min manns barn

[Gjest =tentacle=]

Må bare spørre deg om det er en sånn stemor du skulle ønske at dine prinsesser måtte forholde seg til?

Mener du virkelig at du kunne flytte sammen med en enslig far - uten å ha noe som helst snev av følelser og ansvar ... mer enn naboen måtte ha?

←

Nabonivå er ekstremt, men jeg ville virkelig ønske, om jeg var biomor, at mine barn opplevde at de var viktige for far når de var på samvær, og at han prioriterte å være tilstede for dem, stå opp med dem, gjøre aktiviteter med dem osv, og at de hadde den tryggheten at de kunne stole på ham for sine behov i samværstiden.

Min venninne var helgestemor og tok fullt ansvar. Far sov til ett mens stemor stod opp, laget frokost, lekte, sørget for opplevelser osv. Hun ble brukt, men hun var et voksent menneske og kunne valgt annerledes. Ungen stakkar hadde ikke noe valg, og hadde vært bedre tjent med at min venninne lå på latsiden, slik at han hadde måttet vokse inn i farsrollen selv. Nå er det slutt, og det er bare å håpe at far var singel lenge nok til å bli kjent med ungen sin før neste stemor var i hus.

[Myrthel]

Dette er jeg langt på vei enig i, men ikke siste setning. Det ligger et større ansvar på den personen (voksne) som bor i hjemmet enn hvermannsen. Det er direkte tåpelig å si du ikke har mer ansvar for stebarnet ditt enn naboen. Og når vi prater om det å "passe barn" så er jeg helt enig i at dette ikke er en selvfølge. Men som du selv beskriver, det finnes en mengde små saker i hverdagen hvor man har et ansvar for barnet, som ikke nødvendigvis tar mye tid, men dog er et ansvar. Ift hvermannsen har du jo eksempelvis et ansvar i forhold til oppdragelse. Du kan ikke differensiere fellesbarn og stebarn i forhold til oppdragelse, hvordan og hva man skal spise osv osv. Det er denne type ansvar jeg prater om. Jeg er veldig klar over at mange menn bruker nye kjærester som barnevakter. Jeg er ikke en slik far, og det finnes nok flere som meg. Det er mitt utg.pkt. Ansvaret ligger ikke minst i dette at stebarn føler seg like velkommen og inkludert i familien som fellesbarn. Det betyr at det også ligger et ansvar for å være med på aktiviteter sammen med biofar/mor og ste-barnet. Ikke på samme måte som bioforelder, men iallfall nok til at barnet føler seg som en del av familien. Det er dette ansvaret jeg prater om. Ikke barnepass. Jeg har min datter ca 40 % og da ønsker jeg å bruke så mye av den tiden som mulig på henne selv. Skulle det ikke passe for meg bytter jeg heller tidspunkt med mora isteden for å bruke barnevakt. Og slike ting som å stå opp med ungen; Jeg ville sett ned på den kvinnen som ikke gjorde den minste lille ting for mitt barn uten først å bli spurt. Kanskje jeg ikke kan forvente at hun står opp og lager frokost til henne hver gang, men hvis det ALDRI skjedde, hverken det eller andre ting som stemor tok på eget initiativ så ville nok ikke det forholdet var særlig lenge. Mulig man ikke kan kreve det men slik er det nå engang, man forventer litt av dem man er sammen med. Ingen menn som har vært i forhold med kvinner er ukjente med krav og forventninger. Det samme gjelder motsatt vei, og ikke minst i forhold til det barnet man har. Og man kan godt si at man ikke kan forvente at stemor står opp og lager frokost, men hvis hun gjør det for felles barn så ligger det implisitt at hun samtidig gjør det for stebarnet. Og at dette passes på like godt som felles barn. Jeg syns det er alt for mange som har ytret total ansvarsfraskrivelse her inne, og som forventer nærmest en søknad for å gjøre noe som helst og en slik kvinne ville etter min mening ikke vært noe å samlet på uansett barn eller ei. Det er min personlige mening, ingen fasit.

