Hjemmeværende mor?

[Gjest Neffi]

Og jeg kan fremdeles ikke se hvor Sissan misforstår, bortsett fra at hun våger å dra konklusjonen litt lenger enn til hver enkeltes lille familieidyll.

←

hehe nei for det kalles iallefall ikke å "vri og vende".

[Donpedro]

hehe   nei for det kalles iallefall ikke å "vri og vende".

←

Korekt, det kalles å diskutere på generelt grunnlag, en egenskap ikke alle på kg besitter.

[asterix]

Jeg har vært arbeidssøkende på lederstillinger som 30årig barnløs kvinne. Jeg kan forsikre deg om at vi ikke har "såpass likestilling" som du her henviser til i arbeidslivet enda. Da noen endelig turde ansette meg, innrømmet også de etter noen år (da de var sikre på at det hadde vært riktig) at de hadde vært skeptiske. Men de våget ta sjansen, noe flere andre ikke gjorde.

Det er ingen hemmelighet at det er lettere for kvinner over 40 med 2 eller flere barn å få slike stillinger enn yngre barnløse kvinner. Og lettest er det for menn.

Og jeg skjønner det godt.

For meg har heller ikke lederstilling noe med statussymboler og luksus å gjøre. Skjønner ikke hvorfor alle tror det. Det å jobbe har for meg med selvstendighet, selvutvikling og utnyttelse av kompetanse å gjøre. Dersom man tror valget er 1. statussymboler eller 2. barnepass, skjønner jeg at mange syns kvinnen bør være hjemme. Men bildet er ikke så sort/hvitt

←

Det jeg kommenterte var ikke hvorvidt vi har full likestilling her i landet, men at vi faktisk har såpass likestilling at folk kan velge om det er mannen eller kvinnen som skal være hjemme i noen år om de ønsker det:

...

Full likestilling har vi når menn og kvinner kan sette seg ned og diskutere hvem av dem som skal være hjemmeværende et år eller to. Inntil da er ikke jeg fornøyd.

...

Jeg jobber forøvrig selv 100% mens mannen min kun jobber 50% og er hjemme sammen med ungene mens jeg jobber, om du lurte. Han har også i flere perioder vært hjemme på fulltid, mens jeg har jobbet, så det er fullt mulig det.

[Gjest Turi]

Jeg jobber forøvrig selv 100% mens mannen min kun jobber 50% og er hjemme sammen med ungene mens jeg jobber, om du lurte. Han har også i flere perioder vært hjemme på fulltid, mens jeg har jobbet, så det er fullt mulig det.

←

Hei Asterix

Det er klart at det finnes mange par som kan diskutere hvem som skal være hjemme. Men fremdeles tilhører de mindretallet. Fordi kvinner generelt er lavere lønnet enn menn. Ikke bare litt, men såpass vesentlig at det ikke kan være noen diskusjon, fordi hun ikke alene kan forsørge familien økonomisk.

Jeg ønsker meg en verden der førskolelærere, lærere og sykepleiere og andre omsorgsyrker (tradisjonelle kvinneyrker) blir verdsatt like høyt som de tradisjonelle mannsdominerte yrkene med samme kompetansekrav. Jeg syns det er feil at daglige ledere i barnehager tjener halvparten av sine kolleger i salgsbedrifter. Jeg opplever det som urettferdig at kvinner forventes å ta til takke med lavere lønn for likt arbeid selv i samme bedrift. Dette er noen av mine fanesaker.

Samtidig mener jeg at så lenge kvinner er så mye mer borte fra jobb en menn i forbindelse med fødselspermisjon og småbarnsperioden, bygger vi selv oppunder dette. Jeg har full forståelse for de som ikke vil jobbe etter 6 mnd amming og slit hjemme - jeg gjorde det ikke selv heller. Og jeg skjønner at mange kan tenke seg å gå hjemme i noen år mens barna er små, og jeg syns det er helt ok.

Men som jeg har sagt mange ganger før i tråden, syns jeg IKKE det er greit at jenter med menn som jobber mye blir presset inn i en slik situasjon. I en del tilfeller (og ikke alle - dette er ikke personlig til TS, Neffi, Meredith eller andre) er det slik at mannen ikke endrer sine arbeidsvaner overhodet etter å ha fått barn. Det forventes av arbeidsplassen (og ofte av samfunnet rundt) at han jobber som før. Og disse forventningene tilfredsstilles. Samtidig gjør det at kvinnen får et økt ansvar i hjemmet pga merarbeidet (og gleden ) barnet gir. Spesielt kvinner i kvinnedominerte yrker har ikke denne forventningen om at hun skal fortsette å jobbe som før. Snarere tvert om, kanskje.

