.

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg synes noen av dere er ekstremt strenge med TS. 

Hun har jo møtt en person som har hatt en etablert rutine med sine barn, hvor han har kjøpt en leilighet i byen hvor de bor, og så reiser ned dit når han har omsorg for barna. 

Hun var klar på at vi godt kan flytte inn sammen, men bare sånn du er klar på det, jeg ønsker ikke omsorg for dine barn, og det synes han var greit. 

Så nå har barnefar en liten konemor som fikser hus å hjem OG underholder barna når de kom på besøk, så da får hun bare leve med at hun fra nå av er bonusmamma med 100% ansvar? Uten innspill ? 

Kjære TS, jeg er en stemor til ett barn selv, og har nå vært det i 16 år. Jeg hadde også reagert på dette. Spesielt når jeg leser videre innlegg hvor han sliter med energi og depresjon. Det virker ganske klart for meg at du er på vei inn i kvinnefella hvor du skal få lov til å betale 50% for et hus du må holde stell på, og i tillegg ikke bruke til dine behov (ref dattra og hybelen) og du skal få lov til å ta hovedomsorgen for hans barn. Heldige du. 

Hadde jeg vært deg hadde jeg solgt tvert. Jeg skjønner at han kanskje virker som tidenes kar, men du kom rett fra et kjipt forhold å gikk inn i ett som var mindre kjipt, men jeg synes fortsatt det er kjipt for deg. 

En mann kan gjøre alt for å være en fantastisk pappa, men samtidig være en ræva partner. begge kan være sant. 

Hva med å flytte inn i en kjempesøt leilighet bare for deg selv, å komme deg helsemessig igjen. Kanskje foksuere på deg selv? Du må ikke være i et forhold for å være lykkelig, og det virker som om du blir bedt om å gi mye på kompromi av deg selv og hva du skriver at du ønsker. 

Anonymkode: 07586...fe8

Enig.

Du trenger ikke dumpe han, men da kan du dra til egen stillhet når det passer deg. Da blir du kanskje er bedre «stemor» når du har lyst innimellom. Egentlig får både du og sønnen i pose og sekk da.😊

[lillevill]

Tussi48 skrev (3 timer siden):

Jo

Er du Anonymbrukeren med de25b...c04 da? Dette er jo en bruker som svarer deg ( ts ? )

[lillevill]

Tussi48 skrev (På 31.10.2023 den 17.23):

Takk for mange gode innspill. Jeg har mye å tenke på, og måten jeg skal legge det frem på.  Tenker jeg må ha stram line for egen del. 

Vet ikke om den stramme lina varer så lenge om han driver å truer med å kaste deg ut om du ikke godtar det han vil.

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor dere spør henne om hvordan dere skal disponere DERES hus. Dere har kjøpt og betalt huset. Datteren kan få beskjed om hvordan fordelingen er og hvordan reglene for er. Og hva i alle dager har moren for slags stemmerett i dette?  Her lager dere mange unødvendige problemer for dere selv. 

Og sønnen..  har du blitt sammen med en mann så kan du ikke nekte å hjelpe til med hans barn. De er en del av pakken. Han har sagt han skal jobbe mindre og stille opp selv også. Dette er helt naturlig å forvente av deg. Barnemor derimot hr ingenting hun skal ha sagt om hvordan dere skal fordele deres Hu eller hvordan dere skal leve deres liv. Hun kan holde munn og være fornøyd om barna hennes har det bra. Å ha det bra betyr ikke å få viljen sin i ett og alt.  

Anonymkode: 81232...0d1

Jeg føler at det er et vepsebol jeg har havnet i. Plutselig når vi kjøper dette huset  skal datteren og hennes mor bestemme hvilket rom hun skal ha og på hvilken måte hun skal disponere det. Datteren liker heller ikke stilen samboer og  jeg har valgt sammen i hele huset,  men der har samboer satt ned foten. Mitt inntrykk er at disse barna er bortskjemte og vant til å få viljen sin. Og at begge foreldre kompanserer på den måten fordi de jobber mye. Vi har nok også ganske forskjellig syn på barneoppdragelse. 

