Hjemmeværende mor?

[Holly Hobbie]

Jeg er ikke i mot barnehager, slapp av. Men synes du det hadde vaert koselig aa levere fra deg en baby paa 10-11 maaneder til en barnehage ti timer, fem dager i uken? Det er det som er mitt alternativ, nemlig. Saa ikke bli helt roed i trynet, for jeg kommer nok til aa sende mine barn i barnehage etterhvert jeg ogsaa, men ikke fra de er babyer.

[Gjest Gjest]

Jeg opplever også deres utvikling. Og det er lite som provoserer meg mer enn at noen våger stille spørsmålstegn ved hvorfor jeg får barn, med bakgrunn i at jeg ikke går hjemme med dem i årevis.

←

Jeg forstår argumentene dine, og jeg har prøvd eg på lignende flere ganger her. Men på en annen side: så lenge det er slik at mannen tjener mest, vil det heller ikke forandre seg. det er dessverre logisk at den som tjener minst heller gir avkall på jobben sin.

Jeg har et vennepar hvor mannen ga avkall på å jobbe en stund. Der var det han som tjente minst.

Og selvfølgelig kan man være en god morb eller far uten å være hjemmeværende.

[Gjest Neffi]

Jeg inngår i en familie og er helt enig med Regine. Kan vi så diskutere sak og ikke person?

Madam Felle: Lik lønn for likt arbeid betyr ikke bare i lik stilling i likestillingsøyemed. Så lenge kvinneyrker er lavere betalt enn tradisjonelle mannsyrker, får vi ikke likestilling. Så lenge kvinner tar på seg hovedansvaret for familien, er mye mer hjemme, jobber mye mer deltid, har mye lengre permisjon mv. får vi ikke lik lønn for kvinnedominerte yrker, og det blir vanskeligere for yngre kvinner å få stillinger som krever høy grad av tilstedeværelse. Derfor er det en utfordring likestillingsmessig.

Det er ikke et problem at DU blir hjemme. Eller TS. men det blir et problem når 90% (tall tatt ut av lufta) av hjemmeværende/deltidsarbeidende er kvinner. Uansett om man skylder på at man har lavere lønn, at familien trives best slik eller hva som helst annet...

←

men kan du forstå at TS ikke diskuterer likestilling her?

Og holdningen du og flere viser om at TS ikke vet noe om likestilling - er bare ikke OK.

Likestilling handler for det förste ikke KUN om å dele 50/50. Det handler like fult om å bli verdsatt og mött med respekt, SELV om man velger og ikke gjöre som sin mann.

Hvorfor skal en kvinne streve etter en jobb hun ikke vil ha - föler seg komfertabel med, bare fordi en mann har den? Eller omvendt, bytt ut mann med kvinne. Er det ikke like beundringsverdi å ta vare på en hel familie? Uannsett hvilket kjönn du har? I dette tilfellet; Kvinne.

Vi har ikke alle samme perspektiv å handle utifra, eller se ting utifra. Derfor er likestilling mer komplekst enn slik du legger det frem her.

[La Guapa]

Hadde vi hatt økonomi til det hadde jeg helt klart jobbet 50 %.

Deilig å ha god til til barna om morgenen og å kunne hente dem tidlig.

Jeg liker å pusle hjemme OG å ha nettverket på jobb, så 50/50 er perfekt!

[Gjest Turi]

Jeg er ikke i mot barnehager, slapp av. Men synes du det hadde vaert koselig aa levere fra deg en baby paa 10-11 maaneder til en barnehage ti timer, fem dager i uken? Det er det som er mitt alternativ, nemlig. Saa ikke bli helt roed i trynet, for jeg kommer nok til aa sende mine barn i barnehage etterhvert jeg ogsaa, men ikke fra de er babyer. 

←

Ikke vær redd for meg, jeg er ikke rød enda

I Norge er det ikke lov å ha barn i barnehage 50 timer i uka, så det blir nok litt annerledes å diskutere fra ditt land til mitt.

Like fullt skriver du at du vil være hjemme for at ikke barnehagen skal oppdra barnet ditt - det skal godt gjøres å ikke tolke det til at du mener barnehagen oppdrar mitt barn. Det er ikke tilfelle, og det må jeg få lov til å si uten at du beskylder meg for å ta av og ber meg slappe av.

