Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.30):

Har lest denne teorien, og tror litt på den. Tidligere generasjoner av barn fikk ikke oppmerksomhet hele tiden. Jeg, som er over 50, var mye hos besteforeldre som barn. Men de "holdt ikke på" med oss så mye. Vi kunne være med på ting de gjorde, og hadde det veldig koselig, men det var ikke sånn at vi skulle ha masse oppmerksomhet og lekes med. Det kan virke som om småbarn nå fortiden rett og slett er litt mer krevende, og ikke sysselsetter seg selv med lek. Da blir det selvfølgelig mer slitsomt å være barnevakt enn det var før 🙂. Men om besteforeldre ikke orker/klarer en hel helg som barnevakter, så kan man jo fint holde god kontakt med at de tre generasjonene tilbringer tid sammen. Møtes til felles middager osv. Alt samvær handler jo ikke om å være barnevakt 🙂. Dette løser man jo i mange tilfeller lett med god kommunikasjon. 

Anonymkode: 664ab...105

Besteforeldre er jo frie til å sette grenser når de passer barna da. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (15 minutter siden):

Men idag har jo besteforeldre langt mer fritid da. Jobber de ikke på gård har de mye fritid etter jobb. Så spennende liv tror jeg ikke de fleste i den alderen har, at de til stadighet har kalenderen full og tusen baller i lufta. Mange besteforeldre er også pensjonister og like fullt spreke og i god form. 

Jeg svarte på at besteforeldre før i tida passet barn mer. 

Her fikk våre foreldre barnepass, og mine besteforeldre fikk hjelp til arbeid. Så det var til nytte for begge parter. Jeg tror ikke de fikk så enormt mye hjelp fra oss barna, men vi fikk være med på alt som skjedde på gården, og etterhvert så ble det også plikter med slåttonn og potetopptaking fra 10 års alder. Det ble plikter. Så de hadde god hjelp i oss barnebarna, og selv om vi ble satt i jobb, har vi også gode minner fra det. Sånn har det erfaringsmessig alltid vært fra generasjon til generasjon, 

Jeg selv har ikke hatt mye barnepass fra besteforeldre. Selv om vi hadde småbarn på 90-tallet. 

Nå har jeg selv barnebarn, og sier ja til å passe barn av og til. 

Besteforeldre nå er ofte i full jobb, og er de ikke det så har de gjerne dårlig helse. Men de skal også passe barn som krever full rulle hele tiden med oppmerksomhet og lek. Det har aldri vært tilfelle før i tiden. Før, så skulle unger lære, og være med på det arbeid som skulle til. Nå skal de underholdes og lekes med hele tiden. Som mormor så vil j

Anonymkode: a4e00...17c

[AnonymBruker]

On 1/15/2021 at 5:16 PM, tussi84 said:

Ser at en del svar her går på at dagens barn trenger å underholdes hele tiden/klarer ikke å leke selvstendig, og det er derfor det er blitt mer slitsomt for besteforeldrene.

Uansett er det ikke foreldrene som har ansvaret for å lære barna sine å leke på egenhånd litt? Eldre generasjoner klarte jo som regel dette uten problem. Da er det kanskje problemet det at dagens foreldrene tilrettelegger alt for barna. Det var ikke noen problem å finne på noe som barn på egenhånd for 20/30 år siden. Vi satte i gang selv med å leke med dukker/biler, tegning, modell leire, Lego, tog bane osv. Hvorfor er ikke dagens barn i stand til å leke for seg selv? 

Altså, de aller fleste barn nå kan å leke på egen hånd. De går nemlig i barnehage eller på skole og der er det ingen som leker med dem hele tiden. Barn er tilpasningsdyktige, og lærer som regel fort hvordan ting er hos besteforeldre og det går fint at det ikke er det samme som å være hjemme. Ser mange her har argumentert med at det er for slitsomt å være med barnebarn nå, i motsetning til før, fordi de er vant til foreldre som tar seg tid til dem. Synes dette argumentet er vel tynt...

