Hjemmeværende mor?

[Gjest Neffi]

hvordan kan man kalle det likestilllingsarbeid å undervurdere det at man har dobbeltadrbeidende kvinner i mange hjem?

Hvorfor setter vi ikke pris på jobben som gjøres hjemme?

Hvordan kan man forvente at en sykepleier skal få like godt betalt som en advokat da til og med vi kvinner ikke setter yrket like høyt? Pleie og omsorg er jo ingen jobb? Hvor skal vi begynne da?

Det er ikke likestilling å bli mest mulig lik mannen .

Hvorfor setter vi stress så høyt opp, fremfor mindre penger og mer tid med familien?

Jeg tror mange kvinner har et naturlig ønske om å være hjemme en periode i livet med sine småbarn. Hvorfor må vi ha noen som motarbeider dette?

Det er ikke likestilling å jobbe seg ihjel - det er bare dumt.

Jeg må iallefall ikke ha samme ønsker som min mann for å være likestilt med han.

Sissan: Med å velge min likestilling så mener jeg at jeg selv har valgt mannen min som er likestilt som meg selv. jeg omgås mennesker som støtter opp under mine verdier. Jeg velger å ikke støtte/være venn med/like/dele opplevelser/tanker med de som ikke "gir meg likestilling". Jeg er konsekvent og sier ifra da jeg føler meg tråkket på, uannsett og til alle det skulle gjelde.

Nei, vi blir nok ikke enige. For meg er ikke likestilling det samme som å være mannen min - eller din. Jeg vil være MEG, og likevel bli respektert og lønnet for det jeg gjør. Mine oppgaver i livet er like viktige som dine. Skjønner?

Jeg kjemper for en verden der man ikke behøver å være superwoman for å være feminist.

Joda, så tar sikkert mannen din i et tak. Dere gjør sikkert like mye hjemme, han lager like mye middag som deg. Vasker opp, vasker klær. Handler mat, skifter bleier. Kjøper gaver.

Men hadde det ikke vært fint med litt mere tid? Hvorfor ikke hjelpe hverandre med mere tid? Til barna.

Om mamman velger å være hjemme mer enn pappen - da mister hun altså sin verdi.

TRIST!

[Gjest Gjesta]

Det jeg syns er trist at det alltid er kvinner som føler seg tvunget til å trappe ned/legge sin karriere på hyllen pga dårlig samvittighet for barn og hjem. Jeg syns det er trist at kvinner så ofte føler ansvar for dette alene. På et generelt/statistisk nivå. På individnivå har jeg ingen problem med at venninner/naboer bestemmer seg for å være hjemme noen år, trappe ned noe, osv. Og jeg tror at mange av de kvinnene som gjør dette føler seg heldige og priviligerte.

[Gjest Gjest_Meredith_*]

Og jeg tror at det finnes mye dårlig samvittighet blant utearbeidende mødre også!

Vi damer er veldig gode på dårlig samvittighet. Det er mange måter å leve på, hver og en må få ta sitt valg, men jeg er enig med Sissan i en ting; ikke vær naive jenter, tenk nøye gjennom hva dere velger og vær sikre på at dere har en trygg framtid. Og for hundrede gang, vi mennesker er forskjellige, om noen elsker å være hjemme med barn så skal hun ikke ha dårlig samvittighet for det. Og om noen elsker å være i full jobb så er det heller ikke noe å ha dårlig samvittighet for!

[Gjest Gjesta]

Og jeg tror at det finnes mye dårlig samvittighet blant utearbeidende mødre også!

Vi damer er veldig gode på dårlig samvittighet. Det er mange måter å leve på, hver og en må få ta sitt valg, men jeg er enig med Sissan i en ting; ikke vær naive jenter, tenk nøye gjennom hva dere velger og vær sikre på at dere har en trygg framtid. Og for hundrede gang, vi mennesker er forskjellige, om noen elsker å være hjemme med barn så skal hun ikke ha dårlig samvittighet for det. Og om noen elsker å være i full jobb så er det heller ikke noe å ha dårlig samvittighet for!

