min manns barn

[Gjest Don Giovanni]

hei

nå er det snart vinterferie her om min mann skal jobbe hele tiden...

han har ei datter fra før og han har gitt mora klar beskjed om at hun kan være noen dager ekstra her uten å spørre meg....

jeg synst ikke det er greit så lenge han skla jobbe og ikke være hjemme....

kan han forlange at jeg skal skal passe henne?

←

Det spørs jo på forholdet, og hva som er underforstått mellom dere. Utifra at du skriver det slik her, vil jeg jo tolke det som at det ikke er implisitt i ditt forhold til ham, og da er det galt av ham. Men dette kan vel kanskje ordnes ved å nevne det for ham? Det må kunne gå ann å være ubetenksom selv for en mann

[:-) anna]

Fordi det handler om ett uskyldig barn.

←

Men hvorfor er det bedre for barnet at stemor ikke blir spurt? :klø:

Er det ikke bedre for både barn, far og stemor at ingen føler seg dårlig behandlet?

Og burde ikke faren, for barnets del, sørget for at det ikke ble konflikt der stemor følte seg trampet på. Når alt som skulle til var en liten telefon, eller kanskje bare en sms?

[Gjest Madam Felle]

Bare for å ha det på det rene her:

Hvem har ansvar for at denne situasjonen har oppstått?

Hvem er jentas nærmeste og ansvarlig for hennes trygghet, far eller stemor?

←

Far har ansvaret for at situasjonen har oppstått, men den hadde ikke behøv å oppstå hadde far krevd litt mer av stemor. Og når hun går hjemme med fellesbarn, mener jeg han kan kreve at hun tar seg av alle barna, som da også inkluderer den eldste datteren.

Far har vært feig i dette, og latt stemor styre ganske mye. Da mener jeg at hun ahr kunne sagt at det ikke passer at jenten kommer, for hun orker det ikke. Regner ikke med at dette er første gangen det hender, og jeg er faktisk litt irriter på at far har valgt en slik person som sin ledsager.

De nærmeste ansvarlige for jenten i mine øyne er: mor, far, stemor og eventuelt stefar. De fire skal samarbeide, for å gi barna en best mulig oppvekst. Så beklager, men stemor slipper ikke så lett unna i mine øyne, som hun gjør i dine. jeg har hatt en stefar til mine barn, og vet hvordan det kan gjøres. Og jeg hadde faktisk ikke akseptert noe mindre heller, fordi det er snakk om mine barn.

Eldstemann her i huset har to hjem, det ene hos faren og det andre her hos oss. Og jeg tviler på at noen biologiske foreldre hadde nektet barna sine å komme hjem, så hvorfor skal steforeldre kunne nekte å la barna komme hjem?

[Gjest Madam Felle]

Men hvorfor er det bedre for barnet at stemor ikke blir spurt?  :klø:

Er det ikke bedre for både barn, far og stemor at ingen føler seg dårlig behandlet?

Og burde ikke faren, for barnets del, sørget for at det ikke ble konflikt der stemor følte seg trampet på. Når alt som skulle til var en liten telefon, eller kanskje bare en sms?

←

Helt seriøst, mener du virkelig at han skal spørre om det er greit at barnet kommer hjem noen dager i vinterferien? TS går hjemme med deres felles barn, så hva er egentlig problemet? Vel for TS sin del, så er problemet at hun ikke vil ha noe med jenten å gjøre så lenge far ikke er tilstedet. Vel det vil si, at jenten kanskje ikke kan være der over lengre periode, fordi far må jobbe.

Lurer på hvordan slike stemødre hadde tatt det, om "Gud forby", noe hadde hendt med moren.

[Gjest niomi]

Far har ansvaret for at situasjonen har oppstått, men den hadde ikke behøv å oppstå hadde far krevd litt mer av stemor. Og når hun går hjemme med fellesbarn, mener jeg han kan kreve at hun tar seg av alle barna, som da også inkluderer den eldste datteren.

Far har vært feig i dette, og latt stemor styre ganske mye. Da mener jeg at hun ahr kunne sagt at det ikke passer at jenten kommer, for hun orker det ikke. Regner ikke med at dette er første gangen det hender, og jeg er faktisk litt irriter på at far har valgt en slik person som sin ledsager.