←

Jeg er veldig enig med deg her.. Tenkte faktisk også to ganger - før jeg skrev den siste setningen - og den kunne nok misforståes... Beklager... Det var det generelle ansvaret vi alle har - jeg ville ha frem...

Jeg er også enig i det du skriver om forventninger.. Jeg vil bare ha frem - at det er dumt å stille KRAV og rett og slett overlate ansvar til stemor. (Det bør isåfall diskuteres nøye FØR dere flytter sammen... (selvom ting gjerne kan bli annerledes etterhvert)

Dette er jo også et spørsmål om tid... om forholdet er nytt eller gammelt.... Håper jo at man "glir inn i " rutiner og blir enige om "kjøreregler" etterhvert. Samtidig som jeg også mener at en mann bør bli godt kjent med ny kjæreste, og prøve å finne ut hvordan hun vil være i forhold til barna.

Barna må gå først - og det regner jeg med at alle er enige i

[Myrthel]

Nabonivå er ekstremt, men jeg ville virkelig ønske, om jeg var biomor, at mine barn opplevde at de var viktige for far når de var på samvær, og at han prioriterte å være tilstede for dem, stå opp med dem, gjøre aktiviteter med dem osv, og at de hadde den tryggheten at de kunne stole på ham for sine behov i samværstiden.

Min venninne var helgestemor og tok fullt ansvar. Far sov til ett mens stemor stod opp, laget frokost, lekte, sørget for opplevelser osv. Hun ble brukt, men hun var et voksent menneske og kunne valgt annerledes. Ungen stakkar hadde ikke noe valg, og hadde vært bedre tjent med at min venninne lå på latsiden, slik at han hadde måttet vokse inn i farsrollen selv. Nå er det slutt, og det er bare å håpe at far var singel lenge nok til å bli kjent med ungen sin før neste stemor var i hus.

Håper jeg fikk forklart litt bedre hva jeg mente med "nabo" nivå. (Det var voksnes generelle ansvar jeg ville ha frem - ble nok lett å misforstå).

Men jeg er så enig med det du skriver. Det er så utrolig mange pappa`r, som overlater ansvaret til andre. Jeg kjenner mange besteforeldre, tanter og stemødre som har ungene hver helg for pappa`ne. Dette er å være "dumsnill". Det er ikke til barnets beste. De skal være sammen med pappa`n sin de....

Ikke at besteforeldre, tanter og stemødre er noe galt for barna i den forstand..men "pappa helg" bør være "pappa helg". Det er vel pappa`n sin barna savner mest i livet sitt etter et brudd. Så kan heller pappa reise på besøk til besteforeldre og tanter (onkler) - sammen med barnet sitt.

De kan være sammen, og ha flotte opplevelser med stemor også - men da SAMMEN med pappa....

Endret 4. mars 2007 av Myrthel

[Myrthel]

Må bare spørre deg om det er en sånn stemor du skulle ønske at dine prinsesser måtte forholde seg til?

Mener du virkelig at du kunne flytte sammen med en enslig far - uten å ha noe som helst snev av følelser og ansvar ... mer enn naboen måtte ha?

←

Nei, da tror jeg du misforstår meg litt. Jeg mener ikke at steforeldre ikke skal bry seg - leke med ungene - passe dem - kose med dem osv.... Men jeg mener at de biologiske foreldrene ikke har rett til å "tvinge" de til det - uten å spørre først.

Det beste som kan skje er jo at en steforelder "tar til seg barnet" og behandler det som "sitt eget" - men i dette tilfelle vi her diskuterer - ønsket ikke TS å være barnevakt. Respekterer pappa`n det en stund - at stemor ikke ønsker å være barnevakt - vil kanskje ting "gå seg til" etterhvert.

Nå mener jeg også at slike ting er viktige å diskutere FØR man går inn i et forhold hvor det er barn. Høre hvor grensene går hos den andre. Vi er ulike - noen bryr seg ikke om de blir spurt eller ikke. For andre er det et problem. Og det er dette problemet TS har.

