Hjemmeværende mor?

[Donpedro]

En generell kommentar;

Synes mange her klandrer de kvinnene som som jobber mye/fullt, som ikke ser nok til sine barn, mens de selv velger å være hjemme. Her kommer kommentarer om barnehager som oppdrar barn, de herlige årene man ikke vil gå glipp av osv.

Hvorfor klandrer dere ikke mennene i like stor grad, som attpåtil jobber mer i snitt i småbarnsperioden?

Endret 6. november 2006 av Donpedro

[Pauline]

Hadde vi hatt økonomi til det hadde jeg helt klart jobbet 50 %.

Deilig å ha god til til barna om morgenen og å kunne hente dem tidlig.

Jeg liker å pusle hjemme OG å ha nettverket på jobb, så 50/50 er perfekt!

←

Nei, 50% er ikke bra. Du går glipp av veldig mye på jobben, og det blir raskt til at du i realiteten må jobbe mer enn 50% for å holde deg ajour. Hjemme må du ha pass til barna og får stress i hverdagen. Du går glipp av mye hjemme og. Jeg trodde det var det beste fra to verdener, men forstod at du fikk med deg stresset fra begge verdenene og frustrasjonen over alt du ikke rakk. For meg var valget enkelt, enten 100% hjemme eller 100% jobb. Mulig det handler om bransje. Ser for meg at det er ok å jobbe 50% i helsesektoren.

[Gjest Turi]

Hyssssjjjj DonPedro. Vi ER likestilte!!

[kitty]

Jeg tenker ofte på at å være hjemmeværende hadde definitivt vært det beste for alle parter. Begynner i hvertfall å innse at det er ikke verd det å jobbe to i 100 %.

Mannen din jobber jo nesten 200 så dere har jo egentlig nærmere 3 jobber. skjønner ikke hvordan det går rundt med to barn.

Tror ikke du ville angret, men du kan jo prøve med redusert stilling først.

Ei på jobben sa det så godt en gang (hun var hjemmeværende da barna var små) at datteren hadde kommet hjem og mimret fra barndommen og sagt at "mamma du var en sånn god mamma som alltid hadde tid til å bake boller og kose".

Vi har det rett og slett for travelt til å nye tiden med små barn i dag.

Jeg er i barselperm nå, men skal definitivt ikke i 100 % når jeg begynner igjen.

[Gjest Gjest]

Sjelden jeg hører om folk som får barn for barnas skyld - de fleste får dem vel fordi de har lyst. Mulig du kjenner til noe annet - dette har jeg faktisk hatt en tråd om her inne for lenge lenge siden da jeg undret meg litt over egne motiver for å få barn

←

Jeg skjønner ikke hvorfor man velger å få barn hvis man helt klart ikke har tid til å være sammen med dem? Før jeg får barn kommer jeg til å tenke på om jeg har noe å tilby dem. Man må ta noen valg her i livet, og man kan som regel ikke få i pose og sekk.

Og denne mannen, fungerer han bare som en sæd- og pengebank: befrukter dama og så rett ut og jobbe 150% igjen?? Er det virkelig slike fedre vi vil ha, mens barna løper i skjørtene til mor som ikke har noe annet liv enn barna sine?

[Gjest Fresh]

Slikt varmer jo ethvert mammahjerte

Men sa jenta noe om faren sin? Eller jobbet han 150%, og var alltid borte, han også?

←

Dette lurer jeg også på. I denne situasjonen vil jo barna omtrent ikke se far i løpet av ukedagene, hvis han jobber så mye som ts sier. Det kan da umulig være bra? Selv er jeg lei meg for at min far var fraværende da jeg var liten, og det endres ikke av at mamma til tider var hjemmeværende.

[Gjest Gjest]

Hvis din kirurgmann jobber 70 timer i uka bryter han en hel bøtte med lover, og er direkte uforsvarlig i sin virksomhet.

←

Dette synes jeg var en usedvanlig grov beskyldning å komme med. Hva vet du om hvilke overtids-dispensasjoner som foreligger hos vedkommendes arbeidsplass?