De nærmeste ansvarlige for jenten i mine øyne er: mor, far, stemor og eventuelt stefar. De fire skal samarbeide, for å gi barna en best mulig oppvekst. Så beklager, men stemor slipper ikke så lett unna i mine øyne, som hun gjør i dine. jeg har hatt en stefar til mine barn, og vet hvordan det kan gjøres. Og jeg hadde faktisk ikke akseptert noe mindre heller, fordi det er snakk om mine barn.

Eldstemann her i huset har to hjem, det ene hos faren og det andre her hos oss. Og jeg tviler på at noen biologiske foreldre hadde nektet barna sine å komme hjem, så hvorfor skal steforeldre kunne nekte å la barna komme hjem?

←

Si meg - kjenner du denne familien godt, eller? Ellers syns jeg du kommer med vel drøye antakelser her!

[Gjest =tentacle=]

Far har ansvaret for at situasjonen har oppstått, men den hadde ikke behøv å oppstå hadde far krevd litt mer av stemor. Og når hun går hjemme med fellesbarn, mener jeg han kan kreve at hun tar seg av alle barna, som da også inkluderer den eldste datteren.

Far har vært feig i dette, og latt stemor styre ganske mye. Da mener jeg at hun ahr kunne sagt at det ikke passer at jenten kommer, for hun orker det ikke. Regner ikke med at dette er første gangen det hender, og jeg er faktisk litt irriter på at far har valgt en slik person som sin ledsager.

De nærmeste ansvarlige for jenten i mine øyne er: mor, far, stemor og eventuelt stefar. De fire skal samarbeide, for å gi barna en best mulig oppvekst. Så beklager, men stemor slipper ikke så lett unna i mine øyne, som hun gjør i dine. jeg har hatt en stefar til mine barn, og vet hvordan det kan gjøres. Og jeg hadde faktisk ikke akseptert noe mindre heller, fordi det er snakk om mine barn.

Eldstemann her i huset har to hjem, det ene hos faren og det andre her hos oss. Og jeg tviler på at noen biologiske foreldre hadde nektet barna sine å komme hjem, så hvorfor skal steforeldre kunne nekte å la barna komme hjem?

←

Du trenger ikke beklage ditt syn på stemoren, og jeg har ikke gitt uttrykk for mitt. Jeg gir henne medhold i at hun har rett på respekt som voksent menneske, og at mannen ikke kan gjøre avtaler på hennes vegne når det ikke er greit for henne.

Far kan faktisk ikke bare kreve av stemor. Stemor må også være villig til å gi det han vil ha, for far er ikke hennes far og formynder, men hennes partner og på likefot med henne. Jeg deler ditt inntrykk av at denne stemoren ønsker kun et begrenset ansvar for stedatteren, om noe i det hele tatt. Ingen ser på det som noe ideelt standpunkt for en stemor. Men far har valgt denne damen, og da må han forholde seg til den personen hun er også, med de ønskene hun har og ikke har. Hvis hun ikke genuint ønsker å være med stebarnet i særlig grad, og far ikke har brukt sin mulighet til å diskvalifisere henne som potensiell partner på grunn av det, så må de to sammen forhandle seg imellom om i hvilken grad det er rimelig at hun stiller opp.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Helt seriøst, mener du virkelig at han skal spørre om det er greit at barnet kommer hjem noen dager i vinterferien? TS går hjemme med deres felles barn, så hva er egentlig problemet?

Du får det til å høres ut som han må be så pent om tillatelse. Det handler vel mer om å bli inkludert og informert.. Og det synes jeg alle, voksne som barn, fortjener.

Vel for TS sin del, så er problemet at hun ikke vil ha noe med jenten å gjøre så lenge far ikke er tilstedet.

Hvor har du fått det fra???

Lurer på hvordan slike stemødre hadde tatt det, om "Gud forby", noe hadde hendt med moren.

Vel, jeg antar at hun hadde blitt informert om det, da.. i det minste..

[:-) anna]

Helt seriøst, mener du virkelig at han skal spørre om det er greit at barnet kommer hjem noen dager i vinterferien? TS går hjemme med deres felles barn, så hva er egentlig problemet? Vel for TS sin del, så er problemet at hun ikke vil ha noe med jenten å gjøre så lenge far ikke er tilstedet. Vel det vil si, at jenten kanskje ikke kan være der over lengre periode, fordi far må jobbe.

