min manns barn

[Villemarie]

Herregud! Går man inn i et samliv med en mann som har barn fra før så velger man barnet/barna like mye som man velger sin partner, også mtp forpliktelser og omsorg for ungene det gjelder!

Det er en selvfølge at jeg tar meg av ungene til kjæresten min, om han jobber og jeg er hjemme. Det er en selvfølge at han tar seg av ungen min og behandler han på lik linje med sine egne barn, når jeg ikke er tilstede.

Derfor provoserer det meg at min eks må spørre sin nye samboer om tillatelse til å ha ungen sin på besøk, og hvis det passer dårlig for henne, så avlyser han istedet for å be henne bli voksen og innse at DE har barn, selv om barnet ikke er hennes biologiske sønn.

[Gjest Turi]

Jeg er helt uenig med deg Villemarie, jeg valgte ikke fullt ansvar for mitt stebarn da jeg ble sammen med faren hans, og forventer heller ikke tilsvarende beslutningstilgang som moren hans har.

Og du bedrer ikke forholdet til din eks ved å være så sur på hans nye partner. Og det at han tar henne med på råd betyr ikke at han ber om tillatelse, med mindre hennes ord er det eneste avgjørende. Om hans mening virkelig ikke betyr noe, kan du jo bare avtale med henne i stedet .

[Villemarie]

Velger man å være en familieenhet så inngår også særkullsbarn i den enheten. På godt og vondt. Det kunne virkelig ikke falle meg inn å engang forsøke å diktere kjæresten min i forhold til når vi skal og ikke skal ha ungene. Nå har han/vi dem annenhver uke, da, men allikevel. Om han kom og fortalte meg at han har avtalt med sin eks at han skal ha ungene en ekstra helg eller uke, så hadde jeg akseptert dette fullt ut. Også om det betød at jeg måtte ha dem alene noe av denne tiden fordi han også hadde andre forpliktelser. Jeg har påtatt meg rollen som "stemor", og det betyr at jeg har like mye ansvar for dem som han, den tiden vi er sammen.

Om noen uker skal kjæresten min være borte den uken han har samvær, og det skulle bare mangle at jeg tar ungene den tiden jeg har mulighet til å ha dem, når han er bortreist.

Nei, barna hans er ikke mine biologisk, men jeg kan ikke plassere ansvaret for dem på hans skuldre og hevde at "de er ikke mine og derfor får du ta deg av dem når du skal ha dem".

Om vi skal overleve som familie må jeg se på dem som en del av oss, ikke som et tillegg til oss.

Hva min eks gjelder så er det dessverre ikke slik at han tar henne med på råd, men faktisk må be om tillatelse. Sist gang det skjedde hadde han spurt sønnen vår om han hadde lyst til å komme på overnatting hos pappa den dagen (utenfor vanlig samvær), og sønnen ble kjempeglad! Klok av skade visste jeg at dette kom til å bli bråk, så jeg tok han til side og spurte om han hadde klarert dette med samboeren sin først, og det hadde han jo ikke.

Så da ringte han henne, og hva skjedde? Jo, det ble en kjempekrangel og hun orket virkelig ikke ha ungen vår den dagen fordi hun hadde så mye husarbeid hun måtte gjøre. Dessuten var barnet forkjølet og hostet en del, så da ville hun ikke få sove på natten fordi hun kom til å ligge å høre på hostingen hans.

Og jeg måtte altså være den som glattet over når sønnen vår ble lei seg over at han ikke fikk lov til å besøke pappa allikevel.

Overnatting midt i uken er uaktuelt fordi han begynner veldig tidlig på jobb, og samboeren hans vil ikke kjøre gutten min i barnehagen.

Endret 24. februar 2007 av Villemarie

[Gjest Aurora Vaniljesaus]

utrolig bra sammenligning   

←

Det med å avtale at man skal ut å shoppe var DIN sammenligning i utgangspunktet.. Jeg bare tilpasset den så den handlet om det som er saken her: nemlig å avtale ting på vegne av andre.. I ditt eksempel dreiet det seg om å avtale på vegne av seg selv.. Noe som åpenbart kommer i en annen kategori.

Ellers tror jeg at Sissan og flere har sagt alt som trenger å sies i denne saken.. Opptil flere ganger, faktisk.. Så nå takker jeg for meg i denne diskusjonen.

