Jeg har bestemt meg

[la Flaca]

Nei, vet du hva! Jeg vil ha meg frabedt å bli beskyldt for å være lat! Jeg ønsker jo faktisk å arbeide!

←

Det er vel litt provoserende når noen klager over arbeidsmengden, og faktisk har en praktikant boende som tar seg av det ene barnet i husstanden.

Men det er ikke tema. Har du og mannen din noen gang diskutert hvor mange barn dere ønsker dere? Har du på noe tidspunkt, før dere giftet dere, sagt at du vil ha flere enn ett?

[Gjest *Magica*]

Jeg synes ikke du skal lure mannen din, Deidre.

Men til dere som kaller TS heks, egoistisk, goldigger o.l. - skjerp dere! Det går an å være uenig uten å komme med sårende personkarakteristikker. Minner meg litt om min egen konfirmasjonstråd som fremdeles gjør vondt å tenke på.

Og for all del - Deidre har bestemt seg for ikke å få flere barn. Tror det er liten vits i at vi skal prøve å overtale henne til å få nummer to - uansett hva vi måtte synes om grunnene hennes til den avgjørelsen.

Av nysgjerrighet: Hvorfor jobber du bare 50 % hvis dere har au pair?

Endret 6. mars 2007 av *Magica*

[Gjest niomi]

Ærlig talt, Hard Candy - nå går du langt over streken.

Jeg skjønner TS godt, jeg. Samme hva man sier, så vil det å få barn gjøre at man vil måtte ofre en del karrieremessig. Og når man har en lang utdanning i et fag man syns er spennende, må det være utrolig skuffende å finne ut at mannen man får barn med ikke vil ta sitt ansvar på hjemmebane, slik at man aldri kommer i gang med karrieren sin.

Mannen her påstår at han er uerstattelig. Jaha. Det er med all respekt bare bullshit. Ingen er uerstattelig. Og ingen er så viktige at de må reise verden rundt i jobben og jobbe uttallige timer overtid. Slik jeg ser det, er det mannen som er egoisten her. Han skal ha flere barn, men det er uaktuelt å følge de opp. Det holder ikke at han tjener masse penger. Barn trenger oppfølging - tett oppfølging. Jeg har selv vokst opp med noen som så mer til pappas kredittkort enn til foreldrene sine (der mor nektet å ofre sin karriere bare fordi far tjente mer og hadde en enda finere tittel, noe som førte til et barn som i fra 10-årsalderen stort sett var hjemme alene, og varmet middag i mikroen). All ære til TS for at hun faktisk ikke gjør dette, men da må hun også få sette ned foten for en ny småbarnsperiode.

Men TS må stå for det hun gjør, og fortelle han at det ikke vil bli noen flere barn, med mindre han trapper ned på arbeidet. For meg virker det som om han fortsatt lever ungkarslivet jobbmessig, men ivrer etter å få den perfekte familien som accessoir.

[Deidre]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du og din mann må sette dere ned og snakke rolig gjennom dette. Nå virker det som dere begge står bom fast og ikke vil vike en centimeter. Det er ikke akkurat et godt utgangspunkt for å bli enige.

Han må komme deg i møte på en del ting, det er helt klart, det må da være i hans interesse å delta mer i familielivet også? Slik du beskriver det virker det som han knapt kjenner det barnet dere har, og det kan umulig være ålreit for han?

←

Vi har forsøkt å snakke om dette i rolige former, tro meg.

Du kan nok ha litt rett i det du skriver o min manns forhold til datteren vår. Noen ganger lurer jeg på hans motiv for å ønske flere barn, om det er ønsket om en fasade og det perfekte blidet av en lykkelig kjernefamilie, eller om det virkelig er et genuint ønske om et lite barn. Det var veldig stygt av meg, men nå føler jeg meg virkelig nedbrutt.

[minnimy]

unnskyld at jeg spør,men ønsket du deg barn i det hele tatt?

au-pair til 1 barn? gjør de husarbeid også?

da hadde jeg levd livets glade dager,

hadde jeg "bare" hatt 1 barn og visste at jeg kunne få til nr 2 så hadde jeg gjordt det,mye pga at søskene har hverandre når de blir litt større.osv

jeg selv har 2 barn og ønsker meg 1 til,men hvis ikke samboer er enig når den tid kommer så klikker jeg ikke gal,jeg er veldig fornøyd med mine 2 og de får mye glede av hverandre med tiden.

så får kroppen min se ut som den gjør den tiden.

du virker LITT bortskjemt.

tenk litt lenger enn til nesen.

ikke lyv for han det tjener ingen på,går han pga at du ikke ønsker flere barn så er det jaggu ikke mye å samle på

lykke til

[Deidre]

Det er vel litt provoserende når noen klager over arbeidsmengden, og faktisk har en praktikant boende som tar seg av det ene barnet i husstanden.

