Jeg har bestemt meg

[Gjest Blondie65]

Hvis dere ikke klarer bli enige så skal du trumfe gjennom din vilje for du har rett?

Jeg beklager men der forsvant all sympati.

Jeg er helt enig i at det å få barn skal man være to om - men jeg mener man skal være to om å la være også. At han velger å leve som før med kompiser og karriere skjer vel fordi du LAR HAN gjøre det stemmer ikke det? Har du noen gang stilt noen krav om at nå er det faktisk DIN TUR? At han her uunnværlig er noe forb... tull - hadde han falt om med hjertetikk-takk så hadde nok bedriften klart seg FORDI DE MÅTTE. Dessuten er det også slik at hvis han gradvis gir bedriften litt anledning til å klare seg uten han så skal du bare se at de hadde greit seg fint etter kort tid. Her er det et spørsmål om prioritering.

Du vil ikke ha flere barn og det kan jeg forstå - enten det er puppefasong (hvor fremmed det enn er for meg å tenke slik) eller mangelen på frihet. Han kan ikke tvinge deg til å være hans avlsmaskin og det at du fant som eneste utvei å lyge om prevensjon forteller mer om din manglende argumentasjonsrekke enn noe annet.

Han satte et ultimatum. Du er redd for å miste han - og det forstår jeg ikke. Hvis ikke han kan respektere deg nok til å forstå at når du sier nei til et barn til under de rådende forhold, hva er han da å samle på? Hvem stiller den type ultimatum overfor den de er glad i? Og hva skjer den dagen han finner ut at du har lurt han - DA skal du få huskestue (jeg ser for meg krav om testing av fertilitet osv ...).

HAN ønsker en to-barnsfamilie. Still ultimatum tilbake. Hvis han vil ha det får han finne seg en ny dame og sette i gang før det er for sent.

Går han pga dette var han sannelig ikke mye å samle på i utgangspunktet (men jeg tror sannelig min hatt du ville fått sett en som ganske plutselig hadde masse tid til sin datter ...). Jeg vil tro at det likevel bare er et spørsmål om tid før han hadde gått uten ultimatumet. Går han ikke ja så har du jo fersket han i å fare med store ord, uten at du trenger å lyve om prevensjon.

Men å lyve for en man er glad i på den måten? ALDRI!

[ceca]

Jeg synes helt ærlig ikke du skal lyve for mannen din.

Eneste argumentet ditt som holder er det at du får for lite hjelp av mannen din.

Hva med en au-pair? Da kan du kjapt gå ut i en større stilling. Mannen din kan og jobbe fult. Har dere snakket om fordeling av permisjonstid? Og fordeling av div hjemme, samt barnet? Eller er det bare naturlig falt på deg? Snakket du med mannen din om dette i permisjonstiden? Og nå? eller blir det bare krangling av dette for dere.

Grunnene til at du ikke vil ha barn er

- ødelegger kroppen

-mister fritid

-mister karriere

kroppen din har allerede vært gjennom det en gang den klarer fint engang til, bortsett fra puppene som ikke blir seg selv igjen.

mister fritid, Det blir litt hva du selv gjør det til. Nå har du allerede ett barn, så du mister ikke så mye mere ved å få ett barn til etter min mening. Det finnes trening-sentre som har barnepass, det finne tilbud om mor-barn trening.

Jobben kan du starte opp med tidigere om du vil,velg deg tidskonto. Skaff deg barnepike /au-pair. Mange som klarer både barn og karriere. Det burde ikke være vanskeligere for deg enn for dem.

Det virker som du føler du ofrer så mye. Håper indelig du klarer å holde disse følelsene for deg selv så ikke ungen din merker hvilken "belstning" ungen er for moren sin. Og ikke ta på deg en "offer -rolle" eller snakk om "alt hva du mister". Du får mye, mye også ved å være mor. Men mannen din må også kunne ta sin del.

Jeg kjenner flere som har ett barn, og mange som har to eller flere. Gjengangeren er at det er mere slitsomt å ha ett barn etterhvert. Barnet krever alt av mor og far mens de som har søsken har en annen å være opptatt med, og er vant med å både vente og dele.

Og så et spørsmål :

Hva om mannen din om et- to år ønsker at dere skal sjekke dere fordi du ikke blir gravid. Hva sier du da?