Lurer på hvordan slike stemødre hadde tatt det, om "Gud forby", noe hadde hendt med moren.

←

Det er ikke noe problem med at hun kommer. Men det er et problem at han gjør avtaler på andres vegne. Min stesønn har bodd halvparten av tiden hos oss mesteparten av oppveksten, og det betydde jo aldri at han ikke var velkommen utenom det. Men det betydde at vi la inn andre ting de ukene han ikke var hos oss. Rett og slett fordi det var mest praktisk. Det vil si at om han plutselig skulle være hos oss tre dager ekstra så kunne det bli problematisk. Ikke fordi han ikke var ønsket, men fordi mannen min f.eks kunne ha lagt en jobbreise til da, samtidig som jeg hadde lagt kveldsvaktene til da

Nå har ikke jeg lest noe sted at hun går hjemme med deres felles barn, eller at hun ikke vil ha noe med jenta å gjøre. Men jeg ser ikke bort fra at det har stått et sted på de forrige seks sidene ;-) Om de andre barna er under skolealder, så kan det faktisk godt være at de er i barnehage i vinterferien. Det er veldig mange barn som er det.

Jeg hadde nok reagert om stemor sa nei. Om hun likevel skulle være hjemme med de andre barna. Og jeg hadde også reagert om hun ikke kastet rundt på planer hun eventuelt hadde lagt, for å få det til.

Men jeg synes uansett hun har rett til å bli spurt, når det er en forandring som påvirker hennes hverdag.

[Gjest *Tara*]

Her snakkes det om stemor ditt og stemor datt ... Ærlig talt - det er snakk om en unge som aldri har valgt dette livet.

Biologiske foreldre og steforeldre tar et valg .. de HAR et valg. Ungene har ikke noe valg, de må ta til takke med mamma og pappas nye partnere uansett hvor godt eller dårlig forhold de har til vedkommende. Ingen bør velge å flytte sammen med noen som har barn dersom de ikke klarer å behandle barnet som sitt eget.

Jeg har sett eksempler på stemødre som absolutt ikke takler at mannen de har funnet har hatt et liv før dem ... og de takler ihvertfall ikke de levende bevisene på hans tidligere liv ... Og jeg tror faktisk at kvinner takler dette dårligere enn menn gjør ... selvom jeg selvsagt ikke skal greie alle under samme kam så har jeg desverre mange, mange eksempler som viser dette.

[Gjest =tentacle=]

Her snakkes det om stemor ditt og stemor datt ... Ærlig talt - det er snakk om en unge som aldri har valgt dette livet.

Ja, men far har valgt livet for henne, og da må far tilrettelegge også. Det gjør han ikke ved å ta stemor for gitt, men ved å verdsette henne og spørre henne før han gjør avtaler. Det er vanskeligere for stemor å opprettholde et godt forhold til barnet hvis hun ikke får ha noen kontroll med når hun skal ha ansvar for henne, men bare får det tredd nedover hodet.

Jeg har sett eksempler på stemødre som absolutt ikke takler at mannen de har funnet har hatt et liv før dem ... og de takler ihvertfall ikke de levende bevisene på hans tidligere liv ... Og jeg tror faktisk at kvinner takler dette dårligere enn menn gjør ... selvom jeg selvsagt ikke skal greie alle under samme kam så har jeg desverre mange, mange eksempler som viser dette.

Det vet jeg ingenting om, men jeg ser ikke bort fra at du har rett. Jeg kan tenke meg at menn kanskje er flinkere til å avvise i utgangspunktet om de ikke vil følge opp, mens mange kvinner handler ut fra at de ønsker og tror at de skal være supermødre, og så blir de innhentet av virkeligheten.

En annen ting er at jeg tror at færre kvinner enn menn ville ta steforelder for gitt på samme måten som trådstarters mann her gjør, og at stefedre får litt færre oppgaver og litt mer kred for det de gjør enn en gjennomsnittlig stemor får.

[Gjest allium]

Det vet jeg ingenting om, men jeg ser ikke bort fra at du har rett. Jeg kan tenke meg at menn kanskje er flinkere til å avvise i utgangspunktet om de ikke vil følge opp, mens mange kvinner handler ut fra at de ønsker og tror at de skal være supermødre, og så blir de innhentet av virkeligheten.

