Jeg har bestemt meg

[Gjest Lovely]

Jeg synes ikke du skal få flere barn, fordi du høres ikke ut som en person som makter å sette deg selv til side og se barnet, du ser bare problemene og hindrene barn gir deg, noe som kan være katastrofalt for barnet og dets utvikling.

Du har hushjelp og aupair og 50% stilling, når du allerede ser på hverdagen som slitsom, så viser det at ditt utholdenhetsnivå ikke tilsier at du har "plass" til et barn til i ditt liv.

Jeg synes ikke din mann skal få flere barn heller, for etter dine beskrivelser så ser ihvertfall ikke han barnet, hverken psykisk eller fysisk, noe som også kan skape store problemer for barnets utvikling av selvbildet o.l.

Hvis du velger å lyve for din mann så kan det få negative og bittre konsekvenser som i sin tur kan gå enda mere ut over deres datter, løyn skaper mere ondskap enn ærlighet i dette tilfellet tror jeg.

Dere har god råd, jeg anbefaler å få tak i en god psykolog som kan hjelpe dere å prate "samme" språk, og som kan hjelpe dere å se hva barn faktisk trenger for å ha et godt liv - og det er ikke dyre pianotimer, siste mote i klære og dyre leker - men det å bli sett og verdsatt og elsket av sine foreldre!

[Gjest vsn]

Vi har diskutert, jeg har grått og jeg har rast, men han står altså på sitt, hvilket jeg også gjør.

←

Sålenge han ikke tar sin del av arbeidet med å få et til barn, så synes jeg ikke han har noe han skulle sagt. Dette minner meg jammen om den oppvaskmaskin tråden på Samliv..... :icon_neutral:

[Gjest Reven]

Jeg synes ikke du skal få flere barn, fordi du høres ikke ut som en person som makter å sette deg selv til side og se barnet, du ser bare problemene og hindrene barn gir deg, noe som kan være katastrofalt for barnet og dets utvikling.

Du har hushjelp og aupair og 50% stilling, når du allerede ser på hverdagen som slitsom, så viser det at ditt utholdenhetsnivå ikke tilsier at du har "plass" til et barn til i ditt liv.

Jeg synes ikke din mann skal få flere barn heller, for etter dine beskrivelser så ser ihvertfall ikke han barnet, hverken psykisk eller fysisk, noe som også kan skape store problemer for barnets utvikling av selvbildet o.l.

Hvis du velger å lyve for din mann så kan det få negative og bittre konsekvenser som i sin tur kan gå enda mere ut over deres datter, løyn skaper mere ondskap enn ærlighet i dette tilfellet tror jeg.

Dere har god råd, jeg anbefaler å få tak i en god psykolog som kan hjelpe dere å prate "samme" språk, og som kan hjelpe dere å se hva barn faktisk trenger for å ha et godt liv - og det er ikke dyre pianotimer, siste mote i klære og dyre leker - men det å bli sett og verdsatt og elsket av sine foreldre!

←

AMEN!

[kokkofjolla]

Men det må jo være lov å ikke ville ha flere unger!!

Jeg har tatt abort to ganger jeg første gangen fordi jeg bare var 16 og blei gravid etter en fest hos nabon. andre gangen var nå i fjord da sa gutten min at vi burte vente så jeg tok abort.

Hun dama her sier jo at det er mannen hennes som vil ha barn ikke hun og da må jo hun få bestemme det selv vel!!

Klemz Linniz!!

←

Ja det er lov å bestemme

over egen kropp og hvor mange barn man vil ha.

Men å si at hun elsker ham for så å lure ham, den skjønner ikke jeg.

Lurer på om de hadde samtaler om familie og barn før de gifta seg.

Hvis hun kanskje sa hun ønska seg 2-3 barn og det kommer et ja da kan han vel føle seg litt snytt.

Han må også skjønne at han må prioritere annerledes hvis det skulle komme flere barn.

Men å syte om vektøkning,pupper og karriereønsket er vel noe hun skulle tatt stilling til på forhånd.

Hun har vel sett gravide kvinner,kvinner med hengepupper og som har gått opp kles-størrelser og som satte jobben til side pga barn og familie.

Veldig mye fokus hva hun vil og mener.

Men å lure mannen er sjofelt.

tenk om det var omvendt da?

De treffer hverandre,de snakker om famile og barn,du ønsker deg flere barn også flere år uti ekteskapet kommer det frem at han visste at han var steril.

Du vet du ikke kan få barn med spiral,du vet....det er lureri.

