Gå til innhold

Hva er i veien med dagens besteforeldre generasjon?


tussi84

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mor har aldri passet mine barn, selv ikke når jeg har spurt. Hun jobber ikke, men kommer med unnskyldninger som at det er vanskelig å komme seg til oss (hvorfor det, tar 30 min med bil...) 

Jeg er periodevis alene med barna, og har da ingen andre til å stille opp. Bruker derfor barnevakt i kriser, og leverer halvsyke barn i bhg når jeg ikke kan ta flere sykt barn dager. 
 

Og ja, jeg er litt bitter...skulle gjerne hatt ett sett normale besteforeldre til barna!

Anonymkode: 0aa24...f46

Wow moren min drar land og strand og gjør alt for barnet mitt... Når enn det er! Bor 1 t fra hverandre og kommer til og med på besøk 2 ganger i uken bare for å se han fordi hun savner oss. Skjemmer han bort litt for mye også, med klær og leker 😂 Faktisk trist å lese at det er mange besteforeldre som ikke gidder å passe barna når foreldrene virkelig trenger det bare 1 gang, og besteforeldrene har mulighet. Men de taper bare på det i lengden.. 

Anonymkode: 06e08...74c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fiffig med besteforeldre som adjektiv i flertall. Fra spøk til alvor – alle besteforeldre jeg vet om svært engasjerte. Jeg har møtt flere av toåringene i barnehagen på tur med besteforeldre i det siste.

Anonymkode: 066bb...2d0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Er ikke besteforeldres oppgave å passe på barnebarna sine.

Anonymkode: 4022c...4a2

Neida, men hvorfor se på det som en oppgave? Det bør jo være noe de virkelig ønsker. Kanskje jeg mener det fordi jeg virkelig unner sønnen min det forholdet han og hans bestemor har (min mamma)! Han virkelig lyser opp hver gang hun kommer og det er så fint at hun stiller opp når som helst og elsker bestemorrollen. 

Anonymkode: 06e08...74c

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Besteforeldregenerasjonen er gjerne skilte, slitne og prioriterer sosialt med venner og kjærester fremfor barnebarn. Min mor er i farten hele tiden; lunch, middag, vinkveld, reise, hyttetur, kjærester, veninner, fest, vin, bakrus, besøk, shopping. Osv osv 

Jeg har nesten ikke samvittighet til å be henne passe småtrollet vårt på 2.5 år, ei kjempe snill, rolig og go jente. Jeg ser min mor er sliten og jeg skjønner ikke at hun orker slikt full fart liv. Å lese så mange andre sine erfaringer her inne på KG om dagens besteforeldre kjenner jeg meg igjen i.

Men nå er det jeg og mannen som er foreldrene, og vårt barn kommer bare til besteforeldre når de spør. Vi vil ikke presse oss på.

 

 

Anonymkode: 37acc...05e

Jeg tror du har den rette holdningen.  La besteforeldrene ta initiativet til samvær med barnebarna.  Forstå at mange av foreldregenerasjonen føler at nå er deres tid kommet, at pliktenes tid er over.  Drømmen de hadde, om å reise og oppleve, er der nå og kommer aldri tilbake.    Tiden for de eldre er begrenset, og det vet de.  

Om dere unge setter egne personlige behov til side, og ikke forventer og tar som en selvfølge, så åpner dere dører til fine forhold mellom barna deres og besteforeldrene.  






 

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Besteforeldre er blitt noen egoistiske folk. Meg mitt og meg.  Desverre! Her er ingen besteforeldre å se.Har de besteforeldre. Nei. 

 

Anonymkode: 87fc3...e24

Å småbarnsforeldrene er meg meg meg.... Man kan ikke forvente at foreldrene stiller opp i tide og utide. Mange besteforeldre arbeider fortsatt, logisk nok er det sånn at en eldre arbeidstager blir mer sliten av jobben. 
Mannen min er bestefar til 2, jobber mye og der forventer hans sønn og datter at vi skal treffes HVER helg, ikke så mye barnepass men gjerne være sammen hver helg... Det går på bekostning av hvile, ting vi ønsker å gjøre, ting vi må gjøre og friheten til å bestemme over vår hverdag. Mannen slites konstant mellom sine voksne barn som har høye forventninger til hans innsats og snart er det bare en utslitt mann igjen. Han er ærlig på det at det er trivelig å være med barn og barnebarn, men ikke i all tilgjengelig ledig tid. Vi kan ikke si at vi reiser på hytta, uten at hele gjengen melder seg på... 

