Jeg har bestemt meg

[Helen]

En ting jeg ikker skjønner TS, hva gjør du egentlig om dagen siden du synes det er så slitsomt med ett barn når du har både au pair, vaskehjelp og jobber kun 50%?

At du ikke vil ha flere barn er det bare du selv i samråd med mannen som kan bestemme, men jeg skjønner liksom ikke hva som er så slitsomt når du har så mye hjelp?

Selv har vi 4 barn tilsammen, full jobb begge to, mannen jobber skift så han ser ungene bare annenhver uke, jeg har ingen til å hjelpe meg i huset men jeg har da tid å overskudd til det jeg vil for det.

(Dessuten er det mer slitsomt med ett barn som må underholdes og lekes mye med enn to som leker og underholder hverandre.)

[minnimy]

.

(Dessuten er det mer slitsomt med ett barn som må underholdes og lekes mye med enn to som leker og underholder hverandre.)

←

[Gjest bada]

Hvis det ikke skulle være det, synes jeg det virker som trådstarteren lever i et helt bedritent ekteskap i og med at a) mannen ønsker flere barn uten å ofre noe for det, b) trådstarteren vurderer å lyve for mannen sin om grunnleggende ting ved samlivet deres.

Så kanskje du skal vurdere ekteskapet ditt? Jeg mener ikke at dere nødvendigvis skal gå fra hverandre - dere har jo et barn sammen. Men kanskje dere kan gå i familieterapi for eksempel, og forsøke å komme nærmere hverandre slik at dere får et ærlig og likeverdig forhold til hverandre?

Endret 8. mars 2007 av Mette

[L@dy]

Vi har diskutert, jeg har grått og jeg har rast, men han står altså på sitt, hvilket jeg også gjør. Men faktum er altså at jeg likevel elsker ham. Hvis jeg må leve på en løgn for å kunne fortsette ekteskapet med mannen jeg elsker, så får jeg heller gjøre det, da.

La oss se på dette som et spill han tror han har vunnet, og at dette er mitt sjakk matt. 

←

Hos oss er det omvendt, vi har ett barn, jeg ønsker på sikt ett barn til, og han sier NÅ at han ikke vil det, men jeg håper jo inderlig han ombestemmer seg. Dersom vil blir enig om å forsøke om noen få år, og tiden går og ingen ting skjer, og jeg får vite f.eks om 10 år at neida, han har lurt meg hele tiden. Vært til legen og "fikset" seg på noen måte, så hadde det vært øyeblikkelig skilsmisse for min del, synest det er ett svik.

[messy]

Jeg synes dere må slutte å dømme trådstarter ut ifra deres egne standarder. Hvis hun sier at hun ikke har overskudd til ett barn til, så må vi ta henne på ordet. Ikke alle har like mye overskudd, og ikke alle er like glade i barn.

Synes det er mannen som virker som en superegoist, har selv vokst opp med en far som har jobbet offshore- og kontakten mellom oss er ikke så god som den kunne vært. Han trappet ned da jeg ble eldre- men har gått glipp av mye underveis. Og det er min mor jeg først og fremst snakker med.

Det legitimerer ikke at du skal lyve for din mann, det er sjofelt,kynisk og utspekulert- og jefg går ut ifra at du ikke vil videresende de verdiene til din datter.

[ceca]

Så du har au pair og hushjelp. Ett barn, med dagtilbud, og du jobber 50% stilling.

Du har det ikke så verst da. Skjønner jo at du vil opprettholde en sånn komfortabel tilværelse.   Men det står enormt lite respekt av at du ikke er ærlig mot mannen din.

høres ut som lille rike pike ikke lenger kanfå alt etter sin pipe....

morsom tråd og dagbok, deidre, men du må nok endre en liten glipp: du har tydeligvis ikke bestemt deg om det er spiral eller p-piller rollefiguren din bruker som prevensjon

←

såpass ja...

