min manns barn

[Gjest vsn]

Dette er det mest rystende jeg har lest i denne tråden så langt.

←

Takker og bukker

[Villemarie]

  Det betyr ikke at man skal prøve å være en foreldrefigur når ungene er der. Det blir mannens ansvar.

←

Nei, glem mitt forrige utsagn, for dette var jaggu enda mer rystende.

[Gjest Don Giovanni]

Nå overdriver du veldig her. Man tar selvfølgelig hensyn, men et reelt ansvar har man jo ikke.

Det blir som da bestemora vår hadde bursdag. Broren min var alenefar med en gutt på (da) 3 år. Han hadde også kjæresten med seg.

Bestemora vår syntes ikke noe om det kvinnemennesket som sov lenge om morgenen mens han stakkar måtte stå tidlig opp med ungen   Ja dæven hvor synd det var i han

Men du mener vel at i dette tilfellet burde hun være sitt ansvar bevisst? Og at hun var "lite ansvarlig"??

←

Man har et moralsk ansvar. Og analogen med kjæresten til broren din som sover lenge om morgenen kan vi godt ta som utg.pkt: Nei hun er ikke uansvarlig om hun sover lenge og ikke står opp med barnet. Men OM hun stod opp med barnet så har hun automatisk ansvar: Få mat i ungen, og i det store hele sørge for at ungen har det bra. Er hun for trøtt til det av en eller annen grunn innebærer ansvaret at man da vekker barnefar og får ham på bena. Uansvarlig vil være å bare ignorere barnets behov. I dette tilfellet dreier det seg om et barn som har et uttalt behov om å få komme hjem. Å ignorere dette er uansvarlig. Å forholde seg til det er ansvarlig.

[Gulltopp]

Hvor er du TS??

Kan du ikke komme inn og oppklare her? Det er så mange spekulasjoner omkring deg og oppstått situasjon, en oppklaring ville vært på sin plass tror jeg. Hva er det du ikke synes er greit? At han tar det for gitt at datteren kan komme ekstra dager selv om han skal jobbe? Eller at han ikke har snakket med deg om det før han tok avgjørelsen?

Når det er sagt, så synes jeg ikke mannen din har respektert deg ved å spørre deg om det er greit at datteren hans kommer og er noen ekstra dager i vinterferien. Er dette første gang dette skjer eller er det vanlig? Dersom det er første gang synes jeg du skal si til han at du ikke synes det er greit så unngår dere forhåpenligvis sånne situasjoner i fremtiden. Er det vanlig at lignende situasjoner oppstår i forhold samvær med hans datter så er det enda større grunn til å snakke sammen.

Jeg håper alle, store og små får en fin vinterferie.

[Gjest Turi]

Og analogen med kjæresten til broren din som sover lenge om morgenen kan vi godt ta som utg.pkt: Nei hun er ikke uansvarlig om hun sover lenge og ikke står opp med barnet. Men OM hun stod opp med barnet så har hun automatisk ansvar: Få mat i ungen, og i det store hele sørge for at ungen har det bra. Er hun for trøtt til det av en eller annen grunn innebærer ansvaret at man da vekker barnefar og får ham på bena. Uansvarlig vil være å bare ignorere barnets behov. I dette tilfellet dreier det seg om et barn som har et uttalt behov om å få komme hjem. Å ignorere dette er uansvarlig. Å forholde seg til det er ansvarlig.

←

Dette var et godt utgangspunkt

Spørsmålet mitt til dere som snakker om et selvsagt ansvar:

Har hun I LIKE STOR GRAD som far ANSVAR for å stå opp med ungen? Hvis f.eks. han er fyllesyk, og hun ikke, kan han da si til henne at det er hennes ansvar å stå opp?

Eller ER det faktisk forskjell på ansvaret dem i mellom=?

[Gjest Turi]

Dette er det mest rystende jeg har lest i denne tråden så langt.

←

Men det er jo riktig?

Mest ansvar har bioforeldrene

Nest mest ansvar har steforelder hos bostedsforelder

Minst ansvar har steforelder hos samværsforelder

Hva er så rystende med det? MEner du samværsforelders partner bør ha mest ansvar kanskje, så bioforeldrene kan kose seg uten ansvar?

