Hjemmeværende mor?

[Gjest Turi]

Enig, om man er hjemme- eller utearbeidende har ikke sammenheng med verken intellekt eller annen kunnskap. Det styres vel av livssituasjon, holdninger og egen erfaring, samt i stor grad av inntekt til hhv. far og mor.

Jeg mener alle skal ta det valget som passer for seg og familien, men jeg syns jeg ser tendenser til at en del kvinner tar et valg som egentlig er gjort av mannen. Mange kvinner sliter nok mer enn menn med slitne barn og slitne voksne, og kjønnsrollene er fremdeles godt i live i mange hjem. Og det sitter i aller høyeste grad igjen i arbeidslivet.

Til TS kan jeg bare si som jeg har sagt før - dette er ikke noe uvanlig valg. Her jeg bor er det en god del hjemmearbeidende kvinner, noen har småbarn andre har større barn. Få er hjemme lenge etter at barna har begynt skolen, men gjennom første og andre klasse er ikke helt sjeldent. Tror også det er en trend i noen miljøer, som 3-barns familiene er det.

[skruf]

Det vet jeg, for jeg har hatt tre av dem. Samtlige startet i barnehage i babyalder, og likevel er det JEG som har oppdratt dem, og barnehagen som har gitt et særdeles godt pedagogisk tilbud på dagtid. Ikke noe snakk om "god morgen" og "god natt" her, ihvertfall. Nå vet vi jo fra dine tråder tidligere at din arbeidssituasjon er annerledes enn de fleste "norske" jobber, så da kan det stille seg annerledes.  Poenget var at selv om et barn er i barnehagen fra ung alder, har jeg til gode å se et barn som ikke anser foreldrene som sine primære omsorgspersoner.

Neffi- du gjentar og gjentar at trådstarter har rett til sine egne valg. Det har du helt rett i, det er hun som velger. Ikke du, jeg, pensjonspoengene, det generelle nivået på likestilling her i landet. At mannen hennes "velger" for henne, i og med at han anser sin jobb som viktigst, er dog tydeligvis greit. De er jo i familie, så da kan han begrense hennes valg med den største selvfølge

Når det gjelder at kvinners arbeid i hjemmet ikke verdssettes høyt nok, så klarer jeg ikke helt å se at husarbeid og barnepass er noe man skal applauderes høyt og lenge for. Det er en del av livet, no more no less. Hvis man ønsker seg hus og barn, da. Og at man ikke "skal dra lasset alene", med husarbeid, selv om man er hjemmeværende, synes jeg blir en tullete konklusjon, som kun settes pris på av de hjemmeværende husmødrende i denne tråden som skriver ting som at "det er deilig å sitte hjemme og bli forsørget av mannen." For selv om jeg ville sett det behagelige i at mannen var hjemme og passet på barna, ville jeg blitt utrolig sur hvis jeg 1) var forventet å forsørge ham og 2) han forlangte å få hjelp med husarbeidet også, etter at jeg var ferdig med en lang jobbdag for å forsørge ham.

I tillegg synes jeg ikke det er drøyt å forlange at man ofrer en bitteliten tanke på samfunnet rundt seg når man tar sine valg. Jeg sa IKKE at man måtte velge etter samfunnet og hva samfunnet som helhet har godt av. Kanskje familien har så spesielle behov at man først og fremst må tenke på sin egen situasjon. Helt OK! Men at det skal være så innmari grusomt å vurdere egne handlinger opp mot et samfunnsperspektiv, om det nå gjelder bilkjøring, snyting på skatten eller underbygging av gamle kjønnsroller, er jeg slett ikke med på. Det er ikke ubetinget stygt å be mennesker se litt lenger enn sin egen nesetipp. Det er stygt og arrogant å si at man VET hva som er det riktige valget for andre, men å si at et faktum er relevant i en vurdering er vel ganske langt fra det ?