←

enig!

[Donpedro]

Hvordan kan man forvente at en sykepleier skal få like godt betalt som en advokat da til og med vi kvinner ikke setter yrket like høyt?

←

Hallo?

For å bli advokat går man 6 år på universitet, og har deretter læreperiode i 2 år, og jobber i det private (med den usikkerheten det innebærer).

En sykepleier har gått 3-4 år på høykole og jobber stort sett offentlig (med den sikkerheten det innebærer).

Hvis det finnes folk som mener at disse skal tjene likt, vil jeg be dem foreta en realitysjekk. Yrkers verdi måles ikke ene og alene i kroner.

[Gjest Kristin_]

Tja, hvis du har lyst å gamble på fremtidig pensjon og gamble på at du alltid vil kunne bli "forsørget", ta en fullstendig utakknemlig jobb som svært få verdsetter (ikke tro noen av de rundt deg vil anse det du gjør som en jobb, men det er det jo!!!), få et stort hull i CVen og stå mye kjipere til ved et evt brudd, kjør på. Men jeg må innrømme jeg ikke synes det er en spesielt god idé.

[Ciara]

Neffi - jeg føler ikke at du forstår poenget jeg står for.

hvordan kan man kalle det likestilllingsarbeid å undervurdere det at man har dobbeltadrbeidende kvinner i mange hjem?

Hvorfor er ikke det likestilling? Hvis du med "dobbeltarbeidende" mener kvinnene som er yrkesaktive og har barn å ta seg etter jobb, så er jo det akkurat den rollen mennene har. Da gjør jo kjønnene likt arbeid i hjemmet, ergo likestilling.

Hvorfor setter vi ikke pris på jobben som gjøres hjemme?

Som vi har sagt før, det er ingen som sier at hjemmeværende gjør en god jobb. Men det kreves ingen utdannelse til å få barn, og ikke til å være hjemme heller. Dessuten velger de fleste å få barn, jobb er noe man må ha for å klare seg.

Hvordan kan man forvente at en sykepleier skal få like godt betalt som en advokat da til og med vi kvinner ikke setter yrket like høyt? Pleie og omsorg er jo ingen jobb? Hvor skal vi begynne da?

Pleie og omsorg er en jobb når det er utenfor ditt eget hjem. Jeg ser da ikke på det som noen jobb å ta meg av sambo når han er syk, f.eks. Det er noe jeg gjør av glede, og ikke fordi jeg må. Hvis du synes pleie og omsorg for egne barn er en så omfattende jobb, hvorfor fikk du barn da? Og hvis du seriøst mener at en sykepleier skal få like godt betalt som en advokat...

Det er ikke likestilling å bli mest mulig lik mannen .

Og dette er det mest irriterende argumentet jeg hører når temaet likestilling diskuteres. Jeg forstår det heller ikke. Hvem snakker om å være lik mannen? Vi snakker om å ha LIKE RETTIGHETER som mannen.

Hvorfor setter vi stress så høyt opp, fremfor mindre penger og mer tid med familien?

Dette får alle og enhver bestemme selv. Hvis jeg har kjempelyst til å jobbe, så kommer jeg da til å gjøre det. Hvis mannen min vil være hjemme, så værsågod. Ikke er det alle som har råd til å være hjemme heller.

Jeg tror mange kvinner har et naturlig ønske om å være hjemme en periode i livet med sine småbarn. Hvorfor må vi ha noen som motarbeider dette?

Det er da ingen som kan hindre disse kvinnene, er det? Hvordan kan du da si at vi motarbeider dem?

←

[Gjest Turi]

Neffi:

Det er vel ingen som ikke setter pris på jobben som gjøres i hjemmet. Men den må alle gjøre - uansett om vi er utearbeidende i tillegg eller ikke. INGEN av oss får lønn for den jobben. Men det er fint å ha en mann å dele den med.

Jeg mener sykepleiere skulle hatt lik lønn som offentlig ansatte ingeniører eller økonomer med tilsvarende utdanning og ansvar. Ikke som privatansatte advokater. Det blir feil.