En annen ting er at jeg tror at færre kvinner enn menn ville ta steforelder for gitt på samme måten som trådstarters mann her gjør, og at stefedre får litt færre oppgaver og litt mer kred for det de gjør enn en gjennomsnittlig stemor får.

←

Det tror jeg du har helt rett i.

[Far til 2]

hei

nå er det snart vinterferie her om min mann skal jobbe hele tiden...

han har ei datter fra før og han har gitt mora klar beskjed om at hun kan være noen dager ekstra her uten å spørre meg....

jeg synst ikke det er greit så lenge han skla jobbe og ikke være hjemme....

kan han forlange at jeg skal skal passe henne?

←

Ihht TS tyder alt på at stemor er informert.

"Det er snart vinterferie ..."

"han har gitt mora klar beskjed om at hun kan være noen dager..."

Spørsmålet synes med andre ord ikke å være om mannen har informert, men om han kan forvente (uten å spørre" om denne hjemmeværende moren er villig til å ha hans datter fra tifligere forhold på besøk.

Altså, - en gang til:

Stemoren er informert.

Spørsmålet TS stiller:

"kan han forlange at jeg skal skal passe henne?"

Personlig mener jeg, - Ja. Hun er tross alt søsteren til de andre barna.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Altså, - en gang til:

Stemoren er informert.

I ETTERTID. Altså er stemor utelatt fra beslutnings og planleggingsprosessen. Og kun en som "får beskjed" i ettertid. Det er og blir respektløst når det er hun som er den (i tillegg til barnet) dette faktisk gjelder.

Spørsmålet TS stiller:

"kan han forlange at jeg skal skal passe henne?"

Selvfølgelig kan ingen i prinsippet FORLANGE noe som helst... Å begynne å forlange ting av hverandre er ikke grodbunnen for et godt forhold. Det handler om å samarbeide og gi, ikke om å kreve og forlange.

Far kan forvente og tro at det er fint om også særkullsbarnet er der i vinterferien, men han kan ikke begynne å FORLANGE at "stemor" skal gå med på alt han og mor har bestemt i ettertid.

Jeg prøver ikke å påstå at "stemor" bør få "slippe" å ha noe med særkullsbarnet å gjøre eller at det er feil å skulle ha barnet der selv om far må jobbe.

Det eneste jeg sier er at jeg godt forstår at "stemor" er såret og lei seg over at særkullsbarnets foreldre tar avgjørelser "over hodet" på henne og dermed i prinsippet behandler henne som en som ikke har noe med saken å gjøre, for så i neste øyeblikk kreve hennes innsats.

Dersom en steforeldre skal bidra på linje med en foreldre, må hun/han også INKLUDERES i beslutningsprosesser på lik linje!

Jeg hadde ikke akseptert at min mann la planer på vegne av meg dersom jeg skulle ha ferie.. Selv om det ikke var noe i veien for at jeg kunne gjennomføre denne planen. Det handler om respekt, ikke om oppgaven i seg selv.

[Gjest Madam Felle]

.

Hvor har du fått det fra???

←

Her fikk jeg det fra, siden det ikke er greit å ha henne der så lenge han jobber.

hei

jeg synst ikke det er greit så lenge han skla jobbe og ikke være hjemme....

←

2+2 = 4 fortsatt i min verden

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Her fikk jeg det fra, siden det ikke er greit å ha henne der så lenge han jobber.

Det kan jo hende hun mente at det hadde vært greit om han avtalte uten å inkludrer henne dersom han selv hadde tenkt å være der sammen med henne..? Flere mulige tolkninger her..

Men uansett om DENNE stemoren har andre problemer.. (og det er tydelig at dette parret har diverse problemer). Så mener jeg at man alltid bør kunne forvente at ens partner inkludere en i planleggings og beslutningsprosesser.

2+2 = 4 fortsatt i min verden

?? Hva snakker du om?

