.

[Tussi48]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ærlig talt, du har valgt en mann med barn. Barna blir ikke borte og dette burde du hatt med i beregningen før du kjøpte hus med han. Det er BRA at pappaen vil bære med sønnen. Det er trist å lese at barna drømmer om å ha en snill stemor mens du innerst inne ser  ser på disse barna som en byrde, og at nå skulle du leve ditt liv i fred med stort hus og stillhet. Jeg mener du burde flytte for deg selv så får du din fred og barna får sin far som de burde få. Såklart vil datteren ha sitt eget rom i huset til faren, det er ikke et høyt krav når dere har god plass. Nei vet du hva. Du kan ikke trylle vekk disse barna. Du gjorde en feil vurdering når du belaget deg på at de skulle ha lite kontakt med faren for alltid. 

Anonymkode: e3efd...c31

Trur du har misforstått noe her. Men takk for ditt innspill 🙂👍👍

[lillevill]

Tussi48 skrev (1 minutt siden):

Men da er det også de som utsetter ham for "traumet" et eventuelt brudd  og flytting vil gi ham.  Og selv om jeg skulle forsøke oppriktig kan jeg ikke garantere at det fungerer. Da får han jo ustabiliteten uansett. Dette skjer altfor fort!!

Prøve å forstå tankerekka her jeg. Ja, de utsetter han jo for å putte han i en dysfunksjonell situasjon med deg og far. Men du og far må jo snakke sammen skikkelig. Og du er jo ikke "unnskyldt" som ansvarlig voksen selv om de to andre oppfører seg som amøber. La oss si det sånn da, far henter ungen, og dumper han hjemme hos dere og sier hadet nå drar jeg på jobb og blir borte frem til helga. Selv om han er en dust og idiot så blir jo da ungen ditt ansvar. eller så må du jo ringe barnevernsvakta. 🤯 

Men du er forstatt en voksen som kan være god mot barnet, selv om de voksne skulle overkjøre deg og dine ønsker.  🤔   Det er litt som om noen, hvem som helst, plutselig dumper ungen sin hos deg, eller meg, så må vi jo, som voksne, gjøre så godt vi kan.  Barn har jo rettigheter.

Men FAR skal så klart ivareta barnet ( og forøvrig forholdet han har med deg, samt være respektfull og snill ovenfor dere begge. )

Bare et tips, ikke del livet med en mann som driter i deg.

[Tussi48]

lillevill skrev (6 minutter siden):

Prøve å forstå tankerekka her jeg. Ja, de utsetter han jo for å putte han i en dysfunksjonell situasjon med deg og far. Men du og far må jo snakke sammen skikkelig. Og du er jo ikke "unnskyldt" som ansvarlig voksen selv om de to andre oppfører seg som amøber. La oss si det sånn da, far henter ungen, og dumper han hjemme hos dere og sier hadet nå drar jeg på jobb og blir borte frem til helga. Selv om han er en dust og idiot så blir jo da ungen ditt ansvar. eller så må du jo ringe barnevernsvakta. 🤯 

Men du er forstatt en voksen som kan være god mot barnet, selv om de voksne skulle overkjøre deg og dine ønsker.  🤔   Det er litt som om noen, hvem som helst, plutselig dumper ungen sin hos deg, eller meg, så må vi jo, som voksne, gjøre så godt vi kan.  Barn har jo rettigheter.

Men FAR skal så klart ivareta barnet ( og forøvrig forholdet han har med deg, samt være respektfull og snill ovenfor dere begge. )

Bare et tips, ikke del livet med en mann som driter i deg.

Jeg tenker det at dette skal skje i full fart og NÅ, og jeg blir bedt om å endre synspunkt eller forlate. Jeg må få være i min prosess uansett om han vil eller ikke. Både som syk og i rehabilitering og ifht å kjenne etter om jeg klarer å motivere meg til noe som var så tydelig avklart i motsatt retning, inntil nå nylig. 

[lillevill]

Tussi48 skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker det at dette skal skje i full fart og NÅ, og jeg blir bedt om å endre synspunkt eller forlate. Jeg må få være i min prosess uansett om han vil eller ikke. Både som syk og i rehabilitering og ifht å kjenne etter om jeg klarer å motivere meg til noe som var så tydelig avklart i motsatt retning, inntil nå nylig. 