Om du kan så snakk rolig med han å fortell at du ikke orker et barn til når du er så mye alene om det. At du vil jobbe fult og ha litt "alene-tid". Dette bør han respektere og sette av tid til.

[Tabris]

Jeg vil ikke ha flere barn, og jeg vil ikke ut av ekteskapet, fordi jeg tross alt elsker mannen min.

←

Man kan dessverre ikke alltid få i pose og sekk, i hvertfall ikke om man vil beholde sin integritet og etikk.

Til syvende og sist er det jo selvsagt opp til deg. Hvis du mener du etisk sett kan forsvare (ovenfor deg selv) å lure mannen på denne måten, så gjør det. Da bør du også være klar over eventuelle konsekvenser i fremtiden, og ta dem som de kommer.

Men siden du skriver dette på et forum og ønsker svar: Jeg synes det høres respektløst og egoistisk ut av deg å ønske å lure mannen din på det viset. Nei, det forsvarer ikke at han ikke hører på deg, men at du synker ned på (et enda lavere nivå) gjør det ikke bedre. Er det noe å bygge et sunt forhold på? Det er det bare du som kan svare på, det er ditt forhold og du som må leve med valgene du tar - og mannen din. For du kan ikke anklage mannen din for å være respektløs hvis du behandler ham på samme måte.

[Linnzi]

Er jo drit dyrt hvis hun skal betale for nye pupper hele tiden da fordi mannen tvinger henne til å få flere og flere barn!!

Klemz Linnzi!!

[Deidre]

må si jeg skjønner dere begge på hver sin måte...

jeg derimot er veldig glad i barn å håper på mange barn...

skal nå ha nummer 3 .. og håper det kommer flere. selv om jeg vet at min mann sier stopp her.... så da må jeg bare tenke....

ååååå tenk om jeg hadde en slik mann som din.. da hadde vi blitt en stoooooor familie...

men synst ikke du skal lure han... da vil han glede seg noe så veldig , men alikevel kommer det ingen baby.... hva ror du skjer m han finner ut av det? da blir det nok krig i stuen... nei uff.. vær ærlig..

lykke til...

←

Takk, du virker som en forståelsesfull dame. Jeg skal tenke på ordene dine.

[Hard Candy]

Nå begynner jeg å tro at du er gift med din mann fordi at "han tjener mer penger enn du noengang kan drømme om". (dine ord) Det er hele tiden snakk om at DU ofrer deg, det blir for dumt rett og slett. Han gir deg tydeligvis noe siden du elsker han, hva da? Penger til nye pupper? Det gjør han sikkert en gang til. Livet stopper ikke opp ved å få et barn til, men med dine holdninger og meninger så er det kanskje like greit du ikke får en til. Ved en evt. skilsmisse så er jeg ganske så sikker på at din mann vil stille opp mye mer enn nå. Og da kan du også si ha det til pengene. Du vet at som selvst.næringsdrivende så kan han trikse det slik at han kun betaler minstebidrag til deg? Men han vil garantert vise seg som en absolutt tilstedeværene pappa.....

[la Flaca]

Jeg hadde nok et lett svangerskap da vi ventet lillegull, men jeg la på meg 15 kg, og det tok tid, i alle fall 4 måneder, å komme ned i nogenlunde normalvekt igjen. Brystene mine så ikke ut, enda jeg sluttet med ammingen etter 3 uker. Derfor fikk jeg lagt inn proteser en tid etter fødselen. Jeg tenkte nok allerede da at det ikke skulle bli flere barn, ellers ville jeg nok ventet. Skal jeg igjennom dette enda en gang vil jeg jo også måtte fikse på brystene igjen. Er jeg sjofel?

←

Du prioriterer i høy grad deg selv ihvertfall, dyrker deg selv og syns det er viktig. Og det må du jo få lov til. Men mannen din visste nok ikke hva han gikk til da han fikk barn med deg, og trodde dere skulle bli en familie - med søsken.

Jeg må innrømme at jeg syns du høres ...tja, hva skal jeg si... 4 måneder å komme ned i normalvekt, proteser. Hva er 4 måneder av et helt liv? Du er veldig forskjellig fra meg, for å si det sånn. For meg er et søsken til førstefødte en investering som jeg gladelig "ofrer meg selv" for å skape. Og da driter jeg i at kroppen min endrer seg og puppene ikke er like spretne som de var da jeg var 20. For de fleste endrer verdiene og prioriteringene seg når man får barn. Karrieren behøver man heller ikke legge på hylla selv om man får barn.

