Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så du har ikke respekt for hvordan neste generasjon velger å oppdra barna sine, for du var jo helt perfekt og oppdro perfekte barn? Det er for søren meg du som bør ta deg sammen! Folk får mer kunnskap og tidene endrer seg. Å kalle sønnene dine for pyser og svigerdøtre for gale, er helt på trynet. 

Anonymkode: bd2a2...877

Nei, jeg trenger ikke å ta meg sammen.  Jeg er ikke såpass gammel at jeg er låst i hvordan man skal oppdra barn. Jeg har oppdratt mitt, trenger ikke å oppdra andres.  Oppdragelse kan fint foreldrene styre selv med,men beklager, når jeg får beskjed hvordan jeg skal håndterer trass, utbrudd, ordene jeg kan og ikke kan bruke, og i tillegg en lang liste av mat de vil at barnet skal få så synes jeg det er ganske respektløs overfor mine evner til å faktisk ta være på mine egne barnebarn.  Jeg har ønsket meg barnebarn ganske lenge faktisk, og hadde gledet meg til å begynne å bake med de og ha det veldig koselig sammen, men jeg orker frykten at jeg skal gjør noe galt og det er et ork til å må følge alt som er der.   Det er et grunn deres generasjon oppdra barn som ikke klarer seg bra i virkeligheten, kanskje du skal tenke på det før dere er ganske bastant og firkantet når du vil at vi skal passe på barna deres. 

Anonymkode: fdd18...69a

[AnonymBruker]

"orker ikke frykten" skulle det stå.....

Anonymkode: fdd18...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg trenger ikke å ta meg sammen.  Jeg er ikke såpass gammel at jeg er låst i hvordan man skal oppdra barn. Jeg har oppdratt mitt, trenger ikke å oppdra andres.  Oppdragelse kan fint foreldrene styre selv med,men beklager, når jeg får beskjed hvordan jeg skal håndterer trass, utbrudd, ordene jeg kan og ikke kan bruke, og i tillegg en lang liste av mat de vil at barnet skal få så synes jeg det er ganske respektløs overfor mine evner til å faktisk ta være på mine egne barnebarn.  Jeg har ønsket meg barnebarn ganske lenge faktisk, og hadde gledet meg til å begynne å bake med de og ha det veldig koselig sammen, men jeg orker frykten at jeg skal gjør noe galt og det er et ork til å må følge alt som er der.   Det er et grunn deres generasjon oppdra barn som ikke klarer seg bra i virkeligheten, kanskje du skal tenke på det før dere er ganske bastant og firkantet når du vil at vi skal passe på barna deres. 

Anonymkode: fdd18...69a

Da er problemet frykten din fremfor de pysete sønnene dine og gale svigerdøtrene. Ikke legg dette over på de.

Anonymkode: bd2a2...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.1.2021 den 22.50):

Min mor har aldri passet mine barn, selv ikke når jeg har spurt. Hun jobber ikke, men kommer med unnskyldninger som at det er vanskelig å komme seg til oss (hvorfor det, tar 30 min med bil...) 

Jeg er periodevis alene med barna, og har da ingen andre til å stille opp. Bruker derfor barnevakt i kriser, og leverer halvsyke barn i bhg når jeg ikke kan ta flere sykt barn dager. 
 

Og ja, jeg er litt bitter...skulle gjerne hatt ett sett normale besteforeldre til barna!

Anonymkode: 0aa24...f46

Er hun ufør? 

Anonymkode: 340f2...c4a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Da er problemet frykten din fremfor de pysete sønnene dine og gale svigerdøtrene. Ikke legg dette over på de.