[Far til 2]

Det med å avtale at man skal ut å shoppe var DIN sammenligning i utgangspunktet.. Jeg bare tilpasset den så den handlet om det som er saken her: nemlig å avtale ting på vegne av andre.. I ditt eksempel dreiet det seg om å avtale på vegne av seg selv.. Noe som åpenbart kommer i en annen kategori.

Ellers tror jeg at Sissan og flere har sagt alt som trenger å sies i denne saken.. Opptil flere ganger, faktisk.. Så nå takker jeg for meg i denne diskusjonen.

←

Det med "shopping" var vel min sammenlikning egentlig ?

[Gjest =tentacle=]

Det med "shopping" var vel min sammenlikning egentlig ?

←

Men fort gjort å gå seg vill i en tråd som med dette innlegget blir på 250 poster

Vil bare ta en liten makt, del 2:

Er du enig i at det er forskjell på å ha makt over sin egen tid, og å ha makt over en annens, og at det første er viktigere enn det andre?

Jeg synes det går litt i surr mellom de to tingene i denne tråden, og det gjelder ikke spesielt deg, men også deg.

Alle bør kunne bestemme over sin tid, og ikke bli tvunget til å holde avtaler andre har gjort på deres vegne, mot deres vilje. At stemor kanskje burde brukt sin makt til å si ja i stedet for nei, er en annen sak, avhengig av mange faktorer som er ukjente for oss. Men at hun skal ha medbestemmelse i det hun skal delta i, mener jeg ikke kan fravikes når det ikke er en krisesituasjon. En vinterferie kvalifiserer ikke som det.

Endret 24. februar 2007 av =tentacle=

[Gjest Madam Felle]

Det med å avtale at man skal ut å shoppe var DIN sammenligning i utgangspunktet.. Jeg bare tilpasset den så den handlet om det som er saken her: nemlig å avtale ting på vegne av andre.. I ditt eksempel dreiet det seg om å avtale på vegne av seg selv.. Noe som åpenbart kommer i en annen kategori.

Ellers tror jeg at Sissan og flere har sagt alt som trenger å sies i denne saken.. Opptil flere ganger, faktisk.. Så nå takker jeg for meg i denne diskusjonen.

←

Tror kanskje du må lese alle svarene mine igjen, for jeg har ALDRI sammenlignet shopping med barn. Ta og hold de forskjellige brukerne fra hverandre, og ikke bare de du har samme mening som.

[Gjest Madam Felle]

Men fort gjort å gå seg vill i en tråd som med dette innlegget blir på 250 poster

Vil bare ta en liten makt, del 2:

Er du enig i at det er forskjell på å ha makt over sin egen tid, og å ha makt over en annens, og at det første er viktigere enn det andre?

Jeg synes det går litt i surr mellom de to tingene i denne tråden, og det gjelder ikke spesielt deg, men også deg.

Alle bør kunne bestemme over sin tid, og ikke bli tvunget til å holde avtaler andre har gjort på deres vegne, mot deres vilje. At stemor kanskje burde brukt sin makt til å si ja i stedet for nei, er en annen sak, avhengig av mange faktorer som er ukjente for oss. Men at hun skal ha medbestemmelse i det hun skal delta i, mener jeg ikke kan fravikes når det ikke er en krisesituasjon. En vinterferie kvalifiserer ikke som det.

←

Så lenge man har barn eller er i forhold der man har barn, kan man ikke bestemme like mye over sin egen tid. Er man singel så kan man det, men ikke så lenge det er barn med i bildet.

Hva om far vet at barnet klarer seg selv, og at stemor ikke behøver passe henne, stiller saken seg annerledes da? For alt vi vet er at stemor sier hun ikke vil ha jenten der, så lenge far skal jobbe. Og det er jo ikke sikkert far mener at stemor skal passe jenten. En 11 åring klarer seg fint hjemme alene en arbeidsdag, og det vet kanskje faren om.

Endret 24. februar 2007 av Madam Felle

[Gjest =tentacle=]

Så lenge man har barn eller er i forhold der man har barn, kan man ikke bestemme like mye over sin egen tid. Er man singel så kan man det, men ikke så lenge det er barn med i bildet.

Hva om far vet at barnet klarer seg selv, og at stemor ikke behøver passe henne, stiller saken seg annerledes da? For alt vi vet er at stemor sier hun ikke vil ha jenten der, så lenge far skal jobbe.

