min manns barn

[Villemarie]

Hvordan vet du at dette barnet ser på stemor som sin familie?

←

Om barnet ikke gjør det, og stemor og far har rukket å få flere unger sammen, så har både stemor og far gjort noe alvorlig feil et sted. Stakkars, stakkars unge om det er slik. Tenk å være barn og ikke føle seg hjemme og velkommen hos pappa og stemor..

[Villemarie]

Barnet kommer FOR Å VÆRE SAMMEN MED SIN FAR.... det er derfor det kalles samvær... Les loven du!!!!!

Kaller du det dele med sin partner - når han bestemmer over henne????

Jeg hadde ikke sagt til mannen min at : nå drar jeg på kino.(selvom vi er gift og har felles barn)... Jeg ville jo spurt om han skulle noen spesielt, for jeg hadde planer om å dra på kino. Hvis hans "planer" var viktigere enn mine - hadde jo ikke jeg bare dratt. Vi samarbeider nemlig, vi....

Neste gang kan det være at mine ting er viktigere - og jeg drar... Sånn er det bare...

←

Jøss, kan det virkelig være nødvendig å skrike slik, da?

Barnet kommer for å få tid med pappa og sine søsken, ja, og det inkluderer også tid med stemor. Samme pokker hvor mye du skriker opp om loven.

Insinuerer du at jeg og min partner ikke samarbeider fordi vi ikke trenger å forhøre oss og få tillatelse til alt mulig, når vi skal ting?

Hadde det vært meg og min kjære som var i trådstarters situasjon hadde han ringt meg og gitt beskjed om at vi skulle ha ungene hans ekstra i vinterferien selv om han måtte på jobb. Jeg ville spurt om ungene skulle barnehagen på dagtid, eller om de skulle være hemme med meg istedet.

Det ville vært et ansvar jeg tok på meg helt automatisk. Som en selvfølge. På samme måte som jeg ville gjort det om det var vårt felles barn.

Jeg fatter ikke at voksne mennesker kan ekskludere og fremmedgjøre sin partners unger på den måten mange her gir inntrykk av at de gjør.

[Villemarie]

Det er ikke den eneste måten å gjøre dette på.

En aleneforelder må besørge alle barnets behov på sin tid, uavhengig av omsorgsprosent.

Når en aleneforelder får seg kjæreste, er det ikke gitt at en stor del av aleneforelderens ansvar skal overføres til kjæresten, og at det skal skje etter aleneforelderens forgodtbefinnende. Der ligger ansvarsfraskrivelsen. Kjæresten kan ikke fraskrive seg ansvar før hun eventuelt har tatt på seg ansvaret.

Hvor har du det fra?

Det er mulig å være kjæreste uten å være omsorgsarbeider underordnet fars styre.

Barnet har samvær fordi det har behov for henholdsvis far og mor, og de bor hver for seg.

Som stemor (om jeg var) skal jeg ikke dekke barnets behov for far. Samværstid er ikke en gitt tid barnet har behov for å være borte fra bostedsforelder.

Den jobben jeg har i forhold til barnet, er å dekke barnets behov for meg, som mer eller mindre vil si at jeg som voksenperson inkluderer barnet i hjemmet og skaper en egen relasjon med barnet.

Det er ikke gitt at man SKAL være fullt ut en ekstraforelder, eller at man har samme ansvar som bioforelderen i forhold til praktiske oppgaver, pass osv. Det er VALG paret tar seg imellom.

Husker ikke hvem, men en bruker her sa at hun selvsagt hadde sitt stebarn i fars samværsuke selv om far var bortreist hele uken. Jeg synes ikke det er selvsagt i det hele tatt. Flott hvis det passer alle parter, da medregnet barnet som part. Det er det ikke gitt at det gjør (regner med at brukeren vet at det gjør det i deres tilfelle, men prinsipielt). Kanskje vil mange barn heller være hjemme hos den andre forelderen når samværsforelder er borte, men finner seg i å bli sendt mellom hjemmene presset av den ene forelderens ønske om å ha "barnefri" og vegring mot å såre steforelder og den andre forelderen.

←

Jeg kunne ikke vært mer uenig.

Man kan ikke velge bort deler av pakken slik det passer en selv best.

Om man ikke er interessert i å være stemor for sin manns barn fra tidligere forhold, med alt det innebærer av selvoppofring, så ligger man unna mannen, slik at både han og ungene hans kan finne en som klarer å skape en familie som inkluderer alle barn, både hans og hennes og deres.