Da høres det beste ut som at du i største grad trekker deg tilbake for å hovedsakelig hvile, og gjør det klart for far at han holder i ansvaret for kjøring, middager, lekser og legging og tilrettelegging og kommunikasjon og grensesettingen med barnet, men om barnet vil snakke med deg, så kan du så klart si hei og snakke litt. Og dere kan si til barnet at du er syk og hviler, hele tiden. 

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Tussi48 said:

Jeg kommer meg ikke ut før huset er solgt fordi jeg ikke har råd til å betale 2 husleier. Har hørt med banken hvirdan jeg skal forholde meg.  Så om de overkjører meg og sender gutten hit i slutten av mnd, har jeg ikke kommet meg ut . Men da er det også de som utsetter ham for "traumet" et eventuelt brudd  og flytting vil gi ham.  Og selv om jeg skulle forsøke oppriktig kan jeg ikke garantere at det fungerer. Da får han jo ustabiliteten uansett. Dette skjer altfor fort!!

Hvis han nekter å flytte/selge kan du få sameiet tvangsoppløst og tvinge gjennom et hussalg, bare så du er klar over det

Anonymkode: 78927...4d1

[AnonymBruker]

Her lyser det egoisme lang vei! Tenk om noen andre så på din sønn som en byrde slik du gjør med sønnen hans. Stakkars barn. Håper mannen din tar til vettet og kommer seg unna deg så han og sønnen hans kan få et bedre liv. 

Anonymkode: f6b8e...eba

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her lyser det egoisme lang vei! Tenk om noen andre så på din sønn som en byrde slik du gjør med sønnen hans. Stakkars barn. Håper mannen din tar til vettet og kommer seg unna deg så han og sønnen hans kan få et bedre liv. 

Anonymkode: f6b8e...eba

Du har ikke lest hele tråden, har du vel?

[Blåtrå]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2023 den 15.43):

Men da visste du jo at han gjerne ville ha dem. Og fra de er 12 bestemmer de jo selv uansett.

Ingen normal person kan vel være overrasket over at andre velger barna over en ny samboer hvis det blir stilt ultimatum (slik TS gjør).

Men du får vel flytte ut da. Jeg tenker dette nok ikke var kjærlighet uansett.

Anonymkode: 826ff...42f

Han ville bare vente til han fikk barnevakt/hushjelp til det. 

[lillevill]

Tussi48 skrev (11 timer siden):

Jeg kommer meg ikke ut før huset er solgt fordi jeg ikke har råd til å betale 2 husleier.

skal dere selge nå, altså?

[Tussi48]

Hactar skrev (På 1.11.2023 den 13.12):

Basert på at du bor dyrere enn du ville, og at mannens første impuls er at du må føye deg eller flytte ut straks før huset er solgt, tror jeg det blir en kamp i oppoverbakke å holde på grensene du eventuelt får forhandlet frem. Denne mannen høres ut som han er vant til å få det som han vil, i alle fall når uenigheten er med deg.

Jeg tror det klokeste er at du tar ham på ordet. Om barnet flytter inn, blir dere særboere, i alle fall til barn og far har etablert en selvstendig rutine. Om far ikke har råd til å kjøpe deg ut, betyr det at huset må selges før barnet flytter inn.

En stor livsomveltning som flytting og skifte av skole bør uansett ikke skje impulsivt og «over natten». Det er mest forutsigbart for elleveåringen om han har en del samvær i den boligen og med den oppfølgingen som kommer til å bli gjeldende når han skal bo full tid.  Da har han de best mulig forutsetninger for å vite hva han går til. 

Grunnen til at jeg ikke har tro på en prøveordning er at mannen her startet diskusjonen med trusler og bestikkelser.

Hadde han tidlig i diskusjonen pratet om hvordan han ville løse hverdagslogistikken, hvilke nye jobber han ser på og hvordan han i praksis ser for seg å løse oppfølgingen av guttens vansker, ville jeg vært mer tilbøyelig til å tro ham når han sier at du skal få beholde friheten din. Men så langt er det bare vage løfter i skyggen av et ultimatum. 

