Barneloven - et 2-egget sverd

[Far til 2]

Tror det kan være fordi utgangspunktet er noe som er fremmed for de aller fleste, mens konsekvensene av ditt forslag vil urettmessig ramme massevis av mennesker som bare forsøker å gjøre så godt de kan.

Mener du at vi skal "lukke døren" om foreldrene "gjør så godt de kan" ? Skal vi akseptere dette som "barnets beste" uten å gripe inn om det gjøres overgrep ?

Det er jo i slike tilfeller bl.a. Barnevernet griper inn. Det er i tilsvarende tilfeller en kan få hjelp fra PP Tjenesten.

Jeg kan faktisk ikke se at vi bør ta hensyn til de voksne som "rammes" ??? av sine avgjørelser hvor de ikke tar hensyn til barnets beste. Det er det jeg mener loven gjør i dag og som vi må komme bort fra.

Dagens lovverk ivaretar foreldrene ønsker så langt det lar seg gjøre. Barna blir derimot oversett, - til og med av Barneloven.

[Far til 2]

MENER du virkelig at din antagelse er at alle bostedsforeldre handler KUN etter eget godtbefinnende, og gir F... i barnas ønsker? Nei, NÅ må du gi deg!!!!

Nei nå kommer det igjen påstander som jeg ikke har kommet med.

Jeg sier at "ingen" barn blir hørt, men burde konkretisert dette til meklingssituasjonen som gifte foreldre er i etter samlivsbrudd. Når det gjelder samboere har det frem til nå ikke engang vært behov for mekling.

Samtidig skal jeg tilstå at jeg har vanskelig for å forsvare at INGEN barn blir hørt. Jeg antar at det er situasjoner hvor meklere faktisk snakker med barna og hører hvilke ønsker de har. Men jeg tror det er veldig VELDIG skjeldent.

[mockinbird]

?????????... ??????

...

[Gjest Turi]

Hvor mange barn tror du blir hørt i dag ved f.eks. vanlig mekling ?

INGEN om mine antagelser er rett. INGEN BARN BLIR HØRT.

Hvordan ivaretar vi barna med dagens lovverk da. Jo, en av foreldrene tar en avgjørelse basert på personlige ønsker og overser barnet mer eller mindre fulstendig. Når det kommer til så store avgjørelser som at barnet vil miste kontakten med den ene forelderen mener jeg barnet bør høres alered ved mekling. En kort samtale hvor barnet blir informert om hva som er på vei til å skje og hvilke konsekvenser det får.

Tror Ft2mente ved megling, ikke generelt. Men han er litt selvmotsigende siden han etterpå sier at en tar avgjørelsen, da er det jo ikke megling. Kunne vært greit med en avklaring, men ikke gidd å hisse dere opp over unødvendigheter jenter, det er nok reell mat å kaste seg over her

[Far til 2]

Hvis dette sitatet virkelig stemmer - da lever vi hvertfall i to vidt forskjellige verdner. Det å påstå at INGEN barn blir hørt er vannvittig.

Da er det utrolig rart at det i de aller fleste tilfeller er mulig å få til en fornuftig løsning som alle er relativt fornøyde med...

Jeg beklager den påstanden. Den var nok litt for bastant iforhold til virkligheten.

Men jeg tror faktisk veldig få barn blir hørt av en oppegående 3.part.

I tilfeller der barna er forholdsvis store (over 12 år ?) blir de nok hørt i langt større grad enn hva som skjer med mindre barn.

[Far til 2]

...

Hvem er det du "spør" med disse henvisningene ?

[Gjest Turi]

Mener du at vi skal "lukke døren" om foreldrene "gjør så godt de kan" ?

ja

Skal vi akseptere dette som "barnets beste" uten å gripe inn om det gjøres overgrep ?

Alle kan bedre enn å overgripe

Det er jo i slike tilfeller bl.a. Barnevernet griper inn. Det er i tilsvarende tilfeller en kan få hjelp fra PP Tjenesten.

Hvor vil du? Jeg sier ikke at det ikke skjer overgrep.

Jeg kan faktisk ikke se at vi bør ta hensyn til de voksne som "rammes" ??? av sine avgjørelser hvor de ikke tar hensyn til barnets beste.

Nei, jeg vet det. Det er et av dine problemer at du ikke ser at også voksne har rettigheter og at man må inngå kompromisser i livet. Det gjelder også for barn.

