min manns barn

[Gjest =tentacle=]

Utrolig flott, at man kan sammenligne et barn med baking av 100 boller 

←

Jeg tror ikke på at du er så lite intelligent at du ikke har evne til å se at analogien ikke setter et barn til samme verdi som gjærbakst.

Jeg kan forstå at foreldre med særkullsbarn er redde for at barna deres ikke skal føle seg elsket og ønsket i sine respektive hjem. Men hva mener du om en mor i barselpermisjon som synes det er deilig at 3-åringen er i barnehagen noen dager i uken, eller om foreldre som lar minstemann ha barnevakt mens de resten er på søndagstur? Eller lar den ene ha barnevakt for en ettermiddag for at den andre skal få udelt oppmerksomhet en stund?

Man må ikke bli så hårsår på barnas vegne at man krever mer av steforelder enn av seg selv.

Det er ikke engang gitt at det er datteren som har ønsket dette samværet. Kan like godt hende at det er biomor som vil reise bort de dagene, og derfor vil plassere datteren et annet sted. Da er det ok for biomor å ditche henne, men grusomt for stemor å ikke ta imot, og helt uproblematisk at far lover vekk stemors innsats uten å spørre henne engang?

[Gjest Gjesten]

=tentacle= ; eg e så på samme spor som deg at eg ikkje gidd skrive anna enn at eg er heilt einig.

[Gjest allium]

Spør du han om han kan være barnevakt da?

←

Jeg spør om det passer at jeg går ut en kveld. Jeg ville forventet at han spurte om det samme.

[Gjest allium]

Og til henne som sammenlignet det med å la mannen være igjen med venninnene.  utrolig bra av deg også, å sidestille stebarna med venninnene dine  Selvfølgelig er det samme sak, skulel jo bare mangle 

←

Det var ikke jeg som tok opp det eksempelet - det var Far til 2. Jeg svarte da at det var et dårlig eksempel å sammeligne situasjonen med at kona inviterte venninner uten å spørre ham - han måtte i så fall sammenligne det med at hun inviterte venninner uten å spørre ham, for så å ikke være hjemme selv.

[Gjest allium]

Jeg kan forstå at foreldre med særkullsbarn er redde for at barna deres ikke skal føle seg elsket og ønsket i sine respektive hjem. Men hva mener du om en mor i barselpermisjon som synes det er deilig at 3-åringen er i barnehagen noen dager i uken, eller om foreldre som lar minstemann ha barnevakt mens de resten er på søndagstur? Eller lar den ene ha barnevakt for en ettermiddag for at den andre skal få udelt oppmerksomhet en stund?

←

Akkurat det samme tenkte jeg.

Hadde en mor skrevet inn her om at far på egen hånd hadde bestemt at deres barn ikke skulle på sfo eller i barnehage i vinterferien, men være hjemme med henne mens han var på jobb, mens hun ønsket noen timer fri på formiddagen ved at barnet var på sfo/i barnehage, ville hun fått støtte og sympati her.

Når det er en stemor, skal hun tydeligvis bare bite det i seg.

[Gjest Madam Felle]

det at han indirekte svarer ja til at datteren kan være ekstra hos dere på dine vegne(han må jobbe,du må passe henne),synes jeg er mangel på respekt og at han tar det for gitt at du stiller opp.Du må ha muligheten til å kunne si at det ikke passer for deg å være hjemme med henne,fordi du evt.har planer.

Jeg har vært i en liknende situasjon selv med min x,han hadde et barn fra før,som jeg hadde utrolig god kontakt med.Jeg stilte mye opp både når det gjalt kjøring/henting,lek,stell og det hendte jeg passet henne hjemme på dagen,hvis jeg jobbet kveld fordi hun heller ville være sammen med meg enn å dra i barnehagen.Vel her kommer situasjonen jeg reagerte på:Jeg skulle jobbe kveld den dagen,vi hadde nesten akkurat våknet,og barnet ville ikke i barnehagen,og det var da x henvendte seg til datteren sin og spurte henne:vil du heller være hos "kari" ?(meg). Da stilte han meg i en posisjon hvor jeg ikke kunne si nei,og det synes jeg er respektløst,han spurte meg ikke om jeg hadde noen avtaler engang...!Det kan være nok av kameler man må svelge som steforelder, og som mange mener har man ikke rett til å blande seg inn i barneoppdragelse,ikke rett til å blande seg inn i hva mor og far avtaler seg imellom og det er forsåvidt greit,men det er da ikke greit at barnefar/-mor lager avtaler på dine vegne uten at du har anledning til hverken ja eller nei.

←

Må man virkelig passe en 11 åring påd dagtid? Da lurer jeg på hva alle andre gjør i vinterferien, når man selv ikke kan ta fri fra jobb. Finner man en barnevakt til sitt 11 årige barn?

Så jeg kan si at jeg ville sagt ja uten å spørre partneren min om jenten kunne kommet, fordi hun er 11 år og mest sannsynlig klarer seg alene en hel dag.

[Gjest Madam Felle]

Jeg spør om det passer at jeg går ut en kveld.  Jeg ville forventet at han spurte om det samme.