Anonymkode: bd2a2...877

Uansett hvordan du prøver å vri dette så er ikke JEG problemet.  Faktum er at jeg gidder rett og slett ikke alle orket som innarbeider å passe på de.  Merkelig hvordan vi klarte å oppdra 4 barn men må ha en stor liste av hvordan barnebarna skal passes på, som disse har født baby jesus.  Da mine andre barn med samboer også reagere på dette regner jeg med at jeg kommer til å ha litt bedre kontakt og mer tid sammen med barnebarn som kommer derfra.  Dere lurte hvorfor besteforeldre i disse dager er ikke tilgjengelig for dere 24/7 så har du et svar som kan nok tilpasse flere besteforeldre der ute. ...og husk, vi er mye mer en BARNEPASS.  Kanskje dere skal prøve å inkludere oss og ringe oss andre ganger enn kun når dere må ha "dere tid" . 

Anonymkode: fdd18...69a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uansett hvordan du prøver å vri dette så er ikke JEG problemet.  Faktum er at jeg gidder rett og slett ikke alle orket som innarbeider å passe på de.  Merkelig hvordan vi klarte å oppdra 4 barn men må ha en stor liste av hvordan barnebarna skal passes på, som disse har født baby jesus.  Da mine andre barn med samboer også reagere på dette regner jeg med at jeg kommer til å ha litt bedre kontakt og mer tid sammen med barnebarn som kommer derfra.  Dere lurte hvorfor besteforeldre i disse dager er ikke tilgjengelig for dere 24/7 så har du et svar som kan nok tilpasse flere besteforeldre der ute. ...og husk, vi er mye mer en BARNEPASS.  Kanskje dere skal prøve å inkludere oss og ringe oss andre ganger enn kun når dere må ha "dere tid" . 

Anonymkode: fdd18...69a

Amen🥰

Anonymkode: 50a0f...683

[Whistler]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Klart det er individuelle forskjeller, men på gruppenivå er det påfallende at de har fått så mye hjelp av sine foreldre, og deretter dratt stigen opp etter seg. Det er jo de som har fått masse barnepass og hjelp generelt av sine foreldre, husker selv jeg og søskenene mine + søskenbarn var hos besteforeldre hele somrene + ofte i helger, samtidig som de prioriterer facebook og selvrealisering selv når de har fått barnebarn. Vi feiret alltid jul hos besteforeldre frem til de ble for gamle, .................

Anonymkode: 092ef...9b9

"Hele dagens besteforeldregenerasjon har fått absolutt alt de har tutet opp i "toeren" av staten samtidig som foreldrene deres har passet barna deres 24/7. "  Synes du det høres riktig ut?  Min oppfatning er at du tar feil.   Ut over et instendig ønske om at et av barna skal greie å steke ribbe til åtte-ti personer og invitere foreldre, er det lite besteforeldre ønsker seg til jul.  Siden 1988 har jeg laget alle julemiddagene untatt 3.

Endret 16. januar 2021 av Whistler

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ikke alle besteforeldre har helse til å passe barnebarn.  Både min mor og svigermor er føde, og min far og svigerfar har begge svingende helse. Dessuten er de fra en generasjon som aldri har passet småbarn. De kan leke med dem men bare fir en kort stund. De kan inne lage mat eller skifte bleier. Det har de ingen peiling på.

Anonymkode: 79fe5...3f2

Døde , skulle det selvsagt stå på 3. linje 😅

Anonymkode: 79fe5...3f2

[AnonymBruker]

Ts- jeg har samme oppfatning som deg, etter å ha lest utallige tråder om det her på Kvinneguiden. Argumentene er hele tiden at det ikke er besteforeldrenes ansvar, at de er i jobb fortsatt, at de må få gjøre det de vil med fritiden, at det ikke er de som har valgt å få barnebarn, at man ikke skal forvente noe av besteforeldre bla bla bla. Jeg synes dette er triste holdninger. Jeg er som deg heldig med dedikerte og engasjerte besteforeldre på begge sider, og vet at jeg kommer til å stille opp til tusen hvis jeg en hanh er så heldig og får barnebarn

