Barneloven - et 2-egget sverd

[Gjest Mannnen]

Mener du at det er ingen forfordeling verken den ene eller andre veien' date=' med opphav i de ulike kjønnsrollene, men også ulikheter mellom kjønnene?[/quote']

Nei, ideellt sett bør det bare gå på individuell egnethet som forelder.

Skulle man forfordele etter kjønnsroller eller ulikheter mellom kjønnene ville dette være en bekreftelse på at det ene kjønnet er bedre egnet som omsorgsperson enn det andre. Såvidt jeg vet er det ingen som, med vitenskapelig begrunnelse, hevder det per i dag.

[Gjest *Fiona*]

Jeg er enig, "ideelt sett". Men ikke overbevist om at det alltid er mulig.

Jeg siktet egentlig til, med spørsmålet, fordelingen ellers, mht at du nevnte psykopat-foreldre. Sett i sammenheng med kjønnsroller og de psykologiske mekanismene vi har, kombinert med hva vi læres opp til, hvem handler oftest hvordan?

Vi ser at det kan være lettere for en far å stikke av enn for en mor, for eksempel... Er det din mening at dette skjer UTELUKKENDE fordi vi ikke har lover som forteller far at han skal være der (for det har man jo egentlig) og i så fall, hvorfor forventes det ikke at man tenker selv, og ikke trenger å detaljregulere de mest elementære ting, som at man skal ta seg av barna på best mulig måte?

Er det litt for lett å skylde på lovverk og "gale mødre" fordi dette ligger litt i tiden, i stedet for å ta ansvar og sette i gang selv? Eller er fedre alltid ofre for andre, uten evne/vilje til å endre på det - SELV?

Nå er jo dette et kvinneforum, og langt mellom menn som engasjerer seg på en slik måte at det gjenspeiler samfunnet, men det er liksom langt mellom innlegg fra fedre (jeg velger å overse enkelte ekstremtilfeller) som forteller om samme som mødrene, eller sin side av saken.

Jeg sier ikke jeg vet årsakene, jeg bare stiller spm ved hvor lett, naturlig og stuerent det faller for enkelte å dømme mødre nord og ned i utgangspunktet.

[Far til 2]

...

Vi ser at det kan være lettere for en far å stikke av enn for en mor, for eksempel... Er det din mening at dette skjer UTELUKKENDE fordi vi ikke har lover som forteller far at han skal være der (for det har man jo egentlig) og i så fall, hvorfor forventes det ikke at man tenker selv, og ikke trenger å detaljregulere de mest elementære ting, som at man skal ta seg av barna på best mulig måte?

Problemer som relaterer seg til avgjørelser på vegne av barn har ingenting med kjønn å gjøre i utgangspunktet. Derimot er det relatert til funksjon.

La oss ta ditt eksempel hvor du mener at det kan være lettere for en far å stikke av enn for en mor"(jeg leser da far som samværsforeldre)". Iflg de undersøkelsene jeg har sett er det med "å stikke av" like vanlig for begge kjønn (22%). Om din teori er riktig om at "det er lettere for far å stikke av" mener jeg det kan synes som om fedre ikke utnytter denne muligheten og dermed faktisk tar mer ansvar enn mødre.

Nå er jeg imidlertid ikke enig med deg i dette og mener at begge kjønn misbruker sin rett slik barneloven legger opp til. Det er også utgangspunktet for tråden jeg startet.

Er det litt for lett å skylde på lovverk og "gale mødre" fordi dette ligger litt i tiden, i stedet for å ta ansvar og sette i gang selv? Eller er fedre alltid ofre for andre, uten evne/vilje til å endre på det - SELV?

Nå er jo dette et kvinneforum, og langt mellom menn som engasjerer seg på en slik måte at det gjenspeiler samfunnet, men det er liksom langt mellom innlegg fra fedre (jeg velger å overse enkelte ekstremtilfeller) som forteller om samme som mødrene, eller sin side av saken.