[Gjest Frysepulver]

morsom tråd og dagbok, deidre, men du må nok endre en liten glipp: du har tydeligvis ikke bestemt deg om det er spiral eller p-piller rollefiguren din bruker som prevensjon

←

Det KAN jo hende at hun gikk på pillen tidligere og er så vant til å si det at det ble en glipp?

[gaja]

Det KAN jo hende at hun gikk på pillen tidligere og er så vant til å si det at det ble en glipp?

←

Klart det Eller kanskje hun bruker begge deler fordi hun er så redd for å bli gravid? Eller kanskje hun har tenkt å ta ut spiralen og begynne på pillen? Eller kanskje greia bare er tull. Mange muligheter, jeg ser ikke bort fra noen

[Deidre]

morsom tråd og dagbok, deidre, men du må nok endre en liten glipp: du har tydeligvis ikke bestemt deg om det er spiral eller p-piller rollefiguren din bruker som prevensjon

←

Uff, da! Jeg har brukt pillen fra unge år, frem til jeg fikk barn.

[Deidre]

Jeg finner faktisk ikke ut hvor jeg kan ha skrevet dette engang. Tydeligvis må jeg ha gjort det, siden det er et sitat, men hvor jeg kan ha gjort det greier jeg ikke å finne ut av.

Jeg har altså brukt pillen i alle år, siden jeg var tenåring. Det er kun den siste tiden jeg har gått over til spiral.

Inntil for en måned siden kjørte jeg Honda. Selv om jeg nå kjører Peuguot, kan jeg godt komme til å si at jeg kjører Honda.

[Gjest Vintersol]

Jeg finner faktisk ikke ut hvor jeg kan ha skrevet dette engang. Tydeligvis må jeg ha gjort det, siden det er et sitat, men hvor jeg kan ha gjort det greier jeg ikke å finne ut av.

Jeg har altså brukt pillen i alle år, siden jeg var tenåring. Det er kun den siste tiden jeg har gått over til spiral.

Inntil for en måned siden kjørte jeg Honda. Selv om jeg nå kjører Peuguot, kan jeg godt komme til å si at jeg kjører Honda.

←

Det gjør jeg også stadig vekk! Det er veldig lett å forsnakke seg, det kan skje alle.

(Sitatet er tatt fra dagboken din forresten)

Men over til tema:

At du ikke ønsker flere barn respekterer jeg fullt ut, men å lyve for mannen din...

Prøv å se det fra en annen side:

Hadde du tolerert at mannen din hadde løyet til deg om noe så viktig?

For eksempel om firmaet hans var på konkursens rand, men at han ikke sa noe til deg før han var bankerott fordi han ikke ville bekymre deg?

Han har i et slikt tilfelle de beste intensjoner, han vil beskytte deg, men jeg hadde eksplodert om han hadde holdt noe så viktig tilbake for meg!

Jeg synes faktisk det du vurderer å gjøre er enda verre enn det jeg beskrev ovenfor, fordi du prøver ikke å beskytte en person du elsker mot ubehageligheter, du ønsker å beskytte deg selv!

[nallemaja]

Har du spurt om mannen din kan forklare nøyaktig HVORFOR han vil ha flere barn? Jeg har to, og vil ikke ha flere, mest pga å måtte gå gravid og føde, og alt arbeidet med små barn.

Enkelte sier at det er lettere å ha to barn enn ett fordi da kan barna leke sammen og man ikke får et enebarn som krever mye oppmerksomhet, men dette forutsetter at barna passer sammen i alder, for en 1 åring og en 6 åring leker ikke nødvendigvis ikke så godt sammen, og det er heller ingen garanti for at barn vil leke godt sammen uansett om det er liten aldersforskjell. Samtidig er mine egne erfaringer at å ha to ikke er så mye pes i forhold til å ha ett, fordi når man først har ett barn er man bundet på de områder man blir bundet uansett, så akkurat der blir det ikke så stor forskjell med nr 2. Det jeg syns var et problem var spedbarnstiden til nr 2 og de første 2 årene. Da ble det myyyye mer arbeid med barna enn jeg hadde med bare det første.

