min manns barn

[Gjest vsn]

Tenk om han ikke liker pizza da?? Eller i alle fall ikke vil ha det når samboeren skal på byen og det er derfor hun kjøper det!!! Fy så slem du er  

←

Ja huff.

[Magdala]

Ikke alle som skjønner det, nei...

Hvorfor blir det så ofte sånn at man angriper stemor for å mislike barnet i slike situasjoner, når det faktisk ikke trenger å ha noe med saken å gjøre?

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Ikke alle som skjønner det, nei...

Hvorfor blir det så ofte sånn at man angriper stemor for å mislike barnet i slike situasjoner, når det faktisk ikke trenger å ha noe med saken å gjøre?

←

Kanskje det skyldes Askepott? Stemødre ER slemme, vet du..

[Gjest Turi]

Jøss - jeg må være gal. Jeg spør om det passer for mannen min om jeg drar på shopping også jeg....

Både før og etter at vi fikk barn...

Endret 23. februar 2007 av Sissan

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

Jøss - jeg må være gal. Jeg spør om det passer for mannen min om jeg drar på shopping også jeg....

Både før og etter at vi fikk barn...

←

Da må det være noe alvorlig galt et sted.. Dette MÅ da gå utover barna..

[Gjest vsn]

Da må det være noe alvorlig galt et sted.. Dette MÅ da gå utover barna..  

←

Idag har jeg blitt midlertidig sinnsyk av all sneen, så jeg flirer av det meste. Dere må bare unnskylde...

[Gjest Turi]

Da må det være noe alvorlig galt et sted.. Dette MÅ da gå utover barna..  

←

Det går vel mest ut over meg, for det hender faktisk at det ikke passer min kjære partner.... Og da får ikke jeg shoppet!!! *skriiik*

Men da kan jeg innta en passende lidende martyrmaske da. Og si - ja slik er det vel å ha barn - ingen frihet, ingen glede, ingen selvstendighet.

[Far til 2]

I et forum som dette må en tydligvis ikke være hårsår over at andre latterliggjør ens meninger . Men det synes utvilsomt som om enkelte debatanter forsøker å tråkke på andres mening fremfor å argumentere for sin egen mening.

Jeg synes imidlertid det er rart at dere som er bostedsforeldre og har gått inn i et nytt forhold ikke forventer at ny partner tar seg av barnet om dere selv ikke kan være tilstede. Spesielt når dette sansynligvis bare skjer noen få ganger i året.

Som del av et forhold må en enkelte ganger ta noen ting for gitt. Skoleferie avvikling skjer kansje bare 4-5 ganger i året. Og et par dager ekstra ferie for jenta sammen med pappa har hun kansje bare mulighet til 1-2 ganger i året. Å lage en konflikt rundt dette er for meg uforståelig.

På den annen side er det interesant å se hvilken forventninger en bør ha til sin samboer. Jeg er som tidligere nevnt "bostedsforelder" slik mange andre her inne er, og kan tydligvis ikke forvente at min samboer tar seg av barna noen timer selv om jeg vet hun likevel er hjemme med felles barn.

Noen ganger tror jeg faktisk menn ikke er like konfliktsøkende som kvinner hvis dette er "standarden".

[Gjest vsn]

Men da kan jeg innta en passende lidende martyrmaske da. Og si - ja slik er det vel å ha barn - ingen frihet, ingen glede, ingen selvstendighet. 

←

Hmm du kan nå flire, men slik er det faktisk. Før jeg fikk unger hadde jeg hest og drev med konkurranseskyting. Nå er jeg bare mamma Sånn føles det iallefall. Har ikke tid til å holde på med hest eller skyting. Både hesten og rifla ble solgt etter at ungene kom. Kanskje det går an å ha noen hobbyer når de blir litt større...

[Gjest vsn]

I et forum som dette må en tydligvis ikke være hårsår over at andre latterliggjør ens meninger  . Men det synes utvilsomt som om enkelte debatanter forsøker å tråkke på andres mening fremfor å argumentere for sin egen mening.

Jeg synes imidlertid det er rart at dere som er bostedsforeldre og har gått inn i et nytt forhold ikke forventer at ny partner tar seg av barnet om dere selv ikke kan være tilstede. Spesielt når dette sansynligvis bare skjer noen få ganger i året.