[Myrthel]

Jøss, kan det virkelig være nødvendig å skrike slik, da?

Barnet kommer for å få tid med pappa og sine søsken, ja, og det inkluderer også tid med stemor. Samme pokker hvor mye du skriker opp om loven. 

Insinuerer du at jeg og min partner ikke samarbeider fordi vi ikke trenger å forhøre oss og få tillatelse til alt mulig, når vi skal ting?

Hadde det vært meg og min kjære som var i trådstarters situasjon hadde han ringt meg og gitt beskjed om at vi skulle ha ungene hans ekstra i vinterferien selv om han måtte på jobb. Jeg ville spurt om ungene skulle  barnehagen på dagtid, eller om de skulle være hemme med meg istedet.

Det ville vært et ansvar jeg tok på meg helt automatisk. Som en selvfølge. På samme måte som jeg ville gjort det om det var vårt felles barn.

Jeg fatter ikke at voksne mennesker kan ekskludere og fremmedgjøre sin partners unger på den måten mange her gir inntrykk av at de gjør.

←

Fint at du har det helt perfekt i din perfekte verden... Men les litt mer nøyaktig hva jeg skriver - og ikke minst trådstarter... Hun har ikke blitt spurt. Det står ingenting om at hun ikke liker barnet. For å gjenta meg selv.....: det kan vel hende trådstarter syntes det hadde vært helt greit å passet på barnet - hvis hun bare hadde blitt spurt.... Det er vel det som er spørsmålet her..... HUN HAR IKKE BLITT SPURT...

Jeg syntes ikke du og din partner samarbeider, nei....(men det er min mening...) Ikke hvis du sier hva DU VIL - og gjør det uten spørsmål - samtidig som du FORVENTER at partner bare nikker og sier ja....... Stakkars mann.

På samme måte som jeg sier : stakkars trådstarter.

Et forhold er et samarbeid.. Vi må gi og ta.... Det er ikke bare den ene som kan ta seg til rette......

Endret 25. februar 2007 av Myrthel

[Gjest Turi]

Nå har vel ikke du heller fasiten Villemarie? Poenget er vel at hvert par og hver familie må løse dette som det passer dem selv... Men om en av partene har din holdning og en stemor har TS holdning, er det dømt til å bli trøbbel.

Snakk om ansvarsfraskrivelse!!

Man kan ikke velge bort et medansvar når man danner familie med en som har barn fra før. Dvs. man kan, men da er man så umoden at man burde la vær å få barn i utgangspunktet.

Det er ikke barnets egen mor og far alene som skal dekke barnets behov. Det ansvaret tar man automatisk del i når man blir en del av familien.

←

Det er ikke ansvarsfraskrivelse å ikke ta på seg fullt ansvar for mannens barn. Fordi det ikke er et opplagt ansvar, kan det ikke være fraskrivelse. OM man først sier man skal ta det og så siden ombestemmer seg, kan det KANSKJE være det, men om paret er åpne om at far har hovedansvar for eget barn, har familien det sannsynligvis helt fint med det.

Forøvrig litt morsomt at du snakker om å ikke burde få barn i utgangspunktet. For det er jo nettopp det STEmødre ikke har gjort. Jeg hadde VALGT å ikke få barn, plutselig satt jeg der med en fireåring. Jeg var ikke umoden av den grunn, men det var aldri mitt valg. Heldigvis slapp jeg å ta ansvar som om det skulle ha vært det......

[Gjest =tentacle=]

Om barnet ikke gjør det, og stemor og far har rukket å få flere unger sammen, så har både stemor og far gjort noe alvorlig feil et sted. Stakkars, stakkars unge om det er slik. Tenk å være barn og ikke føle seg hjemme og velkommen hos pappa og stemor.. 

←

Er hjemmet hos far mer "hjemme" enn hjemmet hos mor, selv om far ikke er hjemme, fordi far og mor har avtalt at barnet skal være hos far de dagene?

Å føle seg hjemme og velkommen betyr ikke nødvendigvis at barnet må foretrekke å være hos stemor.

[Gjest =tentacle=]

Jeg kunne ikke vært mer uenig.

Man kan ikke velge bort deler av pakken slik det passer en selv best.