Det er klart vi menn må ta ansvar selv om det er det du mener. Men ansvaret for å ivareta barnets beste ligger i like stor grad (eller i større grad) hos mor ettersom hun somoftest er bostedsforelder.

Men jeg kan faktisk ikke se at dette burde være en kjønnskamp. Både mødre og fedre bør kjempe for et lovverk som ivaretar barnas ønsker og behov fremfor å kjempe mot hverandre for å oppnå personlige fordeler.

Jeg VET, MED 100% SIKKERHET, at det er massevis av mødre og bostedsforeldre som er enig med meg i problemstillingen. Mødre som kansje har opplevd at far urettmessig trekker seg bort og som skaper et savn hos barna. Mange av disse mødrene har imidlertid mer eller mindre stilltiende akseptert denne form for overgrep mot barnet.

At jeg har tatt opp problemstillingen som skjer når bostedsforelder flytter har sin naturlige årsak i at jeg har vært samværsforelder med sterk tilknytning til mine barn. Jeg vil bare være glad om mødrene tok opp motsatt problemstilling og at vi sammen kunne få politikerene til å våkne slik at lovverket i større grad tok vare på barna fremfor foreldrene.

Jeg sier ikke jeg vet årsakene' date=' jeg bare stiller spm ved hvor lett, naturlig og stuerent det faller for enkelte å dømme mødre nord og ned i utgangspunktet.[/quote']

Om det er meg du hensviser til så dømmer jeg ikke mødrene nord og ned. Jeg forsøker å få dere med på en felles innsats for å bedre situasjonen for barna våre.

Men desverre møter jeg motstand på dette punktet. Og årsaken til det der ut til å være begrensningene i bostedsforelderes rett til å tenke mer på seg selv enn på barna.

I ett innlegg lenger opp sier du bl.a.:

Noen (jeg sier altså - NOEN -) bostedsforeldre (det kan være både kvinner og menn) har tradisjonelt utnyttet systemet. Ingen røyk uten ild. Dette får da mange uskyldige lide for. Sånn sett skulle en tro at det var et stort flertall som ønsket å endre lovverk og praksis slik at urettmessig kritikk kunne forstumme.

Desverre ser vi at det finnes organisasjoner som arbeider for akkurat de beskrivelsene du henviser til. Mer penger, større overføringer og ikke minst nei til begrenset makt (som altså misbrukes av en del) til f.eks. å flytte og/eller straffe barn og andre parter som er berørt av samlivsbruddet. Hadde flere aleneforeldre reist seg og sagt at nå ønsker vi ikke lenger å bli stemplet slik vi gjør. La oss få et lovverk som gir likeverdighet og fokuserer på barna fremfor oss selv hadde sansynligheten for å nå frem med et slikt budskap vært vesentlig større. La de organisasjonene som arbeider med sine målsetninger fortsette med det. På sikt vil slike budskap bare skape mindre gjennomslag og jeg ser for meg nye gruperinger som gror frem i den hensikt å sette barnet i fokus.

[Gjest Mannen]

Tja - du har selvfølgelig en andel menn som rett og slett ikke gidder å ta ansvar for sine egne barn.

Så har du de som skylder på biologi(jeg har gjort min del av jobben), at de ikke klarer å oppdra ungen eller mener at mor faktisk er en bedre omsorgsperson(om det bare er en unnskyldning vites ikke).

At far har så lett for å stikke av er nok en del av gamle kjønnsrolle-mønster. Barnet kommer ikke fra hans kropp(ikke direkte), han har ikke tatt spesiell del i barnets liv(spesielt ikke når de er små), og det har vært en generell forståelse av at moren er den som har kompetanse til å ta seg av barna - og slik har det vært mer eller mindre siden "tidenes morgen".

Nå er det jo endringer på gang - fedre får mer tid og adgang til å tilbringe mer tid med barna - og dermed danne ordentlige forhold til dem tidlig. Dessuten er det større aksept for at menn faktisk engasjerer seg mye mer i sine barn.