Ingen har sagt at pleie og omsorg av andre mennesker ikke er en jobb. Vi sier bare at pleie og omsorg av EGNE barn ikke er lønnet arbeid med opptjening av fulle pensjonsrettigheter og vedlikehold av kunnskap som gjør deg i stand til lønnet arbeid.

En ting jeg er enig med deg i: Likestilling er ikke å bli mest mulig lik mannen. Det startet nok slik, for det var vanskelig å komme inn i arbeidslivet på egne premisser. I dag er det heldigvis lov å være kvinne selv i topplederstillinger i privat næringsliv.

Hvorfor setter vi stress så høyt opp, fremfor mindre penger og mer tid med familien?

Dette må man ikke gjøre. Ved å velge at både mor og far jobber mindre enn før, deltid eller avvikende fra 8-16 (det er vår løsning), får både mor og far mer tid med barna og barna mer tid med begge. Uten at det går utover kvinners posisjon i arbeidslivet. Det går an.

Jeg tror også mange kvinner har et ønske om å være hjemme en periode i livet med småbarn. Pga tradisjoner, historie, fortid og manglende likestilling vurderer ikke menn en gang dette. For menn er det sannsynligvis mye tøffere å skulle si noe slikt til en arbeidsgiver eller kamerater. For kvinner er det helt ok, blant noen (...) til og med høyverdig. Jeg motarbeider ikke kvinner med et naturlig ønske om å være hjemme, jeg mener bare at de - som Meredith - bør være reflekterte i forhold til valget.

Hvis du tror at kvinner har et mer NATURLIG ønske enn menn til å være hjemme, mener du dette er biologisk. Det tror ikke jeg - jeg tror det er samfunnsskapt. I enkelte kulturer er det menn som automatisk får omsorg ved samlivsbrudd - visste du det? Har de en annen natur tror du?

Sissan: Med å velge min likestilling så mener jeg at jeg selv har valgt mannen min som er likestilt som meg selv. jeg omgås mennesker som støtter opp under mine verdier. Jeg velger å ikke støtte/være venn med/like/dele opplevelser/tanker med de som ikke "gir meg likestilling". Jeg er konsekvent og sier ifra da jeg føler meg tråkket på, uannsett og til alle det skulle gjelde.

Du k a n i k k e velge din likestilling, og ingen kan "gi deg likestilling". Likestilling er en samfunnsegenskap du må forholde deg til eller kjempe for å endre. Den kan ikke velges - da ville jo ikke mangel på likestilling være et problem. At du velger å bare være sammen med mennesker som har samme holdninger som deg er ikke rart, mange velger slik. Personlig syns jeg det er spennende å omgås mennesker med helt andre verdier i tillegg, det utvider horisonten litt. Men alle sine valg.

Fint at du sier fra om du føler deg tråkket på, men det har heller ikke noe som helst med likestilling å gjøre.

Er dine oppgaver i livet like viktige som mine? Jeg vet ikke hva dine livsoppgaver er. Men at Mor Theresas, Nelson Mandelas mv. sine livsoppgaver var viktigere enn mine er ikke JEG i tvil om.... Om du jobber for bare familien og ikke er interessert i samfunnet rundt, er dine oppgaver viktige for DEG. Hvorfor må vi måle verdi?

Og selvsagt må man ikke være superwoman for å være feminist. En del av likestillingskampen går jo nettopp på at kvinner skal SLIPPE å være superwoman. De skal ikke ha full jobb ute og alt ansvar hjemme. Med det menes heller ikke at man skal dele alt 50/50 og skifte to hjul hver... (Mannen min gjør mer enn meg hjemme, uten at jeg kan se hva det har å si i denne sammenhengen - vi deler ansvar og oppgaver som det passer oss, men vi har totalansvaret sammen).

Tid har vi også godt med. Til barna. Så må vi prioritere ned andre ting som personlige hobbyer og trening mv. en periode. Det syns vi er greit for å kunne jobbe.

Jeg tror du ønsker at det jeg sier skal være kvinnefiendtlig og mot hjemmeværende.