←

Du spør om det passer, men du spør ikke han om han kan passe barna. Det er en stor forskjell syns jeg. Eller er det ikke det?

Om deres barn hadde vært på hytten med besteforeldrene, og bestemor ringte for å høre om barnet kunne kom hjem litt tidligere, ville du da sagt jeg må bare snakke med min mann først for jeg skal jobbe? Eller ville du sagt, bare send barnet hjem/jeg kommer og henter barnet? For så å ordne opp litt senere?

[Gjest Madam Felle]

Akkurat det samme tenkte jeg.

Hadde en mor skrevet inn her om at far på egen hånd hadde bestemt at deres barn ikke skulle på sfo eller i barnehage i vinterferien, men være hjemme med henne mens han var på jobb, mens hun ønsket noen timer fri på formiddagen ved at barnet var på sfo/i barnehage, ville hun fått støtte og sympati her.

Når det er en stemor, skal hun tydeligvis bare bite det i seg.

←

Du vil bare støtte stemor, fordi hun er stemor. Kan du prøve å forstå hvordan situasjonen egentlig er, for så å svare ut i fra det.

Barnet er 11 år gammel, og klarer seg fint selv. En 11 åring har ikke rett på SFO plass lengre, og må derfor ikek passes på samme måte som små barn må.

Stemor i dette tilfellet vil IKKE ha barnet der, fordi far skal jobbe. Dette skrev hun i første innlegg, men tydeligvis er det enkelte som ikke har klart å få det med seg.

Og i den situasjonen du beskriver, ville ikke mor fått sympati i mine øyne. For man sender ikke barna på sfo i vinterferien, fordi man selv vil ha fri. barna har like mye rett til å ha fri, så jeg hadde støttet far i det du beskrev oppe.

[Gjest Turi]

Må man virkelig passe en 11 åring påd dagtid? Da lurer jeg på hva alle andre gjør i vinterferien, når man selv ikke kan ta fri fra jobb. Finner man en barnevakt til sitt 11 årige barn?

←

Nei, man må ikke det. Men man har et ansvar for ungen dersom noe skulle skje, så man må være tilgjengelig. For meg er det ikke passing som gjør at jeg vil vite, men ansvaret for å være tilstede for barnet. Vi finner ikke barnevakt, men passer på å være i nærheten/ha andre i nærheten, så barnet er trygt om noe skulle skje. Det kan være nok at vi vet at en nabo er hjemme, eller at vi kan komme hjem i løpet av en halvtimes tid. Men såpass må det være.

Du spør om det passer, men du spør ikke han om han kan passe barna. Det er en stor forskjell syns jeg. Eller er det ikke det?

Om deres barn hadde vært på hytten med besteforeldrene, og bestemor ringte for å høre om barnet kunne kom hjem litt tidligere, ville du da sagt jeg må bare snakke med min mann først for jeg skal jobbe? Eller ville du sagt, bare send barnet hjem/jeg kommer og henter barnet? For så å ordne opp litt senere?

←

Å spørre om det passer er bl.a. å spørre om han kan ta seg av barna mens man er borte, så lenge man har barn i huset. Uten barn dreier spørsmålet seg utelukkende om partner har andre planer for begge to, men med barn dreier det seg om flere. Jeg spør ikke om "barnevakt", men dersom partner MÅ ut i en halvtime i løpet av kvelden, kan jeg jo ikke dra fra småbarna, og da passer det ikke fordi han ikke er der for barna den tiden.

Om en bestemor ringte og spurte om barnet kunne komme hjem før tiden og jeg ikke var hjemme, ville jeg sagt at jeg måtte ringe mannen min for å høre om han var hjemme, eller bedt henne ringe ham. Forutsatt at hun ikke MÅTTE levere tilbake fordi noe uforutsett hadde oppstått for henne selvsagt, vi har alltid selv hovedansvaret for våre barn.

[Gjest Mayamor]

Og moralen er: kommuniser som partnere, da slipper dere å bli ekser.

[Gjest Madam Felle]

Jeg hadde sagt at barnet kunne kommet hjem, for så å snakket med min mann. Kunne ikke han heller, ville jeg valgt å være hjemme selv. Jeg hadde aldri sagt at barna ikke kunne komme hjem, og det i mine øyne inkluderer stebarn også.

[Gjest =tentacle=]

Jeg hadde sagt at barnet kunne kommet hjem, for så å snakket med min mann. Kunne ikke han heller, ville jeg valgt å være hjemme selv. Jeg hadde aldri sagt at barna ikke kunne komme hjem, og det i mine øyne inkluderer stebarn også.

←

Barnet det er snakk om, ER allerede i ett av sine hjem, og vi vet ikke engang om hun selv ønsker å heller være i fars hjem de aktuelle dagene, eller om det er mor som vil ha fri.

[Gjest Turi]

Jeg hadde sagt at barnet kunne kommet hjem, for så å snakket med min mann. Kunne ikke han heller, ville jeg valgt å være hjemme selv. Jeg hadde aldri sagt at barna ikke kunne komme hjem, og det i mine øyne inkluderer stebarn også.

