Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

De gir ikke barna noe oppmerksomhet når vi er på besøk eller de hos oss. Så hjelper ikke å invitere de hit med full oppvartning for at de skal bry seg om barnebarna. 

Mine foreldre er i 60 årene og samboers foreldre i 50 årene og vi var begge mye hos våre besteforeldre i barndommen. Mine foreldre reiste mye rundt til både USA og rundt i Europa mens jeg og min bror var hos besteforeldre. Så ukjent begrep var det ikke for de. Samboers foreldre jobbet turnus og han og broren ble hentet i bhg stadig vekk og sov over når de jobbet kveld og natt. 

Vi har derfor brukt betalt barnevakt på kvelden i helgene for å gå ut å gjøre noe sammen som kjærester. ETTER barna er lagt. Så ikke bekymre deg over at vår kjærestetid har gått på bekostning av ungene 🤣🤣 du sier du er i 50 årene og er så lite reflektert. Til og med mitt eldste barn på 16 år har mer forståelse for andres situasjon enn deg. 

Anonymkode: 0d213...49a

I motsetning til deg, så vet jeg hvordan det er å være i 50-årene, full jobb, overgangsalder med medfølgende søvnproblemer og gammel, syk mor som jeg bruker en time på hver dag 😉. Mange av dagens besteforeldre er nok nesten like slitne som dere småbarnsforeldre, om ikke mer. Litt usikker på hvem som er minst reflektert av oss to 😉

Anonymkode: 664ab...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja men når de legger opp til det selv er det ikke så rart. Når du gir og gir og gir og aldri får noe tilbake gir du på ett punkt opp! Så får de råtne alene på gamlehjem.Man sår det man høster! Invisterer du i barn og barnebarn har du de og de vil komme å besøke deg.Men tenker du kun på deg selv og ditt eget sitter du der alene.Ikke så rart det! Hvorfor skal andre bry seg da når du aldri brydde deg eller brukte noe tid selv?

Anonymkode: 87fc3...e24

Fordi de er dessertgenerasjonen. De fikk masse hjelp av sine foreldre(hvor mor var hjemmeværende) til å passe barn fordi de var en ny generasjon av kvinner som nå begynte å jobbe. De gidder ikke å hjelpe til med egne barnebarn og de forventer alikevel at de samme menneskene skal stille opp for de når de blir skrøpelige. 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

Noen får barn for å bli kvitt de fortest mulig, slik at de kan bruke resterende av livet på å realisere seg selv. 

Andre får barn for å bry seg om de hele livet, fordi de vil ha en familie med både barn, barnebarn og kanskje oldebarn. 

 

Jeg sikter inn på sistnevnte. I mitt hode er det slik at da jeg valgte å få barn, valgte jeg også å få barnebarn. Og jeg skal selvfølgelig være en del av livene deres. Forhåpentligvis skal jeg en dag ha barnebarna på overnatting en dag i uka - for det var det beste og koseligste jeg selv visste. 

Anonymkode: 087c5...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I motsetning til deg, så vet jeg hvordan det er å være i 50-årene, full jobb, overgangsalder med medfølgende søvnproblemer og gammel, syk mor som jeg bruker en time på hver dag 😉. Mange av dagens besteforeldre er nok nesten like slitne som dere småbarnsforeldre, om ikke mer. Litt usikker på hvem som er minst reflektert av oss to 😉

Anonymkode: 664ab...105

Det er fint at du er usikker på hvem som er minst reflektert av oss to for da kan jeg fortelle deg det 🤩 

Hvor sliten går det an å være i 16 år uten å klare å tilbringe litt tid alene med barnebarna? Altså alle tre barna våre er tenåringer nå så vi er ikke spesielt slitne lenger men det er synd at besteforeldre er for slitne til å bli kjent med barnebarna på egen hånd. 

