Barneloven - et 2-egget sverd

[Gjest ii Fiona]

Jeg oppfatter dit innlegg dithen at mødre på generell basis er bedre egnet til å ivareta barn ?

Og hvorfor mener du at så mange barn ikke bør ha nær kontakt med samværsforelder

Har du fått hjelp til å takle vanskelighetene dine? Folk som ikke har kommet seg gjennom barneskolen får gratis vokseopplæring. Kontakt nærmeste Aetat. Det er nødt til å være noen mangler med oppfattelse her.

Prøv å fokusere:

Rød skrift: Dette er feil.

Blå skrift: Du er liksom bare per definisjon misfornøyd med Norges lover du? Om far og mor er like godt egnet, er du misfornøyd. Om en av dem er best egnet, er du misfornøyd. Har du områder i livet ditt hvor du IKKE synes sosial tilpasning er vanskelig?

Grønn skrift: Vil du være så grei å forklare, med grunnlag i realiteten (jeg vet det kan bli tøft, men gjør et forsøk), hvor jeg har påstått at alle barn skal ha minst mulig kontakt med samværsforelder?

[Far til 2]

...

Klipper litt i det neste du kommenterer også jeg, så du ser hvorfor jeg blir forvirret. Du svarte:

På mitt:

[Gjest Marianna Panna]

Vi har hørt om fedre som ikke tar det ansvaret de bør og stikker av, f.eks. for å flytte sammen med ny kjæreste. Dette kan vi desverre ikke unngå selv med nytt lovverk. Men vi kan fortelle disse fedrene at samfunnet forventer at de stiller opp på en god måte. Det samme gjelder mht mødrene.

Først da er vi bedre istand til å ivareta flertallet av barna sitt behov for samvær/omsorg.

Jeg tror faktisk at disse mødrene og fedrene det gjelder vet hva samfunnet forventer og dr.... i det (for å si det på en stygg måte)

[Laila]

Kjempeflott.

Takk for linkene. :-)

[Far til 2]

Jeg tror faktisk at disse mødrene og fedrene det gjelder vet hva samfunnet forventer og dr.... i det (for å si det på en stygg måte)

Du har utvilsomt rett i at en del av de foreldrene som i dag er mer opptatt av å tilfredstille personlige ønsker ikke vil la seg påvirke i vesentlig grad med et bedre lovverk. Men på sikt tror det vil bli satt forventninger som kan endre flertallet av disse foreldrenes manglende empati for barnas ønsker og behov.

Om vi får på plass et nytt lovverk som gir signaler om at begge foreldrene er ønsket i barnas hverdag og at det ikke bare er å f.eks. flytte avgårde for å tilfredstille egne ønsker, vil vi gradvis se at både kvinner og menn i økende grad prioriterer barna.

Menn som i dag ikke ivaretar egne barns behov for omsorg vil få forholdsvis klar tale fra nærmeste omgangskrets. Vi menn er kansje litt mer direkte i sin talemåte enn det kvinner er (kansje ikke uten grunn at noen er kritiske til mine påstander her inne :-) ). Hvordan kvinner ordlegger seg i sine miljøer seg imellom vet jeg imidlertid lite om. Men forhåpentligvis klarer de å signalisere at f.eks. flytteavgjørelsen bør revurderes om det beviselig ikke er til barnets beste.

Desverre er jeg skeptisk til en slik forbedring uten at vi får slettet dagens lovverk og skrevet et helt nytt. Mye har endret seg siden 50-årene da dagens lovverk ble skrevet. Ikke minst pga kravene som kom i 60- og 70 årene om at fedre skulle ta del i omsorgsarbeidet. Men lovene er bare blitt "kladdet på" siden den gang og har ikke klart å få frem det gjensidige ansvaret og fokuset på barnet.

[mockinbird]

I dag er det slik at barna i utgangspunktet har rett til en av foreldrene (bostedsforelder) etter et samlivsbrudd. Den andre er mer eller mindre uinteresant. Dette praktiseres ved å frata barn og samværsforeldre en påvirkningsmulighet til lange flytteavstander (så fremt ikke det ender med full krig og rettsak). Når vi ser at loven prioriterer bostedsforeldre som i flere situasjoner kan overse barns ønske om å beholde nærmiljø med venner, barnehage/skole og samværsforelder, synes det klart at barna ikke er i fokus.