Som del av et forhold må en enkelte ganger ta noen ting for gitt. Skoleferie avvikling skjer kansje bare 4-5 ganger i året. Og et par dager ekstra ferie for jenta sammen med pappa har hun kansje bare mulighet til 1-2 ganger i året. Å lage en konflikt rundt dette er for meg uforståelig.

←

Jeg tråkket ikke på deg. Bare innrøm at selv du har en ørliten sans for humor.

Det må være lov å flire av ting istedetfor å være så gravalvorlig hele tiden. Jeg synes nå jeg har argumentert nok for min mening (og det har mange andre her inne også). Tross alt er tråden blitt på 11 lange sider.

Jeg forventer at min samboer tar seg av mine unger på lik linje som meg. Fordi vi har vært sammen såpass lenge. Men som samværsforelder selv lar jeg ikke eldstemann komme hit mens jeg skal jobbe UTEN å spørre samboeren om det er greit. Det tilfellet hadde vi i sommer. Jeg jobbet mens han hadde pappapermisjon. Sønnen min var hos oss i mange uker. Selvfølgelig passet samboeren min han. Men jeg synes det ville vært frekt av meg å la være å spørre han om det var ok. Han ble tross alt alene hjemme på dag eller kveldstid med 4 unger.

Ellers i året når han er hos oss (før da jeg jobbet) passet jeg på å ha fri til å være hjemme med han selv. Jeg ville jo se han mest mulig under samværet siden han er min unge.

[Gjest =tentacle=]

I et forum som dette må en tydligvis ikke være hårsår over at andre latterliggjør ens meninger  . Men det synes utvilsomt som om enkelte debatanter forsøker å tråkke på andres mening fremfor å argumentere for sin egen mening.

Jeg synes imidlertid det er rart at dere som er bostedsforeldre og har gått inn i et nytt forhold ikke forventer at ny partner tar seg av barnet om dere selv ikke kan være tilstede. Spesielt når dette sansynligvis bare skjer noen få ganger i året.

Som del av et forhold må en enkelte ganger ta noen ting for gitt. Skoleferie avvikling skjer kansje bare 4-5 ganger i året. Og et par dager ekstra ferie for jenta sammen med pappa har hun kansje bare mulighet til 1-2 ganger i året. Å lage en konflikt rundt dette er for meg uforståelig.

På den annen side er det interesant å se hvilken forventninger en bør ha til sin samboer. Jeg er som tidligere nevnt "bostedsforelder" slik mange andre her inne er, og kan tydligvis ikke forvente at min samboer tar seg av barna noen timer selv om jeg vet hun likevel er hjemme med felles barn.

Noen ganger tror jeg faktisk menn ikke er like konfliktsøkende som kvinner hvis dette er "standarden".

←

Det er helt legitimt å ønske så mye samvær som mulig, og helt legitimt å be samboer stille opp hvis man ikke kan være tilstede under hele samværet.

Men det er ikke slik at ditt ønske blir hennes lov.

[Gjest allium]

I et forum som dette må en tydligvis ikke være hårsår over at andre latterliggjør ens meninger  . Men det synes utvilsomt som om enkelte debatanter forsøker å tråkke på andres mening fremfor å argumentere for sin egen mening.

Jeg synes imidlertid det er rart at dere som er bostedsforeldre og har gått inn i et nytt forhold ikke forventer at ny partner tar seg av barnet om dere selv ikke kan være tilstede. Spesielt når dette sansynligvis bare skjer noen få ganger i året.

Som del av et forhold må en enkelte ganger ta noen ting for gitt. Skoleferie avvikling skjer kansje bare 4-5 ganger i året. Og et par dager ekstra ferie for jenta sammen med pappa har hun kansje bare mulighet til 1-2 ganger i året. Å lage en konflikt rundt dette er for meg uforståelig.

På den annen side er det interesant å se hvilken forventninger en bør ha til sin samboer. Jeg er som tidligere nevnt "bostedsforelder" slik mange andre her inne er, og kan tydligvis ikke forvente at min samboer tar seg av barna noen timer selv om jeg vet hun likevel er hjemme med felles barn.