For å si det i klartekst: Jeg har ikke noe i mot hjemmeværende mødre.

Blir du trist av det også?

[Gjest Turi]

For å snu på argumentene mine: Dersom dere kvinner hadde tjent best, hadde mennene deres da følt at de måtte være hjemme for at familielivet skulle bli roligere? Tror dere mange menn hadde følt at de måtte ta et slikt valg?

←

Nix, det tror jeg ikke.

Full likestilling har vi først når arbeidsgivere ansetter kvinner og gir dem ansvarsfulle stillinger og god lønn selv om hun er i forplantningsdyktig alder. Full likestilling har vi når menn og kvinner kan sette seg ned og diskutere hvem av dem som skal være hjemmeværende et år eller to. Inntil da er ikke jeg fornøyd.

←

Denne formen for likestilling kan man nesten ikke forvente at starter i arbeidslivet. Den må starte i hjemmet. Ref. mitt svar over, tror jeg ikke det skjer fullt ut. Men det kan bli mye bedre enn det er i dag om kvinner blir flinkere til å stille krav til faren til barna også og ikke bare til seg selv.

[Gjest Neffi]

Neffi:

Det er vel ingen som ikke setter pris på jobben som gjøres i hjemmet. Men den må alle gjøre - uansett om vi er utearbeidende i tillegg eller ikke. INGEN av oss får lønn for den jobben. Men det er fint å ha en mann å dele den med.

←

Er det ingen som får betalt for den jobben? Hm. Hva lever de av de passer dine barn på dagtid da? Og kom nå ikke med at "jo men disse er jo faglärte". Det handler ikke om det nå.

Resten av innlegget skummet jeg over - du vrir og vender på det jeg sier til det nesten ugjenkjennelige. Det handler kanskje for deg om hvem som har rett?

Det gjör det ikke for meg. Jeg håper bare at du kan se at JEG har VALGT å leve i et likestilt forhold. Måten jeg ha uttrykt meg på må väre klönete - men ndet skulle ikke väre sååå vanskelig som du gjör det til

[Gjest Turi]

Nei, ingen får lønn for å passe sine egne barn hjemme. Jeg mener - og skjønner du er uenig - at det er noe helt annet å jobbe med å passe andres barn ute. Med fagkunnskap, utdanning og pedagogiske krav for foreldre som betaler for en tjeneste.

Nei, det handler ikke for meg om hvem som har rett. Jeg er ikke ute etter å ta deg, men er grunnleggende uenig i en del av det du skriver og argumenterer i mot deg. Diskuterer med andre ord . Jeg liker ikke å bli personlig, men finner det litt rart at du beskylder meg for å vri og vende....

Jeg ander ikke hva slags forhold du lever i og om det er likestilt. Det angår ikke meg hvordan du velger å leve, og jeg er ikke interessert.

Jeg syns ikke du uttrykker deg klønete, og skjønner ikke hva du mener jeg gjør vanskelig

[Ciara]

Er det ingen som får betalt for den jobben? Hm. Hva lever de av de passer dine barn på dagtid da? Og kom nå ikke med at "jo men disse er jo faglärte". Det handler ikke om det nå.

Resten av innlegget skummet jeg over - du vrir og vender på det jeg sier til det nesten ugjenkjennelige. Det handler kanskje for deg om hvem som har rett?

Det gjör det ikke for meg. Jeg håper bare at du kan se at JEG har VALGT å leve i et likestilt forhold. Måten jeg ha uttrykt meg på må väre klönete - men ndet skulle ikke väre sååå vanskelig som du gjör det til

←

Med all respekt Neffi: Det er ikke deg personlig vi diskuterer. At du og din mann lever i et likestilt forhold kan vel godt hende, men det betyr ikke at menn og kvinner generelt er likestilte.