Det er mange grunner til at par, enslige, med og uten barn, med og uten samværsforeldre sittende igjen ønsker/velger å flytte. At bostedsforelder velger å flytte, eventuellt velger å ikke flytte etter samværsforelder kan ha en rekke årsaker. Men å gang på gang signalisere at det er KUN for å sabotere samvær er for drøyt. At bostedsforelder gir f... i barnas behov, og ikke har barna i fokus selv om de velger å flytte, blir skivebom. Situasjonen er ikke så svart/hvitt som du liker å framstille den. Jeg ser og fordelen med å kunne bo i gangavstand til begge foreldre, med like mye kontakt med begge, i en rosenrød tilværelse hvor barna følte seg 100% likt behandlet av mor og far, og ble trygg på seg selv for foreldrene satte egne behov til side og var enig om alt fra oppdragelses-form til samværsmengde. Men jeg ser og at det er en utopi. jeg ser og at det kan være nødvendig, selv om det tar mor eller far og barn opp fra sitt nåværende miljø, å flytte for å få en framtid. Men det er for drøyt å signaliserer at det er det samme som at man setter nedprioriterer barnas beste. Får jeg meg en god jobb etter endt utdanning i en annen kant av landet, hva er da best for barnet? At jeg blir gående blakk, frustrert og arbeidsledig her, eller at jeg flytter slik at jeg kan gi barnet mitt en økonomisk trygg tilværelse?

Hvem skal barnet bli hørt av. Foreldrene ???

Når mor spør vil barnet bo hos mor.

Når far spør vil barnet bo hos far.

Dermed oppstår en krig mellom foreldrene som til slutt bare går utover barnet.

Ja, barna skal bli hørt av foreldrene. Vet ikke helt hva du er vokst opp med, og hvilken form for kommunikasjon du praktiserer med dine barn, med joda, foreldre skal prate med, og lytte til barna. Såklart vil barna helst bo hos begge, det er snakk om lojalitet. Men det er og snakk om å kunne framstille dette på barnets nivå, og kommuniserer med barnet på en slik måte at barnet ikke føler at det velger bort den ene ved å velge den andre. Man spør ikke: "Hvem vil du bo hos, meg eller mamma?" Men, DET skjønner du, regner jeg med...

[mockinbird]

Desverre er jeg skeptisk til en slik forbedring uten at vi får slettet dagens lovverk og skrevet et helt nytt. Mye har endret seg siden 50-årene da dagens lovverk ble skrevet. Ikke minst pga kravene som kom i 60- og 70 årene om at fedre skulle ta del i omsorgsarbeidet. Men lovene er bare blitt "kladdet på" siden den gang og har ikke klart å få frem det gjensidige ansvaret og fokuset på barnet.

NÅ er jeg spent, trådstarter... hvilken deler av barneloven ble skrevet på 50-tallet? Og hvordan så lovene ut før de i senere tid har blitt "kladdet litt på" ??? For du kommer vel ikke med et slikt utsagn uten å kunne dokumentere det skikkelig?

[Far til 2]

Det er mange grunner til at par, enslige, med og uten barn, med og uten samværsforeldre sittende igjen ønsker/velger å flytte. At bostedsforelder velger å flytte, eventuellt velger å ikke flytte etter samværsforelder kan ha en rekke årsaker. Men å gang på gang signalisere at det er KUN for å sabotere samvær er for drøyt. At bostedsforelder gir f... i barnas behov, og ikke har barna i fokus selv om de velger å flytte, blir skivebom.

Jammen jeg HAR IKKE sagt at flytting altid skjer med det mål for øyet å sabotere samvær eller å ivareta egne ønsker. Jeg har derimot sagt at vi burde hatt en upartisk 3.part som kan rettlede oss som foreldre slik at vi ikke tar slike dyptgripende avgjørelser på subjektivt grunnlag.

Jeg har derimot sagt at det i flere tilfeller kan forsvares å flytte med basis i "barnets beste". Men skal vi overlate til den ene forelderen å ta en slik avgjørelse på subjektivt grunnlag ?

Ja, barna skal bli hørt av foreldrene. Vet ikke helt hva du er vokst opp med, og hvilken form for kommunikasjon du praktiserer med dine barn, med joda, foreldre skal prate med, og lytte til barna. Såklart vil barna helst bo hos begge, det er snakk om lojalitet. Men det er og snakk om å kunne framstille dette på barnets nivå, og kommuniserer med barnet på en slik måte at barnet ikke føler at det velger bort den ene ved å velge den andre. Man spør ikke: "Hvem vil du bo hos, meg eller mamma?" Men, DET skjønner du, regner jeg med...

Det barnet ikke skjønner er at om det sier mor eller far kan det i altfor mange sammenhenger medføre at det mister kontakten med den andre forelderen.