Så et svar på ditt spørsmål. Nei, jeg ville ikke hatt en stepappa til mine barn - som ikke ønsket å være delaktig. Men jeg måtte vist at han gjorde det av egen vilje. Hvis ikke (hvis det bare var for å tilfredsstille meg) - hadde det ikke vært noen mann for meg.

Håper du forstår hva jeg mener her. Jeg mener ikke at steforeldre SKAL være "kalde" og holde avstand, men de skal ikke TVINGES. Da er det bedre å ta et oppgjør med seg selv - passer vi kanskje ikke sammen? Kan vi komme til en enighet? Det er barnas beste den biologiske forelderen må tenke på..

[Gjest =tentacle=]

Jeg syns det er alt for mange som har ytret total ansvarsfraskrivelse her inne, og som forventer nærmest en søknad for å gjøre noe som helst

←

Hvem da?

[Gjest Turi]

pssst - han sikter nok til meg

[Gjest =tentacle=]

pssst - han sikter nok til meg 

←

Men det er jo litt voldsomt hvis du alene er "altfor mange", med mindre dere to vet noe vi andre ikke vet

[Gjest Gjesten]

Sissan, deg =tentacle=, Myrthel, meg... Vi har jo ingen tenkt å la partner "beordre" oss til å passe ungen når samværsforelder e på jobb. Og på toppen av alt så har ei kjensle av at vi alle ville satt grenser for junior, og kanskje tom hatt nåke vi ville sagt i forhold til oppdragelse om vi skulle delta i resten, og det er fyfy det! Vi ska berre vere der, blide, snille og engasjerte, uten talerett forøvrig...

[Gjest Don Giovanni]

Men det er jo litt voldsomt hvis du alene er "altfor mange", med mindre dere to vet noe vi andre ikke vet

←

Jeg har registrert flere som er veldig opptatt av å kunne sette foten ned for at alt skal bli forespurt om, ingenting skal tas for gitt, det er faren/mora man blir sammen med osv osv. Jeg ser ingen hensikt i scrolle tilbake 18 sider for å finne ut hvem som stod bak nickene. Jeg har ikke skrevet dem ned heller.

Edit: Og vi har hatt flere tråder med samme emne. Når jeg skriver "Her inne" refererer jeg til KG

Endret 4. mars 2007 av Don Giovanni

[Gjest Don Giovanni]

Sissan, deg =tentacle=, Myrthel, meg... Vi har jo ingen tenkt å la partner "beordre" oss til å passe ungen når samværsforelder e på jobb. Og på toppen av alt så har ei kjensle av at vi alle ville satt grenser for junior, og kanskje tom hatt nåke vi ville sagt i forhold til oppdragelse om vi skulle delta i resten, og det er fyfy det! Vi ska berre vere der, blide, snille og engasjerte, uten talerett forøvrig...

←

Here we go again

[Gjest Don Giovanni]

Jeg er veldig enig med deg her.. Tenkte faktisk også to ganger - før jeg skrev den siste setningen - og den kunne nok misforståes... Beklager... Det var det generelle ansvaret vi alle har - jeg ville ha frem...

Jeg er også enig i det du skriver om forventninger.. Jeg vil bare ha frem - at det er dumt å stille KRAV og rett og slett overlate ansvar til stemor. (Det bør isåfall diskuteres nøye FØR dere flytter sammen... (selvom ting gjerne kan bli annerledes etterhvert)Dette er jo også et spørsmål om tid... om forholdet er nytt eller gammelt.... Håper jo at man "glir inn i " rutiner og blir enige om "kjøreregler" etterhvert. Samtidig som jeg også mener at en mann bør bli godt kjent med ny kjæreste, og prøve å finne ut hvordan hun vil være i forhold til barna.

Barna må gå først - og det regner jeg med at alle er enige i

←

Da er vi enige, helt og holdent.

[Gjest Don Giovanni]

Håper jeg fikk forklart litt bedre hva jeg mente med "nabo" nivå. (Det var voksnes generelle ansvar jeg ville ha frem - ble nok lett å misforstå).