Dagens lovverk ivaretar foreldrene ønsker så langt det lar seg gjøre. Barna blir derimot oversett' date=' - til og med av Barneloven.[/quote']Og der er vi, som alltid, uenige. Har du lest barneloven? OG forstått den?

[Gjest Gjesten]

Om jeg har forstått loven kan en kansje sette spørsmålstegn ved. Men utifra min forståelse kan f.eks. bostedsforelder i dag ta barnet og flytte eller samværsforelder flytte, uten å involvere andre enn å selv ta en slik avgjørelse uten andre involverte.

Her har du et svar som sier det motsatte av det du sier her...

For det andre: slik situasjonen er i dag KAN faktisk samværsforelder hindre bostedsforelder i å flytte med barnet...... Der det foreligger en samværsavtale og en flytting gjør at samværet reduseres pga. flyttingen, ja da kan samværsforelder nekte å gå med på endringen. Dersom bostedsforelder ikke godtar dette blir det mekling og så eventuelt rettssak, om man ikke kommer itl enighet der.

Dette VET jeg - har nemlig vært gjennom det. Og ja - det tok tid - ca 6 mnd.

[mockinbird]

Hvem er det du "spør" med disse henvisningene ?

[Gjest Gjesten]

Jeg syns du ødelegger tråden litt jeg med å legge inn disse lange innleggene flere ganger, kan du ikke bare be han om å svare deg? Det er vel det du ønsker?

[Gjest Turi]

Jeg skjønner godt at du blir frustrert av meg, jeg blir frustrert av deg også. Det er fortsatt ingen grunn til å rope. Jeg har aldri sagt at du har sagt at det ALLTID er traumatisk å flytte. Men når vi diskuterer omsorgsforelders rett eller ikke til å flytte med barnet, trekker du inn dette som tilleggsargumenter, og det burde du slutte med. Hold deg til saken, det er alltid ubehagelig for barn å bytte skole uansett om de er skilsmissebarn eller ikke, men for de fleste går det greit.

Her tror jeg ganske enkelt du overvurderer barns evne til å resonnere og tenke logisk og ta rasjonelle valg.

Og man er i en situasjon hvor det nå er en fremmed psykolog som skal fortelle barnet på 8-9 år at det kan hende mamma flytter 50 mil mens hun må bli igjen hos pappa. FOr uten full info til barnet, kan ihvertfall ikke barnet svare "riktig".

[Far til 2]

ja

Om vi setter dette på spissenog tar utgangspunkt i det mest ekstreme betyr det at du mener vi skal overse at det kan skje overgrep ovenfor nesten 140.000 barn.

Hvis vi sier at det bare skjer i 5% av tilfellene (dvs at 2 1/2% av barna blir utsatt for samlivsbrudd, så skal vi overse hva disse 7000 barna utsettes for.

Dette mener jeg i ytterste konsekvens er et overgrep av oss som lar det skje.

Alle kan bedre enn å overgripe

Men du mener vi skal akseptere det å beholde lovverket slik det er ?

Hvor vil du? Jeg sier ikke at det ikke skjer overgrep.

Jeg vil at vi skal få oppegående og objektive instanser til å påpeke hva som skjer og ha en lovhjemmel for at det kan brukes tvangstiltak der slike ting skjer.

Nei, jeg vet det. Det er et av dine problemer at du ikke ser at også voksne har rettigheter og at man må inngå kompromisser i livet. Det gjelder også for barn.

Problemet er at jeg mener lovverket tar for mye hensyn til oss voksne. Spesielt når de lager et lovverk som i utgangspunktet er ment å ivareta barna. Dette er også utgangspunktet for mitt innlegg helt på begynnelsen av tråden.

[Far til 2]

Her har du et svar som sier det motsatte av det du sier her...

Problemet er at om den som flytter ikke involverer andre parter vil flyttingen kunne gjennomføres uten innsigelser.

I praksis viser det seg at det er vanskelig å endre en avgjørelse (f.eks. mht flytting) etter at selve flyttingen har funnet sted.

Jeg ønsker at de involverte parter skal få komme med innsigelser for avgjørelsen effektueres.

[mockinbird]

Jeg syns du ødelegger tråden litt jeg med å legge inn disse lange innleggene flere ganger, kan du ikke bare be han om å svare deg? Det er vel det du ønsker?

Gjør det vel for at jeg ser at trådstarter i enkelte tilfeller "velger å overse" enkelte innlegg...