Anonymkode: 5af66...5aa

[AnonymBruker]

Vi har vært heldig og har 4 besteforeldre som har engasjert seg og blitt godt kjent med barnebarna, stiller opp og hjelper til. Nå er barna ungdommer og har et godt forhold til alle besteforeldrene sine. 
møte av den gode kontakten handler om god og hevn kontakt gjennom hele barndommen. 
besteforeldre må gjøre som de vil, det er ingen tvang, men trist er det at noen velger bort barnebarna. 
men foreldre kan heller ikke forvente for mye av disse besteforeldrene. Noen krever at de skal være 100% engasjert, mens andre synes det er nok å stikke innom en gang i uka, og passe de ka skje en gang i mnd. 
min venninne forventet avtale med besteforeldrene om at de skulle hente i barnehagen og passe de hver onsdag, slik at hun og mannen fikk «me time» og kjærestetid.. besteforeldrene sa nei, de vil stille opp, men når det passet de. 

Anonymkode: da938...b1d

[Gjest Julenissen81]

Kan bare snakke etter egen erfaring, men mange av dagens besteforeldre er en skam ovenfor barnebarna, kontra hva jeg vokste opp med av besteforeldre. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes dette er en interessant diskusjon. Ofte blir det en polarisering mellom de som synes de voksne barna (med egne barn) er kravstore, og de som synes besteforeldrene er egoistiske. For min del handler det mest om at det er sårt (som det voksne barnet) å oppleve at foreldre ikke engasjerer seg i meg og barnet mitt. Jeg respekterer fult ut deres frihet til å bestemme over egen hverdag, men jeg er likevel skuffet over at mitt barn og vår hverdag spiller en så liten rolle i det livet. Da tenker jeg ikke spesielt på å stille opp som barnevakt, men å delta i barnets liv. Og når det kommer til det evige barnevaktsspørsmålet, så skjønner jeg at dette er slitsomt! Likevel er dette noe jeg tilbyr mine venner, ikke fordi jeg har så utrolig lyst å henge med barna deres selv om det også kan være koselig, men fordi jeg bryr meg om hele familiene og strekker meg langt for at familien det gjelder skal ha det bra.

Bakgrunnsinfo: jeg er selv vokst opp med besteforeldre som stilte opp mye, og som virket å trives i besteforeldrerollen. I svangerskapet mitt pratet foreldrene mine mye om hvor masse de gledet seg til å bli besteforeldre og alt de skulle gjøre. En av mine foreldre er pensjonist og en jobber fortsatt. Vi bor 5 min unna hverandre og de har motvillig passet femåringen min en håndfull ganger ila livet, da har det vært krise og vi har ikke hatt annen løsning. Barnet mitt er enebarn, vant til å leke på egenhånd og trenger svært lite aktivisering.

Anonymkode: 6ebcd...0d7

[AnonymBruker]

Sånn som jeg føler det selv som mormor, så synes jeg det er gøy at barnebarn er med i de daglige gjøremålene. Det å lære dem å bake og vaske, det å lære dem å slå i en spiker og lettere snekkerarbeid osv. Altså praktiske ting. De skal bli selvstendige voksne en dag, og det skader ikke å la dem delta i det som skjer i huset.

Jeg liker at barnebarna lærer noe når de er sammen med meg. Det gir mening. Jeg liker ikke at jeg skal leke, bygge lego osv. Det gjør jeg fordi jeg må. Men en lett blanding mellom disse tingene er helt ok. 

 

Anonymkode: a4e00...17c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2021 den 12.56):

Jeg svarte på at besteforeldre før i tida passet barn mer. 

Her fikk våre foreldre barnepass, og mine besteforeldre fikk hjelp til arbeid. Så det var til nytte for begge parter. Jeg tror ikke de fikk så enormt mye hjelp fra oss barna, men vi fikk være med på alt som skjedde på gården, og etterhvert så ble det også plikter med slåttonn og potetopptaking fra 10 års alder. Det ble plikter. Så de hadde god hjelp i oss barnebarna, og selv om vi ble satt i jobb, har vi også gode minner fra det. Sånn har det erfaringsmessig alltid vært fra generasjon til generasjon, 

Jeg selv har ikke hatt mye barnepass fra besteforeldre. Selv om vi hadde småbarn på 90-tallet. 

Nå har jeg selv barnebarn, og sier ja til å passe barn av og til. 

Besteforeldre nå er ofte i full jobb, og er de ikke det så har de gjerne dårlig helse. Men de skal også passe barn som krever full rulle hele tiden med oppmerksomhet og lek. Det har aldri vært tilfelle før i tiden. Før, så skulle unger lære, og være med på det arbeid som skulle til. Nå skal de underholdes og lekes med hele tiden. Som mormor så vil j

Anonymkode: a4e00...17c

Det er ikke enten eller bestandig. Mange besteforeldre er pensjonister og samtidig i tipp topp form.