Mange skylder nok på "gale mødre" for å dekke over egen utilstrekklighet - og det er selvfølgelig uholdbart.

Jeg tenker på de mennene som faktisk ønsker å opprettholde samvær med sine barn, men er så uheldige å ha en eks som er så forbitret/sint/forvirret at hun ønsker å ødelegge samværet med barna for å straffe eks-mannen.

Mitt synspunkt er nok farget av å kjenne til en slik historie - men for de som er samværsforelder og havner i en sånn situasjon er man ganske prisgitt den andre part. Samme hvor mye man ønsker samvær så hjelper det ikke med en motpart som på en måte sitter med "alle kortene". Alternativet er selvsagt å gå til rettssak, men med alt det fører med seg er det noe de fleste vegrer seg for.

[Gjest *Fiona*]

så uheldige å ha en eks som er så forbitret/sint/forvirret at hun ønsker å ødelegge samværet med barna for å straffe eks-mannen.

Er man uheldig om man har en eks som er bitter og sint, eller er det grunner til at eksen er bitter og sint? Kan det tenkes at det finnes mennesker som er helt rettmessig sinte, på en person som skader/trekker seg unna ansvar osv, så man bør gripe inn, eller er alle kvinner så bitre og urimelige av natur som det kan virke på enkeltes innlegg - og dermed er plutselig mannen matyren og den uskyldige IGJEN; fordi han stakk jo selvsagt bare av for å beskytte barnet...!?

[Gjest Mannen]

Er man uheldig om man har en eks som er bitter og sint, eller er det grunner til at eksen er bitter og sint? Kan det tenkes at det finnes mennesker som er helt rettmessig sinte, på en person som skader/trekker seg unna ansvar osv, så man bør gripe inn, eller er alle kvinner så bitre og urimelige av natur som det kan virke på enkeltes innlegg - og dermed er plutselig mannen matyren og den uskyldige IGJEN; fordi han stakk jo selvsagt bare av for å beskytte barnet...!?

Når det gjelder dette konkrete tilfellet er hun forbitret på grunn av noe som skjedde i forbindelse med bruddet.

I ettertid vet jeg at han har gjort sitt for å få omsorgsfordeling til å fungere, men det gjør ikke hun.

Som sagt er dette et tilfelle - og det sier jo ikke noe om kvinners natur generelt. Det jeg mener er derimot at enkelte mennesker, uavhengig av kjønn, går helt i baklås etter et vanskelig brudd, og evner ikke å se at man må få til et samarbeide om barna.

Og når dette gjelder dette med å stikke av; Jeg ville faktisk være tilbøyelig til å la moren få hele ansvaret heller enn å dra barna gjennom en lang og stygg strid om ansvar og omsorgsfordeling.

Forutsetningen måtte være at jeg visste at moren ellers var en god omsorgsperson.

For er det egentlig riktig at foreldrenes kamp for hvem som har rett til å ha barna skal ødelegge de samme barna?

[Far til 2]

Er man uheldig om man har en eks som er bitter og sint, eller er det grunner til at eksen er bitter og sint? Kan det tenkes at det finnes mennesker som er helt rettmessig sinte, på en person som skader/trekker seg unna ansvar osv, så man bør gripe inn, eller er alle kvinner så bitre og urimelige av natur som det kan virke på enkeltes innlegg - og dermed er plutselig mannen matyren og den uskyldige IGJEN; fordi han stakk jo selvsagt bare av for å beskytte barnet...!?

Den form for argumentasjon kan fort bli brukt mot deg Fiona.

I dette forumet er det overvekt av kvinner som er "bitter og sint". I andre forum er det stikk motsatt. Det er derfor ingen opplest sannhet at den som er bitter og sint har rett.

Derimot synes det (fra mitt ståsted ) som om det er en udiskutabel sannhet at lovverket ikke ivaretar barnet slik det var tiltenkt, men isteden ivaretar foreldrene.