Anonymkode: f9e99...1ee

[tussi84]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ts- jeg har samme oppfatning som deg, etter å ha lest utallige tråder om det her på Kvinneguiden. Argumentene er hele tiden at det ikke er besteforeldrenes ansvar, at de er i jobb fortsatt, at de må få gjøre det de vil med fritiden, at det ikke er de som har valgt å få barnebarn, at man ikke skal forvente noe av besteforeldre bla bla bla. Jeg synes dette er triste holdninger. Jeg er som deg heldig med dedikerte og engasjerte besteforeldre på begge sider, og vet at jeg kommer til å stille opp til tusen hvis jeg en hanh er så heldig og får barnebarn

Anonymkode: f9e99...1ee

Jeg tenker at når man har valgt å få barn, så har man da også automatisk valgt å få evt barnebarn. Det er barnebarna som taper på å ikke ha god kontakt med besteforeldrene mest. Enn er jo ikke ferdig med familien sin når egne barn blir voksne. Familien er der hele livet.

[Sarah33]

Hva besteforeldre velger å prioritere og ikke, det er jo deres valg, på godt og vondt. Om de «satser på feil hest» er også deres valg. 
Synes ingen kan forvente å ha barnepass av besteforeldre hvis ikke «grunnlaget» for et godt forhold er der. 
Jeg har helt fantstiske svigerforeldre, begge i full jobb som flyr 1000 km hver 4-5 uke for å være med oss og barnebarna. De hjelper oss med det vi måttet trenge, tar oss med på ferier og vi har det så godt sammen.

Så vårt forhold er ikke basert på «barnepass», det er mye mer enn det. Og jeg er veldig opptatt av å verdsette de for de menneskene de er, og ikke bare det de gjør for oss (og de gjør mye). Jeg prøver alltid å vise hvor stor pris jeg setter på dem, vi gjør ting for dem også, de kan regne med at de har oss som kommer til å passe på og ta vare på dem også når de blir gamle. Dette kun av ren kjærlighet og ikke plikt. 
For ingen forhold som er påtvunget er gode forhold. 
Så før man spørr hva besteforeldre gjør for meg/barna mine så kan en først starte med å spørre seg selv hva en gjør for dem. Og starte derfra. 

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre var i full jobb, de kom på middag, på besøk og noen av dem passet meg en lørdag eler søndag. Sjelden på overnatting. 
 

Jeg hadde samme håpet om mine føreldre,!og på mannens. Nå bor de kun en av dem nær oss. Etter eldste barnet fikk allergi stoppet overnatting og besøk grunnet katt. Middag ute, turgåing og annet sluttet og. 

Når besteforeldren treffet ny partner var det sluttet på innbydelse til middag, och de har kommet till oss på middag kanskje to ganger om året. Nå er der over to år siden. 
 

det er ikke bare barnebarn de ikke har tid for, det er familien. Men de har tid og treffe partnerens familie. Det er å velge bort bort barnebarn. Samtidig sier de att de gærne vil vare der, men finner aldrig tiden

Anonymkode: d5962...472

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er generasjon, samtidig som mine ikke har tid ser jag andre som er veldig engasjert og noen som kanskje er FØR engasjert. 
 

Jeg har også venner der foreldrene ikke er engasjert og ikke ens sender julegave eler bursdagsgave. De har helt skapt sig ett nytt liv

Anonymkode: d5962...472

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre er fortsatt oppegående og spreke, men verken de eller mine foreldre er ute og på besøk ofte hos hverandre.  

Anonymkode: 9946b...b74

[AnonymBruker]

Mine arbeidende (!) besteforeldre passet meg og mine søsken MYE da vi var barn. Vi ble avlevert der i helger og i sommerferien. Engasjementet min far viser for mine barn er kanskje 5% av det jeg selv opplevde fra mine besteforeldre. Han og hans venner tilhører absolutt ego-generasjonen. 

Anonymkode: 8befe...c1a

[AnonymBruker]

Whistler skrev (4 timer siden):

"Hele dagens besteforeldregenerasjon har fått absolutt alt de har tutet opp i "toeren" av staten samtidig som foreldrene deres har passet barna deres 24/7. "  Synes du det høres riktig ut?  Min oppfatning er at du tar feil.   Ut over et instendig ønske om at et av barna skal greie å steke ribbe til åtte-ti personer og invitere foreldre, er det lite besteforeldre ønsker seg til jul.  Siden 1988 har jeg laget alle julemiddagene untatt 3.

