Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?

[AnonymBruker]

Er fsv også enig i at det var mer vanlig med trillepiker og tenåringsjenter som passet for et par hundrelapper før. Var selv en av de trillepikene, og vi hadde det så hyggelig. Vet ikke helt hvorfor dette ikke er så vanlig lengre? Når jeg har tatt det opp med venninner har de reagert med sjokk som at det er uansvarlig? Er ikke helt enig i det da men..

Anonymkode: 092ef...9b9

[Mikasa]

Det var ikke annerledes på 80-90 tallet selv om du hadde det annerledes. Mine besteforeldre har aldri brydd seg. Jeg er også født på 80 tallet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.21):

Så var det på an igjen, på an igjen... der unge mødre har store forventninger til besteforeldre og klager på de når de ikke danser etter deres pipe... 

Anonymkode: 340f2...c4a

Er ikke det popcornet spist opp snart? Det dukker jo i alle kommentarfelt, og er bare et tegn på dårlig evne til å resonnere. 

Anonymkode: 2f250...17e

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe seg reservebesteforeldre? Mange som ikke vil stille opp for barnebarna, og de må få velge selv. Men da kan de vel ikke si noe på om man finner andre som gjerne ønsker kontakt med små barn? Tror i hvertfall det er behov der ute også for eldre som kanskje ikke har barnebarn eller at de bor så langt unna. 

Anonymkode: 2f250...17e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samtidig da, så ser du jo hvordan endel snakker. "Ditt problem at du fikk barn" etc. Det gjaldt vel også da vi ble "plassert" hos bestemor i feriene? Hvorfor får jeg inntrykk av at i det ene tilfellet er det et reellt behov, mens om man spør bestemor om hun kan hente i barnehagen pga tidspress er det å være bortskjemt? Synes det er litt sårt når det skal bli sånn..

Anonymkode: 092ef...9b9

At det finnes skarpe tunger på begge sider i diskusjonen er vel udiskutabelt, og mange setter nok ting på spissen.   

Det er vel heller ikke tvil om at det finnes et fåtall bortskjemte småbarnsforeldre, og heller ikke at det finnes sære besteforeldre. 

Men så var det dette eksempelet ditt da, om å hente i barnehagen. 

Jeg er sikker på at 90 % av alle besteforeldre ville hentet hvis det var krise, men hvis det er ukentlige kriser blir det en litt for enkel løsning å bare ringe besteforeldrene for hjelp, for det betyr at besteforeldrene ukentlig må endre sine planer for å stille opp.  Planlagt hjelp er noe annet. 

Jeg er ikke bestemor selv ennå, men jeg har voksne barn, og må ofte stille opp med dyrepass. 

Datteren min hadde en periode en tendens til å ringe meg med "jeg blir litt forsinket,  kan du lufte Fido?"

En gang var greit, etter to ganger så jeg at det dannet seg et mønster, og tredje gangen innså jeg at dette holdt på å bli en vane.  Da måtte vi ta en prat.

Jeg kunne gjerne lufte Fido, men da ville jeg ha beskjed god tid i forveien,  slik at jeg visste om jeg kunne legge planer eller ikke.  Og slik ble det.

Jeg stiller fremdeles opp ved krise, men ut over det skal ting planlegges. 

slik vil det bli hvis jeg blir bestemor også.

Jeg kommer til å være tilstedeværende, engasjert, og hjelper til npr det trengs, men jeg skal ikke være "den lette utveien ".

 

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

At det finnes skarpe tunger på begge sider i diskusjonen er vel udiskutabelt, og mange setter nok ting på spissen.   

Det er vel heller ikke tvil om at det finnes et fåtall bortskjemte småbarnsforeldre, og heller ikke at det finnes sære besteforeldre. 

Men så var det dette eksempelet ditt da, om å hente i barnehagen. 