[Gjest Turi]

Jeg skjønner ikke hvorfor man velger å få barn hvis man helt klart ikke har tid til å være sammen med dem? Før jeg får barn kommer jeg til å tenke på om jeg har noe å tilby dem. Man må ta noen valg her i livet, og man kan som regel ikke få i pose og sekk.

Og denne mannen, fungerer han bare som en sæd- og pengebank: befrukter dama og så rett ut og jobbe 150% igjen?? Er det virkelig slike fedre vi vil ha, mens barna løper i skjørtene til mor som ikke har noe annet liv enn barna sine?

←

Nei, det er jeg enig i, mente bare at det å få barn er en egoistisk handling. Hvis jeg nå kan få si noe som ikke går på TS, kan det vel hende at i noen forhold kvinnen ønsker barn, mens mannen "går med på det"? Ihvertfall der mannen er så tydelig karrierebevisst at han ikke har tid etterpå. Skal da kvinnen finne en annen mann eller la være å få barn? Du sier du vil tenke på om DU har noen å tilby dine evt. fremtidige barn. Men hva med mannen din - vil han være en del av det? Eller vil det være tilstrekkelig at DU har noe å tilby?

Man kan ikke få både i pose og sekk, derfor er det mange kvinner som blir hjemme nettopp fordi de har valgt menn som jobber mye og ikke har noen planer om å endre det. Om kvinnen satte hardt mot hardt og sa at du ikke får barn om du ikke jobber mindre, kan det hende de ville takket nei til barn. Og hva da?

En mann som jobber 70 timers uke er ikke en slik far jeg vil ha til mine barn. Men alle får velge for seg. I min virkelighetsoppfatning er dette IKKE optimalt for barna heller, men mange barn vokser opp totalt uten far og det blir gjerne folk av dem og.

Det som forundrer meg er at fedre fremdeles velger slik. Nå har 2 generasjoner menn sagt at de angrer på at de jobbet så mye når de hadde små barn, skal ikke nye generasjoner lære av det?

Dette synes jeg var en usedvanlig grov beskyldning å komme med. Hva vet du om hvilke overtids-dispensasjoner som foreligger hos vedkommendes arbeidsplass?

←

Ikke noe. Men det er ikke forsvarlig å jobbe så mye.

[Holly Hobbie]

Gjelder det bare for kvinner å spille en stor rolle i deres oppdragelse? Hva med din mann, som tydeligvis skal jobbe svært mye i småbarnsperioden? Hvorfor får han barn?

←

Her borte jobber han vanlig dag. Det er fra ca. 8-6. Han velger ikke aa jobbe svaert mye, han jobber akkurat det han skal. Synes du kanskje ingen menn i Storbritannia burde faa barn?

[Gjest Turi]

At britene ikke har kommet i nærheten av nordmenn i likestillingsøyemed er liksom en litt annen diskusjon. Har skjønt at det er vanskeligere å være to utearbeidende i Storbritannia enn her hjemme. Vi må nesten diskutere etter vår hjemlige hverdag, litt vanskelig å sette seg inn i andre lands regler.

Om man jobber fra 8-18 hver dag, er det likevel langt igjen til 70 timers uke. At det er lange dager er så, men det KAN kombineres med barn om fruen jobber mindre, selvsagt.

Men at britene bør komme etter på arbeidstidsordninger, ja det syns jeg.

[Holly Hobbie]

Helt enig med deg der, Sissan. Det er bl.a derfor vi oensker aa flytte til Norge om noen aar.

[Donpedro]

Her borte jobber han vanlig dag. Det er fra ca. 8-6. Han velger ikke aa jobbe svaert mye, han jobber akkurat det han skal. Synes du kanskje ingen menn i Storbritannia burde faa barn? 

←

Da misforstod jeg deg. Du fremstilte det som at han nå i en periode valgte å jobbe mye og tjene mye, for å slik sikre dere godt økonomisk.

Uansett hvor vanlig noe er så synes jeg ikke mindre synd på barn i UK enn barn i Norge av den grunn. Og en hjemmeværende mor kan ikke kompensere fullt og helt for en fraværende far, hverken her eller der.