Kansje fordi samværsforelder følr seg forurettet behandlet og bevisst finner en ny kjæreste som bor 50 mil borte. Eller fordi bostesforelder nå "har vunnet saken" og kan gjøre som hun/han vil uten ytterligere omtanke for barnet.

Omsorgsspørsmålet er uten tvil kjernen til utrolig mye konflikt. Kansje ikke fordi barnet blir boende hos en og samvær med den andre. Men fordi denne konflikten som oppstår ofte medfører at minst en av foreldrene ikke lenger føler ansvar for å ivareta barnets beste. Om jeg husker tallene til Fiona eller Sissan rett er det nesten 45% av foreldrene som flytter forholdsvis langt etter et samlivsbrudd (likt fordelt mellom foreldrerollene). Når så mange flytter synes det som om en altfor stor gruppe fraskriver seg ansvaret for barnets beste etter et samlivsbrudd. og om det bare var 10-15% som flyttet mener jeg det fortsatt er for mange.

[Far til 2]

NÅ er jeg spent, trådstarter... hvilken deler av barneloven ble skrevet på 50-tallet? Og hvordan så lovene ut før de i senere tid har blitt "kladdet litt på" ??? For du kommer vel ikke med et slikt utsagn uten å kunne dokumentere det skikkelig?

Jeg skal finne det frem, men jeg har også en jobb å gjøre her jeg sitter. Sjefen blir ikke så veldig fornøyd over hva jeg utrettet i dag ant. :-x

[Gjest Turi]

Jeg mener ikke at flere saker i utgangspunktet bør ende i retten.

Om vi skulle ivaretatt rettsikkerheten til de barna som berøres burde vi sansynligvis hatt langt flere rettsaker.

Disse tidligere utsagnene, lurer meg godt da....

Men du mente kanskje at vi ikke skal ivareta rettssikkerheten til barna som berøres?

Men om vi med dagens lovverk virkelig skal sikre "barnets beste" mht f.eks. bostedsforelder kan vi ikke basere en så viktig avgjørelse på tradisjon og kjønn.

Nei, det er vi alle enige i her inne.

Hva mener du med det ? Er det sånn at i de sakene som avsluttes på meklerkontorene så er det tydlig at en av foreldrene er uegnet til omsorg ?

JEg mener at det er ville påstander å si det jeg har merket i teksten din over. Dersom en sak blir avsluttet på meglerkontoret, må det jo være fordi ingen av partene føler at det er riktig å ta den til rettsapparatet. Om en av partene er uegnet til omsorg antar jeg kun er i et fåtall av sakene. Vil også anta at det sjelden megles frem til at en uegnet far aldri får se barna sine ever.

Men hva med alle andre barn som utsettes for det som i værste fall kan beskrives som omsorgssvikt. La oss anta at bostedsforelder flytter langt bort slik at samværsforelder ikke har mulighet til å følge opp problemene. Bør vi ikke gjøre noe for å ivareta de barna også ?

Jo. Men det gjør vi ikke ved å endre loven, for å komme tilbake til opprinnelig tema. Som flere andre her påpeker, og som jeg sa i mitt første innlegg, hjelper det lite å endre loven om man ikke har noen som helst oppfølging av den/reaksjoner om loven/avtaler brytes mv. Jeg tror ikke loven er så ille jeg, men fortolkningen av den skaper unødvendige skjevheter.

[mockinbird]

Det barnet ikke skjønner er at om det sier mor eller far kan det i altfor mange sammenhenger medføre at det mister kontakten med den andre forelderen.

Kansje fordi samværsforelder følr seg forurettet behandlet og bevisst finner en ny kjæreste som bor 50 mil borte. Eller fordi bostesforelder nå "har vunnet saken" og kan gjøre som hun/han vil uten ytterligere omtanke for barnet.

Det var dette med å kommunisere, med barnet, på barnets nivå da.... For det gjør du vel?

Og, hvis du vinner saken og blir bostedsforelder, vil DU da gjøre som du vil, uten omtanke for barnet? (siden det er noe du trekker fram i tide og utide). Det er jo som sagt på seg selv man kjenner andre.....

Jeg har sagt det før, og repeterer det gjerne: loven er i utgangspunktet grei, det er vi som skal utøve loven som trenger å skjerpe oss. Og det er for galt hvis man må ha trusler om negative sanksjoner for å handle etter barnas beste.

[mockinbird]

venter og spent på hva slags § av barneloven som er kladdet litt på siden 50-tallet...

[LilleBille]

venter og spent på hva slags § av barneloven som er kladdet litt på siden 50-tallet...

.. det må jo være mange det .. siden loven først kom i 1981....