Jeg er sikker på at 90 % av alle besteforeldre ville hentet hvis det var krise, men hvis det er ukentlige kriser blir det en litt for enkel løsning å bare ringe besteforeldrene for hjelp, for det betyr at besteforeldrene ukentlig må endre sine planer for å stille opp.  Planlagt hjelp er noe annet. 

Jeg er ikke bestemor selv ennå, men jeg har voksne barn, og må ofte stille opp med dyrepass. 

Datteren min hadde en periode en tendens til å ringe meg med "jeg blir litt forsinket,  kan du lufte Fido?"

En gang var greit, etter to ganger så jeg at det dannet seg et mønster, og tredje gangen innså jeg at dette holdt på å bli en vane.  Da måtte vi ta en prat.

Jeg kunne gjerne lufte Fido, men da ville jeg ha beskjed god tid i forveien,  slik at jeg visste om jeg kunne legge planer eller ikke.  Og slik ble det.

Jeg stiller fremdeles opp ved krise, men ut over det skal ting planlegges. 

slik vil det bli hvis jeg blir bestemor også.

Jeg kommer til å være tilstedeværende, engasjert, og hjelper til npr det trengs, men jeg skal ikke være "den lette utveien ".

 

Anonymkode: 3c830...0c3

Tror vi to er helt enige, jeg. Hadde nok blitt irritert selv om det ble tatt som en selvfølge. Blir litt som når jeg hjelper bestemoren min med ting. Vil såklart hjelpe henne, men hadde vel fått litt avsmak om hun krevde at det skulle være sånn og sånn  Så strekker meg så langt jeg kan siden det blir satt pris på  Ser nok for meg at det blir det samme når jeg selv engang får barnebarn.

Anonymkode: 092ef...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tror vi to er helt enige, jeg. 

Anonymkode: 092ef...9b9

Jeg tror egentlig de fleste er enige, men problemet blir den polariserte argumentasjonen fra begges sider.

Se bare på overskriften : "hva er i veien med dagens besteforeldergenerasjon?".  

Eller bare se på din egen kommentar fra to sider tilbake, den jeg svarte på: 

Sitat

gruppenivå er det påfallende at de har fått så mye hjelp av sine foreldre, og deretter dratt stigen opp etter seg. Det er jo de som har fått masse barnepass og hjelp generelt av sine foreldre

Begge eksemplene er påstander om at det er noe galt med dagens besteforeldre, og begge påstandene er godt egnet til å skape konflikt mellom grupperingene. 

Jeg er ikke bestemor selv, og følte meg ikke truffet, men for meg ble dette enda et eksempel på den idylliseringen av fortiden jeg har sett en del av de siste årene.  ("Alt var så mye lettere før, da stilte besteforeldrene opp for barn og barnebarn".)

Og jeg forstår hvorfor idylliseringen skjer.  Når man ser på fortiden med dagens briller virker det på mange måter idyllisk,  spesielt hvis man glemmer det viktige spørsmålet: "hvorfor?".

Men man kan ikke se på fortiden på samme måte som man ser på nåtiden, og derfor kan man heller ikke sammenligne hendelser fra 30-40 år tilbake i tid uten å samtidig sette seg inn i hvordan samfunnet var på den tiden,  og ta forskjellene med i betraktningen. 

Det var dagens filosofiske betraktninger.    

Beklager at jeg havnet ute på jordet,  men det er lett å skli ut når man er i det filosofiske hjørnet. 

 

 

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tror egentlig de fleste er enige, men problemet blir den polariserte argumentasjonen fra begges sider.

Se bare på overskriften : "hva er i veien med dagens besteforeldergenerasjon?".  

Eller bare se på din egen kommentar fra to sider tilbake, den jeg svarte på: 

Begge eksemplene er påstander om at det er noe galt med dagens besteforeldre, og begge påstandene er godt egnet til å skape konflikt mellom grupperingene. 

Jeg er ikke bestemor selv, og følte meg ikke truffet, men for meg ble dette enda et eksempel på den idylliseringen av fortiden jeg har sett en del av de siste årene.  ("Alt var så mye lettere før, da stilte besteforeldrene opp for barn og barnebarn".)