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (1 minutt siden):

Jeg føler at det er et vepsebol jeg har havnet i. Plutselig når vi kjøper dette huset  skal datteren og hennes mor bestemme hvilket rom hun skal ha og på hvilken måte hun skal disponere det. Datteren liker heller ikke stilen samboer og  jeg har valgt sammen i hele huset,  men der har samboer satt ned foten. Mitt inntrykk er at disse barna er bortskjemte og vant til å få viljen sin. Og at begge foreldre kompanserer på den måten fordi de jobber mye. Vi har nok også ganske forskjellig syn på barneoppdragelse. 

Det er de voksne som bor i huset som bestemmer. Det er sikkert ikke et vepsebol, men mer en øvelse i sette grenser og ikke tillate at folk overkjører deg. Det er faktisk ikke bra for barn å oppleve at alt kretser rundt at de skal være fornøyde. Det gjør dem grandiose samtidig som at dere voksne blir utydelige som omsorgspersoner og det er ikke bra for barnet ( og dere ) 

Anonymkode: 79ee2...e9f

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er de voksne som bor i huset som bestemmer. Det er sikkert ikke et vepsebol, men mer en øvelse i sette grenser og ikke tillate at folk overkjører deg. Det er faktisk ikke bra for barn å oppleve at alt kretser rundt at de skal være fornøyde. Det gjør dem grandiose samtidig som at dere voksne blir utydelige som omsorgspersoner og det er ikke bra for barnet ( og dere ) 

Anonymkode: 79ee2...e9f

Jeg er ganske tydelig som person. Og takket være meg måtte den moren og datteren gi seg på det rommet som kun skulke lpnes ut til datterens bestemor og ikke mon familie.  Men 5 runder med trykk fra moren mot samboer måtte vi gjennom. Opplever at samboer er altfor soft mot sine barn og eksen sin.  Siden jeg ikke har hatt så mye med de å gjøre, er det ikke naturlig at jeg veileder og setter grenser for dem. Det må komme fra far. 

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er de voksne som bor i huset som bestemmer. Det er sikkert ikke et vepsebol, men mer en øvelse i sette grenser og ikke tillate at folk overkjører deg. Det er faktisk ikke bra for barn å oppleve at alt kretser rundt at de skal være fornøyde. Det gjør dem grandiose samtidig som at dere voksne blir utydelige som omsorgspersoner og det er ikke bra for barnet ( og dere ) 

Anonymkode: 79ee2...e9f

Vi er nok ganske forskjellige i oppfatningen av barneoppdragelse. Mens eksen og samboer er mere lik. Jeg er enig med deg, men det er meg mot "alle". 

[lillevill]

Tussi48 skrev (5 minutter siden):

Vi er nok ganske forskjellige i oppfatningen av barneoppdragelse. Mens eksen og samboer er mere lik. Jeg er enig med deg, men det er meg mot "alle". 

Så mannen din overkjører deg mtp oppdragelse, og truer med å kaste deg ut av ditt eget hjem. Det høres jo ikke helt bra ut, TS  Ikke akkurat gullfuglen du har skutt.

[Tipaa]

Kjære TS

Hadde din egen helse og samboers helse vært ok, og hadde sønnen vært, hva skal jeg si uten å fornærme noen, «normal», så hadde kanskje dette gått.

Men slik det er nå, så tror jeg det ligger dårlig an. Du ønsker frihet og ro, din samboer ønsker å være pappa, men har ikke hatt overskudd eller kanskje ikke helt vet hva det vil si å være pappa 100%. Tror nok at mye uansett blir å falle på deg. Masing om husarbeid, matlaging, kjøring, oppdragelse..orker du virkelig dette?

Tror virkelig det beste for dere er å selge huset, og enten gå hverandre eller bli særboere. Men da bør sønnen få beskjed at hvis/når han kommer så blir det kun pappa og han i en leilighet. Spørs om det blir like kult og aktuelt for han da! Og bytte midt i skoleåret? Er vel ikke aktuelt at han kommer før i januar tidligst uansett?