DATO: LOV-1981-04-08-7

DEPARTEMENT: BFD (Barne- og familiedepartementet)

PUBLISERT: ISBN 82-504-1305-9

IKRAFTTREDELSE: 1982-01-01

[Far til 2]

Disse tidligere utsagnene, lurer meg godt da....

Men du mente kanskje at vi ikke skal ivareta rettssikkerheten til barna som berøres?

Jeg forstår faktisk spørsmålet ditt

Jeg har ønske om at barnas rett til samvær og omsorg skal bli bedre ivaretatt en det som skjer i dag. Og dette ønsker jeg skal skje uten at antall rettsaker økes.

Men om det er behov for flere rettsaker er jeg innstilt på at det må til.

For å unngå de nevnte rettsakene har jeg bl.a. signalisert en utvidet rolle for meklerkontorene der det innkalles til tvungen mekling om det blir snakk om flytting som vanskliggjør samværet/omsorgen fra samværsforelder.

Som oppegående forelder er du forelder for resten av livet. Og barnas rett til samvær bør derfor ikke kunne treneres like lett som i dag.

JEg mener at det er ville påstander å si det jeg har merket i teksten din over. Dersom en sak blir avsluttet på meglerkontoret, må det jo være fordi ingen av partene føler at det er riktig å ta den til rettsapparatet. Om en av partene er uegnet til omsorg antar jeg kun er i et fåtall av sakene. Vil også anta at det sjelden megles frem til at en uegnet far aldri får se barna sine ever.

Uegnede foreldre bør naturligvis ikke ha noen viktig rolle i barnas liv. Men hva er en uegnet forelder ? Jeg setter ant strengere krav enn en del andre. Bl.a. mener jeg at foreldre, enten det er mor eller far, som flytter langt uten at det kan forsvares som barnets beste er uegnet i den grad at vedkommende ikke bør kunne påvirke barnets hverdag i vesentlig grad.

Jeg antar at det ikke bare er jeg som for en del år tilbake møtte en mekler som burde vært fratatt retten til all vidre funksjon som mekler. Dette er delvis bekreftet ved de uttalelsene som andre meklere har kommet med i etterkant når det gjelder den løsningen jeg ble "påtvunget". Det er også bekreftet av oppegående psykologer og hjelpeapparat forøvrig. Dermed sitter vi i en situasjon hvor en av foreldrene blir taper mht å få frem sine synspunkter (gjelder sikkert både kvinner og menn). adde felles omsorg vært utgangspunktet hadde de tilfellene med uegnede meklere eller uegnede foreldre forøvrig vært langt mindre problemfyllt enn det det har vært i lengre tid.

Jo. Men det gjør vi ikke ved å endre loven, for å komme tilbake til opprinnelig tema. Som flere andre her påpeker, og som jeg sa i mitt første innlegg, hjelper det lite å endre loven om man ikke har noen som helst oppfølging av den/reaksjoner om loven/avtaler brytes mv. Jeg tror ikke loven er så ille jeg, men fortolkningen av den skaper unødvendige skjevheter.

Jeg mener at et lovpålagt ansvar for både mor og far vil signalisere en helt annen holdning til senere avgjørelser som barn utsettes for. Men vi kan ikke f.eks. lage et lovpålegg som tilsier at en far med foreldreansvar skal kunne følge opp egne barn om de er flyttet 150 mil bort mot hans vilje. Han vil ikke ha mulighet til det. Dermed blir alt ansvar overlatt bostedsforelder. Om far derimot innser nødvendigheten av flyttingen, eller domstolene ser nødvendigheten av flyttingen, blir situasjonen en helt annen.

Om barn i utgangspunktet skal ha rett til samvær og omsorg fra begge sine foreldre (FN's barnekonvensjon som nylig ble ratifisert av norske myndigheter) må lovverket også endres slik at dette er praktsik mulig. Alt annet vil være tomme løfter, som enhver uten omtanke for barna, kan bryte.

[mockinbird]

.. det må jo være mange det .. siden loven først kom i 1981....

DATO: LOV-1981-04-08-7

DEPARTEMENT: BFD (Barne- og familiedepartementet)

PUBLISERT: ISBN 82-504-1305-9

IKRAFTTREDELSE: 1982-01-01

Hva?? :o Er det sant??? :o Du mener vel ikke at trådstarter har kommet med påstander han ikke kan stå inne for????

[LilleBille]

Hva?? :o Er det sant??? :o Du mener vel ikke at trådstarter har kommet med påstander han ikke kan stå inne for???? :o Næh...