Svar gjerne på kommentarene mine fra tidligere. Er det ikke en selvfølge at du passer på barn du selv har bestemt deg for å sette til verden? Jeg har en katt som er ofte syk, og jeg må tørke katteoppkast støtt og stadig, skulle jeg hatt betalt for det? Når sambo er syk, skulle det blitt anerkjent som en jobb at jeg tok meg av ham? Jeg mener nei. Det at man må passe på barna sine er en selvfølge når man har bestemt seg for å få dem. De som ikke ønsker ansvaret får heller ikke barn. Ergo er faktisk dette en plikt man har valgt å ha, man har ikke valgt å få barn av ren nødvendig (slik man velger en jobb for å klare seg).

[Ciara]

Denne formen for likestilling kan man nesten ikke forvente at starter i arbeidslivet. Den må starte i hjemmet. Ref. mitt svar over, tror jeg ikke det skjer fullt ut. Men det kan bli mye bedre enn det er i dag om kvinner blir flinkere til å stille krav til faren til barna også og ikke bare til seg selv.

←

Jeg tror heller ikke denne formen for likestilling er rett rundt hjørnet for å si det slik, men som deg mener jeg man kan bidra til å forbedre situasjonen.

[Gjest Neffi]

Med all respekt Neffi: Det er ikke deg personlig vi diskuterer. At du og din mann lever i et likestilt forhold kan vel godt hende, men det betyr ikke at menn og kvinner generelt er likestilte.

Svar gjerne på kommentarene mine fra tidligere. Er det ikke en selvfølge at du passer på barn du selv har bestemt deg for å sette til verden? Jeg har en katt som er ofte syk, og jeg må tørke katteoppkast støtt og stadig, skulle jeg hatt betalt for det? Når sambo er syk, skulle det blitt anerkjent som en jobb at jeg tok meg av ham? Jeg mener nei. Det at man må passe på barna sine er en selvfølge når man har bestemt seg for å få dem. De som ikke ønsker ansvaret får heller ikke barn. Ergo er faktisk dette en plikt man har valgt å ha, man har ikke valgt å få barn av ren nødvendig (slik man velger en jobb for å klare seg).

←

Neida snakker ikke om meg spesielt, men tar utgangspunkt i meg selv som eksempel. Enkelt.

Og jada, man må selvfölgelig passe sine egne barn.. Tror du virkelig jeg er uening i det?

Men det er noen som får betalt for å passe barna, sant... Uannsett hvordan du vrir og vender på det. - Du vet de som jobber i barnehagen, eller de som jobber på fritids. (?)

Og det aller aller tåpligste er å påstå at noen andre egner seg bedre til å passe dem, enn deg selv som mor - slik som Sissan gjör. De ansatte i barnehagen; for de fortjener jo faktisk penger for å passe barna våre... De egner seg nemlig bedre.

[Gjest Neffi]

Så du ser rett og slett ingen forskjell mellom det å være hjemmeværende og det å være ansatt i banehage/SFO? Det er hårreisende urettferdig at de får betalt for det de gjør, for alle mødre kan egentlig gjøre det bedre?

Jeg synes du argumenterer veldig underlig her, og jeg ser ikke helt hva du vil frem til. Bortsett fra å nedvurdere innsatsen til de som har en jobb som går ut på å "passe på" barn (sånn til orientering kan jeg opplyse at å være ansatt i en barnehage dreier seg om litt mer enn bare å "passe på"). Er det andre yrkesgrupper som heller ikke burde få betalt, kanskje? Hjelpepleiere? Drosjesjåfører? Eller vent litt, hva med vaskehjelp? Man kan jo gjøre det bedre selv, og det faktum at man er i et arbeidsforhold, med det det innebærer av regler, profesjonalitet og "usynlige" ekstraoppgaver spiller slett ingen rolle?

Jeg kan heller ikke se at Sissan har uttalt at andre egner seg bedre til å passe på barna enn mødre. Du kan heller arrestere meg for den uttalelsen, for jeg kan like gjerne uttale med en gang at jeg tror mange barn har bedre av å være i barnehagen enn å være hjemme på heltid. Det gjelder slett ikke alle, bevares! Men for noen tror jeg det er tilfellet. Og for de andre, som har det omtrent like bra i barnehagen som hjemme (dvs det store flertallet), så har diskusjonen igjen dreiet tilbake til hvem som gir opp jobben sin når det ikke fungerer i heimen, fordi det blir så mye stress og mas med fars overtid...