Jeg forstår argumentene dine, og jeg har prøvd eg på lignende flere ganger her. Men på en annen side: så lenge det er slik at mannen tjener mest, vil det heller ikke forandre seg. det er dessverre logisk at den som tjener minst heller gir avkall på jobben sin.

←

Så lenge kvinner er hjemme med barn i så stor grad, og så lenge kvinner jobber deltid så mye og lenge, vil det ikke forandre seg at mannen tjener mest. Statusen til kvinnedominerte yrker vil ikke øke og lønnen vil ikke bli høyere. Når man går ut og inn av arbeidslivet i 10 år kan man ikke forvente å komme høyere på lønnsstigen enn en mann som er inne i markedet nonstop i 40 år. Så lenge det er utenkelig at mannen er hjemme både fordi mannen ikke vil (noe jeg ofte tror er tilfelle........) og fordi han tjener mer (slik at han kan skylde på det i stedet for å si at han ikke gidder gå hjemme.......), vil vi ikke få likestilling i lønninger, og vi vil ikke få flere menn i heimen verken med høy eller lav lønn.

Så får alle bestemme hva som passer best for seg. For meg er jobb og lønn viktig, og jeg ble nesten gal av å gå hjemme et helt år (koste meg veldig i 9 måneder, så var det slutt). For andre kan det være riktig å gå hjemme i 5-10-15 år. Så lenge vi gjør bevisste valg og tar ansvar for egen, familiens og barnas fremtid i ulike scenarier, syns jeg begge deler er HELT greit.

[Gjest Gjest]

Slik jeg ser det er det egne verdier, holdninger og forutsetninger som avgør om man velger å være hjemme eller ikke. Er ikke sikkert du blir en bedre mor eller får det bedre som menneske av å være mere hjemme og mindre på jobb. Detter er en avgjørelse hver enkelt bør vurdere nøye ut fra hvem man er og hva som er verdi- og betydningsfult for en selv. Men for min del så rangeres ikke pensjonspoeng, selvrealisering, høyde på inntekt(pr. dags dato ihvertfall:-) o.l, over mine barns velbefinnende. Men ikke alle trives med å være hjemme med barna på heltid, noen trenger noen timer på jobb for å kunne yte max når man treffes igjen hjemme, vi er så forskjellige. Barn har som oftest godt av litt tid uten mor og far de også, de synes også det er godt å ha et lite "pusterom" fra familielivets last og lyster. Livet er i hvertfall for kort til å bruke mesteparten av tiden på å bekymre seg for hva som evt. kan skje. Hvisse forutsetninger må man jo selvfølgelig både ta og ha, men man må ta vare på det man har på best mulig måte og det tror ikke jeg man gjør ved å hele tiden tenke likestilling, krav, forventning, likt for likt o.l. Man får som regel igjen med samme styrke som man gir.........

[Gjest Turi]

men kan du forstå at TS ikke diskuterer likestilling her?

Og holdningen du og flere viser om at TS ikke vet noe om likestilling - er bare ikke OK.

Likestilling handler for det förste ikke KUN om å dele 50/50. Det handler like fult om å bli verdsatt og mött med respekt, SELV om man velger og ikke gjöre som sin mann.

Hvorfor skal en kvinne streve etter en jobb hun ikke vil ha - föler seg komfertabel med, bare fordi en mann har den? Eller omvendt, bytt ut mann med kvinne. Er det ikke like beundringsverdi å ta vare på en hel familie? Uannsett hvilket kjönn du har? I dette tilfellet; Kvinne.

Vi har ikke alle samme perspektiv å handle utifra, eller se ting utifra. Derfor er likestilling mer komplekst enn slik du legger det frem her.

←

Men dette ER en likestillingsdebatt skjønner du.