Det er faktisk ikke farlig å være litt sliten, bare så du vet det 👍 virker som dere 50+ er livredde for å bli slitne av barnebarna. 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (12 timer siden):

Leser av og til tråder her inne om besteforeldre som ikke vil passe barnebarna sine/tilbringe tid med dem. De skal som regel alltid noe annet, eller de er for slitne. Eller så kommer unnskyldningen om at de er ferdig med barn, og at det er foreldrene sine jobb å ta vare på barna.

Ja da, så klart at det er foreldrene sine jobb å ha hovedansvaret for barna, men ønsker besteforeldrene å få et godt forhold til barnebarna sine får de tilbringe litt tid med barnebarna også. 

Jeg har nettopp fått barn selv. Begge besteforeldre på både min manns side og på min egen familie er meget engasjerte i sitt barnebarn. De vil gjerne se han så ofte som mulig, og vil gjerne passe han også selv om vi ikke har bedt om det enda. Vi har all like vel latt både mormor og farmor få passet ham noen timer av og til etter deres ønske. De klarer ikke å vente til han blir stor nok til at han kan komme på overnatting. De er i genuint interessert i å bli kjent med deres nye barnebarn, og ønsker at barnet skal bli kjent med dem. Farmor har to barnebarn til, og hun er like interessert i å omgås dem.

Både meg selv og mannen er også oppvokst med besteforeldre som engasjerte seg og var tilstede for oss under hele oppveksten. De fleste barn rundt oss på 80/90 tallet hadde også engasjerte besteforeldre som elsket å tilbringe tid med barnebarna sine.

Jeg kan huske at min mormor sikkert var på besøk hos oss 2 ganger i mnd minst når jeg var liten. Hun passet meg også gjerne, og da jeg ble eldre så tilbragte jeg av og til helger og ferier hos henne. Da jeg var voksen stakk jeg ofte innom henne på besøk, og hjalp henne med diverse ting på hennes eldre dager. Hun havnet på sykehjem de siste par årene, men jeg var veldig ofte innom henne på besøk. Siden hun hadde vært der så mye for meg under oppveksten min, så fikk hun og jeg et meget spesielt forhold. Jeg er så takknemlig for at hun ønsket å få et godt forhold til meg. Det var nesten aldri nei i hennes munn. Hun ville tilbringe tid sammen med barnebarna foran alt annet.

Jeg var stadig hos min farmor og farfar også. De dro meg med på hytteturer, og på skogs turer. De også ville gladelig passe meg og bli kjent. 

Mine foreldre igjen kan også fortelle om besteforeldre som brydde seg om dem, og som dem tilbragte mye tid med under oppveksten.

Men nå er dagens besteforeldre slik har jeg inntrykk av: har ikke tid, det er så slitsomt, det passer aldri osv. Da er det ikke synd på deg den dagen du evt sitter på gamlehjemmet og barnebarna ikke vil besøke deg,.på en måte.

Du som besteforeldre har et ansvar for å bli kjent med barnebarna dine/deres. Det å få et godt forhold til barnebarna starter allerede fra de er små. Det koster litt energi og tid, men du får så mye glede og kjærlighet tilbake så det er verdt det.

Men igjen..Dere har vel ikke tid? 

 

 

Så bra du gjør det! Det er viktig på flere måter, for det første er det en god måte å legge til rette for et godt forhold mellom barn og besteforeldre på. Og det viktigste er at dersom - selv om det er noe man virkelig ikke ønsker - det skjer noe med deg og far til barna har barna noen voksne de stoler på og er trygge på slik at de har et holdepunkt i en hverdag som blir helt endret. Det er jo noe som ekstremt sjelden skjer noe slikt, men veit med meg selv at jeg ikke hadde vært veldig bekymret for mine barn om jeg hadde havnet på sjukehus i lang tid fordi de hadde (har forsåvidt enda, men nå er unga store) besteforeldre de var trygge på og som jeg visste stilte opp og gjorde alt de kunne for unga. Derfor kan også være greit at unga er vant til å overnatte hos besteforeldre. Selv om dette er jo en helt annen diskusjon og tema så er det greit å ha i bakhodet at jo flere trygge voksenpersoner et barn har jo bedre er det. 