[Gjest Turi]

Jeg er stemor. Og det er sjelden jeg har blitt så opprørt over en diskusjon som denne. Maken til selvgode dømmende perfekte bio-mødre som har svart i denne tråden, og dømt både min hjertestørrelse og min evne til å være stemor - fy faen!! Det er ikke rart at mange barnløse menn skyr alenemødre som pesten dersom det er disse holdningene som gjelder der ute. Jeg takker gud og himmelen for at min mann ikke er som dere, og forventer at jeg skal utslette meg selv og mine behov fordi han "kommer som en hel pakke, og velger du meg får du fullt ansvar for barn i samme slengen".

Og alt dette pratet om barnet som føler seg uønsket, dets behov som må komme først, det uskyldige barnet og den grusomme stemoren. Hvor i helvete tar dere det fra? TS skrev inn at hun skulle ønske mannen snakket med henne før han endret samværsavtalen, spesielt siden han ikke selv skulle være der, er det så grusomt? Jeg syns ikke det, og jeg ville reagert som henne. Ikke fordi han skal spørre om lov, men fordi jeg som stemor TAR min del av ansvaret og derfor også forventer å få ta DEL I beslutningsprosessene. Og det uansett om far skal jobbe eller ikke og uavhengig av hvor gammel ungen er og hvor mye stell den trenger.

Men jeg har altså ikke hjertevarme siden jeg mener det. Det skulle mannen og stesønnen min visst, de har misforstått meg fullstendig. De burde skille seg fra meg egentlig.

Jeg er uenig i nesten alt Madam Felle sier i diskusjonen her, men et relevant spørsmål stiller hun, selv om konklusjonen blir helt skrudd

Men om nå barnet var fellesbarn, hadde det vært greit at far jobbet da?

←

Et barn som er fellesbarn er alltid i hjemmet. Mor er alltid hjemme. Det er ingen ENDRING i planene. Et særkullsbarn som etter planen skulle vært hos sin mor, men som endrer samvær er en ENDRING i planene. Poenget er ikke eget eller felles barn, jobb eller ikke jobb, men at ENDRING i planene, selv om det er hverdagsrutiner, er noe man tar opp med partneren. Hadde ikke min mann gjort det burde han ikke vært i et forhold og han burde aldri hatt barn - for å bruke samme terminologi som andre gjør i denne tråden.

men en selvfølge for oss med et stort hjerte

←

Jeg har både stort hjerte OG egne behov

Jeg sier igjen, har man valgt å gå inn i et forhold der det er barn, så kan man ikke gjøre som man vil lengre uten å ta hensyn til familien ( og det inkluderer barnet/barna)

←

Nei, man kan ikke det. Men skal man frasi seg anledningen til forutsigbarhet i hverdagen? Skal man finne seg i at man kan få en unge i fanget når som helst, uten forvarsel og uten å ha noe å si? (og da snakker jeg generelt - ikke om en 11-åring hos en hjemmeværende med to små barn)

For da bør dere bioforelder komme med en advarsel-lapp "PS - vil du kn..le meg, må du legge fra deg alle personlige behov på dørmatta"

Lurer på hvordan slike stemødre hadde tatt det, om "Gud forby", noe hadde hendt med moren.

←

SKjønner du virkelig ikke at f.eks. jeg gjerne har stesønnen min når jeg vet han skal være der, og gjerne spontant også, men at jeg gjerne vil vite hvor mange som skal være i huset i morgen?

Tror det er noe i det som noen skrev over her. Dette kommer litt an på hva som er normal samværsordning. En stefar som har stebarn boende 80% av tiden, har nok et annet forhold til dette enn en stemor som normalt har stebarnet annenhver helg. Og nei, jeg snakker ikke om FORHOLDET TIL BARNET, men forholdet til ansvarsdelingen.

Jeg har ikke fullt ansvar for min stesønn, og det forventes ikke at jeg tar meg av ham uten at jeg først er informert/spurt om det passer. Hadde det vært annerledes ville jeg ikke vært i forholdet. Og det gjelder enda, selv om vi har felles barn, selv om vi har delt omsorg og selv om gutten er stor og klarer seg selv, og selv om jeg elsker ham og elsker å bruke tid sammen med ham.

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Applaus for Sissan!

[Gjest allium]

Applaus for Sissan!

←

[Amalie_85]

Applaus for Sissan!

←

signerer

[MellonCollie]

Applaus for Sissan!

←

Signerer her og! Leste gjennom tråden, og synes det er skummelt hvor mange kvaliteter som er tillagt denne stemoren, på grunnlag av et spørsmål...