Har forsøkt å gå i dialog med far. Foreslått flere pappahelger, også hver helg for å gjøre overgangen lettere for meg. Spurt om alternative jobber han ser for seg....og spurt om hvordan han ser for seg at det praktiske skal løses., blandt annet samværshelgene med det andre barnet. Han har ingen innspill og sier han ikke vet. men at han løser det når han står midt oppi det. Han har heller ikke noe svar på løsning med transport for barnet når barnet skal på mammahelg. Barnet har angst og vil ikke kunne sendes med båt alene feks, og mor må da uansett kjøre langt for å hente barnet. Far må også kjøre langt for å få tilgang på direktebuss, og den tør sønnen heller ikke ta alene. Det blir det samme som nå når det er mammahelger, far kjører opp til byen mor bor. Så må han ned igjen samme kveld (3,5 timer hver vei). Eller han må være lørdag i leiligheten der. Og slik blir det de to mammahelgene hver mnd. Så har han pappahelger med datteren de motsatte helgene. Og da må han også opp dit når hun har alle sine faste aktiviteter der. Han kan ikke svare på om sønnen blir med dit disse helgene eller om det forventes at han blir hos meg/oss. I praksis betyr det 2 lørdager barnefri hver mnd. Som han mest sannsynlig har et annet sted enn  hjemme med meg.  Utfordrende å forholde seg til at han ikke har noen løsninger. Jeg vet heller aldri før i siste liten om han/vi skal ha barna her hos de pappahelgene som er. Dette er ofte usikkert fordi barna kanskje skal i en bursdag, barnedåp eller en annen sosial aktivitet. De går ofte bestemme selv i siste liten. 

[AnonymBruker]

Måten du skrev det på fikk jeg inntrykk av at han prøver å kjøpe deg inn som mor til guttungen med operasjonen. Fikk en vond smak i munnen av det altså. 
Definitivt en veldig vanskelig situasjon. Han kan umulig være så bra fyr om han ber deg "pelle deg ut", det er direkte stygt å si. 
Kan virkelig ikke fordra foreldre som prøver å shoppe etter en ny mor/far til barna sine for å slippe å ta mye av ansvaret selv. 
Jeg er en person som prøver alt først, så personlig ville jeg jo prøvd ordningen først, men likevel vært streng på at jeg har ingen kapasitet til å være mamma nå så det er hans 100% ansvar. Ville også begynt å bli litt mer ærlig og klar i kommunikasjonen deres i mellom. Vær nå klar på at du presser deg altfor mye når han først er hos dere og det er ikke levbart på 100% basis. Sett grensene dine, hold på de, vær klar og "streng" i din kommunikasjon så ingenting kan bli vridd på eller kan være opp til en annen tydning. Jeg forstår deg godt. Er en grunn til at jeg aldri kommer til å date menn med barn. Er heldigvis i et lykkelig, lanvarig forhold så slipper å tenke på det. 

Anonymkode: 9aba9...f69

[AnonymBruker]

Tussi48 skrev (1 time siden):

Har forsøkt å gå i dialog med far. Foreslått flere pappahelger, også hver helg for å gjøre overgangen lettere for meg. Spurt om alternative jobber han ser for seg....og spurt om hvordan han ser for seg at det praktiske skal løses., blandt annet samværshelgene med det andre barnet. Han har ingen innspill og sier han ikke vet. men at han løser det når han står midt oppi det. Han har heller ikke noe svar på løsning med transport for barnet når barnet skal på mammahelg. Barnet har angst og vil ikke kunne sendes med båt alene feks, og mor må da uansett kjøre langt for å hente barnet. Far må også kjøre langt for å få tilgang på direktebuss, og den tør sønnen heller ikke ta alene. Det blir det samme som nå når det er mammahelger, far kjører opp til byen mor bor. Så må han ned igjen samme kveld (3,5 timer hver vei). Eller han må være lørdag i leiligheten der. Og slik blir det de to mammahelgene hver mnd. Så har han pappahelger med datteren de motsatte helgene. Og da må han også opp dit når hun har alle sine faste aktiviteter der. Han kan ikke svare på om sønnen blir med dit disse helgene eller om det forventes at han blir hos meg/oss. I praksis betyr det 2 lørdager barnefri hver mnd. Som han mest sannsynlig har et annet sted enn  hjemme med meg.  Utfordrende å forholde seg til at han ikke har noen løsninger. Jeg vet heller aldri før i siste liten om han/vi skal ha barna her hos de pappahelgene som er. Dette er ofte usikkert fordi barna kanskje skal i en bursdag, barnedåp eller en annen sosial aktivitet. De går ofte bestemme selv i siste liten. 

Han virker jo helt blåst! Stakkars unger som står midt oppe i alt dette. 

Anonymkode: f0617...322

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.11.2023 den 15.13):

Skal single fedre være utelukket fram til barna er 18/25 år? Gjelder det også single mødre?

Anonymkode: 858ba...e57

Selvsagt, hvis man ikke ønsker å belemres med stebarn.