Og jeg forstår hvorfor idylliseringen skjer.  Når man ser på fortiden med dagens briller virker det på mange måter idyllisk,  spesielt hvis man glemmer det viktige spørsmålet: "hvorfor?".

Men man kan ikke se på fortiden på samme måte som man ser på nåtiden, og derfor kan man heller ikke sammenligne hendelser fra 30-40 år tilbake i tid uten å samtidig sette seg inn i hvordan samfunnet var på den tiden,  og ta forskjellene med i betraktningen. 

Det var dagens filosofiske betraktninger.    

Beklager at jeg havnet ute på jordet,  men det er lett å skli ut når man er i det filosofiske hjørnet. 

 

 

Anonymkode: 3c830...0c3

Joda, men jeg sa også at det var på gruppenivå.  Det er klart det alltid er unntak i alle retninger.  Er vel kanskje en velsignelse noen ganger at man ikke er velstående nok til å jetsette hele tiden, verken vi eller besteforeldrene 😅 Sparer seg kanskje litt konflikter når man har bena litt planta på jorda. 

Anonymkode: 092ef...9b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Joda, men jeg sa også at det var på gruppenivå.  Det er klart det alltid er unntak i alle retninger.  Er vel kanskje en velsignelse noen ganger at man ikke er velstående nok til å jetsette hele tiden, verken vi eller besteforeldrene 😅 Sparer seg kanskje litt konflikter når man har bena litt planta på jorda. 

Anonymkode: 092ef...9b9

Du sa det var på gruppenivå, og jeg svarte at på gruppenivå var det riktig at mange barnebarn ble passet av besteforeldrene, men jeg forklarte også hvorfor.  (Ikke nok barnehageplasser til et stadig økende antall yrkesaktive kvinner med barn)

Som jeg skrev i innlegget over, man kan ikke se på fortiden med dagens briller.

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

Mine foreldre passet barna våres hele veien og nå er eldste 11 år. De er blitt en del av hverandres hverdag. De tilbringer ferier, helger og ukedager når det går an. Mine barn derimot nesten kjenner ikke farfar og farmor men det er fordi de ønsker ikke å ha barna så mye rundt seg. Da barna var mindre, sa de at de har nok av oppdragelse av sine tre barn og  ønsker ikke det. Jeg pushet litt fordi jeg mente at det var veldig fint å ha begge besteforeldre, jeg kjente ikke bestefedre som døde før jeg ble født. Det tok meg noen år for å forstå at de har et helt annet bilde av hva besteforeldre er. Jeg har bilde av mine kjærlige bestemødre. Mannens mor er ikke sånn.

Anonymkode: 101ca...479

[Heiheidu]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.28):

Jeg er selv småbarnsmor og syns besteforeldre skal få lov til å bestemme over egen fritid. De har slitt med barn og arbeid gjennom flere tiår. 
 

Om de velger å leve ut drømmen sin de siste årene de lever, så værsågo. Det betyr da ikke at man får dårlig forhold til barnebarn for det. 
 

De er ferdig med barn. La de nå nyte fritiden sin.

Anonymkode: 50a0f...683

 

[Joni123]

Besteforeldre er jo så forsjellige da. Det er klart hvis de er i full jobb orker de ikke stille opp hele tiden. De jeg kjenner er i jobb, men er flinke til å stille opp likevel.  Andre har sluttet å jobbe, lite interesser og da blir vel barnebarna omtrent det eneste betydningsfulle i livet dems. Mine besteforeldre hadde mange barnebarn og hadde hverken tid eller særlig energi til oss, så alt var ikke så rosenrødt før heller. 

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på.

Min farmor og farfar døde leeenge før jeg ble født. De døde da faren min var 18 år. 

Så de eneste besteforeldrene jeg kjente til var mormor og morfar, men jeg kalte de bestemor og bestefar. De hadde mange barnebarn, og jeg måtte dele de med 12 andre, så da skjønner du vel at de ikke hadde mulighet til å stille opp. Hadde de bare hatt 3 barnebarn, hadde saken vært noe annet. 