Jeg er overbevist om at også politikerene en dag innser at barneloven (og tilhørende lover som skal ivareta barnet) ikke er egnet til det formålet den var tiltenkt. Isteden har foreldrene klart å presse gjennom personlige frihetsordninger som får tragiske konsekvenser for en del barn

Forøvrig støtter jeg langt på vei mannens synspunkt mht rettsak. Og av samme årsak mener jeg det burde vært obligatorisk mekling for å unngå den skittentøyvasken som skjer når en sak kommer for retten. Nnder en slik mekling kunne foreldrene få signaler om hva som er vanlige resultater slik saken står, og kansje noen vil være forsiktige med å ta avgjørelser som ikke er gunstig.

[Gjest allium]

"Det burde vært obligatorisk mekling"???

Det ER obligatorisk mekling. Det vet du vel ?

[Gjest *Fiona*]

Den form for argumentasjon kan fort bli brukt mot deg Fiona.

Det ville overraske meg om andre enn deg ville "brukt argumentasjonen mot meg", all den tid det ikke er argumenter, men spørsmål. :o

Eller er ikke spørsmålstegnene tydelig nok for deg?

I motsetning til enkelte her har jeg ingen mer eller mindre skjult, mer eller mindre dårlig skjult, agenda - all den tid jeg sitter i en himmelsk situasjon, alt tatt i betraktning.

Men dette er enda et problem med deg; måten du VELGER å lese andres innlegg på. Jeg kom ikke med en eneste påstand, jeg puslet litt rundt noe som ble sagt her (ikke av deg engang, bare så jeg får minnet deg om det) og lurte på andres betraktninger om det, i dette tilfellet blant annet Mannen.

Det ER obligatorisk mekling. Det vet du vel ?

Jeg må le litt innimellom. Til å være allvitende er det liksom en del huller her.

Og når dette gjelder dette med å stikke av; Jeg ville faktisk være tilbøyelig til å la moren få hele ansvaret heller enn å dra barna gjennom en lang og stygg strid om ansvar og omsorgsfordeling.  

Forutsetningen måtte være at jeg visste at moren ellers var en god omsorgsperson.

Ja, og der er jeg enig - det ville jeg også.

Og jeg ser ikke problemet det skal gjøres til. Hvis barnet mitt kan ha det bra med faren sin og han er en god omsorgsperson, hvorfor skal jeg gjøre meg til offer og hyle om at faren hevner seg eller liknende? Hvis barnet har det bra ut fra en annanhverhelg-basis, hvorfor blir det til en stillingskrig mellom enkelte, hva gjør at enkelte ser på dette som poengsanking og prinsipper? Det er så hyklersk at det holder, og har ingenting med barns beste å gjøre i det hele tatt, det har med prinsiprytteri å gjøre og misforstått rettferdighet. I TILLEGG til at det undergraver og nedvurderer alle som har en slik ordning som fungerer bra.

Jeg kjenner samværsforeldre som har valgt et ypperlig samarbeide på samvær annen hver helg (pga skoler og avstander), som har god kontakt med barnet og fint samarbeid - som føler seg stemplet når det hyles om "jaså, har dere ikke 50-50?? Gidder du ikke ta ansvar, eller tror du at du kan betale bidrag og slippe unna med resten?".

Hele situasjonen blir fullstendig snudd på hodet og stigmatisert, og det blir forferdelig kunstig å ha en debatt på det grunnlaget... Enkeltes argumenter er til å rive seg i håret av, ikke fordi jeg er en bitter kvinne ;-) men fordi det har så lite med barna å gjøre og litt for mye med en bitter pappa. Vil jo si en bitter pappa jaggu kan være minst like skadelig som en bitter mamma...