Til trådstarter, så håper jeg du tar denne tråden for hva den er- et spørsmål som har blitt til en generell debatt som har innlegg som ikke nødvendigvis handler om deg og mannen din. Men jeg synes det er interessant å se de forskjellige vinklingene her, og håper det gir deg noe også( -om enn slett ikke svaret på ditt opprinnelige spørsmål, hehe). Det er du som kjenner deres situasjon best, og du som sikkert tar de valgene som er riktig for dere. Men her har du i det minste fått masse respons og innspill, i forskjellige retninger

←

Til opplysning så er det IKKE mannen min som velger for meg, ei heller kommanderer hva jeg skal gjøre. Hvis du i det hele tatt har lest innlegget mitt så skriver jeg at JEG vurderer å være hjemme en periode!! Ikke at han har beordret meg til det. Det har jeg aldri, ALDRI skrevet!!! Dessuten er det snakk om en periode i livet, ikke for evig og alltid

[Gjest Neffi]

Neffi- du gjentar og gjentar at trådstarter har rett til sine egne valg. Det har du helt rett i, det er hun som velger. Ikke du, jeg, pensjonspoengene, det generelle nivået på likestilling her i landet. At mannen hennes "velger" for henne, i og med at han anser sin jobb som viktigst, er dog tydeligvis greit. De er jo i familie, så da kan han begrense hennes valg med den største selvfølge

Når det gjelder at kvinners arbeid i hjemmet ikke verdssettes høyt nok, så klarer jeg ikke helt å se at husarbeid og barnepass er noe man skal applauderes høyt og lenge for. Det er en del av livet, no more no less. Hvis man ønsker seg hus og barn, da. Og at man ikke "skal dra lasset alene", med husarbeid, selv om man er hjemmeværende, synes jeg blir en tullete konklusjon, som kun settes pris på av de hjemmeværende husmødrende i denne tråden som skriver ting som at "det er deilig å sitte hjemme og bli forsørget av mannen." For selv om jeg ville sett det behagelige i at mannen var hjemme og passet på barna, ville jeg blitt utrolig sur hvis jeg 1) var forventet å forsørge ham og 2) han forlangte å få hjelp med husarbeidet også, etter at jeg var ferdig med en lang jobbdag for å forsørge ham.

←

Utrolig! Hvordan kan du väre såpass blind at du virkelig mener etter å ha lest hele tråden, at hennes mann tar valgene for henne?

OG - hvorfor er det helt greit å applaudere og betale andre for at andre skal passe barna dine - men når det kommer til selve mammaen, så er det bare vett og rett at du ikke skal ha en dritt for det? Hvor ligger likestillingen i dette?

Unnskyld meg men

←

Forklar meg gjerne hva som var morsomt med det jeg skrev?

Du svarer aldri på det man spör deg om - men feier det enkelt unna

Leeengter til dine svar!

[Gjest Turi]

Du svarer aldri på det man spör deg om - men feier det enkelt unna

Leeengter til dine svar!

←

Dummeste jeg har hørt. Still meg et spørsmål da vel. Når du påstår at det er kvinner som meg som gjør at jordmødre tjener dårligere enn andre med tilsvarende utdanning leeeeeengter du ikke etter noe som helst, du latterliggjør deg selv. Jeg bare lo.

[Gjest miiip]

Er fullstendig enig med Sissans argumenter rundt likestilling i denne debatten.

(Og er veldig fornøyd med at jeg har en mann som er enig med meg at vi kan jobbe noe redusert begge to mens barna våre er små, og at vi dessuten har økonomi til å gjøre det på den måten selv om han tjener mest.)

[Gjest Hedda Gabler]

Jeg mener alle skal ta det valget som passer for seg og familien, men jeg syns jeg ser tendenser til at en del kvinner tar et valg som egentlig er gjort av mannen.

←

Veldig enig i dette Sissan. Jeg er absolutt for valgfrihet, men valgene våre blir så like! Mannen tjener mest, kan ikke jobbe mindre, praktiske forhold gjør at det paser best for alle at mamma jober nedsatt. Jeg sier ikke at grunnene ikke er reelle, men det går an å se mønstre som ikke er heldige. Diskriminerer ikke egentlig disse valgene menn?

[Gjest Mayamor]

Kan bare snakke for egen del:

Å være hjemme er mitt valg, men det er jo ikke til å nekte for at uten meg hjemme og som en hjelper for samboer - kunne ikke han jobbet som han gjør. Han får det som han vil; men også jeg som jeg vil. Jeg kunne heller ikke fått oppnådd mitt ønske om å være hjemmeværende dersom han ikke tjente såpass bra.

Vinn vinn situasjon kaller jeg vår situasjon...

[skruf]

Neida.

Det er, etter hva du har skrevet, ikke mannen din som har satt seg ned og sagt at "du må være hjemme, for jeg har så mye å gjøre." Det er helt sant, og jeg beklager hvis du følte at jeg insinuerte noe slikt.