[Gjest Turi]

Her er jo litt av kjernen egentlig. Selvfølgelig er det gitt. Det er ikke en hamster eller en hund du prater om. Det er et barn, og det er helt opplagt at du som en voksen ny person i hjemmet tar et medansvar for de i hjemmet som ikke er voksne, enten det er dine biologiske barn eller ikke. Og jeg vil til og med påstå at det er opplest og vedtatt som norm når man blir steforelder. Men du har rett i at ikke alle følger disse og mener de er riktige, det finnes mange triste barneskjebner som kan skrive under på akkurat det.

←

Selvfølgelig er det ikke gitt. Og normer skapes av en samfunnsforventning, så lenge mange lever annerledes, kan du ikke kalle din gruppering en norm. Å prøve å påstå at min stesønn og andre i sånne forhold som mannen min og jeg har lider triste barneskjebner er det styggeste maktforsøket jeg har sett hittil i denne tråden. Han har det alldeles utmerket takk!!

Hadde dette vært gitt eller norm, hadde vi forøvrig ikke hatt noen diskusjon

Jeg vet utmerket godt at vi ikke snakker om hunder. Og klart jeg har medansvar. Men ikke PÅ LINJE MED far.

[Gjest Turi]

I dette tilfellet dreier det seg om et barn som har et uttalt behov om å få komme hjem.

←

Hvor leser du det??????

[Gjest Don Giovanni]

Dette var et godt utgangspunkt

Spørsmålet mitt til dere som snakker om et selvsagt ansvar:

Har hun I LIKE STOR GRAD som far ANSVAR for å stå opp med ungen? Hvis f.eks. han er fyllesyk, og hun ikke, kan han da si til henne at det er hennes ansvar å stå opp?

Eller ER det faktisk forskjell på ansvaret dem i mellom=?

←

Ja, men hun har ikke et like stort ansvar som far ift å melde henne inn/ut av Statkirken, i forhold til hvilken skole hun skal gå på, i forhold til hvordan samværet mellom bioforeldrene ordnes osv. Hvis far er fyllesyk sier han antagelig ingenting. Dersom (for å spinne videre på hypotesen din) far og stemor var på fest kvelden før, det ble enighet om at far drikker og stemor kjører, og at det er stemors tur til å stå opp med ungene dagen etter, så ligger det også implisitt at hun står opp med stebarnet. Det vil alltid være en forskjell i ansvaret, men BEGGE har et ansvar.

[Gjest Madam Felle]

Selvfølgelig er det ikke gitt. Og normer skapes av en samfunnsforventning, så lenge mange lever annerledes, kan du ikke kalle din gruppering en norm. Å prøve å påstå at min stesønn og andre i sånne forhold som mannen min og jeg har lider triste barneskjebner er det styggeste maktforsøket jeg har sett hittil i denne tråden. Han har det alldeles utmerket takk!!

Hadde dette vært gitt eller norm, hadde vi forøvrig ikke hatt noen diskusjon

Jeg vet utmerket godt at vi ikke snakker om hunder. Og klart jeg har medansvar. Men ikke PÅ LINJE MED far.

←

Må du ta alt personlig? Selv om din stesønn har det bra, er det ikke dermed sagt at alle andre har det. Det kan faktisk være enkelte barn ikke trives under slike forhold, for alle barn er ulike.Man må finne ut hva som passer for det enkelte barn, og tilpasse seg etter det.

Og jo, det finnes faktisk mange triste barneskjebner der ute, selv om du ikke har vært borte i de.

[Gjest Don Giovanni]

Selvfølgelig er det ikke gitt. Og normer skapes av en samfunnsforventning, så lenge mange lever annerledes, kan du ikke kalle din gruppering en norm. Å prøve å påstå at min stesønn og andre i sånne forhold som mannen min og jeg har lider triste barneskjebner er det styggeste maktforsøket jeg har sett hittil i denne tråden. Han har det alldeles utmerket takk!!

Hadde dette vært gitt eller norm, hadde vi forøvrig ikke hatt noen diskusjon

Jeg vet utmerket godt at vi ikke snakker om hunder. Og klart jeg har medansvar. Men ikke PÅ LINJE MED far.

