, så jeg håper at du står på dine prinsipper her.

Jeg håper dere greier å sette dere ned å diskutere dette på ordentlig vis. Å sette et barn til verden for å etterkomme partnerens ønsker og/eller å lure den andre til å tro at man prøver når man egentlig ikke gjør det vil ikke løse noen ting i det lange løp.

Endret 12. mars 2007 av Kermit

[Gjest Elastica]

Når man ser bort fra diskusjonenene omkring ett eller flere barn, og lure mannen eller ikke lure mannen, er det påfallende mange som i fullt alvor mener at man må legge ned livet når man har fått barn.

Gudhjelpemeg, men man trenger faktisk ikke slutte å reise, legge ned firmaet, eller la være å jobbe selv om man får barn. Og dette var faktisk et spark til de som er harde i sin kritikk av TS.

Og forslaget om at mannen skal ta permisjon; HA HA. Finn en mellomting. Det er nok noen krav som er lettere å etterkomme for en travel mann med eget firma; å være hjemme litt mer.

Har en stygg følelse av at det er noen misunnelige troll der ute.