Barneloven - et 2-egget sverd

[Far til 2]

Jeg savner svar på om trådstarter virkelig ser for seg at utenforstående skal kunne se bedre enn foreldrene om det er til det beste for barnet at man flytter eller ikke.

En annen ting: Par kan altså da ta med seg barnet å flytte, selv om det i utgangspunktet ikke er det barnet har mest lyst til? Det finnes mange tilfeller der bostedsforeldre tar avgjørelser fordi de VET at til syvende og sist er dette til det beste for både dem og barnet. Selv om kanskje ikke barnet er modent nok il å se det der og da.

Jeg begynner å bli mer og mer usikker på om du virkelig taler barnets sak, for meg kan det virke som om det kun er samværsforelders beste du er ute etter å sikre.

Vi har da slike løsninger i dag også. det er bare det at de blir synlige først når en sak kommer opp for domstolene eller om barnevernet griper inn av en eller annen grunn.

En objektiv 3.part er nødvendig når vi ser hvordan en del barn blir påtvunget løsninger som nødvendigvis ikke er til deres beste.

I tilfellet du referer til er det flertallet som bestemmer. Det mener jeg det fortsatt bør være. Om foreldrene er enig i at flytting er beste løsning for barnet vil det altså ikke skje noe som helst. Men i de tilfellene der det ikke er noe flertall for en slik dyptgripende avgjørelse blir en 3.part involvert. Det blir en slags "kvalitetskontroll" der foreldre og barn med sterke, og tildels motstridende meninger, får mulighet til en analyse av situasjonen.

[mockinbird]

Hva forsøker du å si ? At bostedsforelder "straffes" hardere enn samværsforelder ?

I så fall signaliserer du at samværsforelder allerede er straffet ettersom hun/han ikke har daglig omsorg.

Det er vanskelig å definere hvilke tvangstiltak som kan være relevante. Men vi må samtidig komme bort fra tanker som at ; "hvis bostedsforelder straffes sånn eller sånn må samværsforelder straffes på samme måte". Målet er nemlig ikke å straffe noen. Derimot å ha fokus på barnet og barnets behov og ønsker. I dag er det ofte barnet som straffes. Det er det jeg ønsker vi skal komme bort fra.

Jeg savner svar på om trådstarter virkelig ser for seg at utenforstående skal kunne se bedre enn foreldrene om det er til det beste for barnet at man flytter eller ikke.

En annen ting: Par kan altså da ta med seg barnet å flytte, selv om det i utgangspunktet ikke er det barnet har mest lyst til? Det finnes mange tilfeller der bostedsforeldre tar avgjørelser fordi de VET at til syvende og sist er dette til det beste for både dem og barnet. Selv om kanskje ikke barnet er modent nok il å se det der og da.

Jeg begynner å bli mer og mer usikker på om du virkelig taler barnets sak, for meg kan det virke som om det kun er samværsforelders beste du er ute etter å sikre.

[Gjest Gjesten]

Jeg savner svar på om trådstarter virkelig ser for seg at utenforstående skal kunne se bedre enn foreldrene om det er til det beste for barnet at man flytter eller ikke.

En annen ting: Par kan altså da ta med seg barnet å flytte, selv om det i utgangspunktet ikke er det barnet har mest lyst til? Det finnes mange tilfeller der bostedsforeldre tar avgjørelser fordi de VET at til syvende og sist er dette til det beste for både dem og barnet. Selv om kanskje ikke barnet er modent nok il å se det der og da.

Jeg begynner å bli mer og mer usikker på om du virkelig taler barnets sak, for meg kan det virke som om det kun er samværsforelders beste du er ute etter å sikre.

Tror du er inne på noe her..

Men, tror vel egentlig ikke det skader med en megling heller. Hvordan skal systemet "fange" opp at man ønsker å flytte lurer jeg også på? Må den forelderen som ikke flytter melde fra da for å få en megling? Eller kanskje nabodama som syns det er for j***** at moren flytter med barnet uten noen form for innsikt i hvorfor.

Jeg har vanskelig for å se for meg at dette skal fungere i praksis jeg da. Men, syns noe av tanken bak dette egentlig ikke er så dum.

[Far til 2]

...

Jeg savner svar på om trådstarter virkelig ser for seg at utenforstående skal kunne se bedre enn foreldrene om det er til det beste for barnet at man flytter eller ikke.

En annen ting: Par kan altså da ta med seg barnet å flytte, selv om det i utgangspunktet ikke er det barnet har mest lyst til? Det finnes mange tilfeller der bostedsforeldre tar avgjørelser fordi de VET at til syvende og sist er dette til det beste for både dem og barnet. Selv om kanskje ikke barnet er modent nok il å se det der og da.