Og er mannen din flink i noe utenom jobben og å prioritere seg selv??

leser ikke mye positivt om han,bare hva du vil osv

Elsker du ham virkelig???

[Gjest Peppa]

Jeg synes ikke du skal få flere barn, fordi du høres ikke ut som en person som makter å sette deg selv til side og se barnet, du ser bare problemene og hindrene barn gir deg, noe som kan være katastrofalt for barnet og dets utvikling.

←

Nemlig!!!

Perfekt formulert!

[Eliza Doalot]

Jeg synes mange her fokuserer unødvendig mye på hvorfor hun ikke vil ha barn. Det er helt uvesentlig! Å sette et barn til verden som man ikke ønsker, enten det er pga jobb, svangerskapet, puppene eller at man rett og slett ikke har lyst, er både sjofelt og dårlig gjort - mot barnet, den eneste her som ikke har noe valg.

Når det er sagt så er det like uetisk enten du velger den ene eller den andre måten å lure mannen din på.

Snu litt på situasjonen: Tenk deg at mannen tlsynelatende godtok at dere ikke skulle ha fler og kappet strengen. Etter en stund ble du gravid...han hadde lurt deg. Hva hadde du følt da?

Dere MÅ ta kampen... og konsekvensene av den!

[ToveM]

Det er helt i orden og ikke ønske seg flere barn, der har du makten syntes jeg, siden det er din kropp, Men grunnene du sier for å ikke få flere virker helt borti natten for min del. Du virker utrolig kroppsfiksert og opptatt av deg selv. Jeg har 3 stk, eldtemann 20 og yngste 8, og hadde jeg hatt den hjelpen du har, og hadde jeg vært litt yngre, skulle jeg jammen i alle fall hatt 1 til..

[Gjest Bertine]

Hvis mannne din absolutt vil ha ett barn til, så still litt krav til han da jente! Be han være hjemme!

Hvis det er umulig for han, så... Da har du en grunn til å si nei!

Men ikke lur han!

[Gjest Silmarill]

Jeg skjønner deg godt, jeg, Deidre. Han vil ha barn, men vil ikke ta ansvar for de, og bruker jobben sin som unskyldning. Men det rettferdiggjør allikevel ikke at du ljuger for han om prevensjon. Syns du skal være ærlig, og går han på grunn av det, så gjør han det. Så får han jakte på en ny avlskvige, og du kan få delt omsorg for barnet, noe som gjør det lettere å få utnyttet utdanningen din.

←

Men om mannen min kunne gå gravid, føde og passe barna og ta seg av alt det praktiske og jeg kunne komme hjem etter jobb og leke og kose meg med ungene, da ville jeg også med glede tatt i mot et barn nr 3.

Jeg syns ingen skal kritisere noen andre fordi de ikke vil ha flere barn, enten det er pga kropp og utseende, karriere eller fritid, eller helt andre årsaker. Å leve oppleves forskjellig for alle, og også det å ha et barn med i det livet, eller 2 barn. Dette må man få bestemme selv, også om man har både hushjelp, aupair og barnehageplass

Men ikke lyv til mannen din. Be han forklare HVORFOR han vil ha flere barn, og be han begrunne det med hvorfor HAN vil ha flere barn, ikke la han komme med type forklaringer som at Lillegull trenger søsken.

←

Enig med Niomi og nallemaja

Vi har diskutert, jeg har grått og jeg har rast, men han står altså på sitt, hvilket jeg også gjør. Men faktum er altså at jeg likevel elsker ham. Hvis jeg må leve på en løgn for å kunne fortsette ekteskapet med mannen jeg elsker, så får jeg heller gjøre det, da.

La oss se på dette som et spill han tror han har vunnet, og at dette er mitt sjakk matt. 

←

Det er klart man skal jobbe for ekteskapet, men ikke for enhver pris så du må IKKE lure han på denne måten.

Si det som det er at du har bestemt deg for å ikke ha flere barn, så må han bare akseptere det!

Gjør han ikke det, er dette sårt for barnet deres og deg, men det er vel han som er sjofel dersom han forlater dere pga. ditt valg!

Det er ingen ide at dere får flere barn! Du vil ikke og han er nesten aldri hjemme!

Begge deler vil gå ut over det barnet dere har nå og evt. kommende barn!

Syns forøvrig du har fått mye pepper her inne

[Tusenfryd]

Jeg synes ikke han respekterer henne så mye heller. Kreve flere barn, men ikke villig til å ofre noe selv! Hallo!!!!

