Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?

[AnonymBruker]

Det er etter at jeg selv ble en forelder, jeg innser hvor høyt jeg unner barnas besteforeldre å ha "barnefri", om det er det de ønsker! 

Nå er det ene besteforeldersettet borte for oss, den ene i alvorlig sykdom og den andre død. Det var de engasjerte. Det andre besteforeldersettet er ikke engasjerte. De liker å tro det hver gang vi treffes, men vi vet alle at den relasjonen ikke er til stede. Skulle ønske de ikke følte så press hver gang vi møtes, at de faker et engasjert forhold, hvor barna bare blir overveldet og forvirret og ikke noe annet. 

Jeg tenker at begge besteforeldersettene har sine måter å møte livet på, også den siden av livet som innehar rolle som "besteforelder". Noen trives som besteforelder, andre ville helst latt det være. Jeg synes det skal være opptil enhver besteforelder å føle på selv, og så bli respektert for valget.
Det er ikke meninga vi skal dynke "egoistiske besteforeldre som bare tenker på seg selv" i dårlig samvittighet. La de leve sine egne liv! Ja, for de har et EGET liv. Om det er et egoistisk liv, så ja, da er det det. En forelder bør heller ikke irriteres eller frustreres over besteforeldre som ikke er engasjerte - hva godt fører det med seg? Bare dårlige følelser, hos alle. 
Og barna oppi det hele, barna har ingen forventninger til besteforeldre før noen ilegger dem en forventning. La barna også være i fred for besteforelder-maset. 

Jeg vet ikke hvordan jeg blir som en besteforelder (jeg har småskolebarn, så lenge til det er aktuelt), men jeg føler nå at jeg vil være til stede for barnebarna, og vil leve et liv tilpasset det å være en tilstedeværende besteforelder. Jeg håper derimot ikke det blir et krav eller press mine barn eller svigerbarn setter. 

Anonymkode: 962ae...953

[AnonymBruker]

Dagens besteforeldregenerasjon er gjerne i full jobb. Mine foreldre er det, i tillegg liker de og være med venner og å reise på weekendtur (før corona). Nå bruker de helgene på oppussing av hytten. Jeg fikk barn tidligere i år så corona har jo naturligvis gjort at de ikke har vært så mye sammen med barnet. Om de er like fraværende etter corona vet jeg ikke, men jeg tror nok det. Og det er helt greit... Selvfølgelig kjipt, men det får være et valg besteforeldrene tar.

Om man ikke tilbringer tid med barnebarna sine gjennom oppveksten kan man ihvertfall ikke forvente at barnebarna skal stille opp når besteforeldrene er blitt gammel og trenger hjelp. Jeg har selv en bestemor jeg omtrent ikke har kontakt med. Det var sjelden hun passet meg eller gjorde ting sammen med meg da jeg var liten. Bestefar på andre siden derimot, der var jeg mye på overnatting og besøk. Vi har god kontakt idag. Det er jeg utrolig glad for. Jeg har mange fine minner sammen med han. 

Anonymkode: 5a0f4...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du er uansett ansvarlig for ditt liv. Ikke moren din.

 

Det er egoistisk å forvente noe av noen. 
 

For ordens skyld er jeg selv en småbarnsmor i 30-årene. 

Anonymkode: 50a0f...683

Selvfølgelig er jeg ansvarlig for mitt og barnas liv, det er ikke det det handler om. Mannen min er død, faren min er død og jeg har ingen søsken. Er det for mye å forvente at moren min kan tilbringe noen timer i året med barnebarna sine, når hun likevel bare sitter i sin egen stue dagen lang? 
Når hun var småbarnsmor hadde hun mye hjelp i sin svigermor, som også var hjemmeværende. Jeg tror bare ikke hun skjønner hvor krevende det er å jobbe, studere og være alene med små barn på samme tid. 
 

Anonymkode: 0aa24...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å der kom det enda en uengasjerende bestemor som er livredd for å bli sittende alene på gamlehjemmet. 

Anonymkode: 0d213...49a

Da hadde jeg blitt verdens yngste bestemor tror jeg 😅

Anonymkode: 0a424...620

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Fordi du svarer på mitt innlegg at vi foreldre må forstå at besteforeldre er slitne. Jeg er verken sint eller hissig men ditt svar har ingenting med det jeg skrev. Du trenger ikke fortelle meg at jeg må ha mer forståelse for slitne besteforeldre. 