Hele familien samles i ferier og det var koselig. Ellers tok foreldrene mine seg av oss alltid. De hadde aldri barnevakt.

Jeg syns det er veldig rart hvordan noen har så mye kontakt med sine barnebarn, men da bor de i nærheten, er pensjonister, har mye energi etter jobb, har få barnebarn. 

Anonymkode: 7f394...d65

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (På 14.1.2021 den 22.10):

Leser av og til tråder her inne om besteforeldre som ikke vil passe barnebarna sine/tilbringe tid med dem. De skal som regel alltid noe annet, eller de er for slitne. Eller så kommer unnskyldningen om at de er ferdig med barn, og at det er foreldrene sine jobb å ta vare på barna.

Ja da, så klart at det er foreldrene sine jobb å ha hovedansvaret for barna, men ønsker besteforeldrene å få et godt forhold til barnebarna sine får de tilbringe litt tid med barnebarna også. 

Jeg har nettopp fått barn selv. Begge besteforeldre på både min manns side og på min egen familie er meget engasjerte i sitt barnebarn. De vil gjerne se han så ofte som mulig, og vil gjerne passe han også selv om vi ikke har bedt om det enda. Vi har all like vel latt både mormor og farmor få passet ham noen timer av og til etter deres ønske. De klarer ikke å vente til han blir stor nok til at han kan komme på overnatting. De er i genuint interessert i å bli kjent med deres nye barnebarn, og ønsker at barnet skal bli kjent med dem. Farmor har to barnebarn til, og hun er like interessert i å omgås dem.

Både meg selv og mannen er også oppvokst med besteforeldre som engasjerte seg og var tilstede for oss under hele oppveksten. De fleste barn rundt oss på 80/90 tallet hadde også engasjerte besteforeldre som elsket å tilbringe tid med barnebarna sine.

Jeg kan huske at min mormor sikkert var på besøk hos oss 2 ganger i mnd minst når jeg var liten. Hun passet meg også gjerne, og da jeg ble eldre så tilbragte jeg av og til helger og ferier hos henne. Da jeg var voksen stakk jeg ofte innom henne på besøk, og hjalp henne med diverse ting på hennes eldre dager. Hun havnet på sykehjem de siste par årene, men jeg var veldig ofte innom henne på besøk. Siden hun hadde vært der så mye for meg under oppveksten min, så fikk hun og jeg et meget spesielt forhold. Jeg er så takknemlig for at hun ønsket å få et godt forhold til meg. Det var nesten aldri nei i hennes munn. Hun ville tilbringe tid sammen med barnebarna foran alt annet.

Jeg var stadig hos min farmor og farfar også. De dro meg med på hytteturer, og på skogs turer. De også ville gladelig passe meg og bli kjent. 

Mine foreldre igjen kan også fortelle om besteforeldre som brydde seg om dem, og som dem tilbragte mye tid med under oppveksten.

Men nå er dagens besteforeldre slik har jeg inntrykk av: har ikke tid, det er så slitsomt, det passer aldri osv. Da er det ikke synd på deg den dagen du evt sitter på gamlehjemmet og barnebarna ikke vil besøke deg,.på en måte.

Du som besteforeldre har et ansvar for å bli kjent med barnebarna dine/deres. Det å få et godt forhold til barnebarna starter allerede fra de er små. Det koster litt energi og tid, men du får så mye glede og kjærlighet tilbake så det er verdt det.

Men igjen..Dere har vel ikke tid? 

 

 

Sååå...dine besteforeldre hadde ikke jobb, bodde rett ved deg og hadde bare et barnebarn? 😂😂😂

Virker ikke som du klarer å forstå andre. Dessuten kan det være konflikter du ikke vet om.