Og når du sier:

"Det var da ærlig talt han som startet det hele! Jeg føler at han forsøker å manipulere meg og spille meg helt ut på sidelinjen. "

Akkurat, du ser på det hele som et spill. Og når jeg leser det du skriver skinner det gjennom at du ikke er villig til å GI og ofre deg, enda en gang, når han slipper å gå gravid og føde. Med en sånn innstilling skulle dere kanskje diskutert om barn i det hele tatt var ønskelig i forholdet deres. Ihvertfall flere barn.

Det du gjør nå er akkurat det samme som å droppe pillen og bli gravid bak mannens rygg, bare motsatt vei. Skikkelig lavmål. Han fortjener å få vite sannheten.

[Deidre]

Jeg synes helt ærlig ikke du skal lyve for mannen din. 

Eneste argumentet ditt som holder er det at du får for lite hjelp av mannen din.

Hva med en au-pair?  Da kan du kjapt gå ut i en større stilling. Mannen din kan og jobbe fult. Har dere snakket om fordeling av permisjonstid? Og fordeling av div hjemme, samt barnet? Eller er det bare naturlig falt på deg? Snakket du med mannen din om dette i permisjonstiden? Og nå? eller blir det bare krangling av dette for dere.

Grunnene til at du ikke vil ha barn er

- ødelegger kroppen

-mister fritid

-mister karriere

kroppen din har allerede vært gjennom det en gang den klarer fint engang til, bortsett fra puppene som ikke blir seg selv igjen.

mister fritid, Det blir litt hva du selv gjør det til. Nå har du allerede ett barn, så du mister ikke så mye mere ved å få ett barn til etter min mening. Det finnes trening-sentre som har barnepass, det finne tilbud om mor-barn trening.

Jobben kan du starte opp med tidigere om du vil,velg deg tidskonto. Skaff deg barnepike /au-pair. Mange som klarer både barn og karriere. Det burde ikke være vanskeligere for deg enn for dem.

Det virker som du føler du ofrer så mye. Håper indelig du klarer å holde disse følelsene for deg selv så ikke ungen din merker hvilken "belstning" ungen er for moren sin. Og ikke ta på deg en "offer -rolle" eller snakk om "alt hva du mister".  Du får mye, mye også ved å være mor. Men mannen din må også kunne ta sin del.

Jeg kjenner flere som har ett barn, og mange som har to eller flere. Gjengangeren er at det er mere slitsomt å ha ett barn etterhvert. Barnet krever alt av mor og far mens de som har søsken har en annen å være opptatt med, og er vant med å både vente og dele.

Og så et spørsmål :

Hva om mannen din om et- to år ønsker at dere skal sjekke dere fordi du ikke blir gravid. Hva sier du da?

Om du kan så snakk rolig med han å fortell at du ikke orker et barn til når du er så mye alene om det. At du vil jobbe fult og ha litt "alene-tid". Dette bør han respektere og sette av tid til.

←

Vi har au pair, det har vi hatt siden datteren vår var baby, og det er klart det hjelper meg mye.

Fordi min mann arbeider og reiser mye, er det meg datteren vår tyr til, selv om han er hjemme. Han er jo så mye borte at hun egentlig ikke har et ordentlig forhold til ham. Det hjelper jo ikke mye at han er hjemme, når det likevel er meg hun hele tiden henvender seg til, vil ha hjelp av osv. Dette har han faktisk brukt som et argument, at det tydeligvis ikke er viktig for vår datter at han er hjemme, allden tid hun synes å ignorere ham. Jeg har forsøkt å forklare ham hvorfor, men "den kjøper jeg ikke", sier han.

Det er klart jeg har tenkt på at han kan komme til å si at vi må utredes når vi i løpet av en viss tid ikke har greid å bli gravide, men jeg har tenkt "den tid, den sorg", det må jeg innrømme.