[Gjest Mannen]

Og jeg ser ikke problemet det skal gjøres til. Hvis barnet mitt kan ha det bra med faren sin og han er en god omsorgsperson, hvorfor skal jeg gjøre meg til offer og hyle om at faren hevner seg eller liknende? Hvis barnet har det bra ut fra en annanhverhelg-basis, hvorfor blir det til en stillingskrig mellom enkelte, hva gjør at enkelte ser på dette som poengsanking og prinsipper? Det er så hyklersk at det holder, og har ingenting med barns beste å gjøre i det hele tatt, det har med prinsiprytteri å gjøre og misforstått rettferdighet. I TILLEGG til at det undergraver og nedvurderer alle som har en slik ordning som fungerer bra.  

...

Vil jo si en bitter pappa jaggu kan være minst like skadelig som en bitter mamma...

Til det siste vil jeg si meg fullstendig enig -det har ikke noe med kjønn å gjøre.

Til det første så synes jeg det er helt fint med alle samværsordninger som fungerer, uansett om det er 50/50, annenhver helg eller whatever(men denne var kanskje ikke rettet til meg).

Problemet er slik jeg ser det; Når den ene foreldren bevisst går inn for å ødelegge samværet for den andre. Om du faktisk gjerne vil se barna dine mest mulig, men den andre forsøker å hindre det.

De fleste foreldre vil oppleve det som ytterst ubehagelig å leve under en underforstått trussel om at "gjør du ikke som jeg sier, tar jeg med meg barna og flytter"

Slik jeg ser det har det ikke noe med poengsanking eller prinsipper å gjøre, men med et helt naturlig behov for en far eller mor - å få se barna sine.

Og i de aller fleste tilfeller vil det være i barnas beste interesse å ha både en far og en mor de kan få tilbringe tid med.

[Gjest *Fiona*]

Helt enig med Mannen her. (Og nei, den var ikke rettet til deg ;-) )Jeg tror de fleste har følt på den frykten, det momentet om flytting. Jeg er like redd for at pappaen skal velge og flytte vekk som jeg er for at jeg skal MÅTTE flytte vekk, uansett hvem av oss som har barnet. Det hender det er tungtveiende grunner til å flytte vekk fra stedet man bor.

Det jeg er redd for med slik hets som av enkelte bedrives, er at det virker stikk mot den påståtte hensikt; den fører ikke til et ønske om mer samarbeid, den eskalerer konfliktnivået og reduserer viljen til samarbeid.

Da eksen min flyttet ut, fikk han en del dritt i den lille byen vi bodde i - folk snakket om at han "stakk fra dama og babyen" osv. Han gjorde det ikke stort lettere for seg selv ved å hoppe på første og beste dama etter tre uker ;-) og var ikke akkurat noen premiepappa de første månedene. Nå visste jeg jo, etter mange års samboerskap, at han egentlig var av den rolige sorten, som foretrekker stabile forhold, så vi fikk orden på ting ganske raskt, før ungen ble stor nok til å merke noe særlig til det (og det var for øvrig noe av grunnen til at jeg stoppet det såpass tidlig; se skriften på veggen osv).

Men folk synes fortsatt de kan og burde mene noe om hvordan ting ordnes, og de bruker loven som argument i seg selv, hva nå DET skal være godt for, og det blir for meg helt feil å ha som UTGANGSPUNKT at alle brudd er like stygge, med like urimelige og bitre parter.

Det er en undervurdering av oppegående folk, som sier langt mer om dem som trekker slutningene enn dem som er ofre for spekulasjonene.

[Far til 2]

"Det burde vært obligatorisk mekling"???

Det ER obligatorisk mekling.  Det vet du vel ?

Det har ikke vært obligatorisk mekling for samboere som går fra hverandre. Det er noe myndighetene krever nå fordi de har sett behov for det.

Men fortsatt er det ingen krav til mekling mellom bostedsforelder og samværsforelder om en av dem ønsker å flytte flere 100 mil. Det er bare å dra av gårde uten å ta som mye som en SMS til barnet eller ex'en. Og om du er bostedsforelder kan du ta barnet under armen på kjøpet.