Men det er ikke tema. Har du og mannen din noen gang diskutert hvor mange barn dere ønsker dere? Har du på noe tidspunkt, før dere giftet dere, sagt at du vil ha flere enn ett?

←

Jeg har aldri klaget på arbeidsmengden på jobb. Det er dette med å kombinere en krevende stilling (som jeg elsker) med to barn når man kommer hjem etter endt arbeidsdag.

Vi diskuterte dessverre aldri antall barn før vi giftet oss. Vi var enige om at vi skulle ha barn. Det at jeg ikke ønsker flere, er vel noe som har modnet over tid, etter at jeg fikk lillegull.

[Gjest baby-E]

Å lyve for mannen sin er lavmål.

Du sier du er redd for å ikke ha overskudd til venninnekvelder o.l, men kjære deg. Jo eldre din datter blir jo mindre energi krever hun. Nå veit jeg ikke hvor gammel din nåværende datter er da. Når man jobbe 50% og samtidig ha aupair kan jeg ikke forstå hva man skal bli sliten av..

[Deidre]

Jeg synes ikke du skal lure mannen din, Deidre.

Men til dere som kaller TS heks, egoistisk, goldigger o.l. - skjerp dere! Det går an å være uenig uten å komme med sårende personkarakteristikker. Minner meg litt om min egen konfirmasjonstråd som fremdeles gjør vondt å tenke på.

Og for all del - Deidre har bestemt seg for ikke å få flere barn. Tror det er liten vits i at vi skal prøve å overtale henne til å få nummer tre - uansett hva vi måtte synes om grunnene hennes til den avgjørelsen.

Av nysgjerrighet: Hvorfor jobber du bare 50 % hvis dere har au pair?

←

Takk for støtten, Magica.

Grunnen til at jeg kun arbeider 50% er at mannen min arbeider og reiser såpass mye som han gjør. Vi kan ikke være to neten totalt fraværende foreldre, synes jeg.

[Gjest =tentacle=]

Nei, vet du hva! Jeg vil ha meg frabedt å bli beskyldt for å være lat! Jeg ønsker jo faktisk å arbeide!

←

Hvorfor har du ikke tid til å arbeide fullt nå? :klø: Med dagtilbud og aupair?

[la Flaca]

Jeg skjønner TS godt, jeg. Samme hva man sier, så vil det å få barn gjøre at man vil måtte ofre en del karrieremessig. Og når man har en lang utdanning i et fag man syns er spennende, må det være utrolig skuffende å finne ut at mannen man får barn med ikke vil ta sitt ansvar på hjemmebane, slik at man aldri kommer i gang med karrieren sin.

←

De har ansatt en praktikant til å ta seg av ungen, og antakelig en del stell hjemme. Hva i huleste står mellom "TS" her og karrieren hennes? Hvorfor jobber hun bare 50% når alt er lagt opp til at hun kan jobbe full stilling? Hva med oss andre som har 2-3 unger, ingen praktikant og full jobb?

Helt greit at man ikke ønsker seg flere barn. Men da kan man ikke skylde på at det er så mye "jobb" hjemme osv., når det opplagt ikke er det.

[Lula]

Vi diskuterte dessverre aldri antall barn før vi giftet oss. Vi var enige om at vi skulle ha barn. Det at jeg ikke ønsker flere, er vel noe som har modnet over tid, etter at jeg fikk lillegull.

←

Det er greit nok å diskutere antall barn før man setter i gang. Noe annet er hvordan man opplever å faktisk HA barn. Det er ikke forbudt å endre mening på dette området, som på alle områder i livet. Man kan jo ikke forplikte seg til å få et visst antall barn.

Men som jeg skrev over: jeg undrer meg virelig over hva du egentlig vil ifht til jobb/karriere når du mener at du ikke kan jobbe mer enn 50% med 1 barn og AuPair til hjelp.

[Deidre]

unnskyld at jeg spør,men ønsket du deg barn i det hele tatt?

au-pair til 1 barn? gjør de husarbeid også?

da hadde jeg levd livets glade dager,

hadde jeg "bare" hatt 1 barn og visste at jeg kunne få til nr 2 så hadde jeg gjordt det,mye pga at søskene har hverandre når de blir litt større.osv

jeg selv har 2 barn og ønsker meg 1 til,men hvis ikke samboer er enig når den tid kommer så klikker jeg ikke gal,jeg er veldig fornøyd med mine 2 og de får mye glede av hverandre med tiden.

så får kroppen min se ut som den gjør den tiden.

du virker LITT bortskjemt.

tenk litt lenger enn til nesen.

ikke lyv for han det tjener ingen på,går han pga at du ikke ønsker flere barn så er det jaggu ikke mye å samle på

lykke til

←

Ja, jeg ønsket meg barn, og jeg ville ikke byttet bort livet med lillegull mot noe som helst!

Nei, au pair'en gjør ikke husarbeid, det gjør jeg selv, bortsett fra vasken og støvsuging, det har vi annen hjelp til. Vi har veldig stor plass.