Om man ikke er interessert i å være stemor for sin manns barn fra tidligere forhold, med alt det innebærer av selvoppofring, så ligger man unna mannen, slik at både han og ungene hans kan finne en som klarer å skape en familie som inkluderer alle barn, både hans og hennes og deres.

←

Nei.

Min jobb i forhold til å eventuelt bli sammen med en mann som er far, er at jeg er ærlig om hvem jeg er og hva jeg vil og ikke vil være med på og påta meg, og hvilke behov jeg selv har. Så er det hans oppgave å se om jeg er en han vil ha som kjæreste, og om jeg kan fylle den rollen han vil at hans partner skal ha i forhold til ungene hans.

Å være steforelder er ikke en standard "pakke" med definerte rettigheter og plikter.

[Villemarie]

Å være steforelder er ikke en standard "pakke" med definerte rettigheter og plikter.

←

Jo, det er det. Det er ikke steforelderen som skal bestemme hva slags forhold han/hun skal ha til partnerens barn. Om man tror det, så er man egoist og bør ikke ha mulighet til å være en del av barnets liv i utgangspunktet.

[Gjest =tentacle=]

Jo, det er det. Det er ikke steforelderen som skal bestemme hva slags forhold han/hun skal ha til partnerens barn. Om man tror det, så er man egoist og bør ikke ha mulighet til å være en del av barnets liv i utgangspunktet.

←

Hvem da?

[Villemarie]

Hvem da?

←

Den avgjørlsen tas automatisk for deg i det øyeblikket du velger en partner som har barn.

[Gjest =tentacle=]

Den avgjørlsen tas automatisk for deg i det øyeblikket du velger en partner som har barn.

←

Det var dessverre ikke klargjørende for meg.

Hvem tar avgjørelsen, og hva går den ut på?

[Villemarie]

Det var dessverre ikke klargjørende for meg.

Hvem tar avgjørelsen, og hva går den ut på?

←

I det øyeblikket man velger å være en familie, så velger man medansvar for parnerens særkullsbarn. De skal ikke regnes som noe utenfor familien, og som noe partneren må ta hånd om selv.

[Myrthel]

I det øyeblikket man velger å være en familie, så velger man medansvar for parnerens særkullsbarn. De skal ikke regnes som noe utenfor familien, og som noe partneren må ta hånd om selv.

←

Prøv å vær litt realistisk og fornuftig her..... Det er ikke bare å slå på en knapp og "pang" - så elsker du din nye kjærestes barn og vil gjøre alt for dem

Det er noe som heter kjemi her. Dette er barn man som stemor aldri har bedt om. Det er noe helt annet å respektere og godta dem (det MÅ man selvsagt gjøre). Men å bli påtvunget pass er noe helt annet. Det er STOR FORSKJELL på å bli en venn for barnet og å bli en ny "oppdrager"...

Jeg har venninner - som er "helge stemødre" - og de er ikke vilt begeistret for å passe barna alene. Ofte tar pappa`ne de med seg ut og finner på noe alene med dem. Dette fungere fint. På den måten blir ikke barneløse jenter "påtvunget" et ansvar - samtidig som barna får pappa`n sin helt for seg selv. Og det fortjenter de.. få pappa`s fulle oppmerksomhet....

[Villemarie]

Prøv å vær litt realistisk og fornuftig her..... Det er ikke bare å slå på en knapp og "pang" - så elsker du din nye kjærestes barn og vil gjøre alt for dem

Det er noe som heter kjemi her. Dette er barn man som stemor aldri har bedt om. Det er noe helt annet å respektere og godta dem (det MÅ man selvsagt gjøre). Men å bli påtvunget pass er noe helt annet. Det er STOR FORSKJELL  på å bli en venn for barnet og å bli en ny "oppdrager"...

Jeg har venninner - som  er "helge stemødre" - og de er ikke vilt begeistret for å passe barna alene. Ofte tar pappa`ne de med seg ut og finner på noe alene med dem. Dette fungere fint. På den måten blir ikke barneløse jenter "påtvunget" et ansvar - samtidig som barna får pappa`n sin helt for seg selv. Og det fortjenter de.. få pappa`s fulle oppmerksomhet....

←

Selvsagt elsker man ikke partnerens barn betingelsesløst med en gang man treffer dem, men man aksepterer betingelsesløst at man har et ansvar for dem i det øyeblikket man inngår partnerskap med faren/moren deres. Og så opparbeider man seg et forhold til dem etterhvert som man blir kjent med dem. Og det gjør man fordi man er forpliktet til det!