[Gjest *Fiona*]

Hvordan skal dette gjennomføres? Meldeplikt? Be om tillatelse til å flytte innen en slik og slik radius, eller fra kommunen der barnet bor? Og så skal noen bestemme hvorvidt den ene parten har tungtveiende nok grunner til å flytte, og for eksempel ekstrem mistrivsel eller manglende jobb skal ikke være viktig nok?

Jeg tror vi må løse problemet på en helt ny måte, omtrent like ralistisk: hverved finner man seg kjærester og ektefeller KUN i samme skolekrets som en selv - alt annet burde forbys ved lov. Bare slik kan vi sørge for at alle barn uansett egen vilje og beste kan bo 50-50 hos biologisk far og mor.

Kjempefint.

*vifter*

[Far til 2]

...

I motsetning til enkelte her har jeg ingen mer eller mindre skjult, mer eller mindre dårlig skjult, agenda - all den tid jeg sitter i en himmelsk situasjon, alt tatt i betraktning.

Hvis det er meg du sikter til hadde det vært greit å høre din argumentasjon for en evt skjult agenda fra min side.

Kan du fortelle meg hva det er ?

Ja, og der er jeg enig - det ville jeg også.

Og jeg ser ikke problemet det skal gjøres til. Hvis barnet mitt kan ha det bra med faren sin og han er en god omsorgsperson, hvorfor skal jeg gjøre meg til offer og hyle om at faren hevner seg eller liknende? Hvis barnet har det bra ut fra en annanhverhelg-basis, hvorfor blir det til en stillingskrig mellom enkelte, hva gjør at enkelte ser på dette som poengsanking og prinsipper? Det er så hyklersk at det holder, og har ingenting med barns beste å gjøre i det hele tatt, det har med prinsiprytteri å gjøre og misforstått rettferdighet. I TILLEGG til at det undergraver og nedvurderer alle som har en slik ordning som fungerer bra.

Jeg er også enig i at det er de færreste som går til sak om begge foreldrene er egnet til omsorg. Men hva er da årsaken til at så få fedre har daglig omsorg ? Mener mor at de ikke er egnet (dvs at 90% av fedrene ikke er egnet eller dårligere egnet til daglig omsorg)? Eller er det fordi far ikke bryr seg om barnet (hvorfor er det i så fall så mange fedre som går til sak og "vinner")?

Jeg ønsker heller ingen rettsak. Hadde jeg gjort det hadde jeg gått til sak for mange år siden. Men jeg vet samtidig at barna er sterkt knytet til meg. Jeg forsøker derfor å beholde kontakten med dem så lenge som mulig og indirekte forhindre at mor flytter milevis av gårde med dem. Sansynligvis kunne jeg betalt flere rettsaker for den samme summen jeg har betalt til bostedsforelder for at hun ikke skal flytte langt av gårde.

Samtidig forsøker jeg å argumenter for tvungen mekling istedenfor at foreldrene skal gå til domstolene med slike problemstillinger. Jeg ønsker tvungen mekling og et lovverk som ivaretar barnas behov for to oppegående foreldre på en bedre måte enn i dag. Da kan den av foreldrene som ønsker å flytte bli oppmerksom på hva dette kan gjøre med et barn (av objektive utenforstående) og samtidig gjøre dem oppmerksom på at flytting som ikke kan forsvares under paraplyen "barnets beste" faktisk kan få konsekvenser for den av foreldrene som flytter.

Men hele utgangspunktet er å ivareta barns behov for samvær/omsorg samtidig som vi kan unngå en del rettsaker.

Jeg kjenner samværsforeldre som har valgt et ypperlig samarbeide på samvær annen hver helg (pga skoler og avstander), som har god kontakt med barnet og fint samarbeid - som føler seg stemplet når det hyles om "jaså, har dere ikke 50-50?? Gidder du ikke ta ansvar, eller tror du at du kan betale bidrag og slippe unna med resten?".

Jammen jeg har da aldri sagt at alle skal velge 50/50 Fiona. Jeg sier at det bør være utgangspunktet og at begge foreldrene bør være likeverdige.