Noen ganger tror jeg faktisk menn ikke er like konfliktsøkende som kvinner hvis dette er "standarden".

←

Du tolker slik du selv vil, som vanlig.

Jeg kan forøvrig legge til noe til det jeg svarte lenger opp. Hvis det ble aktuelt å gå på et kurs på kveldstid ville jeg ikke bare spurt samboer som ikke var far til barna. Jeg ville også spurt barnas far hvis det var ham jeg bodde sammen med.

Og jeg ville forventet det samme av ham.

Sånt må man jo avtale! Hvis ikke risikerer man at begge sitter med et kurs samme kvelden.

[Gjest Turi]

Jeg må bare si at vsn har en løsning som jeg mener må være helt optimal

Og mange har sagt mye ja... Om det er nok må tiden nesten vise da

[Gjest Gjesten]

Det jeg er mest imponert over her er hvordan en fjær blir til 5 høns!

TS spørr om noe helt enkelt som jeg tolker at hun bare følte at en grense var tråkket på mellom henne og mannen. Kan godt hende hun gladelig ville tatt vare på dette barnet, men føler seg ikke respektert over at han ikke spurte og bare tok det som en selvfølge. Jeg hadde blitt litt irritert på samboren min hadde han gjort det med sønnen sin. Selvfølgelig hadde jeg passet sønnen hans (mer enn gjerne), men jeg vil da gjerne bli spurt først. Er jo ikke sikkert heller at dette kommer til å bli noe problem denne dagen/dagene, det er ingen steder det står at TS kommer til å gå rundt å være sur å la det gå ut over barnet!

TS: jeg syns han skulle ha spurt deg av respekt, selv visst han kanskje hadde forventet at du ville tatt vare på hans datter.

←

[Gjest Madam Felle]

Prinsippet her er gruelig enkelt:

Min mann henter vår lille Kari på korpsøvingen, og lederen spør ham om vi kan ta med 100 boller til basaren som skal holdes på lørdag.

Far har da 4 muligheter:

1. Svare "Kanskje min kone kan bake" og spørre meg før han gjør en endelig avtale med lederen.

2. Brette opp ermene og finne frem mel, sukker og gjær.

3. Kjøre til butikken og handle boller.

4. Fortelle meg at han har sagt at vi fikser det, og spørre meg om jeg kan ta meg av det. Hvis jeg sier ja er saken løst, hvis jeg sier nei kan han velge mellom 2. og 3.

Å si ja til lederen, og så komme hjem og informere meg om at jeg har å produsere 100 boller til førstkommende lørdag er ikke en valgmulighet, selv om jeg i utgangspunktet har ansvar for å følge opp vår datters fritidsaktiviteter.

Verre er det ikke.

←

Utrolig flott, at man kan sammenligne et barn med baking av 100 boller

Og til henne som sammenlignet det med å la mannen være igjen med venninnene. utrolig bra av deg også, å sidestille stebarna med venninnene dine Selvfølgelig er det samme sak, skulel jo bare mangle

[Gjest Madam Felle]

Nei, men du forventer kanskje å blir spurt dersom hun avtaler at DU skal ut å shoppe med venninnen hennes?

Det er det som er saken her: å avtale ting på vegne av andre.

←

utrolig bra sammenligning

[Gjest Madam Felle]

Du tolker slik du selv vil, som vanlig.

Jeg kan forøvrig legge til noe til det jeg svarte lenger opp.  Hvis det ble aktuelt å gå på et kurs på kveldstid ville jeg ikke bare spurt samboer som ikke var far til barna.  Jeg ville også spurt barnas far hvis det var ham jeg bodde sammen med.

Og jeg ville forventet det samme av ham.

Sånt må man jo avtale!  Hvis ikke risikerer man at begge sitter med et kurs samme kvelden.

←

Spør du han om han kan være barnevakt da?

Helt seriøst, spør du far til barna om det er greit at han er hjemme med barna, om du skal ut en kveld? Jeg gjør ikke det, og han er stefar til mine barn. Jeg informerer han om mine planer, og skal han også noe, er det det viktigste som går fremst. Men det kunne ikke falle meg inn å spørre min mann om han kan passe barna, om jeg skal noe en kveld. På samme måte som han ikke spør meg, og det hadde jeg heller ikke forventet at han skulle om det så var hans barn.