 

Anonymkode: 5243d...481

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er fint at du er usikker på hvem som er minst reflektert av oss to for da kan jeg fortelle deg det 🤩 

Hvor sliten går det an å være i 16 år uten å klare å tilbringe litt tid alene med barnebarna? Altså alle tre barna våre er tenåringer nå så vi er ikke spesielt slitne lenger men det er synd at besteforeldre er for slitne til å bli kjent med barnebarna på egen hånd. 

Det er faktisk ikke farlig å være litt sliten, bare så du vet det 👍 virker som dere 50+ er livredde for å bli slitne av barnebarna. 

Anonymkode: 0d213...49a

Hva med å kikke utenfor egen nesetipp? 

Ser du bare hva de kan gjøre for deg? Hva med å sette seg litt inn i andre sin situasjon? 

De er ferdig med barn, de jobber, de har hus og hjem som skal bli tatt abre på. De har gjort det du har valgt å gjøre nå. 

Jeg er så lei av alle som forventer og krever at andre skal passe barna deres. Hva med å passe de selv? 

Så kan andre komme på besøk, be inn og tilbringe tid med barna, uten å absolutt måtte passe de ungene du selv velger å få. 

 

Anonymkode: 5d4bf...96f

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (12 timer siden):

 

Jeg har nettopp fått barn selv. Begge besteforeldre på både min manns side og på min egen familie er meget engasjerte i sitt barnebarn. De vil gjerne se han så ofte som mulig, og vil gjerne passe han også selv om vi ikke har bedt om det enda. Vi har all like vel latt både mormor og farmor få passet ham noen timer av og til etter deres ønske. De klarer ikke å vente til han blir stor nok til at han kan komme på overnatting. De er i genuint interessert i å bli kjent med deres nye barnebarn, og ønsker at barnet skal bli kjent med dem. Farmor har to barnebarn til, og hun er like interessert i å omgås dem.

...

Men nå er dagens besteforeldre slik har jeg inntrykk av: har ikke tid, det er så slitsomt, det passer aldri osv. Da er det ikke synd på deg den dagen du evt sitter på gamlehjemmet og barnebarna ikke vil besøke deg,.på en måte.

 

Du klager over dagens besteforeldre og sier samtidig at deres besteforeldre er supre? Dine påstander og bevisgrunnlag henger ikke sammen.

 
For 30 år siden, hvilket forum tenker du de som ikke var fornøyde la det ut? Ville du fått denne infoen fra hele landet? 

Anonymkode: c9f74...e55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har lest denne teorien, og tror litt på den. Tidligere generasjoner av barn fikk ikke oppmerksomhet hele tiden. Jeg, som er over 50, var mye hos besteforeldre som barn. Men de "holdt ikke på" med oss så mye. Vi kunne være med på ting de gjorde, og hadde det veldig koselig, men det var ikke sånn at vi skulle ha masse oppmerksomhet og lekes med. Det kan virke som om småbarn nå fortiden rett og slett er litt mer krevende, og ikke sysselsetter seg selv med lek. Da blir det selvfølgelig mer slitsomt å være barnevakt enn det var før 🙂. Men om besteforeldre ikke orker/klarer en hel helg som barnevakter, så kan man jo fint holde god kontakt med at de tre generasjonene tilbringer tid sammen. Møtes til felles middager osv. Alt samvær handler jo ikke om å være barnevakt 🙂. Dette løser man jo i mange tilfeller lett med god kommunikasjon. 

Anonymkode: 664ab...105

Dette er veldig riktig. Tidligere besteforeldre generasjoner hadde ikke samme utfordring som dagens. Barna var hos dem og var sammen med dem i det daglige, ungene var enten med dem og gjorde de samme tingene, eller de lekte med seg selv. I dag har unger helt andre forventinger til voksne. Foreldre er lekekamerater. Jeg har selv sett hvordan min datter bruker alle barnas våkne timer til å leke med dem. Dette orker ikke alle besteforeldre.