←

Han er i hvert fall ærlig - om enn ikke så hyggelig.

Det er ikke hun.

[Varja]

Må si jeg føler med deg. Jeg synes ikke det er rettferdig av mannen din å kreve at dere skal ha flere barn dersom han ikke er villig til selv å legge om livsstilen. Hvis han driver eget firma kan han kanskje ansette noen som han kan delegere ansvar til, slik at han kan trekke seg mer tilbake selv for å bruke mere tid til familie? Hvis ikke det er mulig kan han kanskje finne seg en annen jobb? Evt. ta en utdannelse noen år (da kan ha bruke tid med familien også) som gjør ham kvalifisert til en annen type jobb som bedre kan kombineres med familieliv? Kanskje må dere leve med litt dårligere økonomi enn dere har i dag, men hvis det er svært mye å gå på, så skal vel det være mulig?

Det er ikke slik at noen jobber er mer objektivt viktigere enn andre. (Med mindre man er statsminister, medlem av kongehuset eller regjeringen). Jeg tror man heller må tenke på hvor viktig jobben er for en selv. Noen har en jobb fra 8-16 for å tjene penger og bruker resten av tiden på å kose seg på hytta eller ha det hyggelig med familie og venner. Andre har en jobb som de brenner for og som er viktig for dem personlig. En del av identiteten. Har man to personer av den typen i en familie så kan man ikke veie de to jobbene opp mot hverandre i kroner og øre eller antall personer man har personalansvar for og dermed kreve at den "minst viktige" (som regel kvinnen) skal være hjemme eller ta mesteparten av ansvaret hjemme.

[Deidre]

Enig med Niomi og nallemaja 

Det er klart man skal jobbe for ekteskapet, men ikke for enhver pris så du må IKKE lure han på denne måten.

Si det som det er at du har bestemt deg for å ikke ha flere barn, så må han bare akseptere det!

Gjør han ikke det, er dette sårt for barnet deres og deg, men det er vel han som er sjofel dersom han forlater dere pga. ditt valg!

Det er ingen ide at dere får flere barn! Du vil ikke og han er nesten aldri hjemme!

Begge deler vil gå ut over det barnet dere har nå og evt. kommende barn!

Syns forøvrig du har fått mye pepper her inne

←

Tusen takk, det varmet.

[Deidre]

Det snakkes så mye om kvinners rett til selvbestemt abort, retten til å bestemme over sin egen kropp osv. Jeg må si jeg ikke opplever samme holdning når det gjelder min rett til ikke å få flere barn.

Det er min kropp og min selvbestemmelsesrett det handler om i forhold til dette temaet også, synes jeg.

[Gjest Elfrida]

Du har soleklart rett til å ikke få flere barn, ingen tvil om det.

Men jeg syns også mannen din har rett til å få vite at det er det du har bestemt deg for. Så får han ta sine valg ut fra det.

[Deidre]

Må si jeg føler med deg. Jeg synes ikke det er rettferdig av mannen din å kreve at dere skal ha flere barn dersom han ikke er villig til selv å legge om livsstilen. Hvis han driver eget firma kan han kanskje ansette noen som han kan delegere ansvar til, slik at han kan trekke seg mer tilbake selv for å bruke mere tid til familie? Hvis ikke det er mulig kan han kanskje finne seg en annen jobb? Evt. ta en utdannelse noen år (da kan ha bruke tid med familien også) som gjør ham kvalifisert til en annen type jobb som bedre kan kombineres med familieliv? Kanskje må dere leve med litt dårligere økonomi enn dere har i dag, men hvis det er svært mye å gå på, så skal vel det være mulig?

Det er ikke slik at noen jobber er mer objektivt viktigere enn andre. (Med mindre man er statsminister, medlem av kongehuset eller regjeringen). Jeg tror man heller må tenke på hvor viktig jobben er for en selv. Noen har en jobb fra 8-16 for å tjene penger og bruker resten av tiden på å kose seg på hytta eller ha det hyggelig med familie og venner. Andre har en jobb som de brenner for og som er viktig for dem personlig. En del av identiteten. Har man to personer av den typen i en familie så kan man ikke veie de to jobbene opp mot hverandre i kroner og øre eller antall personer man har personalansvar for og dermed kreve at den "minst viktige" (som regel kvinnen) skal være hjemme eller ta mesteparten av ansvaret hjemme.

←

Mye av det du skriver her er uhyre interessant.

