Gå til innhold

Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

25 minutter siden, Minosa said:

Du er flink som er i gang med hvit periode 👍🏻 Når jeg gjennomførte min hvite måned så var det kun i starten jeg ble rastløs og misfornøyd. Etter hvert var det befriende å kjenne suget og det psykiske behovet slippe. Når jeg endelig satte meg i sola med et glass, så var det faktisk en nedtur. Det er derfor jeg tenker at jeg kanskje er en person som kunne hatt det bedre om jeg kuttet ut helt. Jeg er også en relativt sunn person som er opptatt av kosthold, og trener regelmessig. Denne tråden viser at vi er mange i denne kategorien. Jeg trodde lenge jeg var en av få, så takk for åpenheten.

Gir meg mye håp det du skriver her!

Tenker også på hvor befriende det blir å unnslippe, så det er dit jeg også skal komme meg, og håper flere av oss vil dit, tipper det blir en rus i seg selv å slippe unna drikking, en sterkere rus en alkoholen gir!

Er i samme situasjon som deg mht trening og sunt kosthold forøvrig..

Heier på oss alle!!! 💪🏆

Anonymkode: 273df...b94

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Just now, AnonymBruker said:

Gir meg mye håp det du skriver her!

Tenker også på hvor befriende det blir å unnslippe, så det er dit jeg også skal komme meg, og håper flere av oss vil dit, tipper det blir en rus i seg selv å slippe unna drikking, en sterkere rus en alkoholen gir!

Er i samme situasjon som deg mht trening og sunt kosthold forøvrig..

Heier på oss alle!!! 💪🏆

Anonymkode: 273df...b94

Pia her, glemmer alltid å signere..😀😅

Anonymkode: 273df...b94

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.9.2019 den 0.11, AnonymBruker skrev:

Men da skjønner du ikke situasjonen! Og du er kanskje ikke en av dem som tråden er laget for? 

Ungene lider ingen overlast. Det er snakk om godt fungerende hjem; hvor alle er på jobb og skole hver dag, og gjør det bra, vi deltar i idrett og kulturskole, går på foreldremøter, ungene har med matpakke og gymtøy, MEN mamma og pappa drikker fem glass vin de tre første timene etter at ungene har sovnet. OG det at barnevernet kanskje ville involvert seg, er en av grunnene til at vi aldri kommer til å be om hjelp. Det ville gjort livene til mine barn MYE mer utrygge enn dagens situasjon.

-Siv-

Anonymkode: 8bc5c...830

Barna har aldri merket noen atferdsendringer hos dere, eller våknet opp på nettene i mens dere har drukket? Barn er smarte og sensitive. De senser at noe ikke er som det skal være. Det nytter ikke å tro at barn ikke merker noe.

BV er ikke der for å rive opp familien, men for å hjelpe og vurdere hvordan dere som familie kan få best mulig hjelp😊

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra tråd og mange som får luftet sine demoner her.

Men jeg legger merke til at ingen av dere tenker på at dere lukter alkohol eller gammelt fyll samme dag og gjerne dagen derpå?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt mitt om kollegaer, venner og til og med familie. Alkohol lukter i maaaange timer, og det er forbausende lett å legge merke til dette. Lukten er også omtrent umulig å ta feil av. Det lukter både av ånde og kropp og en kombo av dette.

Jeg har nok glatt "avslørt" over 100 alkoholikere og skapdrankere som tror ingen legger merke til det... Både på jobb og i andre sammenhenger.

Anonymkode: 162f7...366

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: Takk til deg som startet tråden :blomst:

Slenger inn en liten brannfakkel her.

Jeg er muligens alkoholiker. Skriver muligens, fordi jeg drikker veldig mye, men føler likevel at jeg har "kontroll". Årsaken (og brannfakkelen) er dette: Når jeg drikker, føler jeg meg bra. Jeg slapper av. Jeg får sove. Og: jeg stopper før jeg blir full.

En god venninne av meg er nå tørrlagt alkoholiker (var på avrusning og behandling). Hun ble "gæern" når hun drakk. Mye grining, krangling, flatfyll. Flatfyll type både tisset på seg og bæsjet på seg. Samme gjelder et nært familiemedlem. Hun ble deppa, gråt. For hvert glass ble livet hennes verre. 

