Jeg har bestemt meg

[Deidre]

For noen mennesker er barn det absolutt viktigste i livet. Jo fler jo bedre. For andre er sosialt samvær, frihet, spontanitet like viktig. De fleste her inne på KG virker som har valgt det første, og kan ikke skjønne att noen prioriterer andre ting i livet. Verken det ene eller det andre er mere riktig synes jeg. Jeg er i en veldig lik sitvasjon som Deidre. Mannen min er familiens økonomiske bidragsyter, og vi laget en avtale da vi skulle ha barn, om att jeg skulle ta meg en deltidstilling for å ta hovedansvaret for barnet vårt. Er barnet sykt er jeg hjemme fra jobb, ikke han. I feriene til barnet vårt tar jeg meg fri fra jobben ikke han. Dette fordi han går glipp av store handler med sine kunder hvert minutt han er borte. Han må rett og slett jobbe for att vi skal kunne opprettholde den livstilen vi ønsker. Og dette er vi begge enige om. Pga dette vet heller ikke jeg om vi skal ha ett barn til da dette vil gjøre meg mere sliten, og jeg heller ikke vet om jeg kun vil være en sliten tobarnsmor uten overskudd til sosiale ting.

Jeg synes vi har det perfekt sånn som vi har det nå, med vår sønn som vi elsker over alt på denne jord.

Syns Deidre får mye pepper her.

Det eneste jeg er uenig med, er att hun lyver om spiralen.

Ellers synes jeg alle hennes argumenter burde holde, hvis det er sånn hun føler det.

←

Endelig en som kan sette seg inn i min situasjon!

Jeg har sagt at jeg ikke skal lyve om spiralen. Jeg vurderer å satse på sikre perioder. For meg virker i alle fall det som en mer redelig ting å gjøre.

[Gjest Vintersol]

Endelig en som kan sette seg inn i min situasjon!

Jeg har sagt at jeg ikke skal lyve om spiralen. Jeg vurderer å satse på sikre perioder. For meg virker i alle fall det som en mer redelig ting å gjøre.

←

Det er ikke at du ønsker å beholde spiralen eller satse på sikre perioder jeg reagerer på, ei heller at du ikke ønsker flere barn, det er at du ikke vil fortelle mannen din sannheten!

Hva er forskjellen på å lyve om spiralen, og å lyve om at du satser på sikre perioder? Han tror jo uansett at dere prøver å få barn, og blir ført bak lyset av deg!

Hadde jeg skulle respektert din avgjørelse, hadde du måttet slutte å manipulere og lyve for å unngå ubehageligheter for deg selv, og heller sagt til mannen at du ikke ønsker flere barn! Det er den eneste redelige ting å gjøre i denne sammenhengen.

[Gjest Madam Felle]

Jeg er ganske sikker på at det faktisk finnes en del kvinner som i stillhet satser på sikre perioder fordi de ikke ønsker flere barn. Jeg gjør det bare litt "grundigere" - det kan da ikke være så mye galt i det?

←

Du går jo fortsatt bak ryggen på mannen din, for han tror dere forsøker å få barn. Noe du ikke gjør. For enten du lurer han med å beholde spiralen eller du lurer han med å holde deg unna han i de usikre periodene, så lurer du han uansett hvordan du vender og vrir på det.

Du kan like godt beholde spiralen, for det er like gale det som det andre du planlegger.

Må være forferdelig å leve under slike forhold, og jeg lurer virkelig på hva din mann kommer til å si den dagen han finner det ut.

Ønsker du ikke å miste din mann, bør du kanskje vurdere å få et bedre forhold til han. For det du holder på med nå, vil mest sannsynlig ødelegge mer mellom dere på sikt. Han vil sikkert bli frustrert over at du ikke blir gravid, og det er alltid en for mange som vet om bedrageriet ditt. Og ja, det er bedrageri

[Gjest Madam Felle]

Syns Deidre får mye pepper her.

Det eneste jeg er uenig med, er att hun lyver om spiralen.

Ellers synes jeg alle hennes argumenter burde holde, hvis det er sånn hun føler det.

←

Hun får vel pepper, fordi hun vil lure han.

[Gjest Madam Felle]

Endelig en som kan sette seg inn i min situasjon!