[Gjest Gjesten]

Problemet er at om den som flytter ikke involverer andre parter vil flyttingen kunne gjennomføres uten innsigelser.

I praksis viser det seg at det er vanskelig å endre en avgjørelse (f.eks. mht flytting) etter at selve flyttingen har funnet sted.

Jeg ønsker at de involverte parter skal få komme med innsigelser for avgjørelsen effektueres.

Men, det vil jo ikke endre noe. Om den ene parten ikke sier ifra om flyttingen før en lovendring (som jeg finner veldig merkelig, og jeg tror ikke det skjer i så ofte) så vil jo ikke vedkommende si noe mer ifra om en flytting med den nye loven. Og om vedkommende gjør det så kan man kreve mekling og evt. rettsak etter dagens regler. Men, jeg er enig i at det er svakt at det samme ikke gjelder for samværsforeldre i denne sammenhengen.

[Gjest Turi]

Om vi setter dette på spissenog tar utgangspunkt i det mest ekstreme betyr det at du mener vi skal overse at det kan skje overgrep ovenfor nesten 140.000 barn.

Hvis vi sier at det bare skjer i 5% av tilfellene (dvs at 2 1/2% av barna blir utsatt for samlivsbrudd, så skal vi overse hva disse 7000 barna utsettes for.

Dette mener jeg i ytterste konsekvens er et overgrep av oss som lar det skje.

1. tallene dine har du (som vanlig) ikke dekning for. Det er i beste fall tokning i verste fall misbruk av statistikk

2. Vi skal ikke overse overgrep, men håndtere dem i eksisterende meglingsapparat, barnevern mv.

Men du mener vi skal akseptere det å beholde lovverket slik det er ?

Jepp - i det minste til vi klarer å praktisere det. Så får vi se på om det er noe gjenstående problem etterpå. For jeg mener rettspraksis er feil, at det er for kostbart å gå til rettsak og at dommene ikke er kjønnsnøytrale. Blant annet.

Jeg vil at vi skal få oppegående og objektive instanser til å påpeke hva som skjer og ha en lovhjemmel for at det kan brukes tvangstiltak der slike ting skjer.

Men det har vi jo. Og barnevernet griper jo inn. Og pptjenesten hjelper jo til. Og overgrep håndteres jo. Skjønner fortsatt ikke, og det er ikke av vrangvilje om du skulle tro det.

Problemet er at jeg mener lovverket tar for mye hensyn til oss voksne. Spesielt når de lager et lovverk som i utgangspunktet er ment å ivareta barna. Dette er også utgangspunktet for mitt innlegg helt på begynnelsen av tråden.

Hvordan? Hva er det du reagerer på konkret?

[mockinbird]

[Far til 2]

...

Jeg lurer på en ting (tror jeg har lurt på det før og): HVEM skal bestemme hva som er barnets beste? Og, nei jeg mener ikke psykolog og jurist-svaret, jeg mener HVA er trådstarters definisjon på barnets beste? Er barnets beste at man tar hensyn til den som barnet ser annenhver helg, som (i mange tilfeller) etterhvert får seg "ny" familie, og som blir mer og mer fremmed for barnet?

Hva som er barnets beste mener jeg er svært vanskelig å forhåndsdefinere. Det må først og frems taes utgangspunkt i barnet og evt spesielle forhold som må med i vurderingen. Men det skal også taes hensyn til hvordan foreldrene håndterer aktuelle situasjoner. Dette skjer også når såkalte fagfolk kommer på besøk for å se hvordan barna fungerer sammen med foreldrene.

En annen ting: Det går igjen og igjen at bostedsforelder ikke må få for mye "makt"' date=' da vil de handle helt uten tanke på barnets beste eller på samvær med samværsforelder. Dette mener jeg er å undervurdere de aller, aller fleste bostedforeldre sterkt. Det er en tankegang jeg aldri har vært borti før, og jeg sier det igjen: Det er på seg selv man kjenner andre. MENER virkelig trådstarter at de fleste mødr.. unnskyld, BOSTEDSFORELDRE handler kun etter eget velbefinnende, uten hensyn til barnets følelser, hvis de får sjangsen? [/quote']

Nei. det mener jeg ikke. Men jeg mener at lovverket, slik det er i dag, ivaretar de foreldrene (inkl bostedsforeldre) som handler etter eget forgåttbefinnende.