MEN så skal det også sies at man kan "velge" en hel del for andre uten å gjøre det på den måten også. For eksempel ved å legge alle premissene selv, slik at du har to valg: 1) Ha en slitsom hverdag, eller 2) Slutte i jobben.

Men som sagt, jeg har aldri vært i tvil om at det er du som velger her. Jeg bare registrerer at det virker som du ikke har så innmari mye valgfrihet. Nå har jeg bare lest på nettet, så det kan godt hende jeg tar feil. Men det er slik det virker for meg.

←

Selvfølgelig har jeg valgfrihet, kunne:

a; ikke fått barn

b; jobbet full turnus, dvs dag,kveld og natt, og hatt fulltid barnehage,sfo og en barnevakt på kveld når vi begge jobber (også har jeg fått litt småbarnstid med mine barnebarn i stedet når den tid kommer)

c; Mannen min kunne vært hjemme så har heller jeg jobbet tre ganger så mye

d; være mere hjemme med mine barn og heller jobbe mere når de blir større

Det jeg vurderer er å være hjemme for å gagne barna, gi de mere stabilitet og foreldre-kontakt, dessuten har jeg ikke noe i mot å få se litt mere til barna, jeg ser overhodet ikke på det å være hjemme med mine egne barn som et offer fra min sin side. Realisere meg selv kan jeg liksågodt gjøre om to år også....

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke orket å lese gjennom hele tråden. Men jeg stusser over følgende: her var det veldig mye fokus på hva mor og far vil, men er det noen som i det hele tatt tenker på hva som er best for barna?

kan det ikke falle dere inn at barna også vil se noe til sin far? Og at mor kan være et godt forbilde ved å ha et liv utenfor familien?

Jeg har oppvokst med en far som er gift med jobben. Jeg har savnet å ha han mer hjemme, var alltid trist at far måtte dra på jobben uansett hva som skjedde hjemme. Nå var ikke min mor hjemme heller, hun har vært ute i fulltidssilling. For henne var det utenkelig å være hjemmeværende siden hun er feminist. Nå lurer dere kanskje på hvordan tidsklemma gikk opp hjemme hos oss, men det ble bare prioritert på andre områder slik som husarbeid ol.

Nå vet jeg ikke hvor TS bor, men når barna begynner på skolen kan de jo begynne å ta bussen selv til fritidsaktiviteter ol. Jeg begynte å ta bussen selv da, i stedet for at foreldrene mine måtte følge alle barna til ulike aktiviteter. Ser jo at enkelte foreldre tror det er nødvendig å kjøre barna fram til de er myndige omtrent, og da får man selvsagt mye dårligere tid enn man strengt tatt trenger.

Så jeg synes denne debatten som har foregått her ang hva de voksne vil er forkastelig, så lenge barna man ikke tenker på hva barna har godt av. Da bør begge stille opp. Ikke noe galt i å være alenemor, men når det jo i utgangspunktet er to foreldre vil barnet føle et savn etter den forelderen som ikke stiller opp.

[Gjest Turi]

Det jeg vurderer er å være hjemme for å gagne barna, gi de mere stabilitet og foreldre-kontakt, dessuten har jeg ikke noe i mot å få se litt mere til barna, jeg ser overhodet ikke på det å være hjemme med mine egne barn som et offer fra min sin side. Realisere meg selv kan jeg liksågodt gjøre om to år også....

←

Da syns jeg du skal gjøre det.

1. DU har lyst

2. Du har ingen problemer med å komme i jobb etter et par år og føler ikke behov for utfordringene jobben gir deg nå.

3. Du har en mann som jobber ekstremt mye OG som tjener mer enn nok til å forsørge familien alene.

4. Du har to småbarn og kanskje en tredje på vei snart.

5. Dere har tenkt på pensjonsproblematikken (om det bare er to år du vil være hjemme, og du har jobbet mer enn 7 år, trenger du ikke gjøre noe spesielt pensjonsmessig for å få full opptjening i folketrygden)

6. Du har lyst

7. Du har lyst

8. Du har mulighet

etc.