[Tussi48]

lillevill skrev (Akkurat nå):

Så mannen din overkjører deg mtp oppdragelse, og truer med å kaste deg ut av ditt eget hjem. Det høres jo ikke helt bra ut, TS  Ikke akkurat gullfuglen du har skutt.

Jeg sier hva jeg synes til ham. Men han har jo rett i at det er hans og eksens barn og jeg ikke har noe med det å gjøre. Det er forsåvidt greit så lenge det ikke berører meg. Og når de ikke har vært her så mye. Men hvis gutten flytter hit, frykter jeg at moren blir å blande seg mye.....jeg har jo allerede fått innstramming på at ungene ikke følte seg velkomne her. Det ble utfallet da datteren ikke fikk det rommet på den måten hun ville. Og så støttet moren henne i at hun ikke ville komme på pappahelger i ettertid en stund, fordi hun ikke følte tilhørighet her. Neste gang de skulle komme ville hun ha med en venninne, fordi moren sa hun ikke turte komme alene. Faren slo da igjennom at hun værsågod fikk komme alene  og jobbe med tilhørigheten til oss uten en venninne å ha på hybelrommet. Det fikk hun ha tilgode ved en senere anledning. Datteren truet med å ikke komme til i siste liten, men siden han ved støtte fra meg stod på sitt kom hun sammen med broren og uten venninne likevel. Vi fikk en skikkelig fin tid sammen den helgen faktisk. 

[Tussi48]

Tipaa skrev (5 minutter siden):

Kjære TS

Hadde din egen helse og samboers helse vært ok, og hadde sønnen vært, hva skal jeg si uten å fornærme noen, «normal», så hadde kanskje dette gått.

Men slik det er nå, så tror jeg det ligger dårlig an. Du ønsker frihet og ro, din samboer ønsker å være pappa, men har ikke hatt overskudd eller kanskje ikke helt vet hva det vil si å være pappa 100%. Tror nok at mye uansett blir å falle på deg. Masing om husarbeid, matlaging, kjøring, oppdragelse..orker du virkelig dette?

Tror virkelig det beste for dere er å selge huset, og enten gå hverandre eller bli særboere. Men da bør sønnen få beskjed at hvis/når han kommer så blir det kun pappa og han i en leilighet. Spørs om det blir like kult og aktuelt for han da! Og bytte midt i skoleåret? Er vel ikke aktuelt at han kommer før i januar tidligst uansett?

Jeg må gå først. Og så skal sønnen få beskjed om at han kan flytte til pappa men det blir uten kjæresten hans og i en liten leilighet. Jeg tror kanskje denne sønnen heller velger det store huset hos mor da isteden, basert på de verdier jeg senser han har. Men jeg kan jo ta feil. 

[AnonymBruker]

Hvis du elsker mannen, så ville jeg prøvd hvis jeg var deg. Han bør kanskje ta noen grep på jobben da, slik at han kan få en hverdag som fungerer som fulltidsfar. Også ville jeg funnet en egen aktivitet med gutten slik at dere kan bonde litt. Kan jo være å øve på knuter og stikk og kart og kompass? 

Anonymkode: a483b...4d0

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (49 minutter siden):

Jeg føler at det er et vepsebol jeg har havnet i. Plutselig når vi kjøper dette huset  skal datteren og hennes mor bestemme hvilket rom hun skal ha og på hvilken måte hun skal disponere det. Datteren liker heller ikke stilen samboer og  jeg har valgt sammen i hele huset,  men der har samboer satt ned foten. Mitt inntrykk er at disse barna er bortskjemte og vant til å få viljen sin. Og at begge foreldre kompanserer på den måten fordi de jobber mye. Vi har nok også ganske forskjellig syn på barneoppdragelse. 