Og jeg har aldri verken sagt eller insinuert eller tenkt at TS ikke vet noe om likestilling. Men jeg mener du er litt på bærtur på området

Nei, det handler ikke om å dele oppgaver 50/50. Men uten å dele ansvaret 50/50 er det faen meg ikke mye likt. Det handler ikke om å være like, men det handler om like rettigheter. Så lenge så stort antall av ett kjønn velger så annerledes enn et stort antall av det andre kjønn, får vi ikke like rettigheter, fordi vi skaper forventninger. I samfunnet - hos arbeidsgiver - hos partner og omgangskrets.

Ingen kvinner skal vel streve etter jobber hun ikke vil ha - like lite som menn skal. Men at jordmødre ikke lønnes like høyt som mannlige legestillinger med likt utdanningskrav blir feil.

Nei, jeg syns ikke det er beundringsverdig om EN person i et parforhold tar vare på hele familien - jeg syns det skal være et samarbeidsprosjekt.

Man kan ikke definere likestilling etter eget forgodtbefinnende. Men at man har valgfrihet i dag er fint. Bruker man valget til å gå hjemme, gjør det noe med likestillingssituasjonen for kvinner som ønsker å velge annerledes, fordi man er en av veldig mange som velger tradisjonelt.

[Holly Hobbie]

Saa barnehagen bidrar ikke til barns oppdragelse? Hmm... jeg for min del haaper det. Skal de ikke laere hvordan man omgaas andre, normer og regler osv? Man laerer jo dette hjemme ogsaa faar vi haape, men uansett tror jeg en god barnehage kan tilfoere mye positivt! Men naa skal jeg ikke spore av mer...

[Gjest Gjest]

Kanskje greit å avklare en del ting før man lager barn......og blir sittende igjen med sløre i postkassa fordi ting ikke ble slik man trodde med kone, mann, barn, økonomi, jobb, hus, hage, volvo, hund.... og familieliv.....!!

[Gjest Turi]

Jeg vil nemlig ikke at en "tilfeldig" au-pair eller barnehage skal vaere dem som oppdrar mine barn og som faar oppleve deres utvikling - hvorfor faa barn hvis man ikke selv vil spille en stor rolle i deres oppdragelse?

←

Saa barnehagen bidrar ikke til barns oppdragelse?

←

Jeg er sikker på at du ser forskjellen på utsagnet du hadde øverst her - som jeg har svart på, og utsagnet du kommer med nå på slutten?

Selvsagt bidrar barnehagen, som skolen, venner, familie etc. gjør. Men det betyr ikke at ikke vi i kjernefamilien spiller en stor rolle i oppdragelsen. Gå i en barnehage og se hvor ulike barn som har gått sammen fra de var året er, så ser du den individuelle oppdragelsen i praksis. Men bidrar - gosh da - selvsagt. Ellers syns jeg barnehagens viktigste rolle er å stimulere utvikling,ikke å lære grunnleggende oppdragelse - det mener jeg er hjemmets rolle. Om du slutter avsporingene her, lover jeg å gjøre det samme

[Holly Hobbie]

Ok, her maa det visst inn med teskje: Jeg vil ikke at barnehagen skal staa for HELE oppdragelsen. Jeg vil at vi som foreldre skal ha den stoerste innflytelsen paa deres utvikling. Men etterhvert naar de kommer i barnehage, saa haaper jeg jo at de laerer noe positivt der ogsaa! Ok? Hadde jeg sendt barna rett i barnehage fra de er bittesmaa og vi som foreldre bare hadde sagt "god morgen" og "god natt" til dem saa tror jeg nok ikke at vaar innflytelse hadde vaert saa stor. Et lite barn er ikke vaakent like mye som et stoerre ett, nemlig.

[Gjest Neffi]

Men dette ER en likestillingsdebatt skjønner du.

Åja? Var det det TS ville diskutere?

Og jeg har aldri verken sagt eller insinuert eller tenkt at TS ikke vet noe om likestilling. Men jeg mener du er litt på bærtur på området

Eller mener du bare at det er din plikt å opplyse TS om det hun ikke selv har kjennskap til? Og når gjorde du det til en personlig debatt ovenfor meg?

Nei, jeg syns ikke det er beundringsverdig om EN person i et parforhold tar vare på hele familien - jeg syns det skal være et samarbeidsprosjekt.