Jeg er ikke lenger småbarnsmor da alle mine tre er tenåringer. 16 åringen min er veldig reflektert og mer oppegående enn flere som nærmer seg 60 desverre. Tror du alder er ensbetydende med empati og omsorg? 

Anonymkode: 0d213...49a

Nei, alder er ikke ensbetydende med empati og omsorg. Men alder gir selvfølgelig erfaring, da man har vært gjennom flere faser av livet. Uansett, så har vi alle litt ulike erfaringer gjennom livet, og lever under ulike forhold. Og vi må tåle å lutte til hvetandre. Du har nok vært uvanlig uheldig med besteforeldrene til dine barn. Noen besteforeldre er superivrige, de fleste sikkert helt gjennomsnittlige og noen bryr seg dessverre ikke. Men at enkelte setter likhetstegn mellom besteforeldre - barnevakt har jeg personlig ikke sansen for. Har sett mange slike innlegg på KG gjennom tidene, dessverre. Unge nabojenter er ofte glade over å få sitte barnevakt mot litt betaling, så det burde jo være lett hvis besteforeldre ikke kan eller vil. Man kan være masse sammen uten den barnevaktbiten. Men veldig trist med besteforeldre som ikke ønsker kontakt. Der er jeg helt enig med deg. 

Anonymkode: 664ab...105

[AnonymBruker]

Jeg fikk tvillinger i fjor. Helsesøster spurte om besteforeldrene tilbød seg å passe/avlaste oss litt. Når jeg svarte nei på det virket hun veldig overrasket. Jeg trodde ikke det var vanlig at besteforeldre passet barna noe særlig før de var over året. Besteforeldrene her er ivrig på å se barnebarna så lenge vi foreldre er med.

Anonymkode: 01d81...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Selvfølgelig er jeg ansvarlig for mitt og barnas liv, det er ikke det det handler om. Mannen min er død, faren min er død og jeg har ingen søsken. Er det for mye å forvente at moren min kan tilbringe noen timer i året med barnebarna sine, når hun likevel bare sitter i sin egen stue dagen lang? 
Når hun var småbarnsmor hadde hun mye hjelp i sin svigermor, som også var hjemmeværende. Jeg tror bare ikke hun skjønner hvor krevende det er å jobbe, studere og være alene med små barn på samme tid. 
 

Anonymkode: 0aa24...f46

Kanskje man får mere lyst til å tilbringe tid med barna om det ikke forventes av den personen🤷‍♀️

Anonymkode: 50a0f...683

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Da hadde jeg blitt verdens yngste bestemor tror jeg 😅

Anonymkode: 0a424...620

Da er du enten barnløs eller har foreldre som er engasjert i barnebarna.

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

Jeg er en bestemor , tidlig i 50 årene. Har hatt barn i 30 år yngste er fortsatt bare 10.

Elsker mine barnebarn, kjenner likevel litt på at det til tider kan være et ork å skulle engasjere seg i alt og alle.

Jeg har aldri hatt så stort behov for selvrealisering på noen måte, hjem, jobb og oppfølging av barn har tatt det meste av tid. For det meste med glede.

Noen barnebarn bor nær andre lenger borte, prøver å besøke dem som bor lengst borte 1 gang i året eller litt facetime er også hyggelig.

Dei som bor nær ser vi ulikt utfra om det er sønn eller datter sine barn.

Svigerdatter søker til sine foreldre, datteren vår søker til oss. Dette fører det til mer tid med datters barn.

Anonymkode: 1b4cf...00d

[AnonymBruker]

Så man er ikke en god besteforelder om man ikke sitter barnevakt if til stadighet har overnatting?

For noe tull. Her er det tydeligvis en del bortskjemte småbarnsforeldre som er vant til å fa det som de vil, blitt dullet med og fått hjelp hver gang det butter litt. Nå er disse barna av helikopterforeldre blitt voksne og forventer like mye etter at de har flyttet hjemmefra.

Ikke bare at de trenger barnevakt, men de blir sure hvis besteforeldrene lever ut sin egen drøm. Det være seg hus i Spania eller en lekker seniorleilighet.

Og gud forby om de bruker pengene på seg selv og ikke sørger for at barna får til egenkapital. 
Det har vært flere sånne tråder nå.

Stakkars besteforeldre.

Vi må alle ta ansvar for eget liv. Hode relasjoner kan man likevel ha.