←

Jo det er selvsagt gitt. Det er en norm, selv om ikke alle følger den. Det er helt klart en samfunnsforventning der ute at voksne oppfører seg som voksne (i.e. tar ansvar) iforhold til barn i samme husholdning. Og jeg eksemplifiserer ikke din egen situasjon, men de barna som er gjenstand for ste-foreldre som gjør forskjell i omsorg og forvaltning av rollen som forelder, stefordelder og voksen. At du tar det til deg blir ditt problem. Jeg prater generelt, og det har jeg til og med skrevet opptil flere ganger. Og når ble verden slik at normer ikke blir diskutert? hvilken planet bor du på egentlig? Din siste setning er jo nøyaktig det samme jeg selv har sagt, så viss det er konklusjonen din så stemmer ikke den overens med endel av det andre du skriver, deriblant det du bestrider i dette innlegget: at det IKKE er gitt at man har ansvar. Du må nesten bestemme deg for hva du mener.

[Gjest vsn]

Ja, men hun har ikke et like stort ansvar som far ift å melde henne inn/ut av Statkirken, i forhold til hvilken skole hun skal gå på, i forhold til hvordan samværet mellom bioforeldrene ordnes osv.

←

Ja, der ser du. Samværssteforelder har selvfølgelig ikke et reellt ansvar for ungene. Hvorfor krangle når du er helt enig med meg?

[Gjest vsn]

Mest ansvar har bioforeldrene

Nest mest ansvar har steforelder hos bostedsforelder

Minst ansvar har steforelder hos samværsforelder

←

[Gjest vsn]

Nei, glem mitt forrige utsagn, for dette var jaggu enda mer rystende.

←

Nå synes jeg du skal slutte å smigre

[Gjest vsn]

Har hun I LIKE STOR GRAD som far ANSVAR for å stå opp med ungen? Hvis f.eks. han er fyllesyk, og hun ikke, kan han da si til henne at det er hennes ansvar å stå opp?

←

Selvfølgelig ikke. Det burde han ha tenkt på før han drakk. Jeg synes det var tøft gjort at hun sov til 11-12 hver dag de dagene vi var der. Ikke en eneste dag sto hun tidlig opp med ungen. Og bare fordi hun var steMOR så ble gamla i harnisk. Hadde det vært jeg som hadde med kjærest så hadde ikke en kjeft forventet at han stakkar skulle stå tidlig opp med mine unger

Men nå gnåler jo gamla om det hver gang vi prates: at jeg ikke må kreve så mye av samboeren min stakkar, for ellers går han fra meg snart Godt jeg ikke var ung på hennes tid sier jeg bare!!

[Gjest Turi]

Jeg syns i utgangspunktet det er uforsvarlig å få barn med en man ikke lever hele livet med jeg da. For jeg mener barn har best av foreldre som bor sammen og som oppfører seg som voksne ansvarlige mennesker som ikke går fra hverandre fordi de ikke lenger er forelsket eller fordi de finner noen på andre siden av gjerdet. jeg tror det er mange skjebner der ute blant skilsmissebarn som ikke har det godt med at mor og far ikke er sammen, og det er mange bioforeldre som ikke tar ansvar for dem ved å bli sammen og prøve en gang til. Ikke noe personlig altså

Må du ta alt personlig? Selv om din stesønn har det bra, er det ikke dermed sagt at alle andre har det. Det kan faktisk være enkelte barn ikke trives under slike forhold, for alle barn er ulike.Man må finne ut hva som passer for det enkelte barn, og tilpasse seg etter det.

Og jo, det finnes faktisk mange triste barneskjebner der ute, selv om du ikke har vært borte i de.

←

Jeg tar det ikke personlig, fordi jeg vet at han har det bra. Men jeg bruker min historie som eksempel, som du gjør med din. Nettopp for å prøve å vise don g. () og andre som hevder å ha den eneste sanne løsning om at det FINNES andre løsninger. Det finnes barn som har det bra med steforeldre som tar fullt ansvar og andre som har det bra i situasjoner som vår. Det finnes ikke noen fasit her. For det er MENNESKER vi snakker om, ikke hunder eller roboter.

Utover det som berøres av de 10 bud, tror jeg faktisk ikke det finnest noen situasjoner der man har en fasit, én løsning som garanterer lykke, mens alt annet er veien til undergangen.