Vi lønnes, forfremmes og verdsettes etter to ting. Prestasjon og forventninger. Så lenge forventningsbildet er så ulikt for kvinner og menn, spesielt for ansatte i småbarnsfasen, vil vi også lønnes ulikt.

Det ville blitt helt feil om arbeidsgivere endret sitt forventningsbilde og la mer press på kvinner. Endringen må komme fra oss selv. Ved at flere menn i større grad reduserer sin arbeidsinnsats noe (til 100% feks) og flere kvinner ikke gjør det - over tid - vil dette forventningsbildet endres. Vi vil stille på likere fot i forhold til forventet arbeidsinnsats i perioden fra svangerskap til barna er ferdig med SFO-tiden. Kvinner vil kunne ta høyere stillinger uten at arbeidsgiver må trøble med mange vikariater. Kvinneyrker vil ha mer stabil arbeidskraft, og KANSKJE stige noe i status. Ihvertfall dersom kvinnene samtidig blir flinkere til å stille krav.

Det var en oppsummering av min holdning til likestilling, Asterix. Den var ikke bare ment til deg, men også til andre som stiller spørsmålstegn ved mine holdninger og mener at jeg hetser kvinner som velger å være hjemme. Jeg gjør ikke det. Ikke mener jeg de er dumme eller undertrykte heller. Men jeg er rimelig sikker på at mange tar valg påvirket av samfunnssituasjon, forventninger til dem og deres mann.

Helt likestilte blir vi ikke, pga biologien. Men vi kan komme mye mye lenger enn vi er i dag.

[Varja]

Det var et veldig fint innlegg Sissan! Flott at noen orker å forklare og forklare dette.

I tillegg til lik lønn for tisvarende arbeid (tenker på ditt eksempel med daglig leder i barnehage og salgsbedrift) så tror jeg det er viktig at vi som kvinner også tenker litt lønn når vi velger utdannelse og yrke. Er hvertfall veldig glad i dag at jeg ikke valgte et tradisjonelt kvinneyrke med tilsvarende lav lønn, men heller satset på et "karriereyrke" for det gjør meg per i dag (ikke i en eller annen utopisk framtid) i stand til å forsørge meg selv og barn på en forsvarlig måte tross uheldige omstendigheter som skilsmisse.

Endret 22. november 2006 av Varja

[Gjest Turi]

Det var et veldig fint innlegg Sissan! Flott at noen orker å forklare og forklare dette.

I tillegg til lik lønn for tisvarende arbeid (tenker på ditt eksempel med daglig leder i barnehage og salgsbedrift) så tror jeg det er viktig at vi som kvinner også tenker litt lønn når vi velger utdannelse og yrke. Er hvertfall veldig glad i dag at jeg ikke valgte et tradisjonelt kvinneyrke med tilsvarende lav lønn, men heller satset på et "karriereyrke" for det gjør meg per i dag (ikke i en eller annen utopisk framtid) i stand til å forsørge meg selv og barn på en forsvarlig måte tross uheldige omstendigheter som skilsmisse.

←

Takk

Jeg er enig og uenig med deg i ditt siste avsnitt.

Kvinner bør tenke mer lønn. Helt klart. Men dersom det skal skje ved at vi velger tradisjonelle mannsutdannelser/-yrker og ikke mange menn velger motsatt (og det ser jeg ikke tendenser til så langt) vil vi stå uten arbeidskraft til omsorgsyrker og andre kvinneyrker. Det kan ikke samfunnet leve med.

Men dersom kvinner tenker lønn også I kvinneyrkene (bla ved å åpne for individuell avlønning - men det er en heeeeelt annen diskusjon ), og krever at disse yrkene oppjusteres lønnsmessig (lærerne har jo tatt et løft for noen år siden...) og statusmessig, samt jobber på lik linje med menn (som da kanskje må jobbe litt mindre i perioder for å få ting til å gå rundt), så kanskje vi på 10-20 år kan få til noen endringer.

Individuelt sett er valget ditt godt for dem det passer for.

Jeg har valgt som deg. Har alltid vært opptatt av at jeg skal være økonomisk selvhjulpen og ikke avhengig av å bli i et forhold om jeg ikke ønsker det. Derfor var det ikke noe alternativ for meg å jobbe i tradisjonelle kvinneyrker.

Men for mange kvinner er ikke dette valget et som passer dem. Det har jo også med hva man egner seg til og ønsker å bruke arbeidsdagene til.

Men at flere bør stå på barrierene og ikke la Fagforeninga (igjen - en annen diskusjon ) ta seg av alle lønnskrav innen kvinneyrkene - det mener jeg. Og at vi selv må gjøre valg og prioriteringer som likestiller kjønnene også i heimen.