Og når man har 10-15 barnebarn så klarer man ikke ta med alle barnebarna på hytta, og om skal passe 10-15 barnebarn blir det et slitsomt liv for stakkars bestefar og bestemor. 

Jeg er likevel takknemlig og glad for de minnene jeg har da familien samles annenhver jul, og vi møttes til påske, vinterferie, høstferie og sommerferie. Det var hyggelig. Ellers gikk hverdagen med til skole, jobb, fritidsaktiviteter. Jeg hadde et fint forhold til min bestemor selv om jeg så henne sjelden.

Anonymkode: 7f394...d65

[tussi84]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sååå...dine besteforeldre hadde ikke jobb, bodde rett ved deg og hadde bare et barnebarn? 😂😂😂

Virker ikke som du klarer å forstå andre. Dessuten kan det være konflikter du ikke vet om.

Og når man har 10-15 barnebarn så klarer man ikke ta med alle barnebarna på hytta, og om skal passe 10-15 barnebarn blir det et slitsomt liv for stakkars bestefar og bestemor. 

Jeg er likevel takknemlig og glad for de minnene jeg har da familien samles annenhver jul, og vi møttes til påske, vinterferie, høstferie og sommerferie. Det var hyggelig. Ellers gikk hverdagen med til skole, jobb, fritidsaktiviteter. Jeg hadde et fint forhold til min bestemor selv om jeg så henne sjelden.

Anonymkode: 7f394...d65

Det var 7 barnebarn på min mormors side. Hun bodde ca 1,5 t unna.  Ofte var vi 3 barnebarn hos henne samtidig på overnatting..

Farmor og farfar hadde 4 barnebarn. Ddt hendte at alle 4 var med de om sommeren eller i helger på hytta samtidig. De bodde 10 min unna.

...

Jeg forstår at mange besteforeldre jobber idag, men jeg synes det er veldig synd at en del besteforeldre aldri tar seg tid til å se barnebarna når de har fri.  Når du er inne på konflikter så vet jeg at en del familier har dette, men utgangspunktet i hovedinnlegget mitt er basert på familier flest generellt. Dessuten så er det ikke riktig at konflikter skal gå utover uskyldige barn synes jeg, selv om det ofte gjør det.  

At besteforeldrene bor langt borte er en grunn for at enn ikke kan treffes så ofte, men det er ikke de jeg snakker om heller.  Det er ikke hyppighet på samvær det går på, men heller hvor engasjert enn er i barnebarna sine. 

De jeg sikter mest til og som jeg ikke forstår meg på, er de besteforeldrene som aldri vil være sammen med barnebarna omtrent. De prioriter Alt annet foran barnebarn hver eneste helg/ferie/Fridag. Det er aldri tid til at barnebarna kan komme innom på besøk, eller at bestemor kan besøke dem fordi dem velgerå gjøre noe annet. De står rett og slett sist på prioriteringsliste. Og hvem er det som lider mest av det? Jo barnebarna. 

 

 

 

Endret 18. januar 2021 av tussi84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 23.49):

To sett med besteforeldre og ingen av de engasjerer seg. De er opptatt med barnebarn som bor rett ved siden av(vi bor 1 time unna) og når de ikke passer de andre så må de ga fri så våre tre barn har aldri blitt passet. Trist for barna desverre. Vi beklager oss på betalt barnevakt for å få tid sammen som kjærester uten barna. 

Anonymkode: 0d213...49a

Tid sammen som kjærester har dere vel hver kveld?

Anonymkode: a4e00...17c

[AnonymBruker]

Da jeg hadde småbarn på 90-tallet, hadde vi lite barnepass fra besteforeldre. De passet barna når de hadde tid (for de var i full jobb), og da tok de barna med ut i naturen noen timer, med bål og pølser osv. Vi var ikke på ferie hvert år, og skulle vi på ferie, var det bilturer til Danmark eller Sverige. Vi var ikke i "Syden" før i 2001.