Når mine var små tok jeg de med til besteforeldre, vi satt og drakk kaffe og snakket mens ungene lekte med en liten kasse med leker de hadde der. Når mine barnebarn kommer hit rekker vi ikke kaffe og snakk, da er det full rulle høyt og lavt. Klarer det en time eller to. Det betyr ikke at jeg ikke elsker barnebarna mine, for det gjør jeg veldig høyt. 
Synes dagens unge foreldre viser lite forståelse for dette, selv om mange av dem selv må ha hatt en litt annet forhold til sine besteforeldre. 

Anonymkode: 2d91a...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva med å kikke utenfor egen nesetipp? 

Ser du bare hva de kan gjøre for deg? Hva med å sette seg litt inn i andre sin situasjon? 

De er ferdig med barn, de jobber, de har hus og hjem som skal bli tatt abre på. De har gjort det du har valgt å gjøre nå. 

Jeg er så lei av alle som forventer og krever at andre skal passe barna deres. Hva med å passe de selv? 

Så kan andre komme på besøk, be inn og tilbringe tid med barna, uten å absolutt måtte passe de ungene du selv velger å få. 

 

Anonymkode: 5d4bf...96f

Å herregud. De kommer hit og blir servert og vartet opp og det har de blitt de 18 årene jeg og samboeren har vært sammen. Vi har aldri krevd eller forventet noe og de har heller aldri løftet en finger for oss. På den andre siden har vi stilt opp for de på mange møter med oppussing og dyrepass tiltross for at de er alle friske og har kun seg selv. 

Vi ber de inn og serverer forrett, hovedrett og dessert og de har alltid sittet på samme sted hele dagen. Aldri lekt med barnebarna på gulvet, aldri tatt de med noe sted når vi er besøk eller de hos oss. Prater om seg og sitt. Hvordan skal de da bli kjent med barnebarna? Hva er det du ikke forstår? At jeg hadde ønsket en mellomting? Må det være enten eller? 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva med å kikke utenfor egen nesetipp? 

Ser du bare hva de kan gjøre for deg? Hva med å sette seg litt inn i andre sin situasjon? 

De er ferdig med barn, de jobber, de har hus og hjem som skal bli tatt abre på. De har gjort det du har valgt å gjøre nå. 

Jeg er så lei av alle som forventer og krever at andre skal passe barna deres. Hva med å passe de selv? 

Så kan andre komme på besøk, be inn og tilbringe tid med barna, uten å absolutt måtte passe de ungene du selv velger å få. 

 

Anonymkode: 5d4bf...96f

Og hva med de som har vært hjemme i mange år og bare vil gå på kurs og møter og timer med å hedre seg selv? Si nei. Stå opp for deg selv. Osv. De vil selv ha hjelp til det ene og det andre men skal aldri gi tilbake. Bare til ene barnet sine barn. Veldig urettferdig. De er oppegående. De har all verdens tid. Men de orker ikke. De vil kun tenke på seg selv.Men selvfølgelig datteren kan de alltid hjelpe. For meg blir det bare tull. Og når den dagen kommer og de må på gamlehjem. Så ser de hvem de burde hjulet.. Når barna er så store at de klarer seg selv, de sover hele natten, og de trenger ikke å voktes hele tiden. Så kan det ikke være tungt å tilbringe litt tid med de? 

Anonymkode: 87fc3...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å herregud. De kommer hit og blir servert og vartet opp og det har de blitt de 18 årene jeg og samboeren har vært sammen. Vi har aldri krevd eller forventet noe og de har heller aldri løftet en finger for oss. På den andre siden har vi stilt opp for de på mange møter med oppussing og dyrepass tiltross for at de er alle friske og har kun seg selv. 