[Deidre]

Nå begynner jeg å tro at du er gift med din mann fordi at "han tjener mer penger enn du noengang kan drømme om". (dine ord) Det er hele tiden snakk om at DU ofrer deg, det blir for dumt rett og slett. Han gir deg tydeligvis noe siden du elsker han, hva da? Penger til nye pupper? Det gjør han sikkert en gang til. Livet stopper ikke opp ved å få et barn til, men med dine holdninger og meninger så er det kanskje like greit du ikke får en til. Ved en evt. skilsmisse så er jeg ganske så sikker på at din mann vil stille opp mye mer enn nå. Og da kan du også si ha det til pengene. Du vet at som selvst.næringsdrivende så kan han trikse det slik at han kun betaler minstebidrag til deg? Men han vil garantert vise seg som en absolutt tilstedeværene pappa.....

←

Ærlig talt, skulle jeg ha "giftet meg til" penger? Vet du, det trengte jeg virkelig ikke!

[Gjest Peppa]

litt off-topic, men: 24 brukere ?! ikke verst!

[Tabris]

Jeg synes ikke denne tråden bør utarte seg til en spekulering i hvorfor hun er sammen med mannen sin (det vet vi ingenting om), ei heller mer eller mindre skittkasting fordi hun virker selvsentrert og overfladisk. Det er jeg forsåvidt enig i, men hun har rett til å velge slik hun vil i livet selv om det strider mot våre egne verdier. Jeg ser heller ikke at det skal være "verre" at hun bare ønsker seg et barn enn at mannen ønsker seg flere.

Problemet her, slik jeg ser det, er det etiske omkring det å lure mannen på det viset, og ønsket om å velge den "enkle veien" fordi hun ikke ønsker å skille seg. Jeg kan oppriktig ikke se at det skal være noe negativt å bare ønske seg et barn?

[Hard Candy]

Ærlig talt, skulle jeg ha "giftet meg til" penger? Vet du, det trengte jeg virkelig ikke! 

←

Du sa jo at mannen din tjener mer penger enn du noengang kunne drømme om....

[Gjest =tentacle=]

Noen av dere husker kanskje tråden jeg la ut om min mann som ønsker seg flere barn, mens jeg kke er klar for det?

I det siste har dette tilspisset seg, vi har har hatt regelrette krangler over dette, og nå har han mer eller mindre stilt meg et ultimatum. Han ønsker seg en "ordentlig familie", som han sier, og det er vi visst ikke nå som vi "bare" er 3. Han sa det ikke med rene ord, men jeg fikk inntrykk av at han er villig til å forlate meg hvis jeg ikke går med på dette.

Men jeg har bestemt meg. Jeg er ikke villig til å ofre mer av mitt liv og  mine behov for enda et barn. Han lever jo som han alltid har gjort, med fullt arbeid og mere til, forretningsreiser, turer med kameratgjengen osv.

Jeg sitter med en lang utdanning som jeg føler jeg ikke får fullt ut glede av, nå som jeg kun arbeider 50% stilling.

Jeg vil ha tid til meg selv, trening, shopping, reiser og venninnetreff. Det får jeg ikke med et barn til. Jeg synes faktisk det er fryktelig egoistisk av ham å kreve dette av eg uten å være villig til å endre livsstil selv overhodet.

←

Det ligger en liten motsetning her. Hvis målet er å komme opp i full stilling, får du jo mindre tid til shopping, reiser, venninner og trening enn du har nå, og også mindre tid og energi til Lillegull. Det gjelder enten du og din mann holder sammen eller ikke.

Tiden som går med til barn blir cirka den samme, hvis du regner med at du vil jobbe når du er i form igjen etter fødselen, og kan ha hjelp i huset til å passe barnet. Når barnet begynner i barnehage eller hos dagmamma/au pair/praktikant, vil jo begge barna ha et dagtilbud, slik at du bruker samme tid på to barn som på ett.

Den største forskjellen slik jeg ser det er altså ikke muligheten for å tape tid, men at du ved å risikere dette forholdet hvis din mann ikke vil fortsette uten at du føder et barn til, mister fordelen av den høye inntekten han står for.

[Deidre]

Du sa jo at mannen din tjener mer penger enn du noengang kunne drømme om....

←

Det sier nok mest om hans lønnsnivå, kjære du.

[Hard Candy]

Det sier nok mest om hans lønnsnivå, kjære du. 

←

Kos deg med lille jenta di du......