Vi hadde aldri barnepass for å få kjærestetid. Vi hadde kjærestetid om kveldene, og da hadde vi jo flere timer til det. Kan ikke huske at jeg har måttet ha barnevakt for å få til det.

Husarbeid ble ikke gjort om kvelden, det ble gjort på ettermiddagen og i helger. Ellers var det naturlig å kose seg sammen som en familie, med ulike aktiviteter. Brettspill, bålturer, fisketurer osv i helgene. Vi leste for barna, hadde turer sammen, lærte dem det de måtte kunne som selvstendige voksne.

Men den gang så var det ikke sånn som nå, barna måtte ikke underholdes hele tiden. De lekte mye selv, både ute og inne. Og begynte de å klage på at de kjedet seg, så kunne de jo bruke tid til å rydde rommet sitt. Det var sjelden barna klaget på at de kjedet seg, ettersom de da ble satt til å gjøre oppgaver i hjemmet. Det førte også til at de utviklet god fantasi og evne til å leke. De kunne leke i mange timer sammen, eller alene, eller sammen med venner. Vi foreldre var sjelden lekekamerater. Vi gjorde mye sammen med barna, som både vi og barna hadde glede av, men det var lite tvangsleking for oss foreldre. Barna lekte med hverandre og med venner. Det var vanlig da.

Nå er det visst vanlig at foreldre må underholde barna all den tid de er våkne, og ta husarbeid når barna sover. Hva lærer de av det? At huset på magisk vis holder seg rent og ryddig hele tiden, og at ingen må gjøre noe arbeid for å få det til? Disse barna skal bli voksne og klare seg selv en dag. Da må de lære fra de er små. Så ta med barn på husarbeid og det som ellers skjer i hjemmet. Lær barna å vaske, lage mat og bake. Og når de blir større, lær dem om økonomi, skifte dekk, hagearbeid og det som ellers skal til for et hushold. Det har de mer nytte av på sikt enn at dere foreldre sitter og bygger lego med dem, eller senere opptrer som tjenere for en bortskjemt tenåring. Og det kan gjøres på en hyggelig måte for begge parter.

Mine barn er nå rundt 30 år, og de har barn selv. De har begge tatt god utdanning, de er sunne voksne, og har absolutt ikke tatt skade av at vi foreldre ikke lekte med dem hele tiden, eller fulgte alle deres ønsker. Vi foreldre har begge god og nær kontakt med begge barna, og vi er begge deres nærmeste til en god prat eller til hjelp for å løse store og små problemer. 

Vi er skilte nå, men på hver vår kant så passer vi ikke barnebarn veldig mye, og det er nettopp på grunn av at barn i dag krever så mye underholdning hele tiden. Vi er gjerne sammen med barnebarn, men det å gi barna uavbrutt oppmerksomhet i mange timer er veldig slitsomt. 

 

 

Anonymkode: a4e00...17c

[AnonymBruker]

Jeg er 50 år, og da jeg og søsteren var barn var jeg ofte hos mine besteforeldre. Altså på barnepass. For mine besteforeldre var det nok mye hjelp i oss også. 

De lekte aldri med oss, men vi fikk være med på alt de gjorde. Dvs vi var med på husarbeid, vasket kopper, var med på matlaging. Og vi var med i fjøset. Vi stelte dyr, de hadde både kyr, hest, sauer og griser. Så vi var med på stell av de. Dvs vi ga kalver melk, vi ga griser mat, vi ga høy til kyr, hest og sau. Og vi måkket skit. 

Vi hadde altså reelle oppgaver som ganske små barn, og det husker jeg på som verdifull læring og gode minner fra barndommen. Fra vi var ca 8-10 år deltok vi også i tyngre arbeid på gården, vi deltok i slåttonna, dvs vi rakte gress, lagde hesjer, måkket gress i silo, og det som skulle til for å berge mat til dyrene om vinteren. Dette var en tungdrevet gård med bratte bakker, så de brukte både hest og traktor til det. 