Ettersom det jeg observerer er det riktig, ja. Er selvfølgelig unntak der som med alt annet, men det er det jeg personlig har erfart. Trenger ikke barnepass jeg altså, men det sier seg selv at man får en annen relasjon på tomannshånd enn når mor henger rundt. Enten det nå er barnepass,  en tur på stranden eller hva det måtte være. Synes det er trist å ha så liten interesse for familien sin.

Anonymkode: 092ef...9b9

[AnonymBruker]

Min mormor&morfar var i full jobb. Likevel så var jeg der minimum annenhver helg og en del mer. De var helt fanatiske 🥰Min farmor&farfar bodde lenger unna, så jeg var der gjerne en ukes tid i sommerferien.  Så mine foreldre hadde masse barnepass og hjelp fra sine foreldre. 

Da jeg fikk barn, så stilte mine foreldre opp for sitt barnebarn med kos og lek. Men bare når det passet for dem selv, ikke for barnepass. De hjalp meg en helg da jeg skulle bort og noen få netter med overnatting fordi jeg var syk. Men barnet mitt fikk et nært forhold til begge. Og jeg tenker at barn har mye å lære av relasjon til en eldre generasjon når det gjelder ro, trygghet, omsorg og kunnskaper. 
 
Besteforeldrene på den andre siden stilte ikke opp i det hele tatt. Farmoren passet et par timer da barnet var 6 mnd fordi vi måtte i en begravelse, og det var første og siste gang. Farfaren har ikke stilt opp hverken som far eller farfar. Men det rare er at begge forventer at barnebarnet skal være så opptatt av dem. Forunderlig! 

Selv håper jeg på å få barnebarn jeg kan skjemme bort ❤️

 

Anonymkode: c5011...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Klart det er individuelle forskjeller, men på gruppenivå er det påfallende at de har fått så mye hjelp av sine foreldre, og deretter dratt stigen opp etter seg. Det er jo de som har fått masse barnepass og hjelp generelt av sine foreldre, husker selv jeg og søskenene mine + søskenbarn var hos besteforeldre hele somrene + ofte i helger, samtidig som de prioriterer facebook og selvrealisering selv når de har fått barnebarn. Vi feiret alltid jul hos besteforeldre frem til de ble for gamle, mens nå kommer de kl 17 til dekket bord, samtalen skal bare handle om de og det de er interesserte i, og ungene skal vel helst holde kjeft og ikke gjøre noe ut av seg. Deretter drar de hjem. Ikke orker de å kjøpe julegaver heller, de vippser over til oss for at vi skal ordne det for de. 

Anonymkode: 092ef...9b9

Jeg er i den alderen der det er forventet at jeg blir bestemor.

Jeg har prøvd å huske, helt realistisk, hvordan det var for mine foreldre, og meg selv, mtp barnepass.

Du sier at du husker at du selv og søsknene dine, og søskenbarna dine var hos besteforeldrene hele somrene.
Husker du hvorfor?

Jeg var selv hos familie alle sommerferiene, og da jeg ble voksen skjønte jeg hvorfor. 
Jeg hadde ferie, det hadde ikke foreldrene mine...  

Det mange glemmer er at dagens besteforeldregenerasjon (de som er eldre enn 50 år) er vokst opp i en tid der det ikke var så mange barnehageplasser som i dag, samtidig som at flere kvinner ble yrkesaktive.
Det stemmer derfor at mange fikk mye hjelp fra besteforeldrene (og andre familiemedlemmer) til barnepass, men det var ikke fordi foreldrene skulle ha fri, at de skulle realisere seg selv, eller være sosiale med venner.  De hadde barnepass fra besteforeldre (og andre) fordi barna måtte passes mens de selv var på jobb.