Anonymkode: 9607c...b3c

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Neida, men hvorfor se på det som en oppgave? Det bør jo være noe de virkelig ønsker. Kanskje jeg mener det fordi jeg virkelig unner sønnen min det forholdet han og hans bestemor har (min mamma)! Han virkelig lyser opp hver gang hun kommer og det er så fint at hun stiller opp når som helst og elsker bestemorrollen. 

Anonymkode: 06e08...74c

Bør være noe de virkelig ønsker, skriver du.  Du har altså en forventning, noe du tar som en selvfølge, fordi de er besteforeldre.    Hvordan tror du det kjennes for besteforeldre å bli tatt som en selvfølge?  


 

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg er selv småbarnsmor og syns besteforeldre skal få lov til å bestemme over egen fritid. De har slitt med barn og arbeid gjennom flere tiår. 
 

Om de velger å leve ut drømmen sin de siste årene de lever, så værsågo. Det betyr da ikke at man får dårlig forhold til barnebarn for det. 
 

De er ferdig med barn. La de nå nyte fritiden sin.

Anonymkode: 50a0f...683

Hvordan i all verden skal de få et «godt forhold» til noen de aldri/sjeldent  omgås?

Anonymkode: 9cd99...866

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må legge til at jeg tenker det er lurt å graviditeten å ta en forventningsavklaring med foreldrene deres. Høre litt med de hvordan de ser på besteforeldre rollen? Vil tro at de gjerne har et ønske om å være «super» besteforeldre men så må man faktisk snakke om realismen i det, anerkjenne sine foreldre for å bruke tid på sine ting å.

Anonymkode: 9607c...b3c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Å småbarnsforeldrene er meg meg meg.... Man kan ikke forvente at foreldrene stiller opp i tide og utide. Mange besteforeldre arbeider fortsatt, logisk nok er det sånn at en eldre arbeidstager blir mer sliten av jobben. 
Mannen min er bestefar til 2, jobber mye og der forventer hans sønn og datter at vi skal treffes HVER helg, ikke så mye barnepass men gjerne være sammen hver helg... Det går på bekostning av hvile, ting vi ønsker å gjøre, ting vi må gjøre og friheten til å bestemme over vår hverdag. Mannen slites konstant mellom sine voksne barn som har høye forventninger til hans innsats og snart er det bare en utslitt mann igjen. Han er ærlig på det at det er trivelig å være med barn og barnebarn, men ikke i all tilgjengelig ledig tid. Vi kan ikke si at vi reiser på hytta, uten at hele gjengen melder seg på... 

Anonymkode: 9607c...b3c

Hjertens enig!  Jeg begynner å bli ganske Fed Up av foreldre her på KG som klager over besteforeldres manglende engasjement og bidrag.  De begrunner det med hva vi besteforeldre går glipp av, men det tyter fram at det egentlig er dem selv de tenker mest på.   

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg er selv småbarnsmor og syns besteforeldre skal få lov til å bestemme over egen fritid. De har slitt med barn og arbeid gjennom flere tiår. 
 

Om de velger å leve ut drømmen sin de siste årene de lever, så værsågo. Det betyr da ikke at man får dårlig forhold til barnebarn for det. 
 

De er ferdig med barn. La de nå nyte fritiden sin.

Anonymkode: 50a0f...683

Det jeg mener er at hvis ikke besteforeldrene er interessert i å tilbringe noen tid med barnebarna så blir de jo heller ikke kjent med dem. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tussi84 skrev (Akkurat nå):

Det jeg mener er at hvis ikke besteforeldrene er interessert i å tilbringe noen tid med barnebarna så blir de jo heller ikke kjent med dem. 

Hvor mye tid synes du at jeg som bestemor bør være sammen med barnebarna mine for å bli kjent med dem?    Jeg jobber i 100% stilling og er hjemme hver ettermiddag kl 16.30.  

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zienna skrev (9 minutter siden):

Bør være noe de virkelig ønsker, skriver du.  Du har altså en forventning, noe du tar som en selvfølge, fordi de er besteforeldre.    Hvordan tror du det kjennes for besteforeldre å bli tatt som en selvfølge?  