←

Det er noe annet å passe egne barn, kontra det å passe andres barn. Ikke hvem som helst egner seg til den oppgaven (andres barn...).

Likevel uteslutter ikke dette at man skal få betalt for den tiden man er borte fra annen type jobb for å passe egne barn.

Du synes vel også at kontantstötten er for höy også?

[asterix]

Tror nok mye av problemet ligger i at dagens nordmenn uansett har alt for høye krav til levestandard og ikke er villige til å senke den i noen år for å få mere tid enten det nå er den ene eller den andre som skulle være hjemme.

...

For å snu på argumentene mine: Dersom dere kvinner hadde tjent best, hadde mennene deres da følt at de måtte være hjemme for at familielivet skulle bli roligere? Tror dere mange menn hadde følt at de måtte ta et slikt valg?

Slik jeg ser det er menn de evige vinnerne her, de kan ofte forfølge karrieren OG ha barn, fordi de har koner som gjerne "ofrer" seg for familien. Kan kvinner det samme? Som oftest ikke. Full likestilling har vi først når arbeidsgivere ansetter kvinner og gir dem ansvarsfulle stillinger og god lønn selv om hun er i forplantningsdyktig alder. Full likestilling har vi når menn og kvinner kan sette seg ned og diskutere hvem av dem som skal være hjemmeværende et år eller to. Inntil da er ikke jeg fornøyd.

...

←

I dette landet har vi såpass likestilling, det er bare opp til de enkelte familier å benytte seg av denne likestillingen. Man er ikke avhengig av en skyhøy lønn for at den ene skal kunne være mere hjemme om man senker kravene til levestandard bare et lite hakk i denne perioden, men det er dessverre de aller færreste villig til. Stautssymboler og luksus er alt for viktig for den jevne nordmann.

[Gjest Gjest]

Tror nok mye av problemet ligger i at dagens nordmenn uansett har alt for høye krav til levestandard og ikke er villige til å senke den i noen år for å få mere tid enten det nå er den ene eller den andre som skulle være hjemme.

I dette landet har vi såpass likestilling, det er bare opp til de enkelte familier å benytte seg av denne likestillingen.  Man er ikke avhengig av en skyhøy lønn for at den ene skal kunne være mere hjemme om man senker kravene til levestandard bare et lite hakk i denne perioden, men det er dessverre de aller færreste villig til. Stautssymboler og luksus er alt for viktig for den jevne nordmann.

←

Signerer denne!!!!

[Gjest Turi]

Neida snakker ikke om meg spesielt, men tar utgangspunkt i meg selv som eksempel. Enkelt.

←

Anbefaler deg å slutte med det. For når vi argumenterer mot deg på generelt grunnlag, gjør dette utgangspunktet at du tar det personlig. Og det er ikke ment personlig.

Og det aller aller tåpligste er å påstå at noen andre egner seg bedre til å passe dem, enn deg selv som mor - slik som Sissan gjör. De ansatte i barnehagen; for de fortjener jo faktisk penger for å passe barna våre... De egner seg nemlig bedre.

←

Hva er dette da? Fy f..n du er slitsom å diskutere med som legger helt feil ord og meninger i munnen min fordi du føler deg personlig støtt av mine meninger. Dette er slett diskusjonsteknikk Neffi. Jeg har forsøkt å ikke svare med samme mynt, men du gjør det rimelig vanskelig.

Førskolelærer er et yrke fordi man tar på seg et ansvar man ellers ikke ville hatt mot å få betalt. Man opptjener rettigheter til pensjonspoeng, arbeidsledighetstrygd, uførepensjon, og man får arbeidserfaring.

Å være mor er ikke et yrke, selv om det er mye jobb. Er det så fryktelig vanskelig å se forskjellen?

JA - jeg mener at noen andre egner seg like godt til å passe barna som "deg selv som mor". Nemlig FAR. Er det så forferdelig å si det?