Det er vel slik at jeg mistenker min mann for ikke å være helt ærlig i forhold til hvor uunnværlig han er for selskapet sitt. Jeg tror faktisk ikke han ønsker å være mer tilstede hjemme.

Jeg kan for så vidt forstå ham. Han har tross alt bygget opp et stort selskap helt fra bunnen av. Han er en ambisiøs og dynamisk person som ganske sikkert ville mistrives med å holde på med noe annet enn sin største pasjon i livet: arbeidet sitt.

Dette burde vel kanskje gjøre ham i stand til nettopp å se min side av saken, men slik er det altså ikke. Jeg begynner å tenke at jeg er gift med en litt egoistisk person.

Endret 7. mars 2007 av Deidre

[Deidre]

Det føles bedre å gjøre det på den måten, rent moralsk?

Ærlig talt. Du sier at du har tatt til deg det som er blitt sagt om moral og ærlighet i denne tråden, og så finner du bare en annen måte å lure mannen din på?

←

Jeg er ganske sikker på at det faktisk finnes en del kvinner som i stillhet satser på sikre perioder fordi de ikke ønsker flere barn. Jeg gjør det bare litt "grundigere" - det kan da ikke være så mye galt i det?

[Lilletrollet]

Synes det er helt greit at du ikke ønsker deg flere barn! Men jeg synes virkelig du er sjofel og feig som lyver for mannen din! Har du tenkt på hva som evt skjer om han finner det ut? Du skriver at du ikke orker tenke tanken på han sammen med noen andre,men det er vel den veien det kan gå hvis han finner ut at du lyver for ham! Jeg synes du skal tenke deg godt om,og ikke holde ham for narr,det kan slå veldig stygt tilbake på deg selv!

Jeg vet ikke hvor gamelt barnet ditt er,men må dere evt få et nytt barn akkurat nå,kan det ikke evt vente litt? Addopsjon?

Lilletrollet

[Deidre]

Synes det er helt greit at du ikke ønsker deg flere barn! Men jeg synes virkelig du er sjofel og feig som lyver for mannen din! Har du tenkt på hva som evt skjer om han finner det ut? Du skriver at du ikke orker tenke tanken på han sammen med noen andre,men det er vel den veien det kan gå hvis han finner ut at du lyver for ham! Jeg synes du skal tenke deg godt om,og ikke holde ham for narr,det kan slå veldig stygt tilbake på deg selv!

Jeg vet ikke hvor gamelt barnet ditt er,men må dere evt få et nytt barn akkurat nå,kan det ikke evt vente litt? Addopsjon?

Lilletrollet

←

Hun er 3 1/2 år nå. Min mann synes det er et poeng at vi starter umiddelbart, slik at barna kan få glede av hverandre.

Adopsjon er ikke noe altenativ for oss.

[Pus74]

Synes kansje dere burde vurder å gå til en familiterapaut. H*n kan kanskje hjelpe dere på vei, for sånn som det er nå så står dere fast på hver deres beslutning.

[Jens]

For noen mennesker er barn det absolutt viktigste i livet. Jo fler jo bedre. For andre er sosialt samvær, frihet, spontanitet like viktig. De fleste her inne på KG virker som har valgt det første, og kan ikke skjønne att noen prioriterer andre ting i livet. Verken det ene eller det andre er mere riktig synes jeg. Jeg er i en veldig lik sitvasjon som Deidre. Mannen min er familiens økonomiske bidragsyter, og vi laget en avtale da vi skulle ha barn, om att jeg skulle ta meg en deltidstilling for å ta hovedansvaret for barnet vårt. Er barnet sykt er jeg hjemme fra jobb, ikke han. I feriene til barnet vårt tar jeg meg fri fra jobben ikke han. Dette fordi han går glipp av store handler med sine kunder hvert minutt han er borte. Han må rett og slett jobbe for att vi skal kunne opprettholde den livstilen vi ønsker. Og dette er vi begge enige om. Pga dette vet heller ikke jeg om vi skal ha ett barn til da dette vil gjøre meg mere sliten, og jeg heller ikke vet om jeg kun vil være en sliten tobarnsmor uten overskudd til sosiale ting.

Jeg synes vi har det perfekt sånn som vi har det nå, med vår sønn som vi elsker over alt på denne jord.

Syns Deidre får mye pepper her.

Det eneste jeg er uenig med, er att hun lyver om spiralen.

Ellers synes jeg alle hennes argumenter burde holde, hvis det er sånn hun føler det.