Spoiler

 

Både søsknet mitt og meg selv var mye hos en bestefar.  Da var det ikke fordi foreldrene våre ville at bestefar skulle passe oss, da var det fordi vi selv gikk til ham for å være sammen med ham en times tid, før vi gikk hjem igjen.
Det hendte at han hentet oss fordi han ville ha hjelp i fjøset (mate kopplam), eller at han ville at vi skulle dra slipesteinen for ham, men som oftest var det oss barna som oppsøkte ham på egen hånd.

Slik var det også for alle andre der jeg bodde også.  De som hadde besteforeldre i nærheten ble sjeldent passet av dem, men gikk ofte på besøk på eget initiativ.
Hvis besteforeldrene bodde langt unna ble det besøk sammen med foreldrene.  (Og da var vi mer opptatte av å leke med søskenbarn, enn å være sammen med de voksne)

Selv ba mannen min og jeg om barnevakt 14 ganger i løpet av oppveksten til barna.  (Ja, jeg har talt)
Det var en helg i året fra yngstemann var 2 år til hun var 12 år (10 ganger) + 2 bryllup, og 2 ganger på grunn av sykdom.
De andre gangene vi hadde barnefri var det på besteforeldrenes eget initiativ.

Slik var det for de aller fleste i min omgangskrets også.

 

Det som var mer vanlig enn å bli passet av besteforeldrene, var å bli passet av "trillepiker", og faste barnevakter.

Min mor benyttet seg ikke så mye av det, men det gjorde de fleste andre i hennes omgangskrets.

Jeg var selv trillepike etter skoletid på 70- og 80-tallet, fra jeg var 8-10 år, og frem til jeg var 16-17.
Jeg satt også ofte fast barnevakt fra jeg var 12 år, og frem til jeg flyttet hjemmefra som 18-åring.

På 60, 70, og deler av 80-tallet var dette helt vanlig på de fleste steder i landet, mye mer vanlig enn å bli passet av besteforeldre på fritiden.

 

 

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

J

  Vis skjult innhold

 

Både søsknet mitt og meg selv var mye hos en bestefar.  Da var det ikke fordi foreldrene våre ville at bestefar skulle passe oss, da var det fordi vi selv gikk til ham for å være sammen med ham en times tid, før vi gikk hjem igjen.
Det hendte at han hentet oss fordi han ville ha hjelp i fjøset (mate kopplam), eller at han ville at vi skulle dra slipesteinen for ham, men som oftest var det oss barna som oppsøkte ham på egen hånd.

Slik var det også for alle andre der jeg bodde også.  De som hadde besteforeldre i nærheten ble sjeldent passet av dem, men gikk ofte på besøk på eget initiativ.
Hvis besteforeldrene bodde langt unna ble det besøk sammen med foreldrene.  (Og da var vi mer opptatte av å leke med søskenbarn, enn å være sammen med de voksne)

Selv ba mannen min og jeg om barnevakt 14 ganger i løpet av oppveksten til barna.  (Ja, jeg har talt)
Det var en helg i året fra yngstemann var 2 år til hun var 12 år (10 ganger) + 2 bryllup, og 2 ganger på grunn av sykdom.
De andre gangene vi hadde barnefri var det på besteforeldrenes eget initiativ.

Slik var det for de aller fleste i min omgangskrets også.

 

Det som var mer vanlig enn å bli passet av besteforeldrene*, var å bli passet av "trillepiker", og faste barnevakter.

 

 

 

Anonymkode: 3c830...0c3

* utenfor arbeidstid

Anonymkode: 3c830...0c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er i den alderen der det er forventet at jeg blir bestemor.

Jeg har prøvd å huske, helt realistisk, hvordan det var for mine foreldre, og meg selv, mtp barnepass.

Du sier at du husker at du selv og søsknene dine, og søskenbarna dine var hos besteforeldrene hele somrene.
Husker du hvorfor?