Egentlig trenger du ikke våre råd. Du har nærmest bestemt deg, og gjennom denne tråden har du fått sortert noen få ting som kanskje ikke var helt på plass. (og fått masse annet i tillegg som for deg er helt uvesentlig, men sånn er det på nett )

Hadde jeg hatt det som deg og følt det som deg ville jeg blitt hjemme

[Gjest Neffi]

Nå er vi langt ute på viddene i forhold til trådstarters spørsmål, men jeg regner med at du tar det på din kappe, du som tydeligvis sitter på alle svar og ikke minst spydige kommentarer i denne diskusjonen her...

Fordi at hvem som helst bør inneha den kapasiteten det er å passe på sine egne 1-2-3 barn. Menn eller kvinner. Unnskyld meg, men jeg SER virkelig ikke at det skal være noe hopp og hurra!?

Når det gjelder folk som jobber med dette som EN JOBB, dvs har utdannelse på dette, bruker tiden til planlegging av pedagogiske aktiviteter, holder styr på 18-20 barn i slengen, foretar regelmessige vurderinger av barna, har foreldresamtaler og foreldremøter, halvårsplaner, rammelover osv å forholde seg til, så blir det noe annet.

Sett fra ditt ståsted, da: Hvorfor er det så utrolig mye mindre verdt å jobbe i barnehage (for det er jo ingen "virkelig jobb", 'sant? Det er jo det enhver mor kan klare!) så mye mindre verdt enn det å være aksjemegler?

Bare lurer

←

Opps, er det jeg som har spydige svar?

he he, du biter deg selv i halen - Hvor i all verden har du fått det fra at jeg mener det er viktigerer å väre aksjemegler enn f.eks barnehageassisten? Det er isåfall DU som mener det, ikke jeg!

Det er ikke alle som "passer" til å väre hjemme med barna sine. Det er ikke alle som kan bli aksjemeglere heller.

Jeg vil bare gjöre det klart og tydelig at du ikke kjemper en kvinnesak her. Jeg skal love deg at det er mange mange som föler seg mye mer tråkka ned i stövlene av dine holdninger enn hva de gjör uten.

jeg har ikke svar - overhodet ikke - til TS eller andre i samme sits. Jeg mener bare at de må få lov til å velge selv!

Og hva vil du oppnå med å usynliggjöre jobben som gjöres i hjemmene?

Om det er mannen min som jobber 70% stilling og av den grunn bidar mer hjemme, er det greit for deg da? Om vi begge jobber 80% for å kunne slippe stress og et dårlig miljö for barna - er det OK da?

Siden du ikke kan gå inn i en diskusjon uten å drive personangrep, forlater jeg diskusjonen nu!

[Gjest Turi]

Men jeg er sikkert farget av mine egne opplevelser. Har vært hjemme i tre fødselspermisjoner, og det holdt, for å si det sånn. Maken til kjedelig tilværelse har jeg aldri vært borti. Og å utvide dette, med de tap det innebærer i inntekt, pensjonspoeng, voksenkontakt og intellekt, ville jeg aldri utsette meg (eller mannen min, eller barna mine) for igjen.

←

Ser ut som om vi har like opplevelser som farger oss. Har bare vært hjemme en gang. syntes det var fantastisk det første halvåret. Fantastisk etter på også, men guuud så kjeeeedelig. Men all respekt til de som liker det.

Ellers er jeg helt enig i at faren med at mor blir hjemme er at far blir enda mer ute. Vet ikke om jeg vil drøye den så langt som å si at dette er en trend, men det er en tendens i familier der far fra før tjener mye. Og det er ikke særlig heldig om far bare blir en lekekamerat man ser en sjelden gang.

[Gjest Gjest]

Da syns jeg du skal gjøre det.

1. DU har lyst

2. Du har ingen problemer med å komme i jobb etter et par år og føler ikke behov for utfordringene jobben gir deg nå.

3. Du har en mann som jobber ekstremt mye OG som tjener mer enn nok til å forsørge familien alene.

4. Du har to småbarn og kanskje en tredje på vei snart.

5. Dere har tenkt på pensjonsproblematikken (om det bare er to år du vil være hjemme, og du har jobbet mer enn 7 år, trenger du ikke gjøre noe spesielt pensjonsmessig for å få full opptjening i folketrygden)

6. Du har lyst

7. Du har lyst

8. Du har mulighet

etc.