Men om mannen min kunne gå gravid, føde og passe barna og ta seg av alt det praktiske og jeg kunne komme hjem etter jobb og leke og kose meg med ungene, da ville jeg også med glede tatt i mot et barn nr 3.

Jeg syns ingen skal kritisere noen andre fordi de ikke vil ha flere barn, enten det er pga kropp og utseende, karriere eller fritid, eller helt andre årsaker. Å leve oppleves forskjellig for alle, og også det å ha et barn med i det livet, eller 2 barn. Dette må man få bestemme selv, også om man har både hushjelp, aupair og barnehageplass

Men ikke lyv til mannen din. Be han forklare HVORFOR han vil ha flere barn, og be han begrunne det med hvorfor HAN vil ha flere barn, ikke la han komme med type forklaringer som at Lillegull trenger søsken. Når han er ferdig å forklare får du forklare tilbake at det dessverre er uaktuellt uansett(hvis det er det)og la det stå til. Jeg vil ikke tro at livet som deltidspappa frister så mye hvis det er en større familie han vil ha. Greit nok, han kan skaffe seg en ny familie, men hvis barn er eneste grunnen til at han lever sammen med deg bør du nok heller ta den støyten og prøve å leve så godt du kan mens sorgen går over, for så å leve livet ditt slik du selv ønsker det

[Hermula]

Jeg føler du forstår meg litt. Dette har jeg forsøkt å få ham til å se, men han mener at siden han står for hovedinntekten, og alltid vil gjøre det uansett om jeg hadde arbeidet full stilling, så må jeg være den som ofrer karrieren.

Han eier tross alt sitt eget selskap og tjener mange ganger mer enn jeg noen gang kan drømme om. Han er på en måte arbeidsplassen sin, og det ville aldri fungere om han bare ble borte i en lengre periode, eller om han arbeidet redusert.

Dette er jo et faktum som ikke gir meg nubbsjanse i hans verden!

←

Hva med å ansette en praktikant eller husmor? Da kan du jobbe full tid eller spre permisjonen din utover lengre tid. Dersom mannen din tjener så godt, vil dere sikkert ha råd til dette

[Deidre]

Har du spurt om mannen din kan forklare nøyaktig HVORFOR han vil ha flere barn? Jeg har to, og vil ikke ha flere, mest pga å måtte gå gravid og føde, og alt arbeidet med små barn.

Enkelte sier at det er lettere å ha to barn enn ett fordi da kan barna leke sammen og man ikke får et enebarn som krever mye oppmerksomhet, men dette forutsetter at barna passer sammen i alder, for en 1 åring og en 6 åring leker ikke nødvendigvis ikke så godt sammen, og det er heller ingen garanti for at barn vil leke godt sammen uansett om det er liten aldersforskjell. Samtidig er mine egne erfaringer at å ha to ikke er så mye pes i forhold til å ha ett, fordi når man først har ett barn er man bundet på de områder man blir bundet uansett, så akkurat der blir det ikke så stor forskjell med nr 2. Det jeg syns var et problem var spedbarnstiden til nr 2 og de første 2 årene. Da ble det myyyye mer arbeid med barna enn jeg hadde med bare det første.

Men om mannen min kunne gå gravid, føde og passe barna og ta seg av alt det praktiske og jeg kunne komme hjem etter jobb og leke og kose meg med ungene, da ville jeg også med glede tatt i mot et barn nr 3.

Jeg syns ingen skal kritisere noen andre fordi de ikke vil ha flere barn, enten det er pga kropp og utseende, karriere eller fritid, eller helt andre årsaker. Å leve oppleves forskjellig for alle, og også det å ha et barn med i det livet, eller 2 barn. Dette må man få bestemme selv, også om man har både hushjelp, aupair og barnehageplass