Jeg har sagt at jeg ikke skal lyve om spiralen. Jeg vurderer å satse på sikre perioder. For meg virker i alle fall det som en mer redelig ting å gjøre.

←

Du lyver jo uansett, for han vil jo tro at dere prøver å få barn. Det er jo bare i ditt hode du ikke lyger, men for han vil det være en like stor løgn. Du skla jo ta tempen for å forsikre deg om at det er en sikker periode, og da kan du i mine øyne like godt beholde spiralen. Må være mer styr å ta tempen ol. Men hva gjør man ikke, bare man tror sterkt nok at man ikke lurer den andre

[Gjest vsn]

Jeg vurderer å satse på sikre perioder. For meg virker i alle fall det som en mer redelig ting å gjøre.

←

Jeg synes det er en dum ting å gjøre hvis du absolutt ikke vil ha flere unger. Min "sikre periode" blir 7 år til høsten!

[Nicky B]

Innlegg endret.

Endret 25. mai 2007 av Nicole Bitchie

[Deidre]

Det er ikke at du ønsker å beholde spiralen eller satse på sikre perioder jeg reagerer på, ei heller at du ikke ønsker flere barn, det er at du ikke vil fortelle mannen din sannheten!

Hva er forskjellen på å lyve om spiralen, og å lyve om at du satser på sikre perioder?  Han tror jo uansett at dere prøver å få barn, og blir ført bak lyset av deg!

Hadde jeg skulle respektert din avgjørelse, hadde du måttet slutte å manipulere og lyve for å unngå ubehageligheter for deg selv, og heller sagt til mannen at du ikke ønsker flere barn!  Det er den eneste redelige ting å gjøre i denne sammenhengen.

←

Som sagt, jeg har faktisk forsøkt.

[Deidre]

Jeg synes det er en dum ting å gjøre hvis du absolutt ikke vil ha flere unger. Min "sikre periode" blir 7 år til høsten!

←

Som jeg har skrevet tidligere i dag: jeg kom over en reklame for noe som heter PFC, en liten dings man kan måle temperatuen med hver morgen. Den viser når i syklusen man har eggløsning.

[Deidre]

Kjære Nicole Bitchie: Jeg har virkelig forsøkt å se dette fra min manns ståsted. Hans argumenter for flere barn er at "da vil vi bli en ordentlig familie" Han vil at lillegull skal ha et søsken, og at de to kan ha glede av hverandre. Som jeg har skrevet tidligere i denne tråden: han er ikke villig til å tilrettelegge sin egen hverdag for å gjøre situasjonen bedre for meg. Jeg føler han "gjemmer seg bak" påstanden om at han er uunnværlig for både kolleger og forretningsforbindelser, og at han rett ogslett ikke ønsker seg et annet liv enn det han har nå, hvor han dyrker arbeidet og sitt sosiale liv.

Det blir meg som igjen må ofre både karriere og fritid, selv om det er han som er den store pådriveren for dette.

Jeg begynner å mistenke ham for å ville ha et barn til kun for å vise omverdenen fasaden av den perfekte, lykkelige familien. Hvordan vi fremstår overfor andre er meget viktig for ham.

Jeg føler at jeg rett og slett er låst i denne situasjonen, og at det eneste jeg kan gjøre er å "lure meg unna".

Jeg elsker min mann og kunne faktisk ikke tenke meg et liv uten ham. Jeg er overbevist om at et samlivsbrudd ikke ville være noen god løsning for noen av oss. Jeg ønsker det ikke, og jeg orker det ikke. Men jeg verken ønsker eller orker å få flere barn heller.

[Gjest Madam Felle]

Som sagt, jeg har faktisk forsøkt.

←

Du har det, men du aksepterer ikke at han eventuelt velger å finne en annen han kan skaffe flere barn med. Du skal ha det på din måte, for det passer deg best. Du skal være gift med denne mannen, for det passer deg. Du skal ikke få flere barn, for det passer deg. Du bestemmer hvordan dere skal leve, for det passer deg.

Så du VELGER å lure han, fordi han ikke er enig med det du ønsker. Det vil si at du skal ha viljen din, og du gjør alt for å få den. Du høres rett og slett ut som en "bortkjemt liten drittunge", som kanskje bør bli voksen. For først da vil du forstå at man er to som har noe å si i et forhold.

