Barneloven - et 2-egget sverd

[Gjest Turi]

Mht ditt ønske om å ivareta dagens lovverk har jeg forstått lovverket dithen at det er loven i seg selv som definerer hvilke straffereaksjoner som kan brukes (ref xx kroner i bot eller fengsel i nn dager).

Barnelovens §43:

Det kan i avtale eller i dom setjast vilkår for gjennomføringa av samværsretten.

Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med.

Barnelovens §65, 2. ledd:

Avgjerd om samværsrett kan tvangsfullførast ved tvangsbot etter tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag.

Tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13, utdrag:

§ 13-1. Innledning Den som har et krav som går ut på annet enn betaling av penger, kan begjære tvangsfullbyrdelse etter dette kapitlet når det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag.

§ 13-3. Kompetent namsmyndighet Begjæring om tvangsfullbyrdelse av andre krav settes fram for tingretten i det distrikt hvor saksøkte har hjemting.

§ 13-14. Fullbyrdelsesmåte Tvangsfullbyrdelse av andre handleplikter enn de som er nevnt i §§ 13-8, 13-11 og 13-13, skjer ved at tingretten ved kjennelse enten gir saksøkeren rett til å utføre handlingen, eller bestemmer at namsmyndigheten selv skal utføre den, eller pålegger saksøkte en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at handleplikten blir oppfylt.

[Gjest sexysadie]

Det er snedig hvordan fedredeltagelsen har gjort seg merkbar i vår politikk, hvor fedreorganisasjoner har fått veldig mange gjennomslag i løpet av veldig kort tid. Det er for mye fokus på fedrenes samværsrettigheter og for lite på kvinnenes vilkår som mødre.

Jeg ser virkelig ikke hvordan det her lovforslaget vil bedre barnas oppvekstvikår. Unge kvinner har det med å flytte ifra distriktene pga utdanning, et lovforslag som det her vil hindre jenter som får barn tidlig utdanning og ødelegge deres geografiske spillerom og går rett på menneskerettighetene.

Har noen av dere tenkt på det?

[LilleBille]

Jeg ser virkelig ikke hvordan det her lovforslaget vil bedre barnas oppvekstvikår. Unge kvinner har det med å flytte ifra distriktene pga utdanning, et lovforslag som det her vil hindre jenter som får barn tidlig utdanning og ødelegge deres geografiske spillerom og går rett på menneskerettighetene.

Har noen av dere tenkt på det?

... det er sikkert helt underordnet - for ingen mødre vil stort sett barnets beste ...

[Gjest sexysadie]

... det er sikkert helt underordnet - for ingen mødre vil stort sett barnets beste ...

Det beste for barnet er å ha nær kontakt med mor, uansett hvordan vrir opg vender på det så er mor den viktigste personen i barnas liv.

[Gjest Turi]

uansett hvordan vrir opg vender på det så er mor den viktigste personen i barnas liv.

Go SS

[Gjest sexysadie]

Go SS

Det trenges egentlig ikke, alt det vi har lært innen utviklingspsykologi tilsier at en god og nær og ikke minst stabil relasjon til mor er det viktigste for barna.

Det jeg tror er at de endringene som har vært innen lovgivningen de siste par årene, hvor far har fått mange rettigheter, men ikke fullt så mange plikter vil gi oss flere barn med "ingen far" i sine papirer. Rett og slett fordi kvinnene ikke vil ha noen større inngripen i sitt liv. Blir det her vedtaket om mindre geografisk handlerom for mor så vil det faktisk lønne seg. Ikke mindst økonomisk, for utdanning og jobb må man jo ha.

Waco har visst tro på kvinnen som et økonomisk-rasjonelt menneske, og er vi det fullt ut så er det å ikke oppgi far faktisk eneste løsningen.

Hva skal alle de organiserte fedreinteresseorganisasjonene gjøre da. Så vidt meg bekjent så åpner ikke loven av april 03 for DNA-testing av barna hvis far ikke er oppgitt.

Ellers så virker det ikke som at de her fedrene som er pådriver for alt som har vært av lovendringer til å ha sine barns beste i tankene, snarere sin egen lommebok.

[Gjest sexysadie]

Det er på tide at mødrene våger å bli sinte nu, hvis de som mødre skal ha all pliktene og ansvaret så skal de pinadø ha all fordelene også. Og jeg synes mange bør spørre seg selv om hvorvidt det lille usle barnebidraget er verdt all fandenskapen far er i stand til å stelle i stand.