←

Hovedansvaret for barnet ligger på foreldrene, og så får man som par fordele ansvaret mellom seg. Det er opp til stemoren her og hennes mann å avtale hvor mye tid hun skal være disponibel og når, og om det er greit å bare informere når det forventes at hun skal være eneste voksenperson med stebarnet eller om hun vil spørres. Kanskje blir de ikke enige om hvordan det ideelt bør være. Da har stemor rett til å sette grensen for hva hun vil være med på. Èn person har ikke rett til å dirigere hele forholdet selv om den personen har barn fra før.

Ditt andre avsnitt er litt vanskeligere. I utgangspunktet bør barn være velkomne i sine hjem til enhver tid, av alle husstandens medlemmer, slik jeg ser det. Jeg sier bør, virkeligheten er dessverre ikke alltid slik. Hva som er pass er ikke entydig definert. Det vil forhåpentligvis ikke være noen som ignorerer noen av barna når de er hjemme, og derfor kan man ikke helt skille tilstedeværelse og omsorgsansvar.

Det kan være mange gode og dårlige grunner til at stemor sier nei i det konkrete tilfellet. I verste fall kan det tenkes at hun har problemer med å ønske stedatterens selskap. I så fall er det et trist faktum som stemor og far må forholde seg til og forsøke å håndtere på en måte som i minst mulig grad går ut over jenta. Gjerne ved at stemor jobber med sin egen innstilling så godt hun kan, og far legger til rette for positiv kontakt og passer på å avlaste når det trengs. Dersom det virkelig er slik, kan jeg ikke se at det skal være en god løsning å prakke jenta på stemor hvis de ikke trives sammen, spesielt ikke for jenta som er sårbar og maktesløs i situasjonen. Da tror jeg det finnes bedre alternativer for jenta i vinterferien, enten sammen med far eller hos mor/besteforeldreferie.

[Gjest Madam Felle]

Det kan være mange gode og dårlige grunner til at stemor sier nei i det konkrete tilfellet. I verste fall kan det tenkes at hun har problemer med å ønske stedatterens selskap. I så fall er det et trist faktum som stemor og far må forholde seg til og forsøke å håndtere på en måte som i minst mulig grad går ut over jenta. Gjerne ved at stemor jobber med sin egen innstilling så godt hun kan, og far legger til rette for positiv kontakt og passer på å avlaste når det trengs. Dersom det virkelig er slik, kan jeg ikke se at det skal være en god løsning å prakke jenta på stemor hvis de ikke trives sammen, spesielt ikke for jenta som er sårbar og maktesløs i situasjonen. Da tror jeg det finnes bedre alternativer for jenta i vinterferien, enten sammen med far eller hos mor/besteforeldreferie.

←

Har bare en ting jeg vil kommentere her. Er det slik at stemor helst ikke vil ha barnet der, og at de ikke har klart å få noe godt forhold til nå. Syns jeg det er forferdelig at far venter barn nr tre med henne, for dette er noe han burde ha sett for lenge siden. Uansett så syns jeg synd på jenten, som har en stemor som helst ikke vil ha henne der. Og det TOLKER jeg ut i fra at hun ikke vil ha henne der når far ikke er tilstede. Det er et barn vi snakker om, og da har man faktisk ikek som voksen lov til å vise at man ikke trives sammen med dette barnet.

[Gjest =tentacle=]

Har bare en ting jeg vil kommentere her. Er det slik at stemor helst ikke vil ha barnet der, og at de ikke har klart å få noe godt forhold til nå. Syns jeg det er forferdelig at far venter barn nr tre med henne, for dette er noe han burde ha sett for lenge siden. Uansett så syns jeg synd på jenten, som har en stemor som helst ikke vil ha henne der. Og det TOLKER jeg ut i fra at hun ikke vil ha henne der når far ikke er tilstede. Det er et barn vi snakker om, og da har man faktisk ikek som voksen lov til å vise at man ikke trives sammen med dette barnet.

←

Jeg er helt enig i at begge parter bør unngå å lage en familie med mine, dine, våre, hvis en får mistanke om at en selv, den andre eller begge vil takle det på en måte som er uforenlig med å ta vare på barna på en god måte.