Jeg begynner å bli mer og mer usikker på om du virkelig taler barnets sak, for meg kan det virke som om det kun er samværsforelders beste du er ute etter å sikre.

Hvis du mener at barnets beste altid er basis for dine eller andres avgjørelser kan jeg ikke se at du eller andre har noe som helst å frykte. Du vil fortsatt få gjennomslag for enhver ide du måtte ha mht barnet i slike tilfeller.

Det samme gjelder samværsforeldre som tar tilsvarende avgjørelser på vegne av barnet. Tvangsmidlene jeg har foreslått blir da uaktuelle å gjennomføre.

Derimot er jeg en smule skeptisk til de foreldrene som ikke er villig til å ha en objektiv 3.part til å vurdere egne beslutninger. Kan det være at slike foreldre vet at de nødvendigvis ikke tar alle avgjørelser utifra barnets beste, men utifra foreldrenes beste ???

[Gjest Gjesten]

Hvis du mener at barnets beste altid er basis for dine eller andres avgjørelser kan jeg ikke se at du eller andre har noe som helst å frykte. Du vil fortsatt få gjennomslag for enhver ide du måtte ha mht barnet i slike tilfeller.

Det samme gjelder samværsforeldre som tar tilsvarende avgjørelser på vegne av barnet. Tvangsmidlene jeg har foreslått blir da uaktuelle å gjennomføre.

Derimot er jeg en smule skeptisk til de foreldrene som ikke er villig til å ha en objektiv 3.part til å vurdere egne beslutninger. Kan det være at slike foreldre vet at de nødvendigvis ikke tar alle avgjørelser utifra barnets beste, men utifra foreldrenes beste ???

Dette blir litt naivt igjen, selv om man har barnet beste i fokus kan megleren faktisk ha en annen oppfatning av hva som er best....jfr. din egen opplevelse med en megler.. uten at dette nødvendigvis er riktig.Så det er klart man kan ha noe å frykte....

[Far til 2]

Dette blir litt naivt igjen, selv om man har barnet beste i fokus kan megleren faktisk ha en annen oppfatning av hva som er best....jfr. din egen opplevelse med en megler.. uten at dette nødvendigvis er riktig.Så det er klart man kan ha noe å frykte....

Det er riktig. En vil på lik linje med dagens system vidreføre de svakheter som alerede finnes i rettsystemet. når det gjelder dette spesifikke punktet.

Om vi kan komme frem til andre alternativer som ikke gir rom for slike problemer vil det utvilsomt være en fordel. I dag er det ofte slik at fagfolk uttaler seg om "barnets beste" mht valg av bostedsforelder om saken kommer til domstolene. Jeg har forstått det slik at i Lagmannsretten blir foreldrene tildelt roller som bostedsforelder og samværsforelder ca 50/50. Om dette er riktig mht barnets beste kan sikkert diskuteres som egen sak, men utifra mitt ståsted tror jeg dette avspeiler en situasjon som jeg tror er riktig. Bl.a. derfor mener jeg at det er større sansynlighet for å gi barn den muligheten de har krav på om saken vurderes av en slik objektiv 3.part.

Hvis vi tar for oss f.eks. flytteproblematikken mener jeg det var Fiona som fortalte at flytting foregår likt mellom bostedsforeldre og samværsforeldre og at begge foreldregruppene flyttet i 22% av tilfellene. Det jeg imidlertid setter spørsmålstegn ved er om det er riktig at vi fortsatt skal utsette 44% av barn dette. Spesielt om det medfører at jevnlig samvær blir vanskelig.

[mockinbird]

Det er dette som gjør at jeg lurer på om du egentlig har samværsforeldrenes beste i tankene, og ikke barnas. Eller, jeg vet ikke om diu er ute etter å gjøre ting bedre for samværsforeldre, eller bare er ute etter å gjøre ting vanskeligere for bostedsforelder. Hvis bostedsforelder får en endring i livssituasjonen som gjør at flytting er til det bedre, skal altså en mekling igang hvis samværsforelder er uenig i flytting? Og hvis bostedsforelder "taper" meklingen, blir valget å flytte, og da la samværsforelder bli bostedsforeldre, eller å skrinlegge flytteplaner. Hvis samværsforeldre, derimot, får livssituasjonen forandret, skal den bare, tut og kjør, kunne flytte? Og det kan ikke gå ut over barnets beste? Og ikke misforstå med vilje en gang til, er du snill.

[Gjest Gjesten]

Mener han ikke at man skal til megling uavhengig av hvem som vil flytte da?