[Varja]

For jeg er fortsatt av den mening at en stor del kvinner er sterkt medvirkende til at men ikke tar del i dette på lik linje med kvinner. Dette ble også sagt av en psykolog som holdt "pappakurs" for en del av oss fedre da vi ble nybakte fedre. Vi ble mer eller mindre oppfordret til å overse mors "styring" av mat, lek, bleieskift, søvn, etc, etc.

Etter å ha tenkt meg om, så fant jeg ut at i mitt forrige svar gjorde jeg den psykologen på pappakurset ditt stor urett. Han gjenga ikke den udokumenterte påstanded om at "mødre ikke slipper fedre til" og relaterte den hvertfall ikke til fedres manglende engasjement i heimen. (Og nei, jeg sa ikke at alle fedre mangler engasjement i heimen). Han oppfordret derimot dere til å sette i gang på hjemmebane. Kanskje litt flåsete å snakke om mors styring etc. men det han mente var antakelig å gi dere selvtillit og få dere til å ta ansvar. Det er jeg helt enig i er en god ting.

[Gjest Violetta]

Jeg synes oppriktig synd på fedre som er så svake og ynkelige at de ikke klarer å ta del i ungene sine fordi de er ofre for oss styrende, kontrollerende og maktsyke kvinner.

"Stakkars store sterke kaaaarer

Som vårt lille land forsvaaarer

Stakkars store sterke kaaaarer

Det er godt at sånne finns

For svake kvinns!"

Dette var et lite sangbidrag for å sette en ekstra piff på diskusjonen.

[waco]

Selv om mor for barnet er bra, tipper jeg nok at far og mor sammen er barnets beste.

Er flest mulig alenemødrer eller flest mulig parforeldre å etterstrebe?

[Gjest Turi]

Flest mulig alenefedre kanskje?

[Far til 2]

Nå er diskusjonen på vei bort fra barnets rettigheter igjen, på samme måte som jeg mener loven ivaretar foreldrene fremfor barna.

Det er ikke foreldrenes rettigheter jeg ønsker å få frem. De er det nok av. Jeg ønsker derimot å sikre barna etter at foreldrene har valgt å gå fra hverandre.

Hele tiden blir det fokusert på mødres rett til å flytte (og nå i det siste fedreorganisasjoner med gjennomslagskraft). Kan vi ikke holde oss til barna og deres rettigheter til samvær/omsorg fremfor å fokusere på foreldrene og deres ønsker.

Jeg er enig i at også mødre og fedre skal bli ivaretatt etter samlivsbruddet. Det finnes det sikkert organisasjoner som gjør. Men det synes som om det er begrenset med organisasjoner som har fokus på barnet.

[mockinbird]

Missforstå meg rett, men jeg prøver å se for meg dette: Du vil ha en mekler, eller dvs et team av psykologer og jurister som skal se på om evt. flytting er til barnets beste eller ikke. Er bostedsforelders planer om flytting ikke til barnets beste, får bostedsforelder valget mellom å flytte uten barnet, eller bli boende. Jeg regner med at det da er rimelig å anta at passende sanksjon mot samværsforelder som flytter mor barnets beste er å frata dens rettigheter og plikter angående samvær med barnet? Og nøyaktig HVA i denne planen din går på "barnets beste"? Hvilke holdepunkter, på det psykologiske plan, har du på at dette vil fungere til barnets beste? Har du forståelse for at å tvinge mennesker, med trusler om negative sanksjoner, kanskje ikke er det beste for deres barn? Har du forståelse for at en familie, det være seg: mor, far og barn, mor og barn, far og barn osv, fungerer som en samlet enhet, og at dermed hva den enes beste er vil påvirke resten av enheten og? Jeg kan være enig i at mange foreldre gjør valg som ikke alltid er de ultimate for barna. Men derifra til å sette igang med et slikt opplegg som du etterlyser? Nei, det går langt over grensen. Hva skal psykologen legge vekt på i en slik utredning?

[Gjest lisette]

Får jeg og lov å spørre?