Jeg var selv hos familie alle sommerferiene, og da jeg ble voksen skjønte jeg hvorfor. 
Jeg hadde ferie, det hadde ikke foreldrene mine...  

Det mange glemmer er at dagens besteforeldregenerasjon (de som er eldre enn 50 år) er vokst opp i en tid der det ikke var så mange barnehageplasser som i dag, samtidig som at flere kvinner ble yrkesaktive.
Det stemmer derfor at mange fikk mye hjelp fra besteforeldrene (og andre familiemedlemmer) til barnepass, men det var ikke fordi foreldrene skulle ha fri, at de skulle realisere seg selv, eller være sosiale med venner.  De hadde barnepass fra besteforeldre (og andre) fordi barna måtte passes mens de selv var på jobb.

  Vis skjult innhold

 

Både søsknet mitt og meg selv var mye hos en bestefar.  Da var det ikke fordi foreldrene våre ville at bestefar skulle passe oss, da var det fordi vi selv gikk til ham for å være sammen med ham en times tid, før vi gikk hjem igjen.
Det hendte at han hentet oss fordi han ville ha hjelp i fjøset (mate kopplam), eller at han ville at vi skulle dra slipesteinen for ham, men som oftest var det oss barna som oppsøkte ham på egen hånd.

Slik var det også for alle andre der jeg bodde også.  De som hadde besteforeldre i nærheten ble sjeldent passet av dem, men gikk ofte på besøk på eget initiativ.
Hvis besteforeldrene bodde langt unna ble det besøk sammen med foreldrene.  (Og da var vi mer opptatte av å leke med søskenbarn, enn å være sammen med de voksne)

Selv ba mannen min og jeg om barnevakt 14 ganger i løpet av oppveksten til barna.  (Ja, jeg har talt)
Det var en helg i året fra yngstemann var 2 år til hun var 12 år (10 ganger) + 2 bryllup, og 2 ganger på grunn av sykdom.
De andre gangene vi hadde barnefri var det på besteforeldrenes eget initiativ.

Slik var det for de aller fleste i min omgangskrets også.

 

Det som var mer vanlig enn å bli passet av besteforeldrene, var å bli passet av "trillepiker", og faste barnevakter.

Min mor benyttet seg ikke så mye av det, men det gjorde de fleste andre i hennes omgangskrets.

Jeg var selv trillepike etter skoletid på 70- og 80-tallet, fra jeg var 8-10 år, og frem til jeg var 16-17.
Jeg satt også ofte fast barnevakt fra jeg var 12 år, og frem til jeg flyttet hjemmefra som 18-åring.

På 60, 70, og deler av 80-tallet var dette helt vanlig på de fleste steder i landet, mye mer vanlig enn å bli passet av besteforeldre på fritiden.

 

 

Anonymkode: 3c830...0c3

Det var nok litt både av nødvendighet, og også for å få slappa av. Jeg kan være litt enig når det kommer til det med fest og selvrealisering, jeg ser mange venninner som ber om barnevakt omtrent hver helg, og det synes jeg faktisk er uansvarlig. Skjønner heller ikke helt at man ikke har behov for mer kvalitetstid med barna sine, hverdagene er nå hektiske nok som de er.
Har selv bedt om barnepass om vi er invitert i bryllup eller andre store greier. Vil jeg på trening eller på kaffe med venninner tar jeg det når mannen er hjemme. 
Samtidig som jeg tenker at de besteforeldrene som blåser av hele pensjonstilværelsen på Granca, og driter i barnebarn og barn er også et unntak 😛 
Samtidig da, så ser du jo hvordan endel snakker. "Ditt problem at du fikk barn" etc. Det gjaldt vel også da vi ble "plassert" hos bestemor i feriene? Hvorfor får jeg inntrykk av at i det ene tilfellet er det et reellt behov, mens om man spør bestemor om hun kan hente i barnehagen pga tidspress er det å være bortskjemt? Synes det er litt sårt når det skal bli sånn..

Anonymkode: 092ef...9b9