(Noe annet ville jo vært meningsløst)

[Far til 2]

Det er dette som gjør at jeg lurer på om du egentlig har samværsforeldrenes beste i tankene, og ikke barnas. Eller, jeg vet ikke om diu er ute etter å gjøre ting bedre for samværsforeldre, eller bare er ute etter å gjøre ting vanskeligere for bostedsforelder. Hvis bostedsforelder får en endring i livssituasjonen som gjør at flytting er til det bedre, skal altså en mekling igang hvis samværsforelder er uenig i flytting? Og hvis bostedsforelder "taper" meklingen, blir valget å flytte, og da la samværsforelder bli bostedsforeldre, eller å skrinlegge flytteplaner. Hvis samværsforeldre, derimot, får livssituasjonen forandret, skal den bare, tut og kjør, kunne flytte? Og det kan ikke gå ut over barnets beste? Og ikke misforstå med vilje en gang til, er du snill.

Jeg vet ikke hva du mener med å misforstå deg en gang til så gi meg gjerne et hint om hva du mener.

Om bostedsforelder velger å flytte selv om dette ikke kan forsvares under paraplyen "barnets beste" må vi ha tvangsmidler som ivaretar barnet. Dette kan f.eks. være at barnets bostedsforelder-samværsforelder bytter funksjon. Legg merke til bruken "f.eks.". Det kan imidlertid også medføre at bostedsforelder "bare" får beskjed om å betale reiseutgiftene ved samvær slik at samværet blir opprettholdt på lik linje med tidligere (samme tvangsmiddel som brukes mot samværsforeldre). Dette betales i så tilfelle gjennom bidragsordningen slik at barnet sikres samvær i den grad det er mulig.

Dessuten er det ikke snakk om bruk av tvangsmidler basert på meklingen. Det er det kun om saken går videre til domstolene. Meklingen er basert på at foreldrene skal kunne finne en egnet løsning og at flest mulig av partene i saken skal bli hørt.

[Gjest sexysadie]

Nå er diskusjonen på vei bort fra barnets rettigheter igjen' date=' på samme måte som jeg mener loven ivaretar foreldrene fremfor barna.[/quote']

Hvilke av barnas rettigheter mener du da?

Familie og barne-lovene pr i dag ivaretar den bidragspliktiges rettigheter, (som jo som oftest er far) kanskje den skulle se til at den bidragspliktige hadde noen plikter også?

Hvordan?

Det virker på meg som at det eneste du har snakket om de siste 16 sidene er at fars X-kone pent blir nødt til å holde seg i nærheten, uansett om hun ikke har noe nettverk, jobb eller andre muligheter til å forsørge seg selv og sine barn.

Det er like presis du som har snakket om stavnsrett. Du har ikke tenkt på følgene av den her stavnsrett.

Så skap en slik organisasjon du da, en forening som helt uselvisk tenker på barna, hittil har alle de innlegg jeg har lest av deg vært syting og klaging på at far har for få rettigheter....

[mockinbird]

I flg bl § 44 skal reisefordelingskostnader, i de fleste tilfeller,deles etter foreldrenes inntekt. I flg § 46 skal samværsforelder, så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret tar avgjørelser som vanskelig-eller umuligjør utøvelse av samværsrett.

Det du foreslår, setter jo barnets beste til side, og fremmer samværsforeldrenes rettigheter. Det er ikke det barneloven, eller barna, er tjent med.

[Gjest sexysadie]

I flg bl § 44 skal reisefordelingskostnader, i de fleste tilfeller,deles etter foreldrenes inntekt. I flg § 46 skal  samværsforelder, så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret tar avgjørelser som vanskelig-eller umuligjør utøvelse av samværsrett.

I den her tid hvor også det mennesket som barnet bor hos må bidra til reisen til samværsforelder så ser jeg egentlig ikke problemet som Far til 2 stiller oss overfor. Folk flest er da oppegående og klarer da å finne en løsning på det uten innblanding av meklere, psykologer og fandens oldemor.

[Gjest Turi]

Det var meg som sa at 22% av bostedsforeldre flyttet og at 22% av samværsforeldre flytter etter samlivsbrudd. (Nå kan du jo ikke si 22+22=44, det KAN jo være at begge flytter hver sin vei...). Du ga meg kilden selv, stortingsmelding 29 etc.