Som min kjære nettopp skrev til meg, da jeg viste han denne debatten:

"Barn er barn, uansett hvem som "pulte" dem frem. Våre barn, ikke mine og dine. Vårt hjem, der alle våre barn alltid og uten forbehold er velkomne."

Når du sier at man som stemor får barn man aldri har bedt om.. Vel, det utsagnet er ekstremt selvmotsigende. Man bør ikke gå inn i et forhold med en mann som har barn fra før, om man ikke samtidig ber om å få lov til å bli en del av både hans og barnas liv, med de forpliktelser det medfølger.

Jeg er ikke barnepasser/dagmamma for min kjæres barn. De er en del av familien min, og har like stort krav på min og farens oppmerksomhet og omsorg som det mitt eget barn har. Selv om de ikke er mine biologiske barn.

Det som er viktig for han og dem er viktig for meg også.

Jeg legger meg ikke opp i min kjæres og hans eks avgjørelser vedrørende deres felles barn til enhver tid, men jeg setter pris på å få komme med mine meninger og synspunktnår det er noe jeg kan bidra med.

Jeg tar ikke store avgjørelser vedrørende mitt barn uten å konferere med min kjære og la han komme med sine synspunkter.

Her om morgenen hadde vi 3 stykk barn i alderen 3-5 år kravlende over oss i foreldresengen, og det føltes virkelig fint at alle ungene aksepterer og trives med den nye familiekonstellasjonen. De har akseptert meg, de føler seg trygge på meg, de snakker pent om meg til sin øvrige familie. Ingenting av dette har kommet gratis. Jeg har vært pent nødt til å legge meg flat for det faktum at hans barn har førsteprioritet, slik han har måttet gjøre for mitt barn. Vi er enige om at vi ikke vil skille mine og dine barn, men heller gjøre alt vi kan for å være en velfungerende familieenhet. Og de hadde ikke nyttet dersom jeg eller han hadde satt oss på bakbena og vært barnslige og gitt uttrykk for at en av oss ikke likte den andres barn. Det er voksenproblemer som de voksne må håndtere selv, og det aldri, under noen omstendigheter, gå utover barna!

[:-) anna]

Jo, det er det. Det er ikke steforelderen som skal bestemme hva slags forhold han/hun skal ha til partnerens barn. Om man tror det, så er man egoist og bør ikke ha mulighet til å være en del av barnets liv i utgangspunktet.

←

Litt på siden.

Men hvilke retter og plikter mener du er gitte for alle stemødre og stefedre da?

Jeg spør fordi jeg gjennom mine 12 år som stemor har opplevd det motsatte. Jeg opplever at det knapt finnes faste definisjoner av hvordan en stemorrolle skal fylles.

Det ligger forventninger til rollen fra forskjellige personer og forskjellige tider. Noen forventer at man skal elske stebarna som sine egne, og noe annet er ikke godt nok. Andre ser på stemor som "fars kjæreste", og ingenting mer. Noen mødre ville f,eks blitt rasende om barnet skulle ha samvær med sin far, og far var bortreist.

[Gjest Turi]

I det øyeblikket man velger å være en familie, så velger man medansvar for parnerens særkullsbarn. De skal ikke regnes som noe utenfor familien, og som noe partneren må ta hånd om selv.

←

Nei, det er det ikke. Det er ikke gitt, man velger ikke medansvar og det er ikke opplagt at det skal være slik. At DU har det slik, er jo sikkert flott for deg, men det er faktisk ikke slik at dette er oppleste og vedtatte samfunnsnormer som alle følger eller mener er riktige. SIgnerer ellers :)Annas erfaringer, som stemor gjennom mange år.

Her om morgenen hadde vi 3 stykk barn i alderen 3-5 år kravlende over oss i foreldresengen, og det føltes virkelig fint at alle ungene aksepterer og trives med den nye familiekonstellasjonen. De har akseptert meg, de føler seg trygge på meg, de snakker pent om meg til sin øvrige familie. Ingenting av dette har kommet gratis. Jeg har vært pent nødt til å legge meg flat for det faktum at hans barn har førsteprioritet, slik han har måttet gjøre for mitt barn.