Om en av foreldrene ikke er egnet til omsorg eller at barna og/eller foreldre blir enig om et annet alternativ så må de helt klart velge det som passer best. Noe annet har jeg aldri sagt.

Hele situasjonen blir fullstendig snudd på hodet og stigmatisert, og det blir forferdelig kunstig å ha en debatt på det grunnlaget... Enkeltes argumenter er til å rive seg i håret av, ikke fordi jeg er en bitter kvinne ;-) men fordi det har så lite med barna å gjøre og litt for mye med en bitter pappa. Vil jo si en bitter pappa jaggu kan være minst like skadelig som en bitter mamma...

Da er vi kommet langt på vei mht likeverdet også etter et samlivsbrudd.

Jeg har sagt det utallige ganger tidligere og sier det gjerne igjen: De overgrep som skjer mot barna i disse sakene har ikke med kjønn å gjøre i utgangspunktet. Det har med funksjon å gjøre. Vi vet at enten det er mor eller far som er bostedsforelder så skjer det overgrep av den typen jeg har nevnt tidligere. Og enten det er mor eller far som er samværsforelder så er det ikke av hengig av kjønn om de utsetter barn for store savn ved å ikke stille opp.

Derfor ønsker jeg et lovverk som ivaretar barna fremfor foreldrene. For barna har liten eller ingen påvirkningsmulighet ovenfor foreldre som ikke er sitt ansvar bevisst.

[Gjest Pet]

La oss ta ditt eksempel hvor du mener at det kan være lettere for en far å stikke av enn for en mor"(jeg leser da far som samværsforeldre)". Iflg de undersøkelsene jeg har sett er det med "å stikke av" like vanlig for begge kjønn (22%).

Kan du dokumentere dette eller si hvilken undersøkelse tallet er hentet fra?

[Far til 2]

Hvordan skal dette gjennomføres? Meldeplikt? Be om tillatelse til å flytte innen en slik og slik radius, eller fra kommunen der barnet bor? Og så skal noen bestemme hvorvidt den ene parten har tungtveiende nok grunner til å flytte, og for eksempel ekstrem mistrivsel eller manglende jobb skal ikke være viktig nok?

Jeg tror vi må løse problemet på en helt ny måte, omtrent like ralistisk: hverved finner man seg kjærester og ektefeller KUN i samme skolekrets som en selv - alt annet burde forbys ved lov. Bare slik kan vi sørge for at alle barn uansett egen vilje og beste kan bo 50-50 hos biologisk far og mor.

Kjempefint.

*vifter*

Jeg mener å huske at du mener det er liten grunn til å endre dagens lovverk. Hvordan mener du dagens lovverk ivaretar barnets beste ?

Det er også i dag "meldeplikt" (ref tvungen mekling) når foreldre bryter opp et forhold. Det kan da ikke være vanskeligere enn å langt på vei kopiere dagens ordning.

Og igjen tar du opp dette med 50/50. Det er ikke rart at noen mener jeg sier det samme om og om igjen. Men enda en gang må jeg si det samme. Det er ikke et mål at alle skal praktisere 50/50. Barn og foreldre må kunne velge den løsningen som er best for dem. MEN I UTGANGSPUNKTET BØR DE VÆRE LIKESTILT.

Jeg forstår faktisk ikke at det er så vanskelig å forstå dette. Min magelfulle fremstillingsmåte kan også være delaktig i vår "lille uoverenstemmelse" på dette punktet.

[Gjest allium]

Det har ikke vært obligatorisk mekling for samboere som går fra hverandre. Det er noe myndighetene krever nå fordi de har sett behov for det.

Nei nå må du bremse litt !!!!

Her er sitatet jeg svarte på:

"Og av samme årsak mener jeg det burde vært obligatorisk mekling for å unngå den skittentøyvasken som skjer når en sak kommer for retten. Nnder en slik mekling kunne foreldrene få signaler om hva som er vanlige resultater slik saken står, og kansje noen vil være forsiktige med å ta avgjørelser som ikke er gunstig."