Man må fordele oppgaver. Med "å ta vare på" mener jeg ikke at man er den eneste i familien som handler, vasker, oppdrar osv. Men man får ta del av det i hverdagen mens man også arrangerer alt det praktiske rundt det å väre en familie.

At du ikke kan verdsette det - det er trist for deg. Og resten av kvinnligheten. Om ikke arbeidet prissettes höyt hjemme - hvor skal man da begynne? Det er ikke merkelig at jordmödre har dårligere betalt når folk har samme innstilling som det du viser her.

Man kan ikke definere likestilling etter eget forgodtbefinnende. Men at man har valgfrihet i dag er fint. Bruker man valget til å gå hjemme, gjør det noe med likestillingssituasjonen for kvinner som ønsker å velge annerledes, fordi man er en av veldig mange som velger tradisjonelt.

Så kvinner kan ikke få velge å gå hjemme fordi det ödlegger for andre kvinner? mener du virkelig det.. hm?

[Gjest Gjest]

Hjælpes mej, for en slitsom link, spora av for lenge siden. Et "enkelt" tema er blitt til ei suppe med 10 ulike vinklinger.....saklig.....nei!!

[Gjest regine]

Neffi: vi er en familie vi og, ungen og jeg, selv om den er liten. Ok?

Dessuten: har du tenkt på at jeg kan ha erfaring fra andre "familie" konstellasjoner også?? Eller har man kun lov å mene noe dersom man lever i en mor/far 1,8 barn, volvo, rekkehus og bikkje-scenario?

Holly Hobbie: foreldre HAR størst innflytelse på sine barn, selv om de begynner i barnehage i rundt 1-års alderen. De færreste norske barn begynner tidligere, og at en 1-åring fortsatt er liten er greit, men baby er h*n ikke.

Ellers må jeg bare gi masse til Sissan, er helt enig med det du skriver. Syns du får fram det som er viktig her.

[Gjest Neffi]

Neffi: vi er en familie vi og, ungen og jeg, selv om den er liten. Ok?

Dessuten: har du tenkt på at jeg kan ha erfaring fra andre "familie" konstellasjoner også?? Eller har man kun lov å mene noe dersom man lever i en mor/far 1,8 barn, volvo, rekkehus og bikkje-scenario?

Holly Hobbie: foreldre HAR størst innflytelse på sine barn, selv om de begynner i barnehage i rundt 1-års alderen. De færreste norske barn begynner tidligere, og at en 1-åring fortsatt er liten er greit, men baby er h*n ikke.

Ellers må jeg bare gi masse          til Sissan, er helt enig med det du skriver. Syns du får fram det som er viktig her.

←

Såklart er man en familie. Selv om man bare er to. Men du har ikke värt i HENNES situasjon.

Jeg visste ikke at du hadde barn, dermed egen familie.

Uannsett, hva vet du om andres erfaringer?

Jeg sier ikke at jeg har rett - det er ikke det det handler om. Jeg bare vil gi TS sin fulle rett til egne valg. Enten du liker det eller ikke vet du ikke nok om TS til å forme en mening om hvor hun burde legge fokus.

[Gjest Mayamor]

Jeg har vært hjemmeværende i 3 år etterhvert.

Har 3 barn i alderen 3 til 12 år. De to eldste går på skole og minstemann går i barnehage 2/3 dager i uken.

Jeg gjør nok det meste i huset da samboer er lite hjemme. Det plager ikke meg at jeg ikke drar hjem like mye penger som min samboer; jeg bidrar på andre måter.

Jeg har tatt generell studiekompetanse på kveldstid og mangler nå 1 fag.

Jeg har satt opp ukesplan over når jeg skal gjøre hva som støvsuging, golvvask, storhandling en gang i uken, etc

Føler selv det er greit å ha struktur ellers er det lett at det flyter litt ut.

MEN når minsten er hjemme, er han min 1.prioritet! Ikke husarbeid.

Når de to eldste kommer fra skolen er jeg der og kan hjelpe til dersom det er noe.

Jeg sier ikke at de ikke klarer seg uten meg, men jeg synes det er koselig å være der.

Det finnes sløve/oppegående mennesker som er hjemmeværende og i jobb!