Det vet jeg ikke .. og for alt jeg vet kan det jo være en gammel lov som helt ble erstattet av denne .. men dette er hvertfall det som sto på toppen av loven på lovdata... - og der sto det ikke noe om erstatning eller oppheving av annen lov.

[mockinbird]

Det vet jeg ikke .. og for alt jeg vet kan det jo være en gammel lov som helt ble erstattet av denne .. men dette er hvertfall det som sto på toppen av loven på lovdata... - og der sto det ikke noe om erstatning eller oppheving av annen lov.

- Noen av lovene er faktisk fra 50-tallet- og noen er også fra før det. Men det er strengt tatt mest prosessuelle lover og praktiske lover. Barneloven slik den framstår nå er fra 1981, men den er såklart, som mange andre lover, blitt endret med lov i senere tid. Noen nye lover er også kommet til. Jeg synes bare det er morsomt å oppleve at plutselig er det noen som påpeker et eller annet som bare blir møtt med taushet...

[Gjest Turi]

Tror jeg skal la være å kommentere hva jeg bryr meg om hva du som enkeltperson mener er en egnet omsorgsforelder, da det ikke egner seg på trykk

Jeg mener at et lovpålagt ansvar for både mor og far vil signalisere en helt annen holdning til senere avgjørelser som barn utsettes for. Men vi kan ikke f.eks. lage et lovpålegg som tilsier at en far med foreldreansvar skal kunne følge opp egne barn om de er flyttet 150 mil bort mot hans vilje. Han vil ikke ha mulighet til det. Dermed blir alt ansvar overlatt bostedsforelder. Om far derimot innser nødvendigheten av flyttingen, eller domstolene ser nødvendigheten av flyttingen, blir situasjonen en helt annen.

Om barn i utgangspunktet skal ha rett til samvær og omsorg fra begge sine foreldre (FN's barnekonvensjon som nylig ble ratifisert av norske myndigheter) må lovverket også endres slik at dette er praktsik mulig. Alt annet vil være tomme løfter, som enhver uten omtanke for barna, kan bryte.

Jeg klipper inn meg selv en gang til jeg... For du har ikke svart på det, det over her er bare oppgulp som ikke antyder at du har lest hva jeg mente:

Det hjelper lite å endre loven om man ikke har noen som helst oppfølging av den/reaksjoner om loven/avtaler brytes mv.

Jeg blir utrolig svimmel av det, er det meningen? At jeg skal gi meg slik at du kan føle du har rett?

For med dette innlegget tror jeg jeg gir meg i denne diskusjonen, og spiser popcorn i stedet.... *slengen over a*. Jeg har sagt mitt. Lov uten mulighet for oppfølging er ikke verdt papiret den er skrevet på.

[Far til 2]

I motsetning til enkelte andre er det mulig at jeg kan ta feil, men utifra mine begrensede kunnskaper om Barnelova fikk denne endret navn i 1981 da det ble implementert en del nye punkter som skulle ivareta barnet på flere måter enn det rent økonomiske (bidragsordningen).

Dette var "Forskrifter til gjennomføring av Haag-konvensjonen om anerkjennelse og fullbyrding av avgjørelser om underholdsbidrag til barn fra 1965.

Forgjengeren til denne igjen var "LOV 1955-12-09 nr 05: Lov om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) fra 1955.

Det er sikkert noen med juridisk embedseksamen her inne som kan bekrefte/avkrefte dette og evt ta meg for misforståelsen.

[Far til 2]

...

Og Sissan - det med uttrøttingsstrategi tror jeg er helt riktig (kjenner et par til av den typen, og de er overbeviste om at de "vant" diskusjonen når ingen andre gidder mer....... )

Synd at dere er mer opptatt av disse årstallene og popcorn, fremfor å diskutere det tråden handler om.

For meg virker det som om dere forsøker å ta meg for slike tall fremfor å diskutere lovverket og barneloven (og andre relaterte lover) som jeg fortsatt mener ikke ivaretar barna på en skikkelig måte.

En slik "utmatningstaktikk" fungerer imidlertid ikke. Jeg er utvilsomt villig til å endre mitt synspunkt om dere kommer opp med gode argumenter mht lovverket og den påstanden jeg fremsetter om denne.

Popcorn har jeg derimot mindre interesse av ettersom jeg ikke har tid til å sitte forran PC'en hele dagen og diskutere slike ting. I mine øyne passer kansje en slik diskusjon bedre på "snikk-snakk".

Men det gjør meg ingenting ettersom det forteller mer om hvilke grunnlag mine motdebatanter har for å delta i denne tråden.