Så da ser jeg ikke hvordan de med menn som jobber mye kan sitte på sin høye hest og synes synd på abrn som har dobeltarbeidende foreldre i Norge, og tale høye om at "barnehager har hovedansvar for oppdragelse", og å "gå glipp av de vikitge årene".

For det er akurat det deres egne menn gjør.

[Gjest "gjest"]

Jeg synes kvinner bør tenke på sine pensjonspoeng og jobbe så mye som mulig. Man får ikke mye takk den dagen den fyren man har ofret de beste av årene av sitt liv for en yngre modell og man bare har vært hjemme de siste 12 årene.

Ellers da, så synes jeg det er rart man får lyst til å være hjemme akkurat i den tiden ens fyr jobber mye. Hva med å snakke til ham om all jobbingen? Mannen har en familie som trenger ham der.

[Ugla]

Dere som kritiserer mennene for å jobbe for mye/være borte for mye/ikke "ta sin del"; hva da med de som pendler? Er borte en uke (opptil 125 timer), kanskje to, i strekk. Har de noe valg? Slutte å jobbe og gå arb. ledig?

Det er ikke dermed sagt at de jobber disse 120 - 125 timene, men de må likevell være borte, p.g.a. avstanden til hjemmet.

Er ikke sikkert at en lege/kirurg heller jobber sammenhengende i 70 timer. Vet om de som jobber på akuttavdelinger som har "bakvakt/beredskapsvakt". Det vil si at de må være der (kan godt ligge og sove), og kunne stille på jobb innen 3 - 5 minutter.

For meg virker det som om TS og mannen har diskutert dette, og funnet sin løsning. Så gå for den du, TS...

Mange år siden jeg var hjemmeværende med små barn, men jeg angrer ikke.

Når barna ble noen år, tok jeg ekstravakter når det passet.

Lykke til, TS!

[Gjest Mayamor]

Jeg synes at med alle arumentene om hva som er passende foreldre, er det mange (dersom en tar argumentene og lager en liste) som aldri burde fått barn:

* de som jobber for mye (tar seg ikke av barna sine)

* de som er hjemmeværende (er egoister og tar fra barna den andre foreldren)

* kjendis-personer som jobber mye/er i media (kan jo "umulig" ha tid til de hjemme)

* nordsjøarbeidere/fiskere/sjøfolk/andre pendlere

* idrettsutøvere

* politikere

* rike mennesker (de ansetter jo bare Nanny...)

* fattige mennesker (de kan jo ikke opprette en viss standard)

* de som "absolutt vil" skille seg og dermed frarøver barna den andre foreldren

* sjefer/personer i høyere stillinger

* forskere

Hva da med de som har:

* rusproblemer

* sykdom som reduserer dem

* depresjoner

Og av en eller annen grunn ikke kan ta seg av barna?

Ja da har vi barnevernet som er der for barna. Takk for at barna har et vern.

Hva om en får uforutsette hendelser som:

* plutselig sykdom med varig mèn

* skadet for livet i trafikkulykke

* kreft

* skilsmisse

* arbeidsledighet

* tsunami

* eget firma som går skeis og en havner i store økonomske vansker

* ektefelle/barn dør

* barn som blit utagerende selv om der har vært gode oppvekstvilkår

* såkalt asfaltbarn som klarer seg utmerket til tross for dårlige oppvekstvilkår.

Kan ramse opp i fleng.

Men vil ikke si noen bestemt liste da poenget mitt er at en kan ikke gi seg selv/bedre halvdel eller barn noen som helst garanti. Livet blir til mens en lever det.

Vi gjør alle våre valg og vil det beste for oss selv og de vi er glade i.

Noen kan ha intensjoner om noe, men ender opp med noe annet.

Barn kan ikke ta valget for foreldrene, det er derfor de er barn:

De voksne skal ta valgene og gjøre det beste de kan.

Har mor og far det bra har barna det bra!