Dersom man tar i mot evt bonusbarn med åpne armer så er jo ikke aleneforeldre ekskludert, da er det jo all good. 

Anonymkode: 18049...523

[AnonymBruker]

Du får penger fra NAV også etter 1 års sykemelding. Det heter arbeidsavklaringspenger. Så du er ikke avhengig av at din samboer betaler operasjon.

At din samboers barn flytter inn er en risiko du tok når du ble sammen med ham. Men at du skal ha mest ansvar for ham? Nei, det er ikke gitt. Jeg hadde sagt ja til at gutten flytter inn, og nei til å ha hovedansvaret. Og nei til at han betaler operasjon. Satt hardt mot hardt tilbake. Og hvis jeg skulle flyttet ut, så måtte huset blitt solgt/jeg blitr kjøpt ut.

Anonymkode: 69f6d...605

[AnonymBruker]

Han skal selvfølgelig ikke si nei til å ha sin sønn 100% pga deg og du kan ikke nekte ham å la sønnen flytte inn. Sønnen hans kommer alltid foran deg. Hvorvidt du tror du klarer å ta ansvar for barnet hans i større eller mindre grad må du kjenne på selv. At du sa i fra på forhånd at du ikke vil være noens stemor er ikke et frikort som gjelder for alltid. Livet forandrer seg og når du velger en mann med barn fra før så er en del av pakken at situasjonen kan endre seg. Akkurat som at han må leve med at du ble syk, selv om han sikkert ikke ville valgt deg hvis du var syk da dere ble kjent. Det er en del av livet. Han kan ikke kreve at du skal oppdra eller ta ansvar for hans barn som om det var din egen, dette er hans jobb, men å ha et barn boende hos dere 100% vil innebære endring også for deg på andre områder fordi barnets hensyn kommer først og du må selv avgjøre om det er noe du kan leve med eller ikke. 

Anonymkode: 0cc15...716

[Hjelpestikker]

Trist situasjon for alle parter. Og noen gjenkjennelige problemstillinger.

Noen praktiske ting jeg ikke forstår: hvor går gutten på skole? Midt mellom dere? Skal far kjøre til og fra skole daglig?

Du sier han "har" en leilighet der. Så han eier halvparten av deres felles hus pluss en leilighet nær mor/barna? Leies denne ut 70% av tiden når han ikke bor der med barna?

[Tussi48]

Hjelpestikker skrev (23 timer siden):

Trist situasjon for alle parter. Og noen gjenkjennelige problemstillinger.

Noen praktiske ting jeg ikke forstår: hvor går gutten på skole? Midt mellom dere? Skal far kjøre til og fra skole daglig?

Du sier han "har" en leilighet der. Så han eier halvparten av deres felles hus pluss en leilighet nær mor/barna? Leies denne ut 70% av tiden når han ikke bor der med barna?

H

Gutten går på skole 3,5 timer unna der mor bor. Så han må bytte skole, og gå til skole selv hos far. 

[Tussi48]

Tussi48 skrev (Akkurat nå):

H

Gutten går på skole 3,5 timer unna der mor bor. Så han må bytte skole, og gå til skole selv hos far. 

Altså hos mor nor han nært skolen. Men hos far må han bytte skole.

 

[AnonymBruker]

Livet kan fort snu slik at det er du som blir en byrde for mannen og gutten hans...er du redd for at du taper frihet på at barnet flytter inn så bør du flytte ut av forholdet. Barnets behov bør settes foran ditt behov da barnet ikke kan klare seg alene. La i stedet mannen bli fri til å treffe en annen kvinne som har overskudd å gi til hans barn og så kan du finne en mann uten mindreårige barn eller bo alene som kanskje er det beste for deg ?

Anonymkode: b5c57...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Livet kan fort snu slik at det er du som blir en byrde for mannen og gutten hans...er du redd for at du taper frihet på at barnet flytter inn så bør du flytte ut av forholdet. Barnets behov bør settes foran ditt behov da barnet ikke kan klare seg alene. La i stedet mannen bli fri til å treffe en annen kvinne som har overskudd å gi til hans barn og så kan du finne en mann uten mindreårige barn eller bo alene som kanskje er det beste for deg ?

Anonymkode: b5c57...c17

Hvorfor må den stakkars mannen være en snylter og få inn en dame til å ta seg av sønnen sin, mens han selv jobber og bygger pensjon?

Anonymkode: 05e0d...a76