Med 3. barnet på vei er jo det litt sent for de to å ikke bli et par, og da må de gjøre det beste ut av det. HVIS det nå er noen uvilje ute og går her, det vet vi jo ikke.

En antipati vil ikke bli mindre av å bli tvunget til mye alenesamvær, og heller ikke gjøre det lettere å gjøre gode miner til slett spill for barnets skyld.

[Far til 2]

Men fort gjort å gå seg vill i en tråd som med dette innlegget blir på 250 poster

Vil bare ta en liten makt, del 2:

Er du enig i at det er forskjell på å ha makt over sin egen tid, og å ha makt over en annens, og at det første er viktigere enn det andre?

Jeg synes det går litt i surr mellom de to tingene i denne tråden, og det gjelder ikke spesielt deg, men også deg.

Alle bør kunne bestemme over sin tid, og ikke bli tvunget til å holde avtaler andre har gjort på deres vegne, mot deres vilje. At stemor kanskje burde brukt sin makt til å si ja i stedet for nei, er en annen sak, avhengig av mange faktorer som er ukjente for oss. Men at hun skal ha medbestemmelse i det hun skal delta i, mener jeg ikke kan fravikes når det ikke er en krisesituasjon. En vinterferie kvalifiserer ikke som det.

←

Merkelig med dette å "bestemme" over andres tid. Men utifra tidligere forhold mener jeg bestemt at jeg husker at jeg har fått beskjed om at "nå MÅ jeg sette opp de listene i gangen". "Nå MÅ jeg støvsuge". Nå MÅ jeg gjøre det eller det. Og disse beskjedene har jeg fått fra samboere/ektefelle For meg er dette i høy grad "styring" av min tid. Og jeg har tro det eller ei akseptert at parteneren på denne måten har krevd min tid.

Når det gjelder et barn i den alderen det er snakk om er det veldig begrenset tidsforbruk som pålegges samboer.

Likevel vil jeg påstå at tid sammen med barn er langt viktigere enn å sette opp lister eller støvsuge, etc. Spesielt om det er et barn en har begrenset tid sammen med. Jeg avslører vel meg selv som en person som ikke er perfekt og kan la enkelte arbeidsoppgaver ligge om jeg har muligheten. Men barna er så viktig at om noen skal pålegge meg å bruke tid på "lister", må jeg også kunne pålegge noen å bruke litt tid på mine barn. Det er en del av "den berømte pakken" når en går inn i et samboer-/ekteskapsforhold.

[Myrthel]

Jeg er uenig med deg. Når man er i ett forhold med barn involvert skal ALLTID BARNET OG DETS BEHOV KOMME FØRST! Dette synes jeg alle små barn der ute fortjener

Står også nedfelt i lov.....egoistiske voksne uten hjertevarme er det visst nok av der ute.

←

Waw.... Det var et kvast svar.... Lykkelig er jeg som ikke har "rota meg borti" en mann med barn fra før av....

Barnets behov komme først ja... Ja, det er jeg enig i .. men barnets behov er vel ikke å være hjemme hos "stemor". Den som skal dekke barnets behov ER BARNETS EGEN FAR OG MOR ( eller foresatte). Eller andre som ønsker det selv...

I dette tilfelle er det far som skal ta seg av sitt eget barn. Han kan gjerne spørre sin samboer og gjøre en avtale - men ikke forlange og kreve noe av henne...

(Hadde hun ikke vært der - hva hadde FAR gjort da?)

Nei, ta ansvar og godt vare på egne barn. Ikke lass ansvaret over på andre....

Kanskje samboer (trådstarter) hadde sagt et oppriktig ja, til å passet barnet i venterferien også -hvis hun bare var blitt spurt først...

[Villemarie]

Waw.... Det var et kvast svar.... Lykkelig er jeg som ikke har "rota meg borti" en mann med barn fra før av....

Barnets behov komme først ja... Ja, det er jeg enig i .. men barnets behov er vel ikke å være hjemme hos "stemor". Den som skal dekke barnets behov ER BARNETS EGEN FAR OG MOR ( eller foresatte). Eller andre som ønsker det selv...

I dette tilfelle er det far som skal ta seg av sitt eget barn. Han kan gjerne spørre sin samboer og gjøre en avtale - men ikke forlange og kreve noe av henne...

←

Snakk om ansvarsfraskrivelse!!