Men jeg er så enig med det du skriver. Det er så utrolig mange pappa`r, som overlater ansvaret til andre. Jeg kjenner mange besteforeldre, tanter og stemødre som har ungene hver helg for pappa`ne. Dette er å være "dumsnill". Det er ikke til barnets beste. De skal være sammen med pappa`n sin de....

Ikke at besteforeldre, tanter og stemødre er noe galt for barna i den forstand..men "pappa helg" bør være "pappa helg". Det er vel pappa`n sin barna savner mest i livet sitt etter et brudd. Så kan heller pappa reise på besøk til besteforeldre og tanter (onkler) - sammen med barnet sitt.

De kan være sammen, og ha flotte opplevelser med stemor også - men da  SAMMEN  med pappa....

←

Jeg tror det er de ytterligående skrekkscenarioer på begge sider som gjør at debatten blir satt på spissen. På den ene siden har man det ovenfornevnte, hvor pappa ikke bruker tid på barnet når kjæresten hans kan gjøre det. Mitt skrekkscenario er jo noe i retning av det motsatte, at en ny kjæreste vil skyve stebarnet ut i kulden når nytt fellesbarn eventuelt måtte komme. Begge deler blir jo fryktelig feil. Og jeg ville tro at folk flest ligger sånn midt på. Min forrige kjæreste var ved noen anledninger små-fornærmet på meg fordi jeg aldri lot henne passe jenta mi (så kunne jo jeg gå på byen med kompiser). For meg blir jo det helt feil, jeg ville jo være der når jeg først hadde henne. Byen kan jeg ta i "fri"-helgene. Slik tror jeg faktisk flere og flere fedre tenker. Helger med henne er jo helger som huskes, som har verdi. Men jeg vet også at mange fedre tenker slik beskrevet av tentacle.

[Gjest Turi]

Men det er jo litt voldsomt hvis du alene er "altfor mange", med mindre dere to vet noe vi andre ikke vet

←

Jeg teller for 10, ihvertfall i denne tråden

Nei, han sikter nok til flere her inne. Men jeg forundrer meg likevel dersom jeg er med i dette med total ansvarsfraskrivelse da, jeg opplever ikke at jeg gjør det. Jeg er glad i gutten og tar ansvar. Men jeg finner meg ikke i at de voksne i forholdet bruker meg som tjener av den grunn, og opplever ikke at jeg har ansvar på samme linje som dem, noe som tydeligvis plager d.g. (vi vet ikke noe andre ikke vet nei, men har møttes på samme side i stefamiliespørsmål før, så jeg skuffet ham nok i denne tråden).

Egentlig er det jo familiemønstre som diskuteres her inne, iallefall fra min side. Jeg er ingen selvfølge, og vil ikke bli tatt som det, verken for foreldre, egne eller hans barn. Vi er en enhet der alle har sine ønsker og behov, derfor skal de avstemmes, og ingen har rett til å pålegge andre noe som helst vedkommende ikke ønsker. Da unntatt barna i enkelte sammenhenger selvsagt. Mange reagerer nok på et slikt samlivssett, men det passer for oss, og da burde det jo være greit? Og det ville vært helt likt om alle barna var mine.

Når det er sagt ville jeg nok vært med og tatt mer grunnansvar for min stesønn om foreldrene hans inviterte meg mer med på beslutningene rundt ham. Det gjør de ikke. Jeg har ingen myndighet, ergo heller ikke noe ansvar. Utover det man alltid har i samvær med barn selvsagt. Så er jeg utrolig glad i ham, og vil gjerne være sammen med ham både med og uten pappaen hans, men det er mitt VALG ikke mitt ansvar.

[Gjest Gjesten]

Når det er sagt ville jeg nok vært med og tatt mer grunnansvar for min stesønn om foreldrene hans inviterte meg mer med på beslutningene rundt ham. Det gjør de ikke. Jeg har ingen myndighet, ergo heller ikke noe ansvar. Utover det man alltid har i samvær med barn selvsagt. Så er jeg utrolig glad i ham, og vil gjerne være sammen med ham både med og uten pappaen hans, men det er mitt VALG ikke mitt ansvar.