 

Tussi48 skrev (38 minutter siden):

Jeg er ganske tydelig som person. Og takket være meg måtte den moren og datteren gi seg på det rommet som kun skulke lpnes ut til datterens bestemor og ikke mon familie.  Men 5 runder med trykk fra moren mot samboer måtte vi gjennom. Opplever at samboer er altfor soft mot sine barn og eksen sin.  Siden jeg ikke har hatt så mye med de å gjøre, er det ikke naturlig at jeg veileder og setter grenser for dem. Det må komme fra far. 

Ang dette bør du også sette deg ned og ta en seriøs samtale med samboer. Alt dette skulle vært kvelt i begynnelsen, at datter og eks tror de kan styre sånn. Datter kan få komme med innspill, men det er dere voksne i huset som bestemmer. Og eks har absolutt ingenting hun skulle sagt. 

Samboer bør være tydelig med eks og ikke gi etter. Du må ikke finne deg i alt dette. Og jeg spør igjen, er denne mannen så fantastisk som du sa i hi?

Anonymkode: 5e3d9...244

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Ang dette bør du også sette deg ned og ta en seriøs samtale med samboer. Alt dette skulle vært kvelt i begynnelsen, at datter og eks tror de kan styre sånn. Datter kan få komme med innspill, men det er dere voksne i huset som bestemmer. Og eks har absolutt ingenting hun skulle sagt. 

Samboer bør være tydelig med eks og ikke gi etter. Du må ikke finne deg i alt dette. Og jeg spør igjen, er denne mannen så fantastisk som du sa i hi?

Anonymkode: 5e3d9...244

Det slår meg, at kanskje samboer helt oppriktig mener jeg er godt rustet til å hjelpe ham med gutten. Og at han  fighter med eksen og datteren som er preget av å ha vokst opp mest hos mor...

Men om han hadde fått gutten hit ville det kanskje være mulig å forme ham, og mindre kamp med eksen.

[lillevill]

Tussi48 skrev (3 minutter siden):

Jeg må gå først. Og så skal sønnen få beskjed om at han kan flytte til pappa men det blir uten kjæresten hans og i en liten leilighet. Jeg tror kanskje denne sønnen heller velger det store huset hos mor da isteden, basert på de verdier jeg senser han har. Men jeg kan jo ta feil. 

Du ser ut til å ville ha et samboerskap med mannen så jeg går utifra det jeg.

Jeg skal være ærlig og jeg blir egentlig litt trist når folk snakker "ned" unger sånn jeg, Tussi. Synes ikke du det selv da?

Unger er slitsomme, vanskelige, stae osv, men de er jo uskyldige unger. De trenger god plass, og å bli sett, og gode klemmer og omsorg. Også når de er vanskelige.

Gutten føler jeg ikke sett hos moren og synes han blir mer sett av deg, tenk deg det. Stakkars. Å faktisk ville flytte vekk fra moren sin i en alder av hva, 11 ? Tenk for en erklæring det er mot deg. Å ville flytte fra sin mor for å heller bo hos dere. fordi han føler seg mer sett av deg?

Min er samme alder og han er ekstremt knyttet til meg og ja han kan gjøre meg litt urolig Av og til og kan manipulere, irritere og få meg virkelig til å lure avogtil på hva han tenker, men han er så klart som alle barn en skikkelig skjønning. Er sikker på at begge de barna er fine unger som bare trenger å bli sett og de har det vanskelig fordi foreldrene er skilt.

Det er ikke lett for dem heller å bo med en stemor, og være borte fra mor eller far. Det ER de som er viktigst her, og det sitter ikke helt bra hos meg når man snakker så ufint om de altså. 

Du har introjekter ( egne virkeligheter og ideer ) om at mor sier sånn og at datter er sånn og sønnen er sånn, og du ser ut til å kverne en del og bekymre deg. ( "nå kommer de overkjører meg og krever og ungene er selvopptatte og moren sier at..." ) Det er fryktelig negativt "jammer" i hodet som gjennomsyrer måter du forholder deg til de andre på. Det er ikke bra..Foreslår at du øver på å tenke mer positivt om dem.