Men ikke lyv til mannen din. Be han forklare HVORFOR han vil ha flere barn, og be han begrunne det med hvorfor HAN vil ha flere barn, ikke la han komme med type forklaringer som at Lillegull trenger søsken. Når han er ferdig å forklare får du forklare tilbake at det dessverre er uaktuellt uansett(hvis det er det)og la det stå til. Jeg vil ikke tro at livet som deltidspappa frister så mye hvis det er en større familie han vil ha. Greit nok, han kan skaffe seg en ny familie, men hvis barn er eneste grunnen til at han lever sammen med deg bør du nok heller ta den støyten og prøve å leve så godt du kan mens sorgen går over, for så å leve livet ditt slik du selv ønsker det

←

Så kloke ord. Jeg skulle ønske jeg kunne greie å ordlegge meg bedre når jeg diskuterer dette med mannen min, men jeg blir nesten stum, glemmer alt jeg har tenkt jeg skulle si og ender med å sitte der og bare føle meg dum.

Jeg har spurt om hvorfor han ønsker seg flere barn, og han begrunner det med at datteren vår bør ha et søsken, at de to kommer til å få glede av hverandre, og at vi med to barn vil være som en ordentlig familie.

At han sier akkurat det sårer meg faktisk litt, for da mener han jo at vi ikke er noen ordentlig familie nå?

Jeg orker ikke tanken på et ekteskapsbrudd heller, for jeg har sterke følelser for ham. Bare tanken på ham sammen med en annen føles grusom.

Jeg har tenkt mye på det som er blitt skrevet i denne tråden, og jeg innser at det vil være uakseptabelt å fortsette med spiralen uten å si noe om det.

Imidlertid fikk jeg en idè da jeg ved frokostbordet i morges bladde igjennom siste nummer av KK. Jeg fikk øye på en reklame for et produkt som heter PFC, en type prevensjon som registrerer temperatur og gir svar på når eggløsning finner sted. På den måten kan jeg jo bare unngå å være sammen med mannen min i mine fruktbare perioder!

Han er for travel til å følge med på mine sykluser uansett, og kommer nok ikke til å merke noe mønster. Det er jo bare snakk om noen få dager i måneden, og da må jeg kunne greie å sno meg unna. Det føles i alle fall bedre å gjøre det på den måten, rent moralsk.

[Deidre]

Hva med å ansette en praktikant eller husmor? Da kan du jobbe full tid eller spre permisjonen din utover lengre tid. Dersom mannen din tjener så godt, vil dere sikkert ha råd til dette

←

Vi har au pair, så det er ikke det. Jeg merker selv at jeg finner på en masse praktiske unnskyldninger for ikke å få flere barn, når det egentlig, når jeg kjenner godt etter, kun handler om at jeg rett og slett ikke føler for det.

[Tabris]

Vi har au pair, så det er ikke det. Jeg merker selv at jeg finner på en masse praktiske unnskyldninger for ikke å få flere barn, når det egentlig, når jeg kjenner godt etter, kun handler om at jeg rett og slett ikke føler for det. 

←

Og det er helt legitimt. Du skal selvsagt ikke la deg presse til å ha flere barn, hverken av folk her på forumet eller av din mann. At du ikke føler for flere barn er grunn god nok!

Men hvorfor leter du etter måter å sno deg unna, i stedet for å ta det direkte opp med mannen din? Jeg synes ikke en slik syklusmåler er spesielt mye bedre enn dette med spiralen, rent etisk sett. Hvorfor må du forsøke å lure ham på et eller annet vis? Du sier du ikke kan se for deg han med en annen, men hva slags forhold er det når dere ikke kan være ærlige med hverandre? Mitt råd: Ikke let etter unnskyldninger og enkle løsninger, ta heller den vonde konfrontasjonen og møt problemet ansikt til ansikt. Mye voksnere, vondere og sunnere.

[Deidre]

Og det er helt legitimt. Du skal selvsagt ikke la deg presse til å ha flere barn, hverken av folk her på forumet eller av din mann. At du ikke føler for flere barn er grunn god nok!

Men hvorfor leter du etter måter å sno deg unna, i stedet for å ta det direkte opp med mannen din? Jeg synes ikke en slik syklusmåler er spesielt mye bedre enn dette med spiralen, rent etisk sett. Hvorfor må du forsøke å lure ham på et eller annet vis? Du sier du ikke kan se for deg han med en annen, men hva slags forhold er det når dere ikke kan være ærlige med hverandre? Mitt råd: Ikke let etter unnskyldninger og enkle løsninger, ta heller den vonde konfrontasjonen og møt problemet ansikt til ansikt. Mye voksnere, vondere og sunnere. 