[Meaty]

Det å ikke ville ha flere barn synes jeg er helt legitimt, men å bruke puppene som en unnskyldning er helt horribelt! Det samme gjelder det å lyve for mannen sin angående prevensjon, en ting er en hvit løgn i et forhold men dette er jo noe helt grunnleggende.

[Deidre]

Det ligger en liten motsetning her. Hvis målet er å komme opp i full stilling, får du jo mindre tid til shopping, reiser, venninner og trening enn du har nå, og også mindre tid og energi til Lillegull. Det gjelder enten du og din mann holder sammen eller ikke.

Tiden som går med til barn blir cirka den samme, hvis du regner med at du vil jobbe når du er i form igjen etter fødselen, og kan ha hjelp i huset til å passe barnet. Når barnet begynner i barnehage eller hos dagmamma/au pair/praktikant, vil jo begge barna ha et dagtilbud, slik at du bruker samme tid på to barn som på ett.

Den største forskjellen slik jeg ser det er altså ikke muligheten for å tape tid, men at du ved å risikere dette forholdet hvis din mann ikke vil fortsette uten at du føder et barn til, mister fordelen av den høye inntekten han står for.

←

Poenget er jo at det vil være to barn som krever meg etter arbeidstid. For meg er det da logisk at to er dobbelt så krevende som ett. Dette handler jo om overskudd, ikke sant? Venninnetreff kan man fint få til på kveldstid, når barna er i seng. Men hvem har overskudd til sånt etter en ettermiddag med to små? Jeg er bare ikke laget for sånt, tror jeg, og det er da en ærlig sak.

Den største forskjellen ville for min del ikke ligget i det økonomiske. Jeg hadde det romslig før jeg giftet meg, og jeg har en såpass godt betalt stilling at jeg ikke ville hatt bekymringer i forhold til å greie meg på egenhånd.

[Lula]

Ingen bør "tvinges" til å få barn, enten man er mann eller kvinne. Man bør komme til en enighet, men dessverre for den som ønsker seg flere barn er det gjerne den som IKKE vil som tar det endelige valget for begge parter.

Alternativet er å gå ut av forholdet å skaffe seg flere barn med en annen partner, og det er jo et ganske drastisk valg.

Som de fleste andre skriver synes jeg også at du OVERHODET ikke bør lure din mann til å tro at du ikke bruker prevensjon. Vær ærlig, det er den eneste måten å komme gjennom dette med verdigheten i behold for alle parter.

Som det blir nevnt tror jeg du må jobbe med mannen din for å få ham til å innse at han må gi mer av sin tid dersom det skal bli aktuelt med flere barn. Jeg skjønner at det ikke er lett, men istedet for å si klart NEI kan du åpne for dialog rundt dette, så sant du oppriktig mener at dette er det viktikste argumentet ditt mot barn.

Når dette er sagt virker det på meg som om du ikke ønsker fler barn uansett, og det er jo selvsagt legitimt, på lik linje med din manns ønske om flere.

Hvis du virkelig mener at det er et problem å opprettholde en karriere og 100% jobb med 1 barn og AuPair til hjelp, så er jeg usikker på om det er det du virkelig vil (?) Kanskje passer det det rett og slett best å jobbe 50% og samtidig nyte den friheten en AuPair kan gi til å pleie personlige interesser, og at det er der problemet ligger mer enn at du ikke får brukt utdannelsen og gjort karriere?

Det er selvsagt helt OK at du ønsker å prioritere slik, men da bør man også være ærlig på det.

[Gjest Elfrida]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du og din mann må sette dere ned og snakke rolig gjennom dette. Nå virker det som dere begge står bom fast og ikke vil vike en centimeter. Det er ikke akkurat et godt utgangspunkt for å bli enige.

Han må komme deg i møte på en del ting, det er helt klart, det må da være i hans interesse å delta mer i familielivet også? Slik du beskriver det virker det som han knapt kjenner det barnet dere har, og det kan umulig være ålreit for han?

[Deidre]

Det å ikke ville ha flere barn synes jeg er helt legitimt, men å bruke puppene som en unnskyldning er helt horribelt! Det samme gjelder det å lyve for mannen sin angående prevensjon, en ting er en hvit løgn i et forhold men dette er jo noe helt grunnleggende.

←

Jeg forstår bare ikke hvorfor alle skal fokusere slik på det jeg kom til å nevne i en bisetning om dette.