Jeg ser for meg et system der mor må søke 1 år i forveien dersom hun vurderer å flytte sin lille familie til nabokommunen. Deretter skal et svært team gå inn og evaluere alle følgene av dette for barnet, ut fra barnets alder, kjønn og emosjonelle tilknytninger til bostedsforelder og samværsforelder. Så skal de komme med en anbefaling av om barnet skal være med mor eller om det skal bli igjen hos far. Tenk for en usikkerhet for barnet dette året. Men - det er jo til barnets eget beste.

Og så glemmes en ting her:

Når mor og far går fra hverandre, så dannes to nye enheter.

Hovedomsorgsenheten=mor+barn

Samværsenheten=far+barn

Når denne tradisjonelle ordningen er valgt får det faktisk følger ved vesentlige beslutninger. Om far ikke liker det, får han gjøre noe med organiseringen da.

Dersom hovedomsorgsenheten=mor+barn skal flytte på seg, så er det faktisk ikke slik at bare skal være til barnets beste. Det er enheten som er viktige, også for barna.

[Far til 2]

Så skap en slik organisasjon du da, en forening som helt uselvisk tenker på barna, hittil har alle de innlegg jeg har lest av deg vært syting og klaging på at far har for få rettigheter....

Først svarte jeg på hvert enkelt spørsmål, men avslutningen din tilsier at du ikke er interesert i å diskutere barnas behov, og jeg valgte derfor å slette mine tidligere svar.

Ikke ett eneste sted har jeg antydet noe i nærheten av det du påstår. Hvis du mener det vil jeg gjerne at du påpeker hvor jeg har sagt noe slikt og ikke komme med en påstand om mine uttalelser uten å ha belegg for det.

Det finnes i dag både kvinner og menn som har påtatt seg rollen som bostedsforelder, og dermed mener de er best egnet til å ivareta barnets beste. Det finnes av samme grunn både kvinner og menn som viser at de er mer interesert i å ivareta egne ønsker, f.eks. ved ukritisk flytting. Dette er jeg kritisk til.

Det finnes i dag både kvinner og menn som er samværsforeldre. Enten fordi de selv har valgt en slik løsning eller fordi tidligere partner har stemplet dem som uegnet til daglig omsorg. Dette er foreldre som f.eks. ved ukritisk flytting ikke viser interesse for å ivareta egne barns behov for nær kontakt under oppveksten. Disse foreldrene er jeg kritisk til.

Kommentarer som "Så skap en slik organisasjon du da, en forening som helt uselvisk tenker på barna..." viser at dette tema er uinteresant å diskutere for deg. Tragisk mener jeg om du er forelder, og spesielt om du er bostedsforelder med barnets beste i fokus.

[Gjest sexysadie]

Først svarte jeg på hvert enkelt spørsmål, men avslutningen din tilsier at du ikke er interesert i å diskutere barnas behov, og jeg valgte derfor å slette mine tidligere svar..

Barnas behov er som jeg skrev i et tidligere innlegg, å ha en god og nær relasjon med sin mor. Det kommer foran alt.

Ikke ett eneste sted har jeg antydet noe i nærheten av det du påstår.

Jeg tolker deg slik at du er bitter på din X og alle kvinner som er alenemødre og tar det ut her, med den agenda at du er interessert i barnas beste....

Det finnes i dag både kvinner og menn som har påtatt seg rollen som bostedsforelder' date=' og dermed mener de er best egnet til å ivareta barnets beste. Det finnes av samme grunn både kvinner og menn som viser at de er mer interesert i å ivareta egne ønsker, f.eks. ved ukritisk flytting. Dette er jeg kritisk til..[/quote']

Definer "ukritisk flytting" for meg er du snill.

Hvis de menneskene som er stemplet som dårlige foreldre av bostedsforeldre velger å flytte så er det kanskje like presis det beste som kan skje. Er det virkelig til barnas beste å ha samvær med et menneske som ikke er interessert i å ha kontakt med dem?

Det er virkelig ikke alfa og omega for barna å ha kontakt med sin far. Iallfall ikke for en hver pris.

[Far til 2]

Det var meg som sa at 22% av bostedsforeldre flyttet og at 22% av samværsforeldre flytter etter samlivsbrudd. (Nå kan du jo ikke si 22+22=44, det KAN jo være at begge flytter hver sin vei...). Du ga meg kilden selv, stortingsmelding 29 etc.

Enig

Jeg ser for meg et system der mor må søke 1 år i forveien dersom hun vurderer å flytte sin lille familie til nabokommunen.

Så du mener det er "mors lille familie". Hva med barnas "familie" som forsvinner i det blå og som tross alt fortsatt inkluderer en far de er glad i ? Og hva med "fars lille familie" som inkluderer et eller flere barn som han tross alt har et veldig sterkt forhold til ?