Og dersom det bare er den gyldne middelvei som teller; vil jo det bli en form for rensing/dyrking av rase... Bare de som:

* jobber 60% i småbarnstiden

* jobber 80% resten av barneårene

* hva da med tenåringen som trenger synlige foreldre så det skal gå bra?

Jeg velger nå å poengtere dette innlegget så langt med et stort: skilt, så ingen misforstår.

Jeg mener vi trenger mangfoldet vi har.

Ønsker vi ikke alle de beste for oss selv og våre nærmeste...?

Nå var dette også langt ut på viddene i forhold til TS sitt spørsmål.

Tilbake til tema:

Hva de enkelte mennesker velger burde i en perfekt verden ikke bli sett ned på.

Være romslig og lite fordømmende mot andre valg enn hva en selv gjør.

Mayamor

[Caramba]

Dummeste jeg har hørt at mannen din ikke kan jobbe mindre. Han vil ikke jobbe mindre, kan vi vel si.

Jobber selv innen det private næringsliv, og ser jo at det blåser på toppene til tider. Men det er ingen her som har normaluke på 60 timer, med mindre de vil det selv.

←

Mannen min er også nødt til å jobbe mye på grunn av yrket han har valgt. Jeg støtter ham fullt og helt i at det er nødvendig. Ikke alle sitter på kontor fra 8-16, noen har valgt yrker som gjør en vanlig arbeidstid umulig. Min mann er kunstner og da er det bare sånn det er.

Endret 8. november 2006 av Caramba

[skruf]

Mannen min er også nødt til å jobbe mye på grunn av yrket han har valgt. jeg støtter ham fullt og helt i at det er nødvendig. Ikke alle sitter på kontor fra 8-16, noen har valgt yrker som gjør en vanlig arbeidstid umulig. Min mann er kunstner og da er det bare sånn det er.

←

Godt å møte litt forståelse for at noen faktisk jobber mye og at det kan være vanskelig å forandre på det Selvfølgelig ville det jo vært det beste hvis mannen jobber mandag-fredag fra 8-16, men sånn er bare ikke alle jobber!

[Ugla]

Godt å møte litt forståelse for at noen faktisk jobber mye og at det kan være vanskelig å forandre på det   Selvfølgelig ville det jo vært det beste hvis mannen jobber mandag-fredag fra 8-16, men sånn er bare ikke alle jobber!

←

Nemlig!

Var det jeg også forsøkte å si...

[Gjest niomi]

Ingen trenger å jobbe 70 timer i uka. For alle har valget om en annen, mindre krevende jobb. Jeg skjønner virkelig ikke at noen i det hele tatt klarer å forsvare overfor seg selv og sine barn å jobbe så mye at de ikke klarer å delta i den daglige oppfølgingen av barna de har satt til verden.

Det blir noe litt annet med f.eks. folk som jobber off shore - de har hjemme/borteturnus, som innebærer at de er hjemme hele tiden i ukene de er på land (f.eks. 3 uker på, 4 uker av, eller 2 uker på, 3 uker av).

Dersom man er selvstendig næringsdrivende og må jobbe 200% for å få firmaet til å klare seg, bør man kanskje se seg om etter en annen karriere? For det firmaet er jo ikke akkurat levedyktig...

Jeg har venner som er diplomat-barn, advokat-barn, (nå) overlege-barn. De sier de skulle ønske at far hadde tatt valget - enten få barn eller satse 100% på karriere. Ikke begge deler, slik det ble gjort. De har vokst opp med pappa på papiret og ved alle fine tilstelninger, og har samme forhold til denne personen som til en hvilken som helst annen onkel.

[Gjest Mayamor]

Jeg har venner som er diplomat-barn, advokat-barn, (nå) overlege-barn. De sier de skulle ønske at far hadde tatt valget - enten få barn eller satse 100% på karriere. Ikke begge deler, slik det ble gjort. De har vokst opp med pappa på papiret og ved alle fine tilstelninger, og har samme forhold til denne personen som til en hvilken som helst annen onkel.

←

Så da forstår jeg det slik at du utelater mange til å bli mor og far?