 

Nå tar jeg ingen som en selvfølge, er bare 1 besteforelder som bryr seg og virkelig ønsker å være med gutten min - det er min mor. Trenger forsåvidt ikke mase og be om noenting, hun ønsker det av egen fri vilje og det er jeg glad for! Har en far som ikke gidder å bry seg, ikke engang spørre hvordan det går og jeg syns det er trist for barnets del. Foreldrene til hans pappa er heller ikke tilstede. Må få lov å sette spørsmålstegn ved de besteforeldrene (som vi også har) som ikke ønsker inkludere seg i barnebarnas liv. Men har ikke nevnt noe til de jeg, er jo de som taper et verdifullt forhold. Glad min mamma ser seg heldig som får LOV til å passe sønnen min når hun ønsker, og det må jeg da få lov til å mene ;) 

Anonymkode: 06e08...74c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dagens småunger er ganske mye annerledes enn da besteforeldrene hadde små. I dag skal alt foregå på barnas premisser og mange ender opp med å bli bortskjemte monstre. Jeg har full forståelse for at noen besteforeldre ikke orker.

Anonymkode: 6e888...dad

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Zienna skrev (2 minutter siden):

Hvor mye tid synes du at jeg som bestemor bør være sammen med barnebarna mine for å bli kjent med dem?    Jeg jobber i 100% stilling og er hjemme hver ettermiddag kl 16.30.  

Det er opptil deg. Det jeg sikter mest til er de som aldri vil være sammen med barnebarna omtrent. Som ikke viser interesse.

Men, jevnlig kontakt kommer man langt med. Uansett om det er en telefon samtale, et felles middagsselskap eller at du har barnebarna hos deg en lørdag av og til feks. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nå tar jeg ingen som en selvfølge, er bare 1 besteforelder som bryr seg og virkelig ønsker å være med gutten min - det er min mor. Trenger forsåvidt ikke mase og be om noenting, hun ønsker det av egen fri vilje og det er jeg glad for! Har en far som ikke gidder å bry seg, ikke engang spørre hvordan det går og jeg syns det er trist for barnets del. Foreldrene til hans pappa er heller ikke tilstede. Må få lov å sette spørsmålstegn ved de besteforeldrene (som vi også har) som ikke ønsker inkludere seg i barnebarnas liv. Men har ikke nevnt noe til de jeg, er jo de som taper et verdifullt forhold. Glad min mamma ser seg heldig som får LOV til å passe sønnen min når hun ønsker, og det må jeg da få lov til å mene ;) 

Anonymkode: 06e08...74c

Men hva du beskriver her ,  er jo noe helt annet enn en familiesituasjon med to foreldre med barn.  

Når du skriver at far ikke bryr seg og at fars foreldre heller ikke er tilstede, aner jeg en konflikt.  Kanskje ønsket du barnet, men ikke far?  Husk at biologi ikke er en selvfølge for familebånd og tilhørighet.  

Jeg synes du er heldig som har en mor som engasjerer seg for barnet ditt :)  

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

tussi84 skrev (1 time siden):

Leser av og til tråder her inne om besteforeldre som ikke vil passe barnebarna sine/tilbringe tid med dem. De skal som regel alltid noe annet, eller de er for slitne. Eller så kommer unnskyldningen om at de er ferdig med barn, og at det er foreldrene sine jobb å ta vare på barna.

Ja da, så klart at det er foreldrene sine jobb å ha hovedansvaret for barna, men ønsker besteforeldrene å få et godt forhold til barnebarna sine får de tilbringe litt tid med barnebarna også. 

Jeg har nettopp fått barn selv. Begge besteforeldre på både min manns side og på min egen familie er meget engasjerte i sitt barnebarn. De vil gjerne se han så ofte som mulig, og vil gjerne passe han også selv om vi ikke har bedt om det enda. Vi har all like vel latt både mormor og farmor få passet ham noen timer av og til etter deres ønske. De klarer ikke å vente til han blir stor nok til at han kan komme på overnatting. De er i genuint interessert i å bli kjent med deres nye barnebarn, og ønsker at barnet skal bli kjent med dem. Farmor har to barnebarn til, og hun er like interessert i å omgås dem.

Både meg selv og mannen er også oppvokst med besteforeldre som engasjerte seg og var tilstede for oss under hele oppveksten. De fleste barn rundt oss på 80/90 tallet hadde også engasjerte besteforeldre som elsket å tilbringe tid med barnebarna sine.