←

Signerer på denne, det er mi oppleving også. Sidan eg ikkje fekk myndighet ville eg ikkje ta ansvar, for meg heng dei saman. Så då valde foreldra, og det var greit det. Men ikkje fråta meg myndighet og krev at eg skal ta ansvar likevel!

[Gjest Don Giovanni]

Jeg teller for 10, ihvertfall i denne tråden

Nei, han sikter nok til flere her inne. Men jeg forundrer meg likevel dersom jeg er med i dette med total ansvarsfraskrivelse da, jeg opplever ikke at jeg gjør det. Jeg er glad i gutten og tar ansvar. Men jeg finner meg ikke i at de voksne i forholdet bruker meg som tjener av den grunn, og opplever ikke at jeg har ansvar på samme linje som dem, noe som tydeligvis plager d.g. (vi vet ikke noe andre ikke vet nei, men har møttes på samme side i stefamiliespørsmål før, så jeg skuffet ham nok i denne tråden).

←

Har jeg på noe som helst tidspunkt ment at en stemor/stefar skal brukes som tjener? Har jeg noen som helst plass skrevet at stemor/stefar har ansvar på samme linje som bioforelder?

Du er rimelig innbilsk om du tror jeg har en egen agenda mot deg her inne, men jeg opplever det jo som om du har det mot meg. Eller er det bare en måte å slenge dritt på det du skriver her? Og hvis jeg skriver noe annet enn det du mener, betyr det at du har skuffet meg da? Hvor har du dette fra? Hvorfor er du så opptatt av å gjøre dette personlig?

[Gjest Turi]

Du er rimelig innbilsk om du tror jeg har en egen agenda mot deg her inne, men jeg opplever det jo som om du har det mot meg. Eller er det bare en måte å slenge dritt på det du skriver her? Og hvis jeg skriver noe annet enn det du mener, betyr det at du har skuffet meg da? Hvor har du dette fra? Hvorfor er du så opptatt av å gjøre dette personlig?

←

Vet ikke jeg... Er ikke vant til å bli svart som du gjør her inne..... Ikke i det hele tatt faktisk. Og selv om jeg sier at du ikke har fasiten, betyr det ikke at jeg LEVER fasiten. Jeg har fortalt hvordan vi gjør det, og sagt til både deg OG M.Felle, at dette også fungerer for noen. Med det mener jeg å si at det ikke finnes EN fasit. Samtidig får jeg de utroligste karakteristikker av meg selv fordi jeg har en annen mening enn deg (og andre, men nå var det deg).

En liten oppsummering fra denne tråden, som gjør at jeg føler du har en agenda i forhold til meg (klippet bare ut kommentarene OM meg, du kan følge linkene får å finne sammenhengen om du vil). Som sagt - jeg er faktisk ikke vant til å bli omtalt og karakterisert på denne måten, selv om sikkert flere før deg har tenkt det.

syns jeg du er helt på jordet. Du er ekstremt lite fleskibel (og utrolig naiv) om du virkelig tror at det samværet som var når du inngikk forholdet er det som skal være fast frem til ungen er 18.

←

hvilken planet bor du på egentlig?

←

du mildt sagt arrogant og ganske ignorant også.

[...]Jeg har opplevd deg som annerledes og forventet et noe høyere nivå på det du skriver enn det der. My bad

←

Vet du - jeg er egentlig ganske skuffet over deg også altså. Men å bruke det som argument i en diskusjon syns jeg er lavmål, og det FØLES som en agenda, selv om du kanskje ikke har en. Jeg trodde du var mer fleksibel enn det du fremstår der, og at du satte pris på folk med egne meninger. My bad.

[Gjest Don Giovanni]

Vet ikke jeg... Er ikke vant til å bli svart som du gjør her inne..... Ikke i det hele tatt faktisk. Og selv om jeg sier at du ikke har fasiten, betyr det ikke at jeg LEVER fasiten. Jeg har fortalt hvordan vi gjør det, og sagt til både deg OG M.Felle, at dette også fungerer for noen. Med det mener jeg å si at det ikke finnes EN fasit. Samtidig får jeg de utroligste karakteristikker av meg selv fordi jeg har en annen mening enn deg (og andre, men nå var det deg).

