min manns barn

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

I så tilfelle er det vanskelig å forstå argumentasjonen med at stemor ikke vil ha barnet der.

←

Slik jeg ser diskusjonen så handler dette IKKE om at stemor "ikke vil ha barnet der", men om at stemor ikke aksepterer at samboeren legger planer på hennes vegne uten å inkludere henne.

Dette handler om respekt og forholdet mellom to voksne personer. Selv en stemor bør kunne forvente at partneren behandler henne som et voksent menneske, ikke sant?

[Gjest "gjest"]

Det er godt nok ikke greit at dere overkjører stemors rett til å bestemme over sin egen hverdag. Far og mor har ingenting med å ta avgjørelser over hodet på henne.

Bli voksne folkens, dere syter for mye.

[Far til 2]

...

Bli voksne folkens, dere syter for mye.

←

Hvem syter i denne saken ?

Stemor som ikke er blitt spurt om hun kan akseptere at mannens datter er i huset, eller vi som mener at hun ikke har noen grunn til å klage ?

[Gjest allium]

Stemor som ikke er blitt spurt om hun kan akseptere at mannens datter er i huset

←

Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet - der er at mannen ikke er der samtidig!

[Gjest vsn]

På meg virker det som om enkelte mener at stebarn bare skal ha sin plass i hjemmet, de dagene som allerede er avtalt for

←

Du misforstår med vilje hva andre skriver her inne. Eller du vil ikke forstå.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet - der er at mannen ikke er der samtidig!

←

Det er KOMBINASJONEN av at han ikke spør og ikke skal være til stede selv.

Det er da han lover bort noe på vegne av henne. Det er det som er feil.

Ikke å ha datteren der osv.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Hvem syter i denne saken ?

Stemor som ikke er blitt spurt om hun kan akseptere at mannens datter er i huset, eller vi som mener at hun ikke har noen grunn til å klage ?

←

Jeg kan ikke skjønne at det er "sytete" å forvente å bli behandlet med respekt av sin partner.

[Gjest Turi]

Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet - der er at mannen ikke er der samtidig!

←

Drar den enda lenger jeg. Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet. Heller ikke at han ikke er der samtidig.

Problemet er at hun ikke får delta i beslutninger vedrende denne datteren, men likevel forventes å behandle henne som hennes egen.

[Gjest =tentacle=]

Nå skal jeg tilstå at jeg ikke har lest hele ditt innlegg som jeg svarer på. Men maktbegrepet synes å være sentralt i saken.

Slik jeg forstår TS er det ingen tvil om at faren kan overta ansvaret (om stemor ikke ønsker å ta del i det) så snart han kommer hjem. Overnattingen er derfor ikke et stort problem SÅFREMT STEMOR IKKE ØNSKER AT BARNET SKAL VÆRE UTE AV HUSET OM NATTEN.

I dette tilfellet har far og biomor avtalt at jenta kan være der noen dager. Far har informert "stemor" som er hjemmeværende, men stemor er ikke fornøyd. Hun ønsker å bli spurt og vise at hun har rett til å si nei. Det er m.a.o hennes reduserte makt og ønske/mulighet til å si nei hun føler er tråkket på.

Når makten, og retten til å vise makt, blir mer sentral enn å ivareta et barns ønske om samvær med sin far, mener jeg de voksne har et problem.

For meg synes det som om dette paret har helt andre problemer enn det som beskrives som et problem.

←

Overnattingen er ikke problemet, det er sannsynligvis på dagtid far er ute av huset og stemor må ta ansvaret. At far også selv tar noen timer (som da gjerne er mellom halv fem og ni på ettermiddagen pluss mens hun sover, betyr ikke at han har rett til å bestemme at stemor skal ha henne morgenen og frem til han kommer hjem.

Jeg mener at de har et helt grunnleggende problem som par. Makt er faktisk svært viktig. Det motsatte av makt er nemlig maktesløshet. Er det ikke nettopp det trådstarter gir uttrykk for når hun spør på et nettforum om far kan forlange hennes innsats uten å avtale det med henne?

Min integritet er svært viktig for meg, så viktig at min kjæreste ikke kan tråkke på den. Hvis han likevel gjør det, er det min rett, og også det klokeste jeg kan gjøre, å si fra om at jeg ikke aksepterer det, for i tillegg til at det går ut over meg, vil det gå ut over forholdet oss imellom.

Det er bare positivt at far og barn ønsker tid sammen, også utenom standardsamværet. Hvis far trenger min hjelp i forhold til det, så SPØR han meg, eller er forberedt på å organisere det på en annen måte. Det kan ikke være slik at hans avtaler er bindende for meg, uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt.

Selvsagt er det best om dette kan løses ved at stemor sier fra til mannen sin om at dette ikke er en grei måte å gjøre avtaler på. Det kan selvsagt hende at dette er første gangen i løpet av deres 6-7 år sammen at de har en slik konflikt. Det er også mulig at hun har svelget noen kameler i løpet av denne tiden, og sagt fra, uten at dette har sunket inn hos far som noe han må forholde seg til.

Å ikke akseptere å ta ansvar som blir tredd nedover hodet på henne, er det eneste hun kan gjøre som tvinger far til å forholde seg til at hun også har en integritet. Da må HAN ta et valg om hvordan han vil ordne samværet.

Hvis far ikke kan komme opp med en slik plan, er det han som ikke ivaretar ekstrasamværet.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Drar den enda lenger jeg. Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet. Heller ikke at han ikke er der samtidig.

Problemet er at hun ikke får delta i beslutninger vedrende denne datteren, men likevel forventes å behandle henne som hennes egen.

←

Helt enig!