←

Grunnen til at jeg "snor meg unna" er jo at jeg rett og slett ikke når frem med mine argumenter. Vi har jo diskutert dette, men mine synspunkte, følelser og behov synes å prelle av ham.

Han står på sitt, jeg står på mitt. Vi kommer ingen vei, og da ser jeg ingen annen løsning. Han er en meget sterk person, det er faktisk en av de egenskapene jeg beundrer aller mest hos ham. Nå føler jeg imidlertid den negative siden av denne egenskapen på kroppen, og det føles fryktelig vanskelig.

[Gjest Primula]

Jeg synes ikke det er noe bedre med en sånn måler enn å bruke spiral.

Jeg forstår at du ikke vil ha flere barn, men da må du si det til han. Vær ærlig, og dersom han ikke aksepterer det, så kan han ikke tvinge deg.. Og dersom han ikke forstår deg, er han egentlig noe å samle på? Man kan ikke få barn bare fordi den andre parten gjerne vil det. Å få barn er en stor og viktig avgjørelse som begge parter må stå fullt og helt bak og være enige i.

Endret 8. mars 2007 av Mette

[Gjest vsn]

Jeg synes ikke du skal lure han med å si at du fjerner spiralen.

Hvis du ikke vil ha flere unger så vil du ikke det. Enten får han leve med et eller finne seg en annen.

Jeg har 4 unger, men skjønner deg egentlig godt. Hadde jeg visst hvor mye slit og bekymringer det er med de to minste ville jeg nok ikke fått dem. Synd å si det, men det har vært mer slit enn glede. Jeg er hjemme med dem nå (et år ekstra) og siden de er to tette føles det som om jeg har vært hjemme i all evighet. Jeg har kjempelyst å begynne å jobbe igjen. Får håpe vi får barnehageplass til høsten. Får håpe jeg får 100% stilling. Og hvis det blir for hektisk at vi begge jobber 100% så skal jammen meg gubben få gå ned i stillingsprosent. Jeg synes jeg har "ofret" meg nok nå.

[Gjest Reven]

Jeg synes jeg har nok av argumenter, men ingen av dem er tilsynelatende gode nok for min mann.

For husefredens skyld har jeg sagt at jeg skal fjerne spiralen. Imidlertid kommer jeg ikke til å gjøre det. Så får jeg leve i håpet om at han vil godta at naturen ikke alltid oppfører seg som vi ønsker. Det er jo ikke alle forunt å få alle de barna man ønsker seg.

Det føles litt sjofelt å "lure" ham på denne måten, men jeg føler virkelig ikke at jeg har noe valg.

Er jeg sjofel?

←

Ja, jeg synes du er sjofel. Ikke bare mot ham, men også mot barnet du allerede har. Det må da være bedre å ta et oppgjør om saken en gang for alle, enn å gå bak ryggen på ham, og sørge for at familien, inkludert "Lillegull" må leve på en løgn resten av livet.

Du har nok av argumenter, sier du. Mulig det. Du har i alle fall mange, men de er stort sett veldig grunne. Det eneste av argumenta dine som holder vann er at han ikke har tilpassa sin livsstil til familielivet, mens du har gjort det. Hvis dette er riktig, noe vi ikke kan vite fordi vi bare har hørt din versjon, må du sørge for å få tatt saken opp i sin hele bredde. Kanskje blir det flere barn av det, kanskje blir han enig med deg.

Men det er klart... Du kan gå bak ryggen hans. Si at du har tatt ut spiralen, og ta oppvasken når han oppdager det. Det vil antakelig skje ved første samleie. Han oppdager fort om trådene er der eller ikke.

Kort sagt: Du er både sjofel og feig.

Hvorfor risikere samlivet for å unngå en nødvendig konfrontasjon?