Ja så ungene er krevende og selvopptatte og bråkete, men de er bare unger. 

Og moren overkjører og der skal du stå støtt i det du mener og ønsker. Og så må du og mannen snakke om hva dere ønsker og hva ungene ønsker og hvordan dere kan vinne en balanse.  

[lillevill]

Tussi48 skrev (1 minutt siden):

Det slår meg, at kanskje samboer helt oppriktig mener jeg er godt rustet til å hjelpe ham med gutten. Og at han  fighter med eksen og datteren som er preget av å ha vokst opp mest hos mor...

Men om han hadde fått gutten hit ville det kanskje være mulig å forme ham, og mindre kamp med eksen.

Du så ut til å tenke dette i hi også, når du skrev at gutten hadde sagt at han følte seg mer sett av deg enn av sin egen mor.....

[Tussi48]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Du så ut til å tenke dette i hi også, når du skrev at gutten hadde sagt at han følte seg mer sett av deg enn av sin egen mor.....

Dette er noe samboer sier til meg. Men han har ikke sagt at gutten har sagt det til ham. Og gutten har aldri sagt noe slikt til meg. Det er samboers egen observasjon av gutten  

[lillevill]

Jeg tror ikke jeg har så mye mer å tilføye utenom at når man blir stemor så er det noe du bør gå inn i på en så sunn måte som mulig, men en sunn relasjon til far og til ungene og til deg selv. Og det må være noe du virkelig vil, for dette handler om psyken til et barn.

IKKE gå inn i det om du egentlig tenker at du ikke vil være rundt ungene eller at du tenker at du ikke vil kunne ha en relasjon ovenfor ungen som påvirker negativt ( feks negative introjekter, hvordan har du det sammen med folk du vet tenker negativt om deg? Selv om de ikke sier noe så merker man det) 

Håper du finner ut av det

[AnonymBruker]

Ærlig talt, du har valgt en mann med barn. Barna blir ikke borte og dette burde du hatt med i beregningen før du kjøpte hus med han. Det er BRA at pappaen vil bære med sønnen. Det er trist å lese at barna drømmer om å ha en snill stemor mens du innerst inne ser  ser på disse barna som en byrde, og at nå skulle du leve ditt liv i fred med stort hus og stillhet. Jeg mener du burde flytte for deg selv så får du din fred og barna får sin far som de burde få. Såklart vil datteren ha sitt eget rom i huset til faren, det er ikke et høyt krav når dere har god plass. Nei vet du hva. Du kan ikke trylle vekk disse barna. Du gjorde en feil vurdering når du belaget deg på at de skulle ha lite kontakt med faren for alltid. 

Anonymkode: e3efd...c31

[Tussi48]

lillevill skrev (10 minutter siden):

Jeg tror ikke jeg har så mye mer å tilføye utenom at når man blir stemor så er det noe du bør gå inn i på en så sunn måte som mulig, men en sunn relasjon til far og til ungene og til deg selv. Og det må være noe du virkelig vil, for dette handler om psyken til et barn.

IKKE gå inn i det om du egentlig tenker at du ikke vil være rundt ungene eller at du tenker at du ikke vil kunne ha en relasjon ovenfor ungen som påvirker negativt ( feks negative introjekter, hvordan har du det sammen med folk du vet tenker negativt om deg? Selv om de ikke sier noe så merker man det) 

Håper du finner ut av det

Jeg kommer meg ikke ut før huset er solgt fordi jeg ikke har råd til å betale 2 husleier. Har hørt med banken hvirdan jeg skal forholde meg.  Så om de overkjører meg og sender gutten hit i slutten av mnd, har jeg ikke kommet meg ut . Men da er det også de som utsetter ham for "traumet" et eventuelt brudd  og flytting vil gi ham.  Og selv om jeg skulle forsøke oppriktig kan jeg ikke garantere at det fungerer. Da får han jo ustabiliteten uansett. Dette skjer altfor fort!!