Man kan ikke velge bort et medansvar når man danner familie med en som har barn fra før. Dvs. man kan, men da er man så umoden at man burde la vær å få barn i utgangspunktet.

Det er ikke barnets egen mor og far alene som skal dekke barnets behov. Det ansvaret tar man automatisk del i når man blir en del av familien.

[Myrthel]

Snakk om ansvarsfraskrivelse!!

Man kan ikke velge bort et medansvar når man danner familie med en som har barn fra før. Dvs. man kan, men da er man så umoden at man burde la vær å få barn i utgangspunktet.

Det er ikke barnets egen mor og far alene som skal dekke barnets behov. Det ansvaret tar man automatisk del i når man blir en del av familien.

←

Ansvarsfraskrivelse?????? Hvem er det her som fraskriver seg ansvar??????Er ikke det faren?????? Trådstarter ble ikke spurt engang - faren fraskrev seg sitt ansvar og overlot det til trådstarter UTEN Å SPØRRE!!!!

Du skrev også : det er IKKE BARNET mor og far som alene skal dekke barnets behov??? Det er vel pappa`n sin - barnet kommer på besøk for..... ??? Barnets behov er vel ikke i dette tilfelle DAGMAMMA???

Endret 25. februar 2007 av Myrthel

[Gjest =tentacle=]

Snakk om ansvarsfraskrivelse!!

Man kan ikke velge bort et medansvar når man danner familie med en som har barn fra før. Dvs. man kan, men da er man så umoden at man burde la vær å få barn i utgangspunktet.

Det er ikke barnets egen mor og far alene som skal dekke barnets behov. Det ansvaret tar man automatisk del i når man blir en del av familien.

←

Det er ikke den eneste måten å gjøre dette på.

En aleneforelder må besørge alle barnets behov på sin tid, uavhengig av omsorgsprosent.

Når en aleneforelder får seg kjæreste, er det ikke gitt at en stor del av aleneforelderens ansvar skal overføres til kjæresten, og at det skal skje etter aleneforelderens forgodtbefinnende. Der ligger ansvarsfraskrivelsen. Kjæresten kan ikke fraskrive seg ansvar før hun eventuelt har tatt på seg ansvaret.

Hvor har du det fra?

Det er mulig å være kjæreste uten å være omsorgsarbeider underordnet fars styre.

Barnet har samvær fordi det har behov for henholdsvis far og mor, og de bor hver for seg.

Som stemor (om jeg var) skal jeg ikke dekke barnets behov for far. Samværstid er ikke en gitt tid barnet har behov for å være borte fra bostedsforelder.

Den jobben jeg har i forhold til barnet, er å dekke barnets behov for meg, som mer eller mindre vil si at jeg som voksenperson inkluderer barnet i hjemmet og skaper en egen relasjon med barnet.

Det er ikke gitt at man SKAL være fullt ut en ekstraforelder, eller at man har samme ansvar som bioforelderen i forhold til praktiske oppgaver, pass osv. Det er VALG paret tar seg imellom.

Husker ikke hvem, men en bruker her sa at hun selvsagt hadde sitt stebarn i fars samværsuke selv om far var bortreist hele uken. Jeg synes ikke det er selvsagt i det hele tatt. Flott hvis det passer alle parter, da medregnet barnet som part. Det er det ikke gitt at det gjør (regner med at brukeren vet at det gjør det i deres tilfelle, men prinsipielt). Kanskje vil mange barn heller være hjemme hos den andre forelderen når samværsforelder er borte, men finner seg i å bli sendt mellom hjemmene presset av den ene forelderens ønske om å ha "barnefri" og vegring mot å såre steforelder og den andre forelderen.

[Varja]

Husker ikke hvem, men en bruker her sa at hun selvsagt hadde sitt stebarn i fars samværsuke selv om far var bortreist hele uken. Jeg synes ikke det er selvsagt i det hele tatt. Flott hvis det passer alle parter, da medregnet barnet som part. Det er det ikke gitt at det gjør (regner med at brukeren vet at det gjør det i deres tilfelle, men prinsipielt). Kanskje vil mange barn heller være hjemme hos den andre forelderen når samværsforelder er borte, men finner seg i å bli sendt mellom hjemmene presset av den ene forelderens ønske om å ha "barnefri" og vegring mot å såre steforelder og den andre forelderen.