Du skriver her om mekling før rettssak, ikke i forbindelse med brudd. Det er obligatorisk mekling før rettssak for ALLE - også samboere.

Ikke prøv å ro deg unna det du opprinnelig sa.

[Far til 2]

Nei nå må du bremse litt !!!!

Her er sitatet jeg svarte på:

"Og av samme årsak mener jeg det burde vært obligatorisk mekling for å unngå den skittentøyvasken som skjer når en sak kommer for retten. Nnder en slik mekling kunne foreldrene få signaler om hva som er vanlige resultater slik saken står, og kansje noen vil være forsiktige med å ta avgjørelser som ikke er gunstig."

Du skriver her om mekling før rettssak, ikke i forbindelse med brudd. Det er obligatorisk mekling før rettssak for ALLE - også samboere.

Ikke prøv å ro deg unna det du opprinnelig sa.

DU! har rett og jeg tar feil (denne gangen )

Det er tvungen mekling før rettsak om tidligere mekling ikke er eldre enn 6 mnd.

Nå har ikke jeg tall for hvor mange saker som går til domstolene fra en slik mekling, men jeg antar at det er de færreste.

Jeg burde presisert at jeg ønsker tvungen mekling FØR f.eks. flytting (eller andre dyptgripende handlinger i barnets hverdag) slik at vi kan sikre at flyttingen kan forsvares med henvisning til barnets beste. Under denne meklingen kan mekler f.eks. referere til de statistikkene som Fiona ikke liker for å evt unngå at barn utsettes for ting de ikke bør, eller for å unngå rettsak (som i dag faller ut med et ca 50/50 resultat basert på kjønn).

[Gjest allium]

Takk !

Men jeg fatter ikke hvordan denne flytte-meklingen din skal fungere ?

Mekling idag er bare et forsøk på å få foreldrene til å bli enige. Mekler har ingen myndighet til å ta avgjørelser.

Vil du innføre en slik myndighet, eller vil du bare at den som flytter skal formanes ? Isåfall, hvis den som flytter har dette fæle motivet å straffe eksen, hvordan tror du det vil hjelpe med formaninger ?

[Far til 2]

Takk !

Men jeg fatter ikke hvordan denne flytte-meklingen din skal fungere ?

Mekling idag er bare et forsøk på å få foreldrene til å bli enige. Mekler har ingen myndighet til å ta avgjørelser.

Vil du innføre en slik myndighet, eller vil du bare at den som flytter skal formanes ? Isåfall, hvis den som flytter har dette fæle motivet å straffe eksen, hvordan tror du det vil hjelpe med formaninger ?

Det er riktig at meklere ikke har noen formell makt. Men det er også slik at noen har evnen til å ordlegge seg med en viss pondus.

Selv ble jeg forklart at mødre ALLTID får omsorgen om det blir rettsak. De bevisene jeg hadde i saken var ingenting verd.

Noen år senere måtte jeg kontakte advokat i forb. med et annet problem. Da kom denne informasjonen frem igjen, og advokaten sa at jeg 80% sikkert ville vunnet frem.

Det jeg forsøker å si er at:

a) Noen av oss er lydhøre for hva mekleren har å si, tiltross for at alt sammen er bullshit.

B) Om meklere skal inneha en slik rådgivende rolle må de oppgraderes på flere fag og ikke minst se bort fra personlige meninger.

En "formaning" med tilhørende statistisk matriale kan komme med informasjon som medfører at den som ønsker å overse barnets beste faktisk tenker seg om en gang til ettersom vedkommende kan tape i rettsalen. Det kan også medføre at den andre forelderen blir mer oppmerksom på at det faktisk er mulig å ivareta barnets behov i en evt rettsak.

Målet må hele tiden være at vi retter opp dagens problemstilling hvor ingen behøver å stå til rette for lovens bokstav som faktisk flere steder refererer til "Barnets beste".