Hvorfor går vi her ut i fra at en psykolog er bedre egnet til en slik avgjørelse, enn foreldrene, enten den ene eller den andre, eller begge? En psykolog kjenner ikke familien som enhet, og neppe barnet som individ heller. Det vil i så fall kreve kartlegging over tid. = Ressurser fra det offentlige. En psykolog er dessuten også et menneske, med egne barn og egne sympatier. Hvordan skal man hindre at denne bruker sine egne sympatier i en slik sak? Hvordan skal man kontrollere at denne, eller andre misbruker et slikt system for å skaffe seg makt over andre?

Hva med arbeids og utdanningsmuligheter for foreldrene? Hvordan vil et samfunn med en slik lov se ut rent praktisk i forhold til arbeid? Hva med det å finne seg ny partner, skal man være henvist til å kun finne seg partner i nærmiljøet slik at man ikke skal bli nødt til å flytte? (ser for meg mannfolka i bygda... :o Over 65, alkis, gifte, homo eller veldig alternativ..*dåne*)

Skal man hindre at to mennesker fra hver sin landsdel får barn, i tilfelle det skjærer seg og den ene ønsker å returnere til sitt hjemsted og sitt nettverk?

*prøver å se for meg*

[mockinbird]

Får jeg og lov å spørre?

Hvorfor går vi her ut i fra at en psykolog er bedre egnet til en slik avgjørelse, enn foreldrene, enten den ene eller den andre, eller begge? En psykolog kjenner ikke familien som enhet, og neppe barnet som individ heller. Det vil i så fall kreve kartlegging over tid. = Ressurser fra det offentlige. En psykolog er dessuten også et menneske, med egne barn og egne sympatier. Hvordan skal man hindre at denne bruker sine egne sympatier i en slik sak? Hvordan skal man kontrollere at denne, eller andre misbruker et slikt system for å skaffe seg makt over andre?

Hva med arbeids og utdanningsmuligheter for foreldrene? Hvordan vil et samfunn med en slik lov se ut rent praktisk i forhold til arbeid? Hva med det å finne seg ny partner, skal man være henvist til å kun finne seg partner i nærmiljøet slik at man ikke skal bli nødt til å flytte? (ser for meg mannfolka i bygda... :o Over 65, alkis, gifte, homo eller veldig alternativ..*dåne*)

Skal man hindre at to mennesker fra hver sin landsdel får barn, i tilfelle det skjærer seg og den ene ønsker å returnere til sitt hjemsted og sitt nettverk?

*prøver å se for meg*

:klø: Ja, ikke sant? Men, forventer ikke at vi vil få svar.... Har før prøvd å stille meg kritisk til at trådstarter virker som å ha mer tro på utenforstående enn på foreldrene selv angående hvs barnets beste er, uten å ha fått noen klare svar.

[Far til 2]

Missforstå meg rett' date=' men jeg prøver å se for meg dette: Du vil ha en mekler, eller dvs et team av psykologer og jurister som skal se på om evt. flytting er til barnets beste eller ikke. Er bostedsforelders planer om flytting ikke til barnets beste, får bostedsforelder valget mellom å flytte uten barnet, eller bli boende. Jeg regner med at det da er rimelig å anta at passende sanksjon mot samværsforelder som flytter mor barnets beste er å frata dens rettigheter og plikter angående samvær med barnet?[/quote']

Det synes noe strengt å frata barnet så godt som alt samvær med samværsforelder i fremtiden fordi samværsforelder velger å flytte på tross av at det ikke kan dokumenteres at det er barnets beste.

Hvis vi skal ha en slik løsning tilsier det at vi kan risikere at en del bostedsforeldre blir samværsforeldre, og barna blir fratatt alt samvær med tidligere bostedsforelder. Vi kan ikke ha et lovverk som straffer barna i enda større grad enn de blir i dag.

[Far til 2]

Får jeg og lov å spørre?

Hvorfor går vi her ut i fra at en psykolog er bedre egnet til en slik avgjørelse, enn foreldrene, enten den ene eller den andre, eller begge? En psykolog kjenner ikke familien som enhet, og neppe barnet som individ heller. Det vil i så fall kreve kartlegging over tid. = Ressurser fra det offentlige. En psykolog er dessuten også et menneske, med egne barn og egne sympatier. Hvordan skal man hindre at denne bruker sine egne sympatier i en slik sak? Hvordan skal man kontrollere at denne, eller andre misbruker et slikt system for å skaffe seg makt over andre?