Anonymkode: 6b2b8...a56

[Gjest ti10]

Klart at det er trist hvis besteforeldre virkelig ikke vil bli kjent med barnebarna sine, men det er ikke sånn at alle besteforeldre var perfekte før i tiden heller. Dessuten var det mer vanlig at kvinner var husmødre, altså hadde de tid til å ta seg av barnebarna når de kom. Verden var mindre på den tiden, det var f. eks. ikke så vanlig med trening og reiser, heller ikke hobbyer utover huslige sysler som baking, matlaging og håndarbeid. Man hadde andre vaner og tilværelser før, det var gjerne familie det dreide seg om.

En annen ting er at forholdet man har til egne barn gjerne gjenspeiles i forholdet man har til barnebarna. Så hvis man ikke har så nært forhold til foreldrene i utgangspunktet (og det kan jo alle involverte ha "skylden" for), skal det vel noe til for at besteforeldrene blir ekstremt engasjerte når det kommer en baby. Foreldrene må jo være forbindelsen de første årene, og hvis den kontakten ikke er så god, eller er preget av negativitet, blir det vanskelig for besteforeldre å knytte nære bånd til barnebarna.

 

[AnonymBruker]

Det er like mange typer besteforeldre som det finnes besteforeldre. 

Noen er engasjerte, andre er det ikke.

Mine barn hadde fire besteforeldre. 

En bestefar var "stolt og engasjert " når han snakket om dem til andre besteforeldre, men brydde seg ikke ellers.

Den andre bestefaren var han som hadde dem i armkroken, hvor de ble sunget til, og fikk fortalt historier. 

En bestemor var den som delte hverdagslivet med dem.

Den andre bestemoren var den som tok dem med på eventyr og opplevelser, og som lekte på gulvet med dem.

3 av 4 var engasjerte på hver sine måter, de hadde dem ofte på eget initiativ, og barna forguder/forgudet alle 3.  

Men felles for alle 4 besteforeldrene var at de bare hadde to barnebarn.  Ville de hatt muligheten til å gjøre det samme om de hadde hatt flere?

En bekjent av meg har 11 barnebarn i alderen 2 -11 år.

Alle barna har en dag i måneden hvor de blir hentet tidlig i barnehagen/sfo, og har hele ettermiddagen og kvelden frem til leggetid sammen med "mimmi".

I tillegg har de en helg i året der de er på overnatting.

Når hun møter barna ut over "mimmidagene" er det sammen med foreldrene.  

Det vil si at "mimmi" har 11 dager  (omtrent annenhver ukedag) + en helg hver måned der hun er sammen med ett av barnebarna. 

Alle rundt henne er imponerte over hvor engasjert hun er i barnebarna, men barna hennes klager på at hun tilbringer for lite tid alene sammen med dem.

4-5 timer i måneden + en helg i året er for lite i følge dem.

Og de har rett,  sett separat er det ikke mye tid på hvert barn.

Men ser man på totalen er det veldig mye.

Om hun er engasjert nok kommer an på ståsteder.

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

Jeg synes det er leit for de barna som ikke får noe nært og godt forhold til besteforeldre som «er ferdig å oppdra barn». Jeg husker hvordan jeg hadde det med mine besteforeldre i oppveksten. Var masse sammen med de, og overnatting hos besteforeldre var utrolig koselig. Vi fant på så mye gøy. 
 

Heldigvis har vi besteforeldre som forguder barnebarnet sitt og maser om å få passe. Bestemor henter en dag i uka i barnehagen, og de planlegger ferier med barnebarnet osv. selv om alle  besteforeldrene er i full jobb. 
 

 

Anonymkode: 726d0...4e9

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er like mange typer besteforeldre som det finnes besteforeldre. 

Noen er engasjerte, andre er det ikke.

Mine barn hadde fire besteforeldre. 

En bestefar var "stolt og engasjert " når han snakket om dem til andre besteforeldre, men brydde seg ikke ellers.

Den andre bestefaren var han som hadde dem i armkroken, hvor de ble sunget til, og fikk fortalt historier. 

En bestemor var den som delte hverdagslivet med dem.

Den andre bestemoren var den som tok dem med på eventyr og opplevelser, og som lekte på gulvet med dem.

3 av 4 var engasjerte på hver sine måter, de hadde dem ofte på eget initiativ, og barna forguder/forgudet alle 3.  

Men felles for alle 4 besteforeldrene var at de bare hadde to barnebarn.  Ville de hatt muligheten til å gjøre det samme om de hadde hatt flere?