Har man liksom ikke respekt for partneren sin, bare fordi man ikke spør om han kan være hjemme med barna alene?

Endret 23. februar 2007 av Madam Felle

[Menninni]

mannen tenker ikke så langt. hans ex sier; kan du ha barnet i ferien? så tenker han, javisst, dama mi er jo hjemme hele ferien så da kan jo hun passe ham!

sett at mannen var så høflig og SPURTE henne om hun kunne passe barnet mens han var på jobb i ferien. enn om hun hadde sagt "tja, nja, vet ikke, det passer ikke helt, NEI". ingen andre svar enn "ja med glede!" ville vært "tillatt" å svare!

enn om det var en hund det var snakk om? (sett at de ikke bodde sammen da). da ville det selvsagt vært "lov" å svare nei! selv om hunden krever mye mindre oppmerksomhet (dvs holder å gå tur et par ganger mens mannen er på jobb mens barnet må underholdes hele tiden)

jaja....

[L.v.b.s]

det at han indirekte svarer ja til at datteren kan være ekstra hos dere på dine vegne(han må jobbe,du må passe henne),synes jeg er mangel på respekt og at han tar det for gitt at du stiller opp.Du må ha muligheten til å kunne si at det ikke passer for deg å være hjemme med henne,fordi du evt.har planer.

Jeg har vært i en liknende situasjon selv med min x,han hadde et barn fra før,som jeg hadde utrolig god kontakt med.Jeg stilte mye opp både når det gjalt kjøring/henting,lek,stell og det hendte jeg passet henne hjemme på dagen,hvis jeg jobbet kveld fordi hun heller ville være sammen med meg enn å dra i barnehagen.Vel her kommer situasjonen jeg reagerte på:Jeg skulle jobbe kveld den dagen,vi hadde nesten akkurat våknet,og barnet ville ikke i barnehagen,og det var da x henvendte seg til datteren sin og spurte henne:vil du heller være hos "kari" ?(meg). Da stilte han meg i en posisjon hvor jeg ikke kunne si nei,og det synes jeg er respektløst,han spurte meg ikke om jeg hadde noen avtaler engang...!Det kan være nok av kameler man må svelge som steforelder, og som mange mener har man ikke rett til å blande seg inn i barneoppdragelse,ikke rett til å blande seg inn i hva mor og far avtaler seg imellom og det er forsåvidt greit,men det er da ikke greit at barnefar/-mor lager avtaler på dine vegne uten at du har anledning til hverken ja eller nei.

[Gjest silkesvarten]

det at han indirekte svarer ja til at datteren kan være ekstra hos dere på dine vegne(han må jobbe,du må passe henne),synes jeg er mangel på respekt og at han tar det for gitt at du stiller opp.Du må ha muligheten til å kunne si at det ikke passer for deg å være hjemme med henne,fordi du evt.har planer.

Jeg har vært i en liknende situasjon selv med min x,han hadde et barn fra før,som jeg hadde utrolig god kontakt med.Jeg stilte mye opp både når det gjalt kjøring/henting,lek,stell og det hendte jeg passet henne hjemme på dagen,hvis jeg jobbet kveld fordi hun heller ville være sammen med meg enn å dra i barnehagen.Vel her kommer situasjonen jeg reagerte på:Jeg skulle jobbe kveld den dagen,vi hadde nesten akkurat våknet,og barnet ville ikke i barnehagen,og det var da x henvendte seg til datteren sin og spurte henne:vil du heller være hos "kari" ?(meg). Da stilte han meg i en posisjon hvor jeg ikke kunne si nei,og det synes jeg er respektløst,han spurte meg ikke om jeg hadde noen avtaler engang...!Det kan være nok av kameler man må svelge som steforelder, og som mange mener har man ikke rett til å blande seg inn i barneoppdragelse,ikke rett til å blande seg inn i hva mor og far avtaler seg imellom og det er forsåvidt greit,men det er da ikke greit at barnefar/-mor lager avtaler på dine vegne uten at du har anledning til hverken ja eller nei.

←