Velger han deg vekk på grunn av dette, så har han sin fulle rett til å gjøre det. Om det er riktig ovenfor deres felles datter, kan diskuteres. Men det er hans valg, på lik linje som det er ditt valg at du ikke vil ha flere barn. Du kan ikke velge for han, og tro at det du velger å gjøre er det rette for dere begge to.

[Deidre]

Du har det, men du aksepterer ikke at han eventuelt velger å finne en annen han kan skaffe flere barn med. Du skal ha det på din måte, for det passer deg best. Du skal være gift med denne mannen, for det passer deg. Du skal ikke få flere barn, for det passer deg. Du bestemmer hvordan dere skal leve, for det passer deg.

Så du VELGER å lure han, fordi han ikke er enig med det du ønsker. Det vil si at du skal ha viljen din, og du gjør alt for å få den. Du høres rett og slett ut som en "bortkjemt liten drittunge", som kanskje bør bli voksen. For først da vil du forstå at man er to som har noe å si i et forhold.

Velger han deg vekk på grunn av dette, så har han sin fulle rett til å gjøre det. Om det er riktig ovenfor deres felles datter, kan diskuteres. Men det er hans valg, på lik linje som det er ditt valg at du ikke vil ha flere barn. Du kan ikke velge for han, og tro at det du velger å gjøre er det rette for dere begge to.

←

Så det er jeg med min avgjørelse som bestemmer hvordan vi skal leve? Hans avgjørelse har ingen ting å si for hvordan mitt liv ville blitt?

Han er i sin fulle rett til å ta et valg, mens jeg bare får godta det valget han gjør? Jeg har ikke rett til å velge for ham, men han kan fint velge for meg?

Det er ingen logikk i det du sier. Det faller jo på sin egen urimelighet.

[Tabris]

Han vil ikke velge for deg, fordi det å ikke lure ham er ikke ensbetydende med at du skal si ja til et barn til. Du sier at han ikke hører på argumentene dine, men hvis han er såpass vanskelig å trenger han ikke å høre på dem i den forstand, bare forstå hva du sier. "Jeg ønsker ikke flere barn, jeg har forsøkt å si deg mange ganger før men det virker ikke som du vil høre min side av saken. Ønsker du å diskutere det mer åpent, så kan vi gjøre det." Også er det ikke mer å si. Ikke ta ut spiralen, ikke mål syklusen, bare la det være slik det er. Da er du ærlig, samtidig som du står for det du mener og går ikke på bekostning av deg selv. Hvis hans ønske om flere barn er så dypt og inderlig, så kan ha ta det opp med deg på en mer voksen og åpen måte (så sant du gjør det klart for ham at du er villig til å lytte).

[Deidre]

Han vil ikke velge for deg, fordi det å ikke lure ham er ikke ensbetydende med at du skal si ja til et barn til. Du sier at han ikke hører på argumentene dine, men hvis han er såpass vanskelig å trenger han ikke å høre på dem i den forstand, bare forstå hva du sier. "Jeg ønsker ikke flere barn, jeg har forsøkt å si deg mange ganger før men det virker ikke som du vil høre min side av saken. Ønsker du å diskutere det mer åpent, så kan vi gjøre det." Også er det ikke mer å si. Ikke ta ut spiralen, ikke mål syklusen, bare la det være slik det er. Da er du ærlig, samtidig som du står for det du mener og går ikke på bekostning av deg selv. Hvis hans ønske om flere barn er så dypt og inderlig, så kan ha ta det opp med deg på en mer voksen og åpen måte (så sant du gjør det klart for ham at du er villig til å lytte).

←

Jeg føler vel at jeg er den eneste som lytter i denne saken. Men jeg ser poenget ditt.

Endret 7. mars 2007 av Deidre

[Deidre]

Jeg synes forresten jeg er blitt kalt mange sårende ting i denne tråden. Det siste var "bortskjemt drittunge".

Jeg forstår at mange kan være uenige i det jeg sier, men det er likevel unødvendig å komme med slike karakteristikker av mennesker man ikke kjenner. Jeg har et problem som jeg legger frem i håp om å få noen synspunkter og råd. Jeg er glad for alle råd jeg får, selv om det ikke er alle råd jeg er enig i eller kommer til å følge. Uansett mener jeg det må lov å være uenige, og mulig å komme med råd og synspunkter uten å bruke ekle kallenavn.