Det er riktig at psykologene har sine personlige oppfatninger av problemstillingen, men dette er noe vi lever med i dag også om f.eks. en omsorgssak kommer til domstollene med såkalt sakkyndige.

Jeg har nevnt psykolog fordi jeg personlig har en langt bedre erfaring med det arbeidet de har gjort. En bedre analyse av problemstillingen fremfor "hastverksarbeid" fra andre som i større grad har vært interesert i å løse et problem mellom foreldrene fremfor å finne årsaken til problemet (dvs bl.a. lytte til foreldrenes fremstilling av problemet og finne en løsning basert på det).

Hva med arbeids og utdanningsmuligheter for foreldrene? Hvordan vil et samfunn med en slik lov se ut rent praktisk i forhold til arbeid? Hva med det å finne seg ny partner, skal man være henvist til å kun finne seg partner i nærmiljøet slik at man ikke skal bli nødt til å flytte? (ser for meg mannfolka i bygda... :o Over 65, alkis, gifte, homo eller veldig alternativ..*dåne*)

Skal man hindre at to mennesker fra hver sin landsdel får barn, i tilfelle det skjærer seg og den ene ønsker å returnere til sitt hjemsted og sitt nettverk?

*prøver å se for meg*

Nå begynner du å fokusere på foreldrenes rettigheter. Det er klart de også må bli ivaretatt, men ikke i den grad som i dag, hvor foreldrenes ønsker og behov er viktigere enn for barnet. I dag er det INGEN som vurderer barnets beste i mange av disse sakene. det kan være en mor eller far, bostedsforelder eller samværsforelder, som tar avgjørelser helt og holdent basert på egne ønsker, f.eks. mht ny kjæreste.

I noen tilfeller kan dette kansje forsvares. I andre tilfeller kan det ikke forsvares. Dette vil fortsatt ikke bli avgjort hos mekler, men i norske domstoler. Men loven må få fokus på barnets ønsker og behov fremfor foreldrene. Da vil også en oppegående mekler kunne vurdere hva hun/han mener om problemstillingen og fortsatt (som i dag) overlate til foreldrene å ta en avgjørelse. Men en slik mekling vil gi en utsettelse av "hastverksavgjørelser" som gjør at barnet får et større fokus og får en mulighet til å bli hørt av en objektiv 3.part.

[mockinbird]

[mockinbird]

Jeg savner svar på om trådstarter virkelig ser for seg at utenforstående skal kunne se bedre enn foreldrene om det er til det beste for barnet at man flytter eller ikke.

En annen ting: Par kan altså da ta med seg barnet å flytte, selv om det i utgangspunktet ikke er det barnet har mest lyst til? Det finnes mange tilfeller der bostedsforeldre tar avgjørelser fordi de VET at til syvende og sist er dette til det beste for både dem og barnet. Selv om kanskje ikke barnet er modent nok il å se det der og da.

Jeg begynner å bli mer og mer usikker på om du virkelig taler barnets sak, for meg kan det virke som om det kun er samværsforelders beste du er ute etter å sikre.

[Far til 2]

...

Så det du sier er at et team skal se på om flytting er tilbarnets beste hvis det er snakk om bostedsforelder, men at samværsforelder kan få flytte så mye og så langt den bare vil uten at det skal stilles spørsmål? Og, nei du truer ikke med selve ORDET negative sansksjoner. Men hvis bostedsforelder skal måtte gjennom en nemd for å få godkjent å få flytte med barnet, er det jo implisitt det samme som å si at "det er en sjangse for at du ikke får ta barnet med hvis du absolutt vil flytte" Og for MEG hadde det vært en trussel om en negativ sanksjon.

Hva forsøker du å si ? At bostedsforelder "straffes" hardere enn samværsforelder ?

I så fall signaliserer du at samværsforelder allerede er straffet ettersom hun/han ikke har daglig omsorg.

Det er vanskelig å definere hvilke tvangstiltak som kan være relevante. Men vi må samtidig komme bort fra tanker som at ; "hvis bostedsforelder straffes sånn eller sånn må samværsforelder straffes på samme måte". Målet er nemlig ikke å straffe noen. Derimot å ha fokus på barnet og barnets behov og ønsker. I dag er det ofte barnet som straffes. Det er det jeg ønsker vi skal komme bort fra.