Jeg kan bare ikke skjønne at brukere jeg normalt oppfatter som reflekterte virkelig mener at det bare finnes en eneste måte i verden å være god steforelder på.

[Gjest Turi]

Ja, der ser du. Samværssteforelder har selvfølgelig ikke et reellt ansvar for ungene. Hvorfor krangle når du er helt enig med meg?

←

hyyyysssssjjjjj! dette er en maktkamp, ingen må gi seg eller bli enige

[Villemarie]

[Gjest Madam Felle]

Jeg syns i utgangspunktet det er uforsvarlig å få barn med en man ikke lever hele livet med jeg da. For jeg mener barn har best av foreldre som bor sammen og som oppfører seg som voksne ansvarlige mennesker som ikke går fra hverandre fordi de ikke lenger er forelsket eller fordi de finner noen på andre siden av gjerdet. jeg tror det er mange skjebner der ute blant skilsmissebarn som ikke har det godt med at mor og far ikke er sammen, og det er mange bioforeldre som ikke tar ansvar for dem ved å bli sammen og prøve en gang til. Ikke noe personlig altså

Jeg tar det ikke personlig, fordi jeg vet at han har det bra. Men jeg bruker min historie som eksempel, som du gjør med din. Nettopp for å prøve å vise don g. () og andre  som hevder å ha den eneste sanne løsning om at det FINNES andre løsninger. Det finnes barn som har det bra med steforeldre som tar fullt ansvar og andre som har det bra i situasjoner som vår. Det finnes ikke noen fasit her. For det er MENNESKER vi snakker om, ikke hunder eller roboter.

Utover det som berøres av de 10 bud, tror jeg faktisk ikke det finnest noen situasjoner der man har en fasit, én løsning som garanterer lykke, mens alt annet er veien til undergangen.

Jeg kan bare ikke skjønne at brukere jeg normalt oppfatter som reflekterte virkelig mener at det bare finnes en eneste måte i verden å være god steforelder på.

←

Har jeg sagt at det bare finnes en måte å være steforeldre på? Tror du skal roe ned 50 hakk nå, og heller lese det som blir skrevet i stedet for å tolke alt som vi sier negativt. Du beskrev det som maktforsøk, bare fordi Don Giovanni sa at det finnes triste barneskjebner der ute. Ingen har sagt at man finner det barnet hos dere, men at det finnes. Og å da bruke din egen historie for å si at Don Giovanni driver med maktforsøk blir for dumt for meg.

Du er sikkert en fantastisk stemor, det er INGEN som har sagt noe annet. Du og far til barnet har valgt hvordan dere vil ha det sammen, og da kan det vel ikke bli feil så lenge man har fokus på barnet også. Så aknskje på tide å dra inn piggene litt, for ingen snakker om alle stemødre, men at der finnes de som ikke har foklus på stebarnet. Selv om man er stemor selv, bør man klare å skille sin egen situasjon fra andre sine.

Greit nok at stemødre får mye pepper, men det må da være mulig å diskutere uten at man skal føle seg støtt av den grunn. Er det noen som burde føle seg støtt så er det ts, og kanskje hun gjør det også siden hun valgte å slette seg fra forumet. Men der må du være enig i at det like godt kan være slik jeg konkluderte det med, som det du konkluderte det med? Ingen av oss vet hvordan de har det der, men kan bare svare ut i fra hva vi får høre her inne. Og det inkluderer også de andre trådene TS har svart i. Selvfølgelig er det forskjell på en som har vært stemor i noen måneder og på en som har vært det i mange år og har felles barn med far, eller? Og jeg mente det var viktig å få frem at de ikke akkurat hadde flyttet sammen, men tross alt var gift og hadde to fellesbarn + en på vei.

Eller mener du at man ikke skal bruke noe man har lest før og vet om personen, men svare ut i fra at man ikke kjenner til personen fra før av? Er det ikke viktig å få frem den type informasjon?

Uansett så tror jeg du har låst deg for hva vi sier, for uansett hvordan vi legger det frem så blir det helt fjernt i dine øyne. Vi blir mindre reflekterte fordi vi ikke ser det på samme måte som deg, og er det egentlig riktig å si slikt?

[Gjest vsn]

                           

←

Hva ER det? Ganske usaklig å komme med sånt....