Det er akkurat det jeg snakker om også..

[Gjest vsn]

Det er m.a.o hennes reduserte makt og ønske/mulighet til å si nei hun føler er tråkket på.

Når makten, og retten til å vise makt, blir mer sentral enn å ivareta et barns ønske om samvær med sin far, mener jeg de voksne har et problem.

←

Herregud

[Magdala]

Hei

Nå har jeg bare rast for gjennom noen av sidene her.... Jeg skjønner TS sin reaksjon og synes kanskje hun får litt mye "juling" her inne.

Jeg hadde ikke akseptert at mannen min hadde gjort slike avtaler uten å rådføre seg med meg først. Men her er ukeinndelingen ganske stabil, så om han hadde funnet på noe slikt hadde det vært "brudd" på ukerutinen. Og der mener jeg at jeg bør ha et ord med i laget. Selvom jeg har valgt en mann med barn fra før, har også han valg meg....

til TS

[Gjest allium]

Drar den enda lenger jeg. Det er ikke det at mannens datter er i huset som er problemet. Heller ikke at han ikke er der samtidig.

Problemet er at hun ikke får delta i beslutninger vedrende denne datteren, men likevel forventes å behandle henne som hennes egen.

←

Helt enig. Jeg var kanskje litt for kortfattet i korreksjonen.

Poenget var at jeg synes ikke det skal fremstilles som at hun ikke vil ha barnet der overhodet. Det er ikke det hun reagerer på.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Når makten, og retten til å vise makt, blir mer sentral enn å ivareta et barns ønske om samvær med sin far, mener jeg de voksne har et problem.

Igjen lurer jeg veldig på hvordan det går utover barnets samvær med faren at stemoren inklueres i beslutningsprosessen???

Slik jeg ser det vil det bare skape bedre "klima" for fars samvær med datteren.. Ser ingen negative konsekvenser for barnet ved at far behandler sin nye samboer med respekt..

[Far til 2]

Jeg kan ikke skjønne at det er "sytete" å forvente å bli behandlet med respekt av sin partner.

←

Problemet er forskjellig grensesetting, og disse "grensene" burde en kjenne etter flere års samboerskap.

Hvis min samboer kjøper pizza for å ha til middag forlanger jeg ikke at hun spør meg om dette først. Om hun avtaler med en venninne at "de to skal ut å shoppe" en ettermidag forventer jeg ikke at hun spør meg først.

Slik kan jeg fortsette å trekke frem eksempler.

Mange av dere har samboere som dere ikke har barn med. Om dere er enig med TS forventer jeg at dere heller ikke sier til deres samboer at "jeg har et møte/skal på kurs torsdags kvelden så jeg kommer hjem senere". For da vil dere jo forvente at samboer tar seg av barnet, gir det mat, etc, etc.

Det jeg forsøker å si er at det er ikke nødvendigvis galt av far å si ja til at barnet kan være hos han noen dager. Men dette forutsetter naturligvis at far-samboer i utgangspunktet har en dialog som ikke krenker den andres grenser.

Jeg ville bli skuffet om jeg som bostedsforelder ikke kunne forvente at samboer tok seg av mine barn noen timer. Men det er basert på at jeg forventer at samboer ser at barna har behov for en voksenperson i nærmiljøet, og faktisk ser behovet for å stille opp som i enhver annen familie. Uten samboer ville jeg kontaktet naboen, men da ville jeg spurt. Det er imidlertid forskjell på en nabo og en samboer over flere år i min verden.

[Gjest allium]

Mange av dere har samboere som dere ikke har barn med. Om dere er enig med TS forventer jeg at dere heller ikke sier til deres samboer at "jeg har et møte/skal på kurs torsdags kvelden så jeg kommer hjem senere". For da vil dere jo forvente at samboer tar seg av barnet, gir det mat, etc, etc.

←

Du har rett, det ville jeg ikke gjort. Jeg ville spurt.

Jeg ville blitt skuffet hvis han sa nei, svært skuffet. Men jeg ville spurt.

[Gjest vsn]

Hvis min samboer kjøper pizza for å ha til middag forlanger jeg ikke at hun spør meg om dette først.

←

Er det bare jeg som synes at Far til 2 grenser til å være morsom nå? *tørker tårene*

[Gjest Turi]

Er det bare jeg som synes at Far til 2 grenser til å være morsom nå? *tørker tårene*

←

Tenk om han ikke liker pizza da?? Eller i alle fall ikke vil ha det når samboeren skal på byen og det er derfor hun kjøper det!!! Fy så slem du er

[LilleBille]

Klart det er en selvfølge at man tar imot stebarn - og "passer" dem - hvis man er hjemme - og faren er på jobb,

Men jeg synes det er rimelig at man spør samboer/ektefelle om ting som påvirker dennes hverdag - det har noe med respekt for andres tid å gjøre, så lenge det er avvik fra "normalen".

Mannen til TS kunne ikke vite hva slags planer hun hadde lagt for de dagene - når hun var hjemme - og han var på kontoret - det er derfor normal høflighet å avklare med henne.

Jeg anser ikke det å ta vare på stebarn - når de er der som å "passe" - de er da en lik del av familien - men jeg forventer at min mann sjekker ut med meg - hvis han gjør avtaler som påvirker meg og min tid/mulighet til å gjøre egne avtaler.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Om hun avtaler med en venninne at "de to skal ut å shoppe" en ettermidag forventer jeg ikke at hun spør meg først.

Nei, men du forventer kanskje å blir spurt dersom hun avtaler at DU skal ut å shoppe med venninnen hennes?

Det er det som er saken her: å avtale ting på vegne av andre.