Selv om jeg ønsket meg barn og elsker datteren min, så har livet som småbarnsmor vist seg å være ganske annerledes enn jeg hadde sett for meg.

[prinsessa]

Sånn som du beskriver mannen din virker han som en person som får barn bare for å bruke de som et statussymbol. Jeg er enig med deg at dere ikke bør få flere barn så lenge han ikke klarer å ta seg av det barnet han har med oppmerksomhet og kjærlighet.

Du får gi beskjed om at han må virkelig skjerpe seg og være mer sammen med datteren deres så etter en stund kan dere vurdere et barn nr. 2. Da får han heller jobbe mindre.

Vi er forskjellige., slik jeg leser deg er du en person som har behov for mye alenetid.

Endret 8. mars 2007 av Mette

[la Flaca]

Jeg har aldri klaget på arbeidsmengden på jobb. Det er dette med å kombinere en krevende stilling (som jeg elsker) med to barn når man kommer hjem etter endt arbeidsdag.

←

Jeg siktet til det du har sagt om arbeidsmengden og arbeidsfordelingen i hjemmet.

Vi diskuterte dessverre aldri antall barn før vi giftet oss. Vi var enige om at vi skulle ha barn. Det at jeg ikke ønsker flere, er vel noe som har modnet over tid, etter at jeg fikk lillegull.

←

Skjønner. Hva du har sagt om antall barn på forhånd er jo uansett ikke viktig nå.

[Gjest Peppa]

Nei, au pair'en gjør ikke husarbeid, det gjør jeg selv, bortsett fra vasken og støvsuging, det har vi annen hjelp til. Vi har veldig stor plass.

Selv om jeg ønsket meg barn og elsker datteren min, så har livet som småbarnsmor vist seg å være ganske annerledes enn jeg hadde sett for meg.

←

ja, tydeligvis, når du selv tar husarbeidet og au-pairen tar seg av barnet.. hadde jeg hatt en au-pair, skulle hun fått holdt seg i vaskerommet mens jeg dullet med lillegutt!

[Mien]

Jeg har bare en kommentar til mange av innleggene her:

At trådstarter og mannen skulle hatt den diskusjonen om å få flere barn før de fikk barn.

Alvorlig talt, som mor må jeg bare si at man har faktisk ingen anelse om hvordan det er å ha barn før man har opplevd det.

Jeg har alltid sagt at jeg vil ha flere barn, men nå har jeg ett og det er faktisk såpass krevende at jeg for min del har vansker med å sette igang med å få nummer 2.

Og så er det jo sånn, at alle barn er ulike, noen er bare mer krevende enn andre.

Da har jeg sagt mitt.

[onyx]

ja, tydeligvis, når du selv tar husarbeidet og au-pairen tar seg av barnet.. hadde jeg hatt en au-pair, skulle hun fått holdt seg i vaskerommet mens jeg dullet med lillegutt! 

←

En au-pair er IKKE en hushjelp, det er en barnepasser. Og de har uansett begrenset arbeidstid, så au-pairen er nok ikke tilgjengelig 24-7!

Jeg har forøvrig stor forståelse for trådstarter, men jeg er enig med de andre om at du ikke bør lure han. Jeg har heller ingen ønsker om barn om min samboer ikke er villig til å ofre noe av sin tid! Han er en viktig nøkkelperson i sin bedrift, men jeg forventer faktisk at han stiller opp den dagen det blir aktuelt. Jeg er ingen barnekjær person og har ikke noe lyst til å sitte med "hovedrollen" hele tiden, da får det faktisk heller være!

[la Flaca]

Nei, au pair'en gjør ikke husarbeid, det gjør jeg selv, bortsett fra vasken og støvsuging, det har vi annen hjelp til. Vi har veldig stor plass.

←

Så du har au pair og hushjelp. Ett barn, med dagtilbud, og du jobber 50% stilling.

Du har det ikke så verst da. Skjønner jo at du vil opprettholde en sånn komfortabel tilværelse. Men det står enormt lite respekt av at du ikke er ærlig mot mannen din.

[Gjest Peppa]

En au-pair er IKKE en hushjelp, det er en barnepasser. Og de har uansett begrenset arbeidstid, så au-pairen er nok ikke tilgjengelig 24-7!

←

jo, vet jo d da. så var jeg ikke så seriøs heller... denne tråden har slidd sånn ut at jeg likesågod kunne komme med en morsom kommentar tenkte jeg da...

[minnimy]

kan ikke klage på tilværelsen din nei,skulle hatt den pausen innimellom

det du må ordne opp i er flere barn eller ikke sitt litt hardt mot hardt å få sagt alt du trenger ikke rygg unna....familieterapi er jo noe?

finner han en antydning til at du lyver for han om spiral så ryker forholdet ditt og da har du nok for alltid mistet mannen du elsker......

du kan jo også skrive ned det du har på hjertet og be han lese igjennom det før han sier noe........husk og begrunne osv osv