Egentlig trenger du ikke våre råd. Du har nærmest bestemt deg, og gjennom denne tråden har du fått sortert noen få ting som kanskje ikke var helt på plass. (og fått masse annet i tillegg som for deg er helt uvesentlig, men sånn er det på nett )

Hadde jeg hatt det som deg og følt det som deg ville jeg blitt hjemme

←

Jepp, det viktigste er hva DU har lyst til, ikke hva som er best for barna (man får vel barn bare for å tilfredsstille egne lyster og behov også?)

[Gjest Turi]

Jeg vil bare gjöre det klart og tydelig at du ikke kjemper en kvinnesak her. Jeg skal love deg at det er mange mange som föler seg mye mer tråkka ned i stövlene av dine holdninger enn hva de gjör uten.

jeg har ikke svar - overhodet ikke - til TS eller andre i samme sits. Jeg mener bare at de må få lov til å velge selv!

Og hva vil du oppnå med å usynliggjöre jobben som gjöres i hjemmene?

Om det er mannen min som jobber 70% stilling og av den grunn bidar mer hjemme, er det greit for deg da? Om vi begge jobber 80% for å kunne slippe stress og et dårlig miljö for barna - er det OK da?

Siden du ikke kan gå inn i en diskusjon uten å drive personangrep, forlater jeg diskusjonen nu!

←

Tipper du er her allikevel jeg, så jeg svarer selv om det ikke var meg du spurte. Så kan du ikke beskylde meg for å gå rundt grøten senere (den var første gang jeg har fått faktisk, ergrer vel heller med å svare for mye som regel)

Det er KLART mange føler seg tråkket på av kvinner som Nigosan og undertegnede. For vi våger å kritisere valg på basis av at vi mener de er likestillingsfiendtlige til en viss grad. Og selv om man ikke er feminist skal jeg like å se den kvinnen under 60 som i dag ønsker å bli kalt likestillingsfiendtlig. Som sagt før - likestilling er ikke noe man kan definere som man selv ønsker. Det handler om likebehandling av kjønnene. Så lenge man fremmer ståsteder om at kjønnene ikke skal være likestilt hjemme, er man ingen forkjemper for likestilling andre steder heller, da de fleste av oss lever hoveddelen av livet får om ikke i, så for, familien vår.

Verken Nigosan, jeg eller andre som kjemper for mer likeverd hjemme og ute ønsker å usynliggjøre jobben som gjøres i hjemmene. Den må gjøres i alle hjem, også der begge er utearbeidende. Men den gjøres ikke like perfekt hos meg der begge har en jobb som den gjøres hos naboen der fruen i huset er hjemme og har dette som eneste ansvarsområde. Det jeg ofte reagerer på i slike diskusjoner er glorifiseringen av bollebaking og vaffelsteking og eventyrstunder på formiddagen.

Og svaret på det siste spørsmålet:

Om det er mannen din som jobber 70% og av den grunn bidrar mer hjemme er det i et likestillingsperspektiv bedre enn om du gjør det.

Om dere begge jobber 80% fordi dere ellers stresser og skaper et dårlig miljø for barna høres det ut som en perfekt løsning der begge voksne "prioriterer familien", og det er VESENTLIG bedre fra et likestillingsperspektiv (og kanskje fra barnas perspektiv som ser far mer?) enn om far jobber fullt og mor halvt.

Var det klare nok svar eller har jeg gått rundt grøten igjen

[Gjest Turi]

Jepp, det viktigste er hva DU har lyst til, ikke hva som er best for barna (man får vel barn bare for å tilfredsstille egne lyster og behov også?)

←

Sjelden jeg hører om folk som får barn for barnas skyld - de fleste får dem vel fordi de har lyst. Mulig du kjenner til noe annet - dette har jeg faktisk hatt en tråd om her inne for lenge lenge siden da jeg undret meg litt over egne motiver for å få barn

For TS er det viktiste elementet at hun og mannen har valgt at han skal jobbe mye en periode. Når hun da har lyst til å være hjemme, og opplever hverdagen i jobb som belastende for både seg selv og barna, høres det for meg ut som den beste løsningen for dem.

[Gjest regine]

Jepp, det viktigste er hva DU har lyst til, ikke hva som er best for barna (man får vel barn bare for å tilfredsstille egne lyster og behov også?)