Vi ber de inn og serverer forrett, hovedrett og dessert og de har alltid sittet på samme sted hele dagen. Aldri lekt med barnebarna på gulvet, aldri tatt de med noe sted når vi er besøk eller de hos oss. Prater om seg og sitt. Hvordan skal de da bli kjent med barnebarna? Hva er det du ikke forstår? At jeg hadde ønsket en mellomting? Må det være enten eller? 

Anonymkode: 0d213...49a

Sånn har vi det og. Jeg ordner all mat og kaker og dekker på og rydder. Jul, bursdager,dåp, konfirmasjon osv. Mens de sitter å drikker kaffe. Og en til kopp og en til kopp.Bare for å slippe å være med barnebarna den ene dagen i året de treffes..Bor bare 2min unna! Men til datteren sin ordner de alt...

Nei vi må bare se sannheten i øyne og tenke at noen ganger er det bedre uten disse!

Anonymkode: 87fc3...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hva med å kikke utenfor egen nesetipp? 

Ser du bare hva de kan gjøre for deg? Hva med å sette seg litt inn i andre sin situasjon? 

De er ferdig med barn, de jobber, de har hus og hjem som skal bli tatt abre på. De har gjort det du har valgt å gjøre nå. 

Jeg er så lei av alle som forventer og krever at andre skal passe barna deres. Hva med å passe de selv? 

Så kan andre komme på besøk, be inn og tilbringe tid med barna, uten å absolutt måtte passe de ungene du selv velger å få. 

 

Anonymkode: 5d4bf...96f

Man blir da aldri ferdig med barn når man har valgt å få de.. 

Det er da ikke snakk om å forvente og kreve, men å ønske at barna skal ha en familierelasjon som når utenfor mor og far. Hva er så rart med det? 

Anonymkode: 087c5...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sånn har vi det og. Jeg ordner all mat og kaker og dekker på og rydder. Jul, bursdager,dåp, konfirmasjon osv. Mens de sitter å drikker kaffe. Og en til kopp og en til kopp.Bare for å slippe å være med barnebarna den ene dagen i året de treffes..Bor bare 2min unna! Men til datteren sin ordner de alt...

Nei vi må bare se sannheten i øyne og tenke at noen ganger er det bedre uten disse!

Anonymkode: 87fc3...e24

Synd å høre at dere også opplever det slikt. Jeg har sluttet å forvente barnepass men at de hadde de hadde engasjert seg litt mens vi var der med de hadde jo vært hyggelig for barna. Her bor vi en time unna men de har heller aldri hjulpet til med noe. Verken ved dåp, bursdager eller konfirmasjon. Men her stiller samboers foreldre opp for hans bror og to unger. Mine foreldre stiller verken opp for meg eller min bror. Enda så mye vi har gjort for de med unger og full jobb. 

Nå under koronaen er det helt stille fra begge sider så tipper vi heller ikke ser de neste år(har ikke sett de siden des 19) 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

Vil gjerne kaste ballen litt tilbake til dere foreldre. 

I gjennom hele denne diskusjonen, og mange andre med samme tema, så går det hele tiden igjen at besteforeldre skal være barnevakt og stille opp for foreldrene. Dette kamuflerer dere ofte bak at barna ikke får kontakt med besteforeldre.

Min ene bestemor passet meg ikke en eneste gang, men jeg så henne titt og ofte og hadde et veldig godt forhold til henne.

Hvorfor tar ikke dere ansvar og besøker besteforeldre så de får god kontakt med barna? De behøver ikke være barnevakter. Det er jo deres egne behov dere vil ha dekket, ikke egentlig barnas forhold til besteforeldre. 

Dette er satt på spisse, for selvfølgelig ser jeg at det styrker forholdet hvis barna tilbringer tid alene med besteforeldre. men det er ikke en nødvendighet. 