[AnonymBruker]

Mine foreldre stopper innom her innimellom, har hatt med barna på hyttetur en gang i løpet av 8 år. 
Min manns foreldre jobber fullt og er helt utslitt av det og må være barnevakt for de andre barnebarna konstant, så de har vi ikke samvittighet til å spørre om noe hjelp. 
Vi prøver dog å sees litt kjapt innimellom, men mine barn føler veldig på at hver gang vi ser de, så er enten de andre barna der eller det blir kun pratet om de andre barna - så det er litt kinkig.

Anonymkode: c3e5c...24a

[AnonymBruker]

Farmor er her veldig engasjert og maser seg til å få passe, samt komme å hente osv. Hun er veldig flink og har utdanning med barn så vi er heldig som har henne. Uten henne hadde vi ikke hatt stort!! Hun er også beredskapshjem for et fosterbarn så føler hun er veldig flink og ikke minst faglig når det kommer til barns oppvekst osv. Hun er så flink og gir masse kjærlighet!❤️ I tillegg er hun veldig opptatt av å være tilstede å det gjør oss godt. 

Min stesøster er verdens flinkeste fadder❤️ Hun tar barnet med overalt, og er så flink med henne❤️ Hun er så super å ha❤️

Onkel og tante er super flinke, men bor i annen by. Når onkel/fadder er på besøk får barnet masse oppmerksomhet og kos❤️

Mormor er psykisk syk, alkoholiker og et vandrende nervevrak. Hun kommer en sjelden gang innom på besøk og har hun en god dag kan hun kanskje vie litt oppmerksomhet til barnebarnet sitt. Vi har minimalt med henne å gjøre grunnet hennes sykdom og det er ingen savn.
 

Morfar er ikke egnet som bestefar og vi holder langt avstand. Han tenker bare på seg selv og reiser til utlandet og elsker seg selv. Han snakker om seg selv 99,9% av tiden. En typisk narsissist! Han blir ikke inkludert lengre da han overhode ikke viser noe interesse.

Farfar er psykopat! Nei takk! 

Onkel og tante på min side er flinke, og vil veldig gjerne ha mer ansvar men vi gir de ikke det. De er begge trygdet, sover til kl 17, har dårlige verdier og holdninger. De er lettere psykisk utviklingshemmet! Føler ikke barnet vårt har noe å lære av de. I tillegg har de begge flere diagnoser. 
 

 

Anonymkode: da3d3...15f

[blåbærpai]

Mine besteforeldre var pensjonister da jeg va lita. Mine foreldre og svigerforeldre er fortsatt i full jobb. Men kjenner meg likevell ikke igjen i det du beskriver. Her stiller de mer enn gjerne opp. Ikke for avlastning.men fordi de ønsker et nært forhold til barnebarna. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.50):

Min mor har aldri passet mine barn, selv ikke når jeg har spurt. Hun jobber ikke, men kommer med unnskyldninger som at det er vanskelig å komme seg til oss (hvorfor det, tar 30 min med bil...) 

Jeg er periodevis alene med barna, og har da ingen andre til å stille opp. Bruker derfor barnevakt i kriser, og leverer halvsyke barn i bhg når jeg ikke kan ta flere sykt barn dager. 
 

Og ja, jeg er litt bitter...skulle gjerne hatt ett sett normale besteforeldre til barna!

Anonymkode: 0aa24...f46

Er akkurat det samme her. Mine foreldre viser særdeles liten interesse for barnebarna, uten å ha vært sammen med de mer enn noen timer (aldri passet de på overnatting - det har ikke passet når jeg har spurt). Nå er barna 8 og 10 og synes besteforeldrene er ok, men spør aldri om å dra dit/få besøk av de osv. 

Anonymkode: bbdc5...694

[Kragebein]

Tråden er ryddet for brukerdebatt og brukerangrep.

Kragebein, adm

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2021 den 6.05):

Jeg synes dette er en interessant diskusjon. Ofte blir det en polarisering mellom de som synes de voksne barna (med egne barn) er kravstore, og de som synes besteforeldrene er egoistiske. For min del handler det mest om at det er sårt (som det voksne barnet) å oppleve at foreldre ikke engasjerer seg i meg og barnet mitt. Jeg respekterer fult ut deres frihet til å bestemme over egen hverdag, men jeg er likevel skuffet over at mitt barn og vår hverdag spiller en så liten rolle i det livet. Da tenker jeg ikke spesielt på å stille opp som barnevakt, men å delta i barnets liv. Og når det kommer til det evige barnevaktsspørsmålet, så skjønner jeg at dette er slitsomt! Likevel er dette noe jeg tilbyr mine venner, ikke fordi jeg har så utrolig lyst å henge med barna deres selv om det også kan være koselig, men fordi jeg bryr meg om hele familiene og strekker meg langt for at familien det gjelder skal ha det bra.