En bekjent av meg har 11 barnebarn i alderen 2 -11 år.

Alle barna har en dag i måneden hvor de blir hentet tidlig i barnehagen/sfo, og har hele ettermiddagen og kvelden frem til leggetid sammen med "mimmi".

I tillegg har de en helg i året der de er på overnatting.

Når hun møter barna ut over "mimmidagene" er det sammen med foreldrene.  

Det vil si at "mimmi" har 11 dager  (omtrent annenhver ukedag) + en helg hver måned der hun er sammen med ett av barnebarna. 

Alle rundt henne er imponerte over hvor engasjert hun er i barnebarna, men barna hennes klager på at hun tilbringer for lite tid alene sammen med dem.

4-5 timer i måneden + en helg i året er for lite i følge dem.

Og de har rett,  sett separat er det ikke mye tid på hvert barn.

Men ser man på totalen er det veldig mye.

Om hun er engasjert nok kommer an på ståsteder.

Anonymkode: 3c830...0c3

Jeg tror de fleste vil si at din bekjente er en engasjert bestemor. Jeg ser hva barnebarna mener isolert sett, men hvis de tenker seg om, må de jo skjønne hvorfor det er sånn. Og hvis ikke, håper jeg at noen forklarer det for dem. Og bestemoren er vel ikke helt ung, heller, så hun trenger vel noe tid til seg selv også.

Når det er en så stor familie, må man jo dele på det, det ville være veldig urettferdig å gjøre forskjell og ha veldig mye kontakt med noen og lite med andre. Det er jo bare å søke her, så ser man jo hvordan det oppfattes, det finnes ganske mange tråder om forskjellsbehandling av barn og barnebarn  

[AnonymBruker]

ti10 skrev (1 minutt siden):

Jeg tror de fleste vil si at din bekjente er en engasjert bestemor. Jeg ser hva barnebarna mener isolert sett, men hvis de tenker seg om, må de jo skjønne hvorfor det er sånn. Og hvis ikke, håper jeg at noen forklarer det for dem. Og bestemoren er vel ikke helt ung, heller, så hun trenger vel noe tid til seg selv også.

Når det er en så stor familie, må man jo dele på det, det ville være veldig urettferdig å gjøre forskjell og ha veldig mye kontakt med noen og lite med andre. Det er jo bare å søke her, så ser man jo hvordan det oppfattes, det finnes ganske mange tråder om forskjellsbehandling av barn og barnebarn  

Helt enig, jeg ser på det på samme måte.

Og bare for å ha det sagt, det er ikke barnebarna som klager, det er foreldrene.  De ønsker seg sikkert mer avlastning i hverdagen, men det får de ikke fra min bekjente (unntatt i krisetilfeller).

Bestemoren er i slutten av 50-årene gjetter jeg, og hun er i full jobb.

Anonymkode: 3c830...0c3

[Million]

Hadde jeg blitt bestemor, hadde jeg ikke klart å gi slipp på barnebarnet/barna og sende de tilbake til foreldrene! 😍 Jeg gleder meg vilt til den dagen jeg forhåpentligvis blir det. 

 

[AnonymBruker]

Savner egentlig innlegg fra fraværende besteforeldre og hva som gjør at de prioriterer vekk barnebarn til fordel for andre ting. Er sikkert noen her. 

Anonymkode: 3214d...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Savner egentlig innlegg fra fraværende besteforeldre og hva som gjør at de prioriterer vekk barnebarn til fordel for andre ting. Er sikkert noen her. 

Anonymkode: 3214d...317

Og jeg lurer på hvordan forholdet mellom besteforeldrene og de voksne barna er i de tilfellene der det ikke er kontakt mellom barnebarn og besteforeldre. Kan det være der problemet ligger? 

Anonymkode: 664ab...105

[AnonymBruker]

Million skrev (26 minutter siden):

Hadde jeg blitt bestemor, hadde jeg ikke klart å gi slipp på barnebarnet/barna og sende de tilbake til foreldrene! 😍 Jeg gleder meg vilt til den dagen jeg forhåpentligvis blir det. 

 

Det gjør jeg også! Men har likevel forståelse for hvordan andre besteforeldre prioriterer sin tid☺️

Anonymkode: 50a0f...683

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre passet oss hele tiden og overøste oss med gaver.

Mine foreldre prioriterer seg selv. De vil vel ha det stille på gamlehjemmet til slutt.

Anonymkode: 69445...142