←

Må si meg enig her. Som bostedsforelder tror jeg at jeg ville blitt svært lei meg på barnets vegne dersom faren sa ja til å ha det hos seg i vinterferien, men selv ikke var tilstede. Uansett hvor hyggelig og bra menneske stemoren er, så er det jo pappa'n sin barnet ønsker å være sammen med sannsynligvis. En "formildende" omstendighet her er jo at barnet får være sammen med sine halvsøsken, men jeg synes likevel pappan'n skulle ta seg hvertfall noe fri så han får vært sammen med barnet.

Når det gjelder om mannen skulle spurt trådstarter først, så synes jeg det er en selvfølge! Da jeg fremdeles var gift, så var det også slik at vi spurte hverandre dersom det var noen endringer i planene, at en av oss skulle reise på tjenestereise for eksempel. Jeg kunne ikke drømt om å bare "informere" ektefellen om at nå skal jeg vært borte en uke og du må ta deg av barnet alene siden du likevel er hjemme.

Endret 25. februar 2007 av Varja

[Villemarie]

Ansvarsfraskrivelse?????? Hvem er det her som fraskriver seg ansvar??????Er ikke det faren?????? Trådstarter ble ikke spurt engang - faren fraskrev seg sitt ansvar og overlot det til trådstarter UTEN Å SPØRRE!!!!

Du skrev også : det er IKKE BARNET mor og far som alene skal dekke barnets behov??? Det er vel pappa`n sin - barnet kommer på besøk for..... ??? Barnets behov er vel ikke i dette tilfelle DAGMAMMA???

←

Nei, barnet kommer for å være sammen med den andre delen av sin familie. Det inkluderer stemor.

Far fraskriver seg overhodet ikke ansvar. Han deler det med sin partner. Hvilket bør være automatisk når man er en familie.

Fy faen så skuffet jeg ville blitt om den jeg har valgt å leve sammen med hadde hatt et slikt syn på sønnen min at omsorgen og ansvaret for han var mitt alene den tiden sønnen min er hos oss.

Slik er det heldigvis ikke, og jeg kan helt fint si "ikveld tar jeg meg en tur ut for å spise med oen venninner." hvorpå han automatisk tar seg av sønnen min. Uten at jeg må be om det.

[Gjest =tentacle=]

Nei, barnet kommer for å være sammen med den andre delen av sin familie. Det inkluderer stemor.

Far fraskriver seg overhodet ikke ansvar. Han deler det med sin partner. Hvilket bør være automatisk når man er en familie.

Fy faen så skuffet jeg ville blitt om den jeg har valgt å leve sammen med hadde hatt et slikt syn på sønnen min at omsorgen og ansvaret for han var mitt alene den tiden sønnen min er hos oss.

Slik er det heldigvis ikke, og jeg kan helt fint si "ikveld tar jeg meg en tur ut for å spise med oen venninner." hvorpå han automatisk tar seg av sønnen min. Uten at jeg må be om det.

←

Hvordan vet du at dette barnet ser på stemor som sin familie?

[Myrthel]

Nei, barnet kommer for å være sammen med den andre delen av sin familie. Det inkluderer stemor.

Far fraskriver seg overhodet ikke ansvar. Han deler det med sin partner. Hvilket bør være automatisk når man er en familie.

Fy faen så skuffet jeg ville blitt om den jeg har valgt å leve sammen med hadde hatt et slikt syn på sønnen min at omsorgen og ansvaret for han var mitt alene den tiden sønnen min er hos oss.

Slik er det heldigvis ikke, og jeg kan helt fint si "ikveld tar jeg meg en tur ut for å spise med oen venninner." hvorpå han automatisk tar seg av sønnen min. Uten at jeg må be om det.

←

Barnet kommer FOR Å VÆRE SAMMEN MED SIN FAR.... det er derfor det kalles samvær... Les loven du!!!!!

Kaller du det dele med sin partner - når han bestemmer over henne????

Jeg hadde ikke sagt til mannen min at : nå drar jeg på kino.(selvom vi er gift og har felles barn)... Jeg ville jo spurt om han skulle noen spesielt, for jeg hadde planer om å dra på kino. Hvis hans "planer" var viktigere enn mine - hadde jo ikke jeg bare dratt. Vi samarbeider nemlig, vi....

Neste gang kan det være at mine ting er viktigere - og jeg drar... Sånn er det bare...

Endret 25. februar 2007 av Myrthel