Og hvorfor skal dette ta ett år ? Mekling kan gjennomføres iløpet av noen få månder om det ikke er i høysesongen etter sommerferie eller andre perioder med mye fri.

[Far til 2]

Mener han ikke at man skal til megling uavhengig av hvem som vil flytte da?

(Noe annet ville jo vært meningsløst)

Joda. Jeg mener akkurat det. Barnet vil jo føle et savn uansett hvem av foreldrene som overser dets behov.

Mine motdebatanter forsøker imidlertid til å gjøre dette til en "enveisgreie".

[Far til 2]

I flg bl § 44 skal reisefordelingskostnader, i de fleste tilfeller,deles etter foreldrenes inntekt. I flg § 46 skal  samværsforelder, så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret tar avgjørelser som vanskelig-eller umuligjør utøvelse av samværsrett.  

Det du foreslår, setter jo barnets beste til side, og fremmer samværsforeldrenes rettigheter. Det er ikke det barneloven, eller barna, er tjent med.

Hva menes med "så langt råd er" ? Er det en bisetning til en felles bekjent, er det et postkort med "Ny adresse" fra Postverket, eller hva er det egentlig ?

Hvis f.eks. flytting ikke har basis i "barnets beste" mener jeg det er feil for den som ikke ønsker å flytte å delta i slike reisekostnader. Dette gjelder både bostedsforeldre og samværsforeldre.

[Gjest sexysadie]

Og hvilken "enhet" er viktig ? Barnets ønsker blir jo ikke vurdert i det hele tatt i svært mange tilfeller.

Vi har i årtider hørt om samværsforeldre (som oftest fedre) som ikke tar ansvar og "stikker av" med det resultat at barna savner samvær og omsorg. Når jeg med mitt innlegg snur opp ned på denne problemstillingen blir problemet neglisjert og endret til at vi må ivareta mors "enhet" med barnet. Da er altså ikke savnet likevel så viktig.

Hvis far stikker av så må vi vel ta var på den familieneheten med mor og barn. Far har i følge deg stukket av og det er liten vits i å kaste barna etter ham når han ganske så tydelig ikke gidder å ha med dem å gjøre. Da er alt ansvaret og pliktene pålagt mor og da burde hun vel ha alle rettigheter også.

I det hele tatt å pålegge barna å sørge over faren er vel ikke i barnas bestes øyemed?

I slike situasjoner bør de heller få glemme faren og heller ta kontakt med ham når de er voksne, hvis de gidder....

Det samme ser vi i andre sammenhenger. Når mødre roper på fedrene og ber dem ta ansvar hjemme for egne barn ser vi at menn gradvis har tilpasset seg dette ønsket. Men når de samme mennene forsøker å ta ansvar for barn under 8 mnd blir de skjøvet vekk med den argumentasjonen at mødrene må få beholde prakisis med enerett for barselspermisjon. Vi må for guds skyld ikke skape et lovverk som gir likeverd mellom kjønnene. Ihvertfall ikke på disse områdene..

Når det kommer til deg, kan det visst ikke terpes på ofte nok. Mor er den viktigste personen i et lite barns liv, far blir aldri god nok. Mor må få beholde permisjonen ut hvis hun vil og har anledning til det. Eller det bør være opp til paret å definere, ikke lovverket.

Ellers Far til 2, vil jeg gjerne ha noen eksempler fra deg hvor det i barne_familie-lovverket er likestilling.

Iht barnebidragsreglene, den nye loven om DNA-testing og ikke minsdt når det kommer til reiseutgifter ved samvær så er den bidragspliktige sterkt favorisert.

det kan vi takke fedreinteresseorganisasjoner for. Ikke vet jeg hvor heroisk det er å jobbe for å betale mindre for sine barns livsopphold, men så er ikke jeg mann heller da...

[Far til 2]

I den her tid hvor også det mennesket som barnet bor hos må bidra til reisen til samværsforelder så ser jeg egentlig ikke problemet som Far til 2 stiller oss overfor. Folk flest er da oppegående og klarer da å finne en løsning på det uten innblanding av meklere, psykologer og fandens oldemor.

Det er nettopp det som har skjedd for ca 40% av alle barn frem til i dag. Fordi de har opplevd samlivsbrudd mellom foreldre som er samboere og ikke gift har det "ikke vært behov" for mekling. Den ene forelderen tar arrogant alle avgjørelser uten hensyn til andre enn seg selv. Dette gjelder både bostedsforeldre og samværsforeldre. Jeg synes derfor det er på tide med et "totalrenovert" lovverk som setter barnet i fokus fremfor foreldrene.