Sett av tid og besøk besteforeldrene litt på deres premisser også, ikke forvent at de skal orke det samme som dere,. Ikke forvent at de er lekekameratene til barna. Ta det ansvaret selv og la besteforeldre selv finne sin rolle sammen med barna. 
Jeg synes dere forventer veldig mye. 

 

Anonymkode: 2d91a...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vil gjerne kaste ballen litt tilbake til dere foreldre. 

I gjennom hele denne diskusjonen, og mange andre med samme tema, så går det hele tiden igjen at besteforeldre skal være barnevakt og stille opp for foreldrene. Dette kamuflerer dere ofte bak at barna ikke får kontakt med besteforeldre.

Min ene bestemor passet meg ikke en eneste gang, men jeg så henne titt og ofte og hadde et veldig godt forhold til henne.

Hvorfor tar ikke dere ansvar og besøker besteforeldre så de får god kontakt med barna? De behøver ikke være barnevakter. Det er jo deres egne behov dere vil ha dekket, ikke egentlig barnas forhold til besteforeldre. 

Dette er satt på spisse, for selvfølgelig ser jeg at det styrker forholdet hvis barna tilbringer tid alene med besteforeldre. men det er ikke en nødvendighet. 

Sett av tid og besøk besteforeldrene litt på deres premisser også, ikke forvent at de skal orke det samme som dere,. Ikke forvent at de er lekekameratene til barna. Ta det ansvaret selv og la besteforeldre selv finne sin rolle sammen med barna. 
Jeg synes dere forventer veldig mye. 

 

Anonymkode: 2d91a...7f3

Det har vi prøvd i 16 år men har ikke fungert. De har fått ungene servert på sølvfat uten forventinger. Kun et håp om at de vil prate med de, ha de på fanget å lese en bok eller lytte til de prøver å fortelle noe. Istedenfor hysjer de på de, kjefter og overser. Drikker kaffe og skravler om siste sydentur, bobilen og hvor idiot sjefen på jobben er. 

 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er fint at du er usikker på hvem som er minst reflektert av oss to for da kan jeg fortelle deg det 🤩 

Hvor sliten går det an å være i 16 år uten å klare å tilbringe litt tid alene med barnebarna? Altså alle tre barna våre er tenåringer nå så vi er ikke spesielt slitne lenger men det er synd at besteforeldre er for slitne til å bli kjent med barnebarna på egen hånd. 

Det er faktisk ikke farlig å være litt sliten, bare så du vet det 👍 virker som dere 50+ er livredde for å bli slitne av barnebarna. 

Anonymkode: 0d213...49a

Jeg har da aldri sagt at man ikke skal være sammen med barnebarna. Hvor har du det fra? Syns oppriktig synd på de som ikke har gode familierelasjoner. Mine synspunkter kommer ut fra erfaring som småbarnsmot (ung, frisk, rask og tålte mye), og som noen og femtiåring med mye ansvar, litt dårligere helse, og blir selvfølgelig mer sliten enn da jeg var 30. Har heldigvis et utmerket forhold til barn og barnebarn, selv om det ikke er ofte vi er barnevakt. Hytteturer, middager, aktiviteter osv sammen med barn og barnebarn er kjempekoselig 🙂. Gjorde akkurat som deg da jeg var småbarnsmor. Fast barnevakt i nabolaget som ble leid inn hvis vi skulle på julebord f.eks. Men noe stort behov for barnevakt hadde vi faktisk ikke. Skjønner jo at det behovet varierer for foreldre, og har ingen problemer med det 🙂. Men hvorfor du er så sint og hissig for å høre synspunkter fra besteforeldergenersjonen skjønner jeg faktisk ikke. Og jeg tviler sterkt på at 16-åringen din vet så mye om å nærme seg 60, selv om han/hun er aldri så reflektert 😉

Anonymkode: 664ab...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vil gjerne kaste ballen litt tilbake til dere foreldre. 

I gjennom hele denne diskusjonen, og mange andre med samme tema, så går det hele tiden igjen at besteforeldre skal være barnevakt og stille opp for foreldrene. Dette kamuflerer dere ofte bak at barna ikke får kontakt med besteforeldre.