En liten oppsummering fra denne tråden, som gjør at jeg føler du har en agenda i forhold til meg (klippet bare ut kommentarene OM meg, du kan følge linkene får å finne sammenhengen om du vil). Som sagt - jeg er faktisk ikke vant til å bli omtalt og karakterisert på denne måten, selv om sikkert flere før deg har tenkt det.

Vet du - jeg er egentlig ganske skuffet over deg også altså. Men å bruke det som argument i en diskusjon syns jeg er lavmål, og det FØLES som en agenda, selv om du kanskje ikke har en. Jeg trodde du var mer fleksibel enn det du fremstår der, og at du satte pris på folk med egne meninger. My bad.

←

Først vri om på noe jeg skrev og kaste det tilbake med at jeg har et skillsmissebarn, og nå altså et nytt avsnitt hvor du nok en gang prøver på det samme. Det med fasit var myntet på det du selv skriver, at jeg mener å skulle sitte på den. Det har jeg aldri sagt jeg gjør. Jeg kunne jo klippet ut alle stikk du har gjort mot d.g. også, uten at jeg gidder der. Det ligger der for dem som vil lese. Det du skrev i forrige innlegg, om at det skulle plage meg osv er hva som er lavmål. Det er direkte feil, og det vet du veldig godt selv. Jeg svarer/motargumenterer på de innleggene jeg mener er verdt å svare på, og det har du hatt mange av. Derfor har det i denne tråden blitt endel motsvar på det du skriver. At jeg var enig med deg i en annen tråd betyr ikke at jeg er skuffet over at du skriver mot min mening her. Det er nok et lav-mål argument. Ditt siste avsnitt her beskriver jo at du ikke forstår det jeg skriver: Jeg har ikke skrevet at jeg er skuffet over deg, jeg har spurt deg om det faktum at jeg mente noe annet enn deg skulle gjøre at du skuffet meg? For det var det du skrev. Les hva du selv skriver. Du har av andre enn meg blitt spurt om hvorfor du tar ting så personlig. Jeg har kanskje skrevet noen flåsete setninger om planeten du bor på, det kan så være. Jeg kunne spart meg for dem, men ditt avsnitt om skillsmissebarn oppi dette kunne jeg jo virkelig tatt personlig. All den tid det var såpass lavmål gjorde jeg ikke det.

Og hvis du leser innleggene mine så vil jeg gjerne høre HVOR du mener jeg ikke er fleksibel. Det er jo dine bastante RETT og KRAV som er lite fleksible.

[Gjest Turi]

Jeg har opplevd deg som annerledes og forventet et noe høyere nivå på det du skriver enn det der. My bad

Dette er det jeg sikter til med at du er skuffet. Men ok, det var sikkert å ta hardt i.

Det med skilsmissebarn var ikke myntet direkte til deg. Det var myntet til alle som skriver at steforeldre gjør at mange barn har det vondt. Vel - skilsmissen er bakgrunnen for at det i det hele tatt eksisterer steforeldre, og det er (som regel) ikke noe steforeldrene kan noe for at har skjedd. Å skylde på steforeldre for at barn lider mener jeg er ansvarsfraskrivelse (på helt generelt grunnlag).

Jeg tar virkelig ikke kritikken deres personlig, selv om jeg skjønner at jeg skriver som om jeg gjør det, siden flere av dere nevner det. Enkelte av dine beskrivelser fra deg er vanskelig å ta annet enn personlig, uten at jeg av den grunn gråter over det.

I bunn og grunn tror jeg ikke vi er så uenige i praksisen. Vi er nok mer uenige i prinsippene rundt ansvarsdeling i et hjem med særkullsbarn. Og det er jo greit. Jeg syns det er FLOTT at mange steforeldre tar ansvar for sine stebarn som om de var deres egne. Allikevel mener jeg altså at det er lov å reagere som TS gjør når hun blir pålagt et ansvar hun ikke ønsker. At hun bare må finne seg i det, som mange her skriver, er jeg helt uenig i. Alle familier må finne samspillsmetoder som passer dem selv.