Så har måten man reagerer på alkoholen noe å si for hvor avhengig man er? Eller er det helt irrelevant? 

Altså: Dersom jeg er alkoholiker, så er jeg av den "velfungerende" typen. Jeg blir ikke deppa. Jeg griner ikke. Jeg blir ikke kranglete. Jeg blir ikke full. Jeg bæsjer ikke på meg. Derfor føler jeg vel også at "jeg har kontroll". 

- G - 

Anonymkode: 18bb1...b59

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst: Takk til deg som startet tråden :blomst:

Slenger inn en liten brannfakkel her.

Jeg er muligens alkoholiker. Skriver muligens, fordi jeg drikker veldig mye, men føler likevel at jeg har "kontroll". Årsaken (og brannfakkelen) er dette: Når jeg drikker, føler jeg meg bra. Jeg slapper av. Jeg får sove. Og: jeg stopper før jeg blir full.

En god venninne av meg er nå tørrlagt alkoholiker (var på avrusning og behandling). Hun ble "gæern" når hun drakk. Mye grining, krangling, flatfyll. Flatfyll type både tisset på seg og bæsjet på seg. Samme gjelder et nært familiemedlem. Hun ble deppa, gråt. For hvert glass ble livet hennes verre. 

Så har måten man reagerer på alkoholen noe å si for hvor avhengig man er? Eller er det helt irrelevant? 

Altså: Dersom jeg er alkoholiker, så er jeg av den "velfungerende" typen. Jeg blir ikke deppa. Jeg griner ikke. Jeg blir ikke kranglete. Jeg blir ikke full. Jeg bæsjer ikke på meg. Derfor føler jeg vel også at "jeg har kontroll". 

- G - 

Anonymkode: 18bb1...b59

Tråden handler om å streve med konsumet. Er det så viktig å definere om en er alkoholiker eller ikke? Jeg er for øvrig enig med deg i at noen type adferd og konsekvenser er verre for både en selv og omgivelsene. Om du drikker litt for mye, men synes det fungerer for deg, så ser jeg ikke problemet ( selvsagt må det heller ikke plage andre).  Jeg anser ikke meg selv som alkoholiker. Jeg får ikke fysiske abstinenser uten alkohol, og drikker heller ikke for ofte eller for mye nå for tiden. Jeg anser meg likevel som en person med alkoholproblem, som hele tiden må passe på meg selv og situasjonene jeg tillater meg å havne i. Noen vil kanskje kalle meg alkoholiker, men hvilken rolle spiller det? 

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Minosa skrev:

Tråden handler om å streve med konsumet. Er det så viktig å definere om en er alkoholiker eller ikke? Jeg er for øvrig enig med deg i at noen type adferd og konsekvenser er verre for både en selv og omgivelsene. Om du drikker litt for mye, men synes det fungerer for deg, så ser jeg ikke problemet ( selvsagt må det heller ikke plage andre).  Jeg anser ikke meg selv som alkoholiker. Jeg får ikke fysiske abstinenser uten alkohol, og drikker heller ikke for ofte eller for mye nå for tiden. Jeg anser meg likevel som en person med alkoholproblem, som hele tiden må passe på meg selv og situasjonene jeg tillater meg å havne i. Noen vil kanskje kalle meg alkoholiker, men hvilken rolle spiller det? 

Jeg snakker ikke om å definere seg som alkoholiker eller ikke. 

Jeg snakker om - som du selv sier - adferd og konsekvenser. 

Synes det er viktig å belyse hvordan alkoholen virker forskjellig fra menneske til menneske. 

En som drikker mye - alkoholiker eller ikke-alkoholiker - vil nødvendigvis påvirke omgivelsene sine veldig forskjellig om man er av typen som blir kranglete/sippete eller av typen som fungerer "helt greit". Jeg snakker altså om hvordan alkoholkonsumet påvirker menneskene rundt oss. Venner, familie. Det er ikke irrelevant i en tråd som dette. 

- G - 

Anonymkode: 18bb1...b59

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakker ikke om å definere seg som alkoholiker eller ikke. 

Jeg snakker om - som du selv sier - adferd og konsekvenser. 

Synes det er viktig å belyse hvordan alkoholen virker forskjellig fra menneske til menneske. 