Jeg kan huske at min mormor sikkert var på besøk hos oss 2 ganger i mnd minst når jeg var liten. Hun passet meg også gjerne, og da jeg ble eldre så tilbragte jeg av og til helger og ferier hos henne. Da jeg var voksen stakk jeg ofte innom henne på besøk, og hjalp henne med diverse ting på hennes eldre dager. Hun havnet på sykehjem de siste par årene, men jeg var veldig ofte innom henne på besøk. Siden hun hadde vært der så mye for meg under oppveksten min, så fikk hun og jeg et meget spesielt forhold. Jeg er så takknemlig for at hun ønsket å få et godt forhold til meg. Det var nesten aldri nei i hennes munn. Hun ville tilbringe tid sammen med barnebarna foran alt annet.

Jeg var stadig hos min farmor og farfar også. De dro meg med på hytteturer, og på skogs turer. De også ville gladelig passe meg og bli kjent. 

Mine foreldre igjen kan også fortelle om besteforeldre som brydde seg om dem, og som dem tilbragte mye tid med under oppveksten.

Men nå er dagens besteforeldre slik har jeg inntrykk av: har ikke tid, det er så slitsomt, det passer aldri osv. Da er det ikke synd på deg den dagen du evt sitter på gamlehjemmet og barnebarna ikke vil besøke deg,.på en måte.

Du som besteforeldre har et ansvar for å bli kjent med barnebarna dine/deres. Det å få et godt forhold til barnebarna starter allerede fra de er små. Det koster litt energi og tid, men du får så mye glede og kjærlighet tilbake så det er verdt det.

Men igjen..Dere har vel ikke tid? 

 

 

Har ikke lest alle svarene her nå, men vil bare svare før tiden går fra meg her: takk for at du setter ord på dette, all den tid dere selv er privilegerte og har engasjerte besteforeldre. Fra en som ikke har det, så føles det godt å få anerkjennelsen av at det er sårt og leit å ikke ha det. Når det kommer fra oss høres det så fort ut som sutring fra kravstore og egosentriske småbarnsforeldre. 
 

TAKK ❤️

Anonymkode: b05c4...ea5

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Zienna skrev (2 minutter siden):

Men hva du beskriver her ,  er jo noe helt annet enn en familiesituasjon med to foreldre med barn.  

Når du skriver at far ikke bryr seg og at fars foreldre heller ikke er tilstede, aner jeg en konflikt.  Kanskje ønsket du barnet, men ikke far?  Husk at biologi ikke er en selvfølge for familebånd og tilhørighet.  

Jeg synes du er heldig som har en mor som engasjerer seg for barnet ditt :)  

Jeg har en samboer som er barnets far? Tror du misforstod her! Mener besteforeldre på barnets fars side og min egen far. 
Men ja, er heldig som har en mor som engasjerer seg og at han har en besteforelder som ønsker selv :) Forventer ingenting, ikke av de andre heller.. Men trist er det for meg, å ha en 1åring som ikke er av interesse for de andre besteforeldrene! Men det har jeg aldri sagt til de, de bestemmer selv. 

Anonymkode: 06e08...74c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To sett med besteforeldre og ingen av de engasjerer seg. De er opptatt med barnebarn som bor rett ved siden av(vi bor 1 time unna) og når de ikke passer de andre så må de ga fri så våre tre barn har aldri blitt passet. Trist for barna desverre. Vi beklager oss på betalt barnevakt for å få tid sammen som kjærester uten barna. 

Anonymkode: 0d213...49a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingenting galt med dagens besteforeldre. De er ulike, og har ulike livssituasjoner, energi og behov. 
 

Det er dagens foreldre som må skjerpe seg. Så frem ikke besteforeldrene tvang dere til å få barn, så er barna selvvalgt og deres ansvar. Og i tillegg velger flere av dere å få flere barn, og likefullt klage på manglende avlastning hos besteforeldrene. Helt uforståelig for meg. Er dagens foreldre så bortskjemte at de er helt uten evne til å ta ansvar for egne valg?
 

Fordelen med å være besteforeldre er jo å kunne trekke seg tilbake når det blir for mye. Hvor grensen til besteforeldrene går, er individuelt og burde så absolutt respekteres av foreldrene. 

Anonymkode: afad3...d26

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hvordan i all verden skal de få et «godt forhold» til noen de aldri/sjeldent  omgås?

Anonymkode: 9cd99...866

Det er da mange som ikke omgåes besteforeldre regelmessig, men som har et kjempebra forhold. Jeg har bare møtt mormoren og morfaren min noen få ganger, men vi har og har alltid hatt et flott, sterkt og kjærlig forhold. 

Anonymkode: 24744...8cb

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...