Endret 7. mars 2007 av Deidre

[Tari]

Det er mange her inne som fokuserer på at hun er lat, egoistisk osv.. Dette har da ingenting med saken å gjøre. Det som er viktig er er at hun ikke vil ha flere barn, og han vil. Du kan ikke lure din mann til å tro at du prøver på hverken den ene eller andre måte. Du må nok engang ta opp saken med din mann og ikke godta at diskusjonen er over når han sier det. Han kan ikke bare feie unna dine argumenter, men jeg tror også dere trenger litt hjelp til å komme videre i denne saken.

Jeg ville også ha spurt min mann...om jeg ikke vil ha flere barn, hva da? Svarer han at han ikke vil mer så vet du hvor dere står.

Lykke til, forstår at dette er vanskelig.

[Gjest *Magica*]

Men jeg verken ønsker eller orker å få flere barn heller.

←

Det bør du heller ikke, hvis du blir så sliten av å ha halv jobb, au pair, vaskehjelp og ett barn. Jeg synes lite om grunnene dine til å velge bort et søsken for datteren din, men det er selvfølgelig ditt valg!

Jeg skjønner at du har diskutert dette med mannen din, men dere må nok prøve å gå videre i diskusjonen. Kanskje trenger dere hjelp?

Det er ingen god løsning å prøve å lure ham. Hva hvis han oppdager PFC-dingsen eller p-piller? Hva sier du, og hvor står forholdet deres da?

Tror du han vil gå fra deg om du setter hardt mot hardt?

Jeg skjønner at dette er vondt for deg, den enkleste løsningen er å fortsette med prevensjon og ikke tenke mer på det. Men han vil jo begynne å lure etterhvert, såframt du er ganske ung og ellers frisk. Vil du føle deg komfortabel med å lyve for ham i mange år framover?

Og til dere som fortsatt kommer med sårende personkarakteristikker: Gi dere - det er unødvendig og særdeles lite konstruktivt!

[Gjest Vintersol]

Som sagt, jeg har faktisk forsøkt.

←

Jeg så at du skrev det, men mange familier praktiserer "veto-rett" på saker som er viktige for den enkelte.

Vi informerer rett og slett partneren om en beslutning vi har tatt, og at tema ikke er åpent for diskusjon.

I løpet av våre 15 år har jeg selv brukt det angående ett tema som var veldig viktig for meg, og han har også brukt det en gang...

I disse sakene måtte vi bare respektere den andres synspunkt, og vurdere om vi kunne leve med denne avgjørelsen.

Jeg mener at uansett hva du velger å gjøre er det uhederlig av deg å mislede mannen din til å tro at dere "prøver" så lenge du gjør alt du kan for å hindre et svangerskap.

[Laban75]

Jeg syntes det er egoistisk å ikke forsøke å gi sitt barn et søsken. Jeg kjenner flere som er vokst opp som enebarn - og alt de har ønsket seg var et søsken...

Når man velger å få barn bør man faktisk ta stilling til slike ting med en gang.

Og - om du det som Magica sier stemmer - at du har halv jobb, au-pair og vaskehjelp.. Da regner jeg med at det er pga sykdom? Man blir normalt ikke utslitt av så mye hjelp med bare ETT barn..?

[Tari]

Jeg syntes det er egoistisk å ikke forsøke å gi sitt barn et søsken. Jeg kjenner flere som er vokst opp som enebarn - og alt de har ønsket seg var et søsken...

Når man velger å få barn bør man faktisk ta stilling til slike ting med en gang.

Og - om du det som Magica sier stemmer - at du har halv jobb, au-pair og vaskehjelp.. Da regner jeg med at det er pga sykdom? Man blir normalt ikke utslitt av så mye hjelp med bare ETT barn..?

←

Jeg forstår ikke hvordan vi kan uttale oss om hvordan et annet menneske føler det?

Normalt ikke utslitt?

Jeg forstår ikke hvordan dette har noe med saken å gjøre. Dama vil jo ikke ha flere barn!