←

Jeg har en unge som kravlet i senga vår på den alderen, som aksepterte og trivdes med meg. Han aksepterte meg, følte seg trygg på meg, og skrøt nok av meg til at mora hans ble drittlei . Ingenting av det kom gratis. Jeg la meg flat for at hans barn har førsteprioritet. Men jeg TOK IKKE ANSVAR FOR HAM. Dette må ikke henge sammen for å få en familie til å fungere, selv om det passer dere.

Hadde jeg hatt egne barn fra før, kunne vi kanskje kommet til deres løsning, men jeg hadde ikke det.

[Gjest Don Giovanni]

Prøv å vær litt realistisk og fornuftig her..... Det er ikke bare å slå på en knapp og "pang" - så elsker du din nye kjærestes barn og vil gjøre alt for dem

Det er noe som heter kjemi her. Dette er barn man som stemor aldri har bedt om. Det er noe helt annet å respektere og godta dem (det MÅ man selvsagt gjøre). Men å bli påtvunget pass er noe helt annet. Det er STOR FORSKJELL  på å bli en venn for barnet og å bli en ny "oppdrager"...

Jeg har venninner - som  er "helge stemødre" - og de er ikke vilt begeistret for å passe barna alene. Ofte tar pappa`ne de med seg ut og finner på noe alene med dem. Dette fungere fint. På den måten blir ikke barneløse jenter "påtvunget" et ansvar - samtidig som barna får pappa`n sin helt for seg selv. Og det fortjenter de.. få pappa`s fulle oppmerksomhet....

←

Du er sikkert realistisk, men særlig fornuftig høres du ikke ut selv heller. Å prate om kjemi når det gjelder små barn er jo en direkte ansvarsfraskrivelse. Ingen har pratet om at man MÅ elske andres barn, men som voksen så har du et ansvar, INKLUSIV et oppdrageransvar. Å påtvinge noen noe som helst er jeg sterkt imot, men det forventes at stemødre/stefedre er voksne. Og når du blir samboer med en forelder så har du selvfølgelig bedt om å bli stemor, med mindre fyren eller dama kommer med en liten "overaskelse" etter innflyttning.

Jeg skjønner derimot at stemødre ikke er "vilt begeistret" for å passe stebarna alene. I de fleste tilfellene er jo stebarn bare tidvis i hjemmet, og da vil jo somregel biopappa/mamma bruke mest tid på ungen(e) selv så akkurat det problemet løser seg jo ofte av seg selv. Men stemor/far har et oppdrager ansvar, og de har også et ansvar for å få stebarna til å føle seg like velkommen i hjemmet som eventuelle bosteds/felles barn.

[Gjest Madam Felle]

Ansvarsfraskrivelse?????? Hvem er det her som fraskriver seg ansvar??????Er ikke det faren?????? Trådstarter ble ikke spurt engang - faren fraskrev seg sitt ansvar og overlot det til trådstarter UTEN Å SPØRRE!!!!

Du skrev også : det er IKKE BARNET mor og far som alene skal dekke barnets behov??? Det er vel pappa`n sin - barnet kommer på besøk for..... ??? Barnets behov er vel ikke i dette tilfelle DAGMAMMA???

←

Leste du hele innlegget til TS, eller leste du bare der det sto at han ikke spurte henne? Vel, kan det være at han ikke spurte henne, fordi han vet at barnet klarer seg selv de timene han er på jobb?

Og en annen ting som jeg syns var veldig viktig i TS sitt første innlegg, var at hun skrev at hun IKKE ville ha barnet der så lenge far var på jobb. Så det handler faktisk ikke bare om at han ikke spurte, men at TS IKKE ønsker å ha noe ansvar for barnet så lenge far ikke er tilstede. Jeg tror faktisk far hadde fått nei, om han ahdde spurt. For det er jo det hun mar eller mindre sier når hun sier hun IKKE vil ha barnet der når han er på jobb.

Jeg sier igjen, har man ikke klart å komme til en enighet om noe slikt som dette etter så mange år, så sliter man med selve forholdet. Det må være en forferdelig dårlig komminikasjon mellom far og stemor, når de ikke har klart å sette regler på dette i løpet av så mange år. Bare så synd at det er barnet som blir lidende, fordi stemor blir kanskje mer og mer tverr ovenfor barnet siden hun føler at hun må ta seg av det barnet når hun IKKE vil. Og TS skrev selv at hun IKKE ville ha henne der, når far var på jobb, og derfor konkluderer jeg med at hun ikke vil.