←

Sissan og Nigo-san sier det så bra mht. det mer likestillingsorienterte - så jeg lar den biten ligge

Men - henger meg opp i dette sitatet: Det er sikkert bra for barna at foreldrene har mere tid, mindre stress i hverdagen etc. Jeg lurer dog på - er det bedre for barna at mor er 100% hjemme, mens far er 80% borte? Noe vi VET ofte er tilfelle, fordi "han må jo jobbe for å forsørge familien, når hun skal være hjemme må han jobbe mer..."

Men hva med barna? hva med den viktige tilknytningen til BEGGE foreldrene? Eller er det mor som skal oppdra og far som skal leke?

[Gjest gjesta]

Hvis din kirurgmann jobber 70 timer i uka bryter han en hel bøtte med lover, og er direkte uforsvarlig i sin virksomhet.

←

Og han er ikke den eneste. I enkelte yrker er regler pent stablet i en hylle, og der blir de nok til sykehusene får mer penger.

[Donpedro]

Noen som har tenkt paa at mange menn vil ha godt betalte jobber med lange dager for aa soerge for at familien har det bra? Som mannen min sier, saa er de neste ti aarene de aarene han kan tjene mest, hvor han kan soerge for at vi som familie har et godt grunnlag og mer fleksibilitet. Han oensker ikke aa jobbe i det tempoet han jobber i naa for alltid, men i en fase er det det beste for oss. Akkurat som jeg heller ikke oensker aa vaere hjemmearbeidende i en aarrekke, men akkurat mens vi har smaa barn. Jeg vil nemlig ikke at en "tilfeldig" au-pair eller barnehage skal vaere dem som oppdrar mine barn og som faar oppleve deres utvikling - hvorfor faa barn hvis man ikke selv vil spille en stor rolle i deres oppdragelse? I tillegg vil vi oppdra barna til aa vaere tospraaklige, og det tror jeg hadde blitt vanskelig om jeg var i full jobb.

←

Gjelder det bare for kvinner å spille en stor rolle i deres oppdragelse? Hva med din mann, som tydeligvis skal jobbe svært mye i småbarnsperioden? Hvorfor får han barn?

[skruf]

Da syns jeg du skal gjøre det.

1. DU har lyst

2. Du har ingen problemer med å komme i jobb etter et par år og føler ikke behov for utfordringene jobben gir deg nå.

3. Du har en mann som jobber ekstremt mye OG som tjener mer enn nok til å forsørge familien alene.

4. Du har to småbarn og kanskje en tredje på vei snart.

5. Dere har tenkt på pensjonsproblematikken (om det bare er to år du vil være hjemme, og du har jobbet mer enn 7 år, trenger du ikke gjøre noe spesielt pensjonsmessig for å få full opptjening i folketrygden)

6. Du har lyst

7. Du har lyst

8. Du har mulighet

etc.

Egentlig trenger du ikke våre råd. Du har nærmest bestemt deg, og gjennom denne tråden har du fått sortert noen få ting som kanskje ikke var helt på plass. (og fått masse annet i tillegg som for deg er helt uvesentlig, men sånn er det på nett )

Hadde jeg hatt det som deg og følt det som deg ville jeg blitt hjemme

←

Der jeg egentlig tror jeg går for blir å ta permisjon uten lønn, og melde meg til vikarbyrået i kommunen for så og ta vakter når det passer seg sånn, f.eks noe som tilsvarer ei halvstilling. Var veldig usikker da jeg startet tråden, men jeg har fått gode svar fra flere som har prøvd hjemmesituasjon og er fornøyd. Skal bli godt å få bedre tid til barn, men også som en familie når vi er samlet alle fire.

[Pauline]

Kjenner jeg blir skikkelig provosert av denne tråden. Hvorfor skal mor i huset ha hele ansvaret for å finne en måte å få hverdagen til å gå opp på? ..........

←

Tenk om hun tilfeldigvis har lyst til å være hjemme, da? Det hadde jeg da mine to eldste var små og mannen min jobbet MASSE. Jeg var heldig og hadde anledning til det. Etter noen år hadde jeg lyst på arbeidslivet igjen. Årene med små barn går fort. Det er et privilegium å få nyte dem i et litt langsommere tempo. Hadde jeg hatt små barn i dag, ville jeg ikke vært hjemme. For mye spennende som skjer på jobben, og samfunnet har forandret seg masse. Den gang var det andre hjemme, så jeg hadde da et sosialt liv. Jeg synes TS og mannen selv må bestemme hva som er best for deres familie.

Endret 6. november 2006 av Pauline