Bakgrunnsinfo: jeg er selv vokst opp med besteforeldre som stilte opp mye, og som virket å trives i besteforeldrerollen. I svangerskapet mitt pratet foreldrene mine mye om hvor masse de gledet seg til å bli besteforeldre og alt de skulle gjøre. En av mine foreldre er pensjonist og en jobber fortsatt. Vi bor 5 min unna hverandre og de har motvillig passet femåringen min en håndfull ganger ila livet, da har det vært krise og vi har ikke hatt annen løsning. Barnet mitt er enebarn, vant til å leke på egenhånd og trenger svært lite aktivisering.

Anonymkode: 6ebcd...0d7

Du skriver det veldig godt i første avsnitt. Disse diskusjonene blir aldri fruktbare grunnet polariseringen i debatten. Det finnes visst ingen nyanser. 

Diskusjonen er likevel interessant. Vi er blant de som aldri spør om hjelp fordi det er lettest sånn. Vi har to barn, eldste ble passet litt før vi fikk nr. 2 (som nå er fire år). Men etter vi fikk nr. 2 så har vi ikke hatt pass. Hvis man føler det er et stort ork de få gangene så slutter man helt å spørre, og man blir nok også litt sår.  Jeg syns det er vanskelig å ha det sånn og jeg syns ikke det er for mye å forlange å unne de voksne barna sine å pleie forholdet sitt én dag (og natt) en eller to netter i året. Det burde de fleste få til om det ikke er sykdom/veldig spesielle omstendigheter. 

Mange argumenterer med at man må ta vare på egne barn, de er eget ansvar. Det syns jeg er et dårlig argument. Skal ikke et foreldrepar få gå i et bryllup sammen fordi de har valgt å få barn? Ja, man kan ikke tvinge noen til å passe, og de er foreldrenes ansvar. Men det å være alene med barnebarna en hel dag et par ganger i året bør vel være en glede for de fleste besteforeldre? 

Jeg var MYE hos mine besteforeldre når jeg var liten, mye mer enn hva jeg noensinne kunne funnet på å spørre mine foreldre om å passe mine barn, selv om de hadde ønsket. Men det tror visst ikke på "pay it forward". 

Samtidig ser jeg også andre "leiren" av diskusjonen. Har et par venner som tar hele armen om de får en håndsrekning hvor jeg får inntrykk av at besteforeldrene sliter seg helt ut for å hjelpe til. 

Anonymkode: 623f9...573

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.18):

Tror ikke du har rett her altså. I alle fall må det være unntakene du snakker om. Jeg er selv bestemor, passer de små hele tiden og elsker å være sammen med dem.  Alle de jeg kjenner som er besteforeldre er også sånn, de har helt dilla på barnebarna. 

Anonymkode: 9aa81...827

Samme her. Vet ikke om noen som er uintr i barnebarna sine. Er det ikke selv heller. 

[AnonymBruker]

Jeg var heldig og vokste opp med besteforeldre fra «the great generation». De bodde nært oss, og jeg var hos dem mye. Noe som trolig var praktisk for mine foreldre men jeg tror likevel det var mine søsken og mine besteforeldre som var vinnerene. Jeg er evig takknemlig for alt de lærte oss både verdier, tradisjoner og kunnskap. Friheten og kjærligheten vi fikk fra dem, og nå som de er borte setter jeg pris på å finne igjen deres personlighetstrekk hos meg selv og søsken. Og er glad for at de lot seg bli så viktige for meg, som jeg også tror at de vant på når de ble virkelig gamle. 

Samboer har lignende opplevelse av sine besteforeldre dog med større geografisk avstand. Og mine barns besteforeldre er mer opptatt av seg selv, og ferie og feriehus. 

Samfunnet og familierelasjoner endrer seg veldig fort i vår tid, generasjon for generasjon. Og jeg sitter igjen med at det er trist av besteforeldre ikke får en like viktig rolle i mine barns liv, særlig siden jeg vet hva de går glipp av. Ikke at vi ikke får «avlastning» og pass, og må tilrette legge for når besteforeldrene finner det for godt

Anonymkode: a86ae...5e4