Et barn kommer ikke på besøk til sitt eget hjem, for det kommer HJEM! Og barnet kommer ikke bare hjem til faren, men til hele familien. Barnet har faktisk to søsken i den familien + en på vei, så det er faktisk ikke bare faren barnet kommer hjem til.

[Gjest Turi]

Og en annen ting som jeg syns var veldig viktig i TS sitt første innlegg, var at hun skrev at hun IKKE ville ha barnet der så lenge far var på jobb. Så det handler faktisk ikke bare om at han ikke spurte, men at TS IKKE ønsker å ha noe ansvar for barnet så lenge far ikke er tilstede. Jeg tror faktisk far hadde fått nei, om han ahdde spurt. For det er jo det hun mar eller mindre sier når hun sier hun IKKE vil ha barnet der når han er på jobb.

←

Jeg er fortsatt uenig med deg i denne tolkningen, så jeg siterer meg selv (for jeg sier så mye klokt )

TS har ikke sagt hun ikke "vil ha" jenten, det er din tolkning. Jeg har en annen potensiell tolkning for deg: TS hadde lavere lønn enn mannen sin og kunne ikke forsvare å jobbe når hun skulle ha to barn i barnehagen. Mannen jobber nesten døgnet rundt, og hun er alene med flere små. Ja, de har "valgt" at hun er hjemme, men det ble ikke som hun ønsket seg, og hun føler i stadig større grad at hun har alt ansvaret hjemme og at han ikke bidrar. I tillegg er hun gravid, og selv om hun ikke har noen plager, raser hormonene. Hun er sliten, noe hun har sagt, og hun hadde håpet han skulle ta vinterferie og hjelpe henne litt så hun også kan få ferie. Når han avslår blir hun trist. Så ringer han 2-3 dager senere hjem og sier at hun i tillegg til alt annet nå også skal ha ansvaret for hans 11-åring. Som hun er glad i. Men hun gidder virkelig ikke når han er på jobb (fordi hun altså er sliten og sur på ham i utgangspunktet, og siden hun er gravid lar det gå ut over situasjonen). Det er INGENTING som tyder på at dette kommer til å gå utover jenten. Jeg tror ikke dette er situasjonen, men den er like sannsynlig som din.

←

[...]Bare så synd at det er barnet som blir lidende, fordi stemor blir kanskje mer og mer tverr ovenfor barnet siden hun føler at hun må ta seg av det barnet når hun IKKE vil. Og TS skrev selv at hun IKKE ville ha henne der, når far var på jobb, og derfor konkluderer jeg med at hun ikke vil.

←

Hvordan tolker du det slik???? HER er det hun FAKTISK sa

nå er det snart vinterferie her om min mann skal jobbe hele tiden...

han har ei datter fra før og han har gitt mora klar beskjed om at hun kan være noen dager ekstra her uten å spørre meg....

jeg synst ikke det er greit så lenge han skla jobbe og ikke være hjemme....

←

Det er ikke det samme som å si at hun IKKE vil ha henne der når far er på jobb på generell basis.

Å si at barnet er lidende, og at stemor er tverr når hun er der har du heller ikke belegg for å si. Såvidt jeg kan se er det stemor som blir lidende, fordi hun ikke får ha ønsket kontroll over egen hverdag.

Hvordan hun oppfører seg overfor sin stedatter når hun er der, skal du ikke spekulere i. Dine konklusjoner om hvordan denne datteren liiiiider og hvor fæl stemoren er, er helt utrolig. Du må ha lest mye askepott som liten?

[Gjest Madam Felle]

Sissan les dette en gang til, og da spesielt den setningen jeg har uthevet.

hei

nå er det snart vinterferie her om min mann skal jobbe hele tiden...

han har ei datter fra før og han har gitt mora klar beskjed om at hun kan være noen dager ekstra her uten å spørre meg....

jeg synst ikke det er greit så lenge han skla jobbe og ikke være hjemme....

kan han forlange at jeg skal skal passe henne?

←

Hvordan klare å få det til at hun vil ha barnet der, når hun selv skriver at hun ikke syns det er greit så lenge han jobber? Snakker om hvem som tolker i vilden sky her inne, men den setningen der sier faktisk mye om TS og det er min ærlige mening.

Endret 26. februar 2007 av Madam Felle