Min ene bestemor passet meg ikke en eneste gang, men jeg så henne titt og ofte og hadde et veldig godt forhold til henne.

Hvorfor tar ikke dere ansvar og besøker besteforeldre så de får god kontakt med barna? De behøver ikke være barnevakter. Det er jo deres egne behov dere vil ha dekket, ikke egentlig barnas forhold til besteforeldre. 

Dette er satt på spisse, for selvfølgelig ser jeg at det styrker forholdet hvis barna tilbringer tid alene med besteforeldre. men det er ikke en nødvendighet. 

Sett av tid og besøk besteforeldrene litt på deres premisser også, ikke forvent at de skal orke det samme som dere,. Ikke forvent at de er lekekameratene til barna. Ta det ansvaret selv og la besteforeldre selv finne sin rolle sammen med barna. 
Jeg synes dere forventer veldig mye. 

 

Anonymkode: 2d91a...7f3

Dette ❤️

Anonymkode: 664ab...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det har vi prøvd i 16 år men har ikke fungert. De har fått ungene servert på sølvfat uten forventinger. Kun et håp om at de vil prate med de, ha de på fanget å lese en bok eller lytte til de prøver å fortelle noe. Istedenfor hysjer de på de, kjefter og overser. Drikker kaffe og skravler om siste sydentur, bobilen og hvor idiot sjefen på jobben er. 

 

Anonymkode: 0d213...49a

Det fungerer selvfølgelig ikke på alle. Men de høres ut som slik mange av den forrige generasjonen var. Det var det de var vant med. 
Og en viss form for engasjemang bør man kunne forvente. 

Anonymkode: 2d91a...7f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har da aldri sagt at man ikke skal være sammen med barnebarna. Hvor har du det fra? Syns oppriktig synd på de som ikke har gode familierelasjoner. Mine synspunkter kommer ut fra erfaring som småbarnsmot (ung, frisk, rask og tålte mye), og som noen og femtiåring med mye ansvar, litt dårligere helse, og blir selvfølgelig mer sliten enn da jeg var 30. Har heldigvis et utmerket forhold til barn og barnebarn, selv om det ikke er ofte vi er barnevakt. Hytteturer, middager, aktiviteter osv sammen med barn og barnebarn er kjempekoselig 🙂. Gjorde akkurat som deg da jeg var småbarnsmor. Fast barnevakt i nabolaget som ble leid inn hvis vi skulle på julebord f.eks. Men noe stort behov for barnevakt hadde vi faktisk ikke. Skjønner jo at det behovet varierer for foreldre, og har ingen problemer med det 🙂. Men hvorfor du er så sint og hissig for å høre synspunkter fra besteforeldergenersjonen skjønner jeg faktisk ikke. Og jeg tviler sterkt på at 16-åringen din vet så mye om å nærme seg 60, selv om han/hun er aldri så reflektert 😉

Anonymkode: 664ab...105

Fordi du svarer på mitt innlegg at vi foreldre må forstå at besteforeldre er slitne. Jeg er verken sint eller hissig men ditt svar har ingenting med det jeg skrev. Du trenger ikke fortelle meg at jeg må ha mer forståelse for slitne besteforeldre. 

Jeg er ikke lenger småbarnsmor da alle mine tre er tenåringer. 16 åringen min er veldig reflektert og mer oppegående enn flere som nærmer seg 60 desverre. Tror du alder er ensbetydende med empati og omsorg? 

Anonymkode: 0d213...49a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det fungerer selvfølgelig ikke på alle. Men de høres ut som slik mange av den forrige generasjonen var. Det var det de var vant med. 
Og en viss form for engasjemang bør man kunne forvente. 

Anonymkode: 2d91a...7f3

De er født på 50 og 60 tallet. De var selv vant med mye barnepass. 

Anonymkode: 0d213...49a