Vi var også de som skulle bringe inn kuer fra beite for å melkes når vi var der. Vi, som var små unger da, drev kyrne inn for melking helt alene. Husker at jeg aldri var redd kyrne, selv om jeg var alene om å få dem inn fra beite og til båsen for melking. 

Husker også at vi søstrene hoppet i høyet  i flere år, altså vi hoppet fra en etasje til neste fordi det lå en dunge med høy der. Vi gikk som vi ville der. Mormor var inne i huset, og morfar var i fjøset, ute på jordene, eller inne i huset, Vi hadde full frihet på den gården da vi ble passet av våre besteforeldre. Det hadde aldri skjedd i dag. Det hadde lett kunnet skje en ulykke med oss, fordi sikkerhet ikke var der i det hele tatt, hverken når det gjaldt dyr eller andre ting. 

De gjorde det de skulle, uavhengig av oss. Vi var med på de oppgavene de hadde, og ellers lekte vi selv.

 

Anonymkode: a4e00...17c

[AnonymBruker]

Mine foreldre stiller opp i veldig liten grad. Nå begynner barna å bli større, og avstanden øker. Det at de ikke har engasjert seg i dem før får dem svi litt for nå, da barna ikke har store ønsker om å tilbringe tid med dem. Det jeg synes er veldig rart og trist at begge hadde et veldig godt forhold til sine egne besteforeldre, og snakker titt og ofte om dem, samt hvor mye de betydde i oppveksten. Det er fullstendig uforståelig for meg at de ikke ønsker å danne et bedre grunnlag for sine egne barnebarn. Som man reder ligger man. 🤷‍♀️

Anonymkode: 33126...e5c

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg er 50 år, og da jeg og søsteren var barn var jeg ofte hos mine besteforeldre. Altså på barnepass. For mine besteforeldre var det nok mye hjelp i oss også. 

De lekte aldri med oss, men vi fikk være med på alt de gjorde. Dvs vi var med på husarbeid, vasket kopper, var med på matlaging. Og vi var med i fjøset. Vi stelte dyr, de hadde både kyr, hest, sauer og griser. Så vi var med på stell av de. Dvs vi ga kalver melk, vi ga griser mat, vi ga høy til kyr, hest og sau. Og vi måkket skit. 

Vi hadde altså reelle oppgaver som ganske små barn, og det husker jeg på som verdifull læring og gode minner fra barndommen. Fra vi var ca 8-10 år deltok vi også i tyngre arbeid på gården, vi deltok i slåttonna, dvs vi rakte gress, lagde hesjer, måkket gress i silo, og det som skulle til for å berge mat til dyrene om vinteren. Dette var en tungdrevet gård med bratte bakker, så de brukte både hest og traktor til det. 

Vi var også de som skulle bringe inn kuer fra beite for å melkes når vi var der. Vi, som var små unger da, drev kyrne inn for melking helt alene. Husker at jeg aldri var redd kyrne, selv om jeg var alene om å få dem inn fra beite og til båsen for melking. 

Husker også at vi søstrene hoppet i høyet  i flere år, altså vi hoppet fra en etasje til neste fordi det lå en dunge med høy der. Vi gikk som vi ville der. Mormor var inne i huset, og morfar var i fjøset, ute på jordene, eller inne i huset, Vi hadde full frihet på den gården da vi ble passet av våre besteforeldre. Det hadde aldri skjedd i dag. Det hadde lett kunnet skje en ulykke med oss, fordi sikkerhet ikke var der i det hele tatt, hverken når det gjaldt dyr eller andre ting. 

De gjorde det de skulle, uavhengig av oss. Vi var med på de oppgavene de hadde, og ellers lekte vi selv.

 

Anonymkode: a4e00...17c

Men idag har jo besteforeldre langt mer fritid da. Jobber de ikke på gård har de mye fritid etter jobb. Så spennende liv tror jeg ikke de fleste i den alderen har, at de til stadighet har kalenderen full og tusen baller i lufta. Mange besteforeldre er også pensjonister og like fullt spreke og i god form.