I dag er det ca 280.000 barn som har opplevd samlivsbrudd. De aller fleste lever sammen med bare en av foreldrene. Når det taes avgjørelser av større betydning for disse barna mener jeg begge foreldrene bør høres sammen med barnet.

I dag er det f.eks. slik at en del "større avgjørelser" (i lovverket er det bl.a. referert til navnendring, større medisinske inngrep, etc) skal begge foreldrene informere. Men å frata et barn den ene forelderen trenges det ingen informasjon til de berørte parter for å gjennomføre. Det medfører at barn blir utsatt for ting jeg beskriver som overgrep. Og årsaken til at slike overgrep kan skje er at lovverket aksepterer det selv om det ikke kan forsvares utifra beskrivelsen barnets beste.

At det er foreldre som motsetter seg en slik evaluering synes jeg er rart all den tid de samme foreldrene sier at det de gjør altid er til barnets beste. Om de er så sikre på dette har de ingen grunn til å være redd for at avgjørelsen får noen konsekvenser. Men det blir en kvalitetssikring av avgjørelsene som berøre partene.

[Far til 2]

Men, det vil jo ikke endre noe. Om den ene parten ikke sier ifra om flyttingen før en lovendring (som jeg finner veldig merkelig, og jeg tror ikke det skjer i så ofte) så vil jo ikke vedkommende si noe mer ifra om en flytting med den nye loven. Og om vedkommende gjør det så kan man kreve mekling og evt. rettsak etter dagens regler. Men, jeg er enig i at det er svakt at det samme ikke gjelder for samværsforeldre i denne sammenhengen.

Med en lovendring vil barnets beste bli sikret på en langt bedre måte enn i dag.

Om en bostedsforelder eller samværsforelder velger å flytte uten å evaluere avgjørelsen, ser jeg for meg tvangsmidler som kan medføre at f.eks. reiseutgifter betales fullt og helt av den som flytter eller i de mest ekstreme tilfellene at barnets bostedsadresse endres.

Med dagens løsning har vi en "bordet fanger" praksis som tilsier at om barnet først er flyttet er det nærmest umulig å endre situasjonen. Om samværsforelder flytter skaper det ingen andre konsekvenser enn at bostedsforelder kan få mange tusen kroner i utgifter for å opprettholde samværet.

Jeg ønsker at bl.a. disse to situasjonene skal ansvarliggjøres av den som tar avgjørelsen uten å involvere de andre partene i saken.

[Far til 2]

...

Vi skal ikke overse overgrep, men håndtere dem i eksisterende meglingsapparat, barnevern mv.

Du mener med andre ord at vi skal akseptere at f.eks. samværsforeldre flytter langt bort uten god grunn, noe som medfører at bostedsforeldre kan få f.eks. 10.000 ekstra i reiseutgifter pr år for å gjennomføre samværsavtalen.

Slike saker behandles ikke i meklerapparatet i dag. Og det er for dyrt å trekke en slik sak for retten.

resultatet er urimlig høye reiseutgifter for bostedsforelder og barn som savner sim samværsforelder. Det siste mener du ikke skjer så ofte så derfor skal vi heller ikke ta hensyn til det ?

Beklager at jeg ikke svarte på alt men det ble så mye etterhvert at svaret i så tilfelle hadde gått over flere sider.

Jepp - i det minste til vi klarer å praktisere det. Så får vi se på om det er noe gjenstående problem etterpå. For jeg mener rettspraksis er feil, at det er for kostbart å gå til rettsak og at dommene ikke er kjønnsnøytrale. Blant annet.

Jeg er enig i at det er for dyrt å ivareta barnets behov for samvær/omsorg slik dagens praksis er. Men jeg er ikke enig i at vi skal sette oss ned og vente på at enda fler barn mister samvær/omsorg pga et uegnet lovverk.

Det er kansje et av problemene mht denne diskusjonen. Noen av dere mener det ikke er overgrep når foreldre ikke tar hensyn til flertallet som berøres. Heller ikke når barn savner den ene forelderen der flytting skjer uten at foreldrene vurderer dette som barnets beste.

Med så forskjellig utgangspukt er det ikke rart vi er uenig.

Basert på antagelser som blir beskrevet i St.Meld. 29 er det sansynligvis flere tusen barn som i dag savner samvær med den ene av foreldrene. Om vi ikke tar tak i dette problemet gjør vi våre barn en stor urett.