Jeg har full respekt for dem som velger å ha 100% jobb eller deltid og forventer den samme respekten tilbake for mine valg.

I det siste har jeg begyndt å hjelpe samboer med kundekontakt, papirarbeid, montering av varer og pakking.

Personlig føler jeg meg privilligert for at jeg har en samboer som gir meg dette valget nå mens barna er små.

Han er selvstendig næringsdrivende og jobber stort sett 7 dager i uken. Fordelen er at han kan fint ta seg fri dersom noe spesielt skjer. Men dette er jo valg vi har tatt i fellesskap.

Vi ønsker oss et barn til og da ønsker jeg å være hjemme til dette barnet er minst 3 år. Da ønsker jeg meg en deltidsjobb for å "trimme de små grå" og komme meg ut i arbeidslivet.

Jeg trener "husmorfotball" 2 ganger i uken sammen med andre mødre jeg treffer når barna våre spiller sine kamper/treninger. Da stiller selvsagt samboer opp. Det er jo hans barn også...

En er ikke nødt å synke sammen i joggedressen på sofaen selv om en er hjemmeværende. men det er jo en helt annen diskusjon.

Du spurte om det var noen som var hjemmeværende i 2006: og ja jeg har vært det og storkoser meg. Men jeg vil ikke være hjemmeværende resten av livet. Som det meste i livet - går det i epoker.

Mayamor

[Gjest Turi]

At du ikke kan verdsette det - det er trist for deg. Og resten av kvinnligheten. Om ikke arbeidet prissettes höyt hjemme - hvor skal man da begynne? Det er ikke merkelig at jordmödre har dårligere betalt når folk har samme innstilling som det du viser her.

←

Unnskyld meg men

Så kvinner kan ikke få velge å gå hjemme fordi det ödlegger for andre kvinner? mener du virkelig det.. hm?

←

Jeg har sagt til det kjedsommelige at det er en fin frihet for de som har menn som tjener mye penger at de kan være hjemme. Jeg mener bare at de som fremmer dette som et resultat av likestilling og et bevis på at den fungerer er på bærtur.

Og ja, jeg mener at når mange kvinner velger å gå hjemme lenge, jobbe deltid mv. så ødelegger det for kvinner som ønsker å jobbe. Fordi det er mer vanlig for kvinner enn menn å gå lenge hjemme, trappe ned, "prioritere familien" etc, får kvinner som ønsker å ta andre valg det vanskeligere. Fordi samfunnet og arbeidsgivere forventer at kvinner skal ha flere barn og være en god stund hjemme med dem, får kvinner som velger annerledes det vanskeligere i arbeidslivet enn menn. Når kvinner har vanskeligere enn menn for å få en stilling man er likt kvalifisert til er vi ikke likestilt.

Det går jo andre veien også - det er mindre akseptert for menn å være hjemme utover 5 uker pappaperm, det er mindre akseptert for menn å være hjemmearbeidende i perioder. Kanskje opplever noen kvinner at mennene deres får ufortjent mye ros om de er hjemme en stund, men jeg tror ikke nødvendigvis mennene opplever det slik. Mange menn har til og med problemer på arbeidsplassen om de skal ha mer enn 5 uker i forbindelse med en nyfødt, og de fleste menn ville ikke engang spurt om et års ekstra perm uten lønn til tross for at de har krav på det.

Endret 6. november 2006 av Sissan

[Gjest Mayamor]

En nabo av venninnen min lå gullegget...

Da hun skulle levere sine barn i barnehagen kom det ut følgende:

"En trenger jo ikke akkurat være smart for å jobbe med barn, jeg trenger større utfordringer som utfordrer meg mentalt"...

For å si det slik: førskolelæreren i barnas barnehage skuler en smule på henne ved henting...

Dagens moral: ikke si til hvem som helst at å ta vare på barn er fordummende...

[Gjest Turi]

Hehe - den var rett i salaten. Det er rimelig stor forskjell på å være omsorgsperson for egne barn og pedagogisk ansvarlig for mange andres barn da.

[Gjest Mayamor]

Greit nok at det forskjell, men det jeg vil fram til er at det finnes dumme mennesker i og utenfor arbeidslivet.