←

Da har dere det slik, mens hos oss er barnet hos barnevakten i avtalt tid, dersom ikke noe veldig spesielt oppstår. Hva er egentlig poenget?

[Gjest nimbus]

Er det andre barn hjemme i vinterferien synes jeg det stiller seg annerledes enn dersom trådstarter må aktivisere dette barnet på bekostning av voksenaktiviteter, feks.

←

Helt enig!

[Gjest Madam Felle]

Da har dere det slik, mens hos oss er barnet hos barnevakten i avtalt tid, dersom ikke noe veldig spesielt oppstår. Hva er egentlig poenget?

←

Akkurat, dersom ikke noe veldig spesielt oppstår. Og vet vi egentlig hvorfor jenten skal være noen ekstra dager hos far? Hva om mor har blitt syk, eller noe annet har hendt.

Poenget er at man stiller opp for barna sine, fordi vi har ansvaret for de. Og i mine øyne gjelder det stebarn også.

[Gjest allium]

Barnet er 11 år gammel, og klarer seg fint selv.

←

Det er mulig. Men trådstarter spør faktisk om mannen "kan forlange at jeg passer barnet".

Hvis svaret er "barnet trenger ikke pass", er vel hele diskusjonen poengløs?

Resten har Sissan svart helt utmerket på.

[Gjest Madam Felle]

Barnet det er snakk om, ER allerede i ett av sine hjem, og vi vet ikke engang om hun selv ønsker å heller være i fars hjem de aktuelle dagene, eller om det er mor som vil ha fri.

←

Vi vet IKKE noe, men likevel velger en god del av menneskene her inne å støtte TS i at hun ikke skal måtte passe jenten.

For min del så spiller ikke årsaken noen rolle, for far har allerede sagt at jenten kan komme. Og siden vi vet at jenten er 11 år gammel, vil jeg tro at Stemor ikke behøver å aktivisere henne så mye. Selv om enkelte tydeligvis mener det.

[Gjest Madam Felle]

Det er mulig.  Men trådstarter spør faktisk om mannen "kan forlange at jeg passer barnet".

Hvis svaret er "barnet trenger ikke pass", er vel hele diskusjonen poengløs?

Resten har Sissan svart helt utmerket på.

←

Skal jeg svare ut i fra om far kan kreve at stemor skal passe barnet, så blir mitt svar fortsatt ja det kan han. Spesielt siden de er gift og har to fellesbarn + en på vei. Da likestiller man stebarn med fellesbarn.

Og har man ikke klart å snakke ut om sånne ting på så mange år, kan man lure på hvor god kommunikasjon man egentlig har som par. For slike ting var noe av det første min mann og jeg diskuterte, og det før vi engang blandet inn barna i vårt forhold. Så når man har vært sammen i over 7 år, og fortsatt ikke ahr de tingene på plass da sliter man i mine øyne.

[Gjest allium]

Og har man ikke klart å snakke ut om sånne ting på så mange år, kan man lure på hvor god kommunikasjon man egentlig har som par. For slike ting var noe av det første min mann og jeg diskuterte, og det før vi engang blandet inn barna i vårt forhold. Så når man har vært sammen i over 7 år, og fortsatt ikke ahr de tingene på plass da sliter man i mine øyne.

←

Og det er jeg helt enig med deg i.

[Gjest Turi]

Akkurat, dersom ikke noe veldig spesielt oppstår. Og vet vi egentlig hvorfor jenten skal være noen ekstra dager hos far? Hva om mor har blitt syk, eller noe annet har hendt.

←

Om det hadde hendt noe, eller mor var syk feks., burde jo mannen ha fortalt det. Da kunne reaksjonen til stemor blitt en helt annen.

For min del så spiller ikke årsaken noen rolle, for far har allerede sagt at jenten kan komme.

←

Jeg opplever at stemor her lurer på om dette er ok. Ikke om hun skal si nei denne gangen, men om hun må kunne forvente dette i fremtiden uten å ha lov til å be om å bli tatt med i beslutningen.

mitt svar har derfor vært at man må kunne forvente å bli tatt med på slike beslutninger om man fremmer ønske om det. Ikke at det er ok å si nei nå, det er det helt opplagt ikke. Jenten har fått ja og skal selvsagt komme.

Syns heller ikke hun nå skal kreve at mannen er hjemme om ikke dette hindrer noe hun har planlagt.

Men fremover må det være lov å si at hun foretrekker at de snakker om det sammen før en konklusjon blir gitt, dersom det ikke er spesielle ting/hastverk som gjør dette umulig.

Og har man ikke klart å snakke ut om sånne ting på så mange år, kan man lure på hvor god kommunikasjon man egentlig har som par.

←

Dette er vel hele kjerneproblemet. At de ikke kommuniserer på en måte som gjør begge tilfredse (eller her - stemor tilfreds). Dette er jo ikke godt for forholdet uansett hvem som har rett. Dersom han mener dette er sånn det skal være og hun ikke mener det, bør de diskutere seg frem til et kompromiss begge kan leve med.