Nei, jeg synes den bør bort

Et politisk feilgrep som fikk helt andre konsekvenser enn det som var intensjonen. Dyrt og dårlig. En tragedie for mange innvandrerbarn og barn i vanskeligstilte hjem, og en gullgruve for svarte dagmammaer.

←

I dette landet har vi såpass likestilling, det er bare opp til de enkelte familier å benytte seg av denne likestillingen.  Man er ikke avhengig av en skyhøy lønn for at den ene skal kunne være mere hjemme om man senker kravene til levestandard bare et lite hakk i denne perioden, men det er dessverre de aller færreste villig til. Stautssymboler og luksus er alt for viktig for den jevne nordmann.

←

Jeg har vært arbeidssøkende på lederstillinger som 30årig barnløs kvinne. Jeg kan forsikre deg om at vi ikke har "såpass likestilling" som du her henviser til i arbeidslivet enda. Da noen endelig turde ansette meg, innrømmet også de etter noen år (da de var sikre på at det hadde vært riktig) at de hadde vært skeptiske. Men de våget ta sjansen, noe flere andre ikke gjorde.

Det er ingen hemmelighet at det er lettere for kvinner over 40 med 2 eller flere barn å få slike stillinger enn yngre barnløse kvinner. Og lettest er det for menn.

Og jeg skjønner det godt.

For meg har heller ikke lederstilling noe med statussymboler og luksus å gjøre. Skjønner ikke hvorfor alle tror det. Det å jobbe har for meg med selvstendighet, selvutvikling og utnyttelse av kompetanse å gjøre. Dersom man tror valget er 1. statussymboler eller 2. barnepass, skjønner jeg at mange syns kvinnen bør være hjemme. Men bildet er ikke så sort/hvitt

Endret 20. november 2006 av Sissan

[Gjest Gjest]

Jeg bøyer meg i støvet for deg Sissan.. Du klarer å holde hodet kaldt og argumentere sakelig til det ytterste..

Så jeg sier tusen takk for at du så velformulert klarer å uttrykke deg jeg selv tenker og føler..

Stå på!

[Ciara]

Neida snakker ikke om meg spesielt, men tar utgangspunkt i meg selv som eksempel. Enkelt.

Og jada, man må selvfölgelig passe sine egne barn.. Tror du virkelig jeg er uening i det?

Men det er noen som får betalt for å passe barna, sant... Uannsett hvordan du vrir og vender på det. - Du vet de som jobber i barnehagen, eller de som jobber på fritids. (?)

Og det aller aller tåpligste er å påstå at noen andre egner seg bedre til å passe dem, enn deg selv som mor - slik som Sissan gjör. De ansatte i barnehagen; for de fortjener jo faktisk penger for å passe barna våre... De egner seg nemlig bedre.

←

Og jeg liker ikke debatteknikken du bruker. Føler du deg satt til veggs?

Ja, ansatte i barnehager får betalt for å passe barn - hadde du passet et lass av andres unger gratis? I så fall kan du jo begynne å passe naboenes unger også når du er hjemmeværende.

Selvfølgelig kjenner foreldrene barnas behov best, men jeg tror ikke det betyr at barnehageansatte er dårlige. Kanskje er det nettopp en fordel at barn lærer å innrette seg i et miljø der de ikke settes først hele tiden?

Her må vi rett og slett skille mellom et YRKE (barnehageansatt) og ET ANSVAR SOM KREVER MYE JOBB (forelder). Det at noen av oppgavene er ganske like, viser ikke ut skillene mellom dem. Hovedskillet er at det ene tilhører privatlivet, det andre tilhører yrkeslivet. I privatlivet får man generelt ikke penger for oppgavene man utfører. Det er f.eks. ingen som gir meg penger for å vaske kjøkkenet mitt, selv om jeg kanskje er flinkere til å vaske kjøkken enn visse renholdsarbeidere, for alt jeg vet. Det er ingen som betaler meg for å vaske do, heller, men det gjøres. Har du valgt å sette unger til verden, så er det jo bare å innse at du har valgt en masse ansvar som du ikke vil få betalt for.