En som drikker mye - alkoholiker eller ikke-alkoholiker - vil nødvendigvis påvirke omgivelsene sine veldig forskjellig om man er av typen som blir kranglete/sippete eller av typen som fungerer "helt greit". Jeg snakker altså om hvordan alkoholkonsumet påvirker menneskene rundt oss. Venner, familie. Det er ikke irrelevant i en tråd som dette. 

- G - 

Anonymkode: 18bb1...b59

Veldig enig i dine refleksjoner. Dette er jo også et viktig poeng ift debatten om barn. Det går an å streve med alkohol uten å ødelegge oppveksten til sine barn. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, nå føler jeg for å forsvare brukeren du angriper. Helt ærlig, hvor mange her hatt gått inn i en tråd som den du mener denne brukeren burte opprette? Ingen. Kan du da klandre henne for å gi uttrykk for sine meninger her? Syns jeg ikke du skulle. Særlig med tanke på at denne tråden er basert på "forståelse". Da får en gjøre som ellers i livet, en ignorerer alt som peker i retning av at det en gjør er feil eller til skade.

Jeg tror de fleste, innerst inne, er klar over hvordan misbruk påvirker de nære relasjoner. Særlig vanskelig er det for barn som ikke kan velge seg vekk. 

Og hånden på hjertet: etter å vært engasjert i x antall behandlingsopplegg, samt lest hva dere skriver her, så er mitt inntrykk at denne "forståelsen" mellom dere ikke bidrar til annet enn å fortsette. 

 

Anonymkode: 7337e...b8b

Jeg reagerte på måten denne brukeren la frem sine tanker og meninger på, og at brukeren faktisk ikke forstod at denne tråden for mange er det første eller lille skritt på en lang vei. Jeg står ved det jeg sa, hvis folk vil diskutere virkningen og konsekvenser av alkoholisme og rusbruk ellers så må de lage seg en egen tråd i stede for å skremme folk herfra og ta motet fra dem. Det er det siste jeg sier om den saken nå, for det er ikke hva denne tråden er for og vil bli moderert igjen ved mer diskusjon. 

 

Det er fredag i dag og jeg får besøk, jeg kan nesten ikke vente med å åpne vinen eller ølboksene, eller i verste fall alt sammen. Jeg vet jeg har hatt en del dårlige og utfordrende dager i det siste som sliter meg ut mentalt og gjør meg helt oppkavet innvendig. Noen glass alkohol fjerner alt dette presset for noen timer og i stede for å kjenne på sorgen og det vonde, kan jeg bare leve. Det er skadelig for meg å tenke slik, jeg vet det. Derfor skal jeg dra og kjøpe meg en Solo brus som jeg er glad i, og prøve å drikke mest mulig av den og minst mulig alkohol. Jeg får se hva som skjer. 

 

-Alice

Anonymkode: 0ab49...9be

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo det tenker jeg å gjøre, vet bare ikke helt hvem... Har hatt en nær venn i nærmere 30 år.. men han har sluttet å besøke meg, sier han har nok med jobb og de få andre han omgås i hverdagen noe som jo er en ærlig sak, men jeg kjenner det svir og at det er et stort tap for meg... Spurte en annen bekjent om å gå tur, men sist uke gikk hun uten meg å sendte meld i etterkant at hun bare hadde mått forte seg ut på tur for å rekke det.. Jeg prøver men feiler... Må vri hodet å prøve å finne noen å gå tur med. Men når bekjentskap ikke kommer naturlig så blir det på en måte flaut også.. at jeg skal gå rundt å be om selskap. Det ville nok være bedre å blitt med i en slags forening der folk møtes uten at noen av partene har bedt noen.

Helt ærlig så har jeg bare "venner som drikker... Å drikkingen min bruker jeg til å fylle et tomrom. Må finne noe å fylle det med da. Skal søke opp om det finnes noe sted på nett man kan finne nye venner :) Takk for tips!

Elisabeth

 

Anonymkode: 08a06...aae

Hva med å melde seg på sånne tur grupper? Da er du ute i fri luft og trener sammen med andre men så er du ikke så på de at det blir plagsomt om du forstår hva jeg mener. 

Trude

Anonymkode: ab763...d0c

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg reagerte på måten denne brukeren la frem sine tanker og meninger på, og at brukeren faktisk ikke forstod at denne tråden for mange er det første eller lille skritt på en lang vei. Jeg står ved det jeg sa, hvis folk vil diskutere virkningen og konsekvenser av alkoholisme og rusbruk ellers så må de lage seg en egen tråd i stede for å skremme folk herfra og ta motet fra dem. Det er det siste jeg sier om den saken nå, for det er ikke hva denne tråden er for og vil bli moderert igjen ved mer diskusjon. 

 

Det er fredag i dag og jeg får besøk, jeg kan nesten ikke vente med å åpne vinen eller ølboksene, eller i verste fall alt sammen. Jeg vet jeg har hatt en del dårlige og utfordrende dager i det siste som sliter meg ut mentalt og gjør meg helt oppkavet innvendig. Noen glass alkohol fjerner alt dette presset for noen timer og i stede for å kjenne på sorgen og det vonde, kan jeg bare leve. Det er skadelig for meg å tenke slik, jeg vet det. Derfor skal jeg dra og kjøpe meg en Solo brus som jeg er glad i, og prøve å drikke mest mulig av den og minst mulig alkohol. Jeg får se hva som skjer. 

 

-Alice

Anonymkode: 0ab49...9be

Helt enig, Alice. Den moraliserende pekefingeren kan ødelegge så mye når folk endelig vil åpne opp. Jeg heier på deg. Kjøp soloen, og prøv gjerne en meditasjon. Det virker utrolig avslappende 😊

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vei fra å være alkoholiker til å bli frisk : jeg hadde fasaden. Utdannelse og god jobb. Men jeg drakk mye og ofte, men i skjul. Ble etterhvert ganske paranoid for om noen skulle vite. Det går en stund, og det kan gå noen år, men jeg tror de fleste blir avslørt på en eller annen måte. Jeg kan seriøst lukte alkohol så mye lettere enn mange, jeg ser ting fordi jeg har vært der selv. Jeg ble oppdaget av en venninne som plutselig kom en lørdag formiddag helt uventet. Der sto jeg og ryddet unna flaskene, og de var mange, for ikke bare hadde jeg drukket kvelden før. Dette var oppryddingen fra hele uken. Flasker ble stablet inn i kottet for hver dag. Hun sto bare rett opp og ned og så på meg. "Hva er dette?" spurte hun. Jeg drakk jo aldri i nærheten av noen! Folk trodde jeg var avholds, helt sant. 

Jeg hadde ingen forklaring til henne, men hun ble jo satt ut, og vi hadde en lang samtale den dagen. 

Tre uker senere var jeg på rehab. Satt mutters alene på rommet de første dagene, for jeg klarte ikke se folk i øynene. Da kom en av de andre og banket på døren etter middag en dag. Hun var litt sint, men også snill. Hun sa at vi alle er i samme båt, så jeg måtte bare innse det, og ikke tro jeg var særlig spesiell 😊 nemlig!

Så det var hele tre måneder der, det er lenge. Ble med på møter og aktiviteter, og møtte de menneskene i mitt liv jeg alltid vil forbinde med stor takknemlighet og vennlighet. Kranglet så hinsides mye med terapeuten der. Han fikk alt! Og jeg fikk vite da jeg dro at han elsket timene med meg 😄 "Du kjempet så hardt for å unnskylde og angripe, at jeg skjønte at du hadde guts til å bli edru også!" sa han to år etter. Bless him ❤️ Så mye dritt han fikk.

Men så var jeg hjemme. Tøft. Jeg gikk forbi butikken og polet fem minutter før det stengte. Bare for å overvinne lysten. Følte meg som the quieen hver gang jeg gikk edru hjem uten å handle noe. Good times! 

Hadde en sprekk. Nesten alle har det. Det er helt ok, en kommer seg videre! Hvis en først har skjønt det. Jeg kan nesten fornemme hvem som vil klare seg i denne tråden. Jeg ser det på måten en skriver på, og jeg ser unnskyldninger og også selvinnsikt. Stå på alle sammen! Heier så veldig på dere alle som en. 

Når dere kommer ut av det, så lukter skogen grønt, og tilstedeværelse i livet blir så mye mer ekte og givende. En blir så mye mer tilstede for seg selv og andre. Og husk en ting. Dere tror at ingen vet, og det kan stemme. Som regel har noen mistanke altså. Vil bare at dere skal være klar over det, og at folk som regel vil hjelpe framfor å dømme. Bare vit det. Ønsker dere en edru framtid ❤️

Anonymkode: 5c442...775

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag er det fredag. Barna er hos besteforeldrene sine. Kjæresten jobber. 

Men idag skal jeg ikke ta tabletter. Ikke uten grunn. Og ingenting sterkere enn Paracet eller ibux. 

Håper jeg klarer det. Hvis ikke har jeg morgendagen 

Anonymkode: 6d036...f31

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min vei fra å være alkoholiker til å bli frisk : jeg hadde fasaden. Utdannelse og god jobb. Men jeg drakk mye og ofte, men i skjul. Ble etterhvert ganske paranoid for om noen skulle vite. Det går en stund, og det kan gå noen år, men jeg tror de fleste blir avslørt på en eller annen måte. Jeg kan seriøst lukte alkohol så mye lettere enn mange, jeg ser ting fordi jeg har vært der selv. Jeg ble oppdaget av en venninne som plutselig kom en lørdag formiddag helt uventet. Der sto jeg og ryddet unna flaskene, og de var mange, for ikke bare hadde jeg drukket kvelden før. Dette var oppryddingen fra hele uken. Flasker ble stablet inn i kottet for hver dag. Hun sto bare rett opp og ned og så på meg. "Hva er dette?" spurte hun. Jeg drakk jo aldri i nærheten av noen! Folk trodde jeg var avholds, helt sant. 

Jeg hadde ingen forklaring til henne, men hun ble jo satt ut, og vi hadde en lang samtale den dagen. 

Tre uker senere var jeg på rehab. Satt mutters alene på rommet de første dagene, for jeg klarte ikke se folk i øynene. Da kom en av de andre og banket på døren etter middag en dag. Hun var litt sint, men også snill. Hun sa at vi alle er i samme båt, så jeg måtte bare innse det, og ikke tro jeg var særlig spesiell 😊 nemlig!

Så det var hele tre måneder der, det er lenge. Ble med på møter og aktiviteter, og møtte de menneskene i mitt liv jeg alltid vil forbinde med stor takknemlighet og vennlighet. Kranglet så hinsides mye med terapeuten der. Han fikk alt! Og jeg fikk vite da jeg dro at han elsket timene med meg 😄 "Du kjempet så hardt for å unnskylde og angripe, at jeg skjønte at du hadde guts til å bli edru også!" sa han to år etter. Bless him ❤️ Så mye dritt han fikk.

Men så var jeg hjemme. Tøft. Jeg gikk forbi butikken og polet fem minutter før det stengte. Bare for å overvinne lysten. Følte meg som the quieen hver gang jeg gikk edru hjem uten å handle noe. Good times! 

Hadde en sprekk. Nesten alle har det. Det er helt ok, en kommer seg videre! Hvis en først har skjønt det. Jeg kan nesten fornemme hvem som vil klare seg i denne tråden. Jeg ser det på måten en skriver på, og jeg ser unnskyldninger og også selvinnsikt. Stå på alle sammen! Heier så veldig på dere alle som en. 

Når dere kommer ut av det, så lukter skogen grønt, og tilstedeværelse i livet blir så mye mer ekte og givende. En blir så mye mer tilstede for seg selv og andre. Og husk en ting. Dere tror at ingen vet, og det kan stemme. Som regel har noen mistanke altså. Vil bare at dere skal være klar over det, og at folk som regel vil hjelpe framfor å dømme. Bare vit det. Ønsker dere en edru framtid ❤️

Anonymkode: 5c442...775

Tusen takk for et kjempegodt, reflektert og ikke-fordømmende innlegg! 

Som et lite forslag til dere som har hjemmeboende barn; kanskje de ikke bør nevnes? For det første er dette en tråd om oss som sliter med alkoholkonsumet, og for det andre (og ikke minst), så slipper vi (kanskje) så mange fordømmende innlegg. I akkurat denne tråden her er det faktisk bare OSS det handler om. Jeg heier på hver og èn 💜 God helg, folkens:)

Hilde. 

Anonymkode: a0cd4...b04

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, AnonymBruker said:

Først og fremst: Takk til deg som startet tråden :blomst:

Slenger inn en liten brannfakkel her.

Jeg er muligens alkoholiker. Skriver muligens, fordi jeg drikker veldig mye, men føler likevel at jeg har "kontroll". Årsaken (og brannfakkelen) er dette: Når jeg drikker, føler jeg meg bra. Jeg slapper av. Jeg får sove. Og: jeg stopper før jeg blir full.

En god venninne av meg er nå tørrlagt alkoholiker (var på avrusning og behandling). Hun ble "gæern" når hun drakk. Mye grining, krangling, flatfyll. Flatfyll type både tisset på seg og bæsjet på seg. Samme gjelder et nært familiemedlem. Hun ble deppa, gråt. For hvert glass ble livet hennes verre. 

Så har måten man reagerer på alkoholen noe å si for hvor avhengig man er? Eller er det helt irrelevant? 

Altså: Dersom jeg er alkoholiker, så er jeg av den "velfungerende" typen. Jeg blir ikke deppa. Jeg griner ikke. Jeg blir ikke kranglete. Jeg blir ikke full. Jeg bæsjer ikke på meg. Derfor føler jeg vel også at "jeg har kontroll". 

- G - 

Anonymkode: 18bb1...b59

Det handler om dine følelser og behov for alkohol, heller enn konsekvenser eller mengde

Det er når du lengter etter å drikke, føler behov for å drikke, ønsker å drikke, har drikkeritualer osv at du har begynt å utvikle en psyke som har problem med alkohol. Problemet begynner lenge før de negative konsekvensene viser seg. Du kan drikke 1 gang i uken og begynne utvikle en mentalitet der du lener deg på alkohol og overbeviser deg om at du trenger det for å oppnå x følelse. 

Det er vanskelig å forklare nøyaktig hvordan denne følelsen føles, men det kan altså gå veldig gradvis og i noen tilfeller over flere år før man drikker større mengder alkohol. Noen kommer aldri til det punkt at de drikker så mye at de ikke kan gå på jobb neste dag, men de er likevel avhengige

Så spør deg selv hvor ofte drikker du? Klarer du la være? Er det noe i deg som minner deg på alkohol og at det hadde vært fint å ta et glass? Er det en følelse av at du blir tom eller er tom, og må ta turen for å kjøpe mer? En følelse av at du går glipp av å drikke om du ikke drikker? Osv

Anonymkode: 46855...3cb

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Minosa skrev:

Helt enig, Alice. Den moraliserende pekefingeren kan ødelegge så mye når folk endelig vil åpne opp. Jeg heier på deg. Kjøp soloen, og prøv gjerne en meditasjon. Det virker utrolig avslappende 😊

Tusen takk, det hjelper å se deg skrive dette til meg. Dette er første gang i livet jeg får direkte støtte på denne måten, fordi der er første gang i sin helhet jeg har skrevet ned hvordan jeg egentlig har det. 

 

-Alice 

Anonymkode: 0ab49...9be

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ett alkoludder her. Elsker øl. Og drikker opp alt jeg har, hvis jeg ikke spyr. Får ofte blackout, ihvertfall hvis jeg drikker sprit. Kan drikke 6 øl og et glass sprit og miste følelsen i beina. Må da bli bært. Kjempe flaut, er 35 år. Burde ha slutte for lenge siden, men trenger den ekstra energien iblandr for å få gjort husarbeid og ellers kjedelig ting. Kaster også ølbokser i søpla, og luredrikker når samboer er på jobb.

Vet ikke hvor mange ganger jeg var utro i fylla mot eksen min, kanskje over 15, var full og mange husker jeg ikke helt. Fælt!

Har aldri vært utro med min nye samboer.

Men han tror ikke jeg har drukket på flere uker nå, siden ølen hans står urørt

 jeg har drukket av ølen hans flere ganger, men erstatter den med ny, eller så tar jeg tomme bokser inni ølplastikken sånn det skal se ut som det er øl der, men det er tomt, helt til jeg får erstattet det jeg tar.

Hilsen Aud

Anonymkode: 42ef5...ea5

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer eller merker ingen i familien at dere lukter. Noen drikker før mannen kommer hjem osv. Legger han ikke merke til det? 

Anonymkode: 20be1...7bd

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bra tråd og mange som får luftet sine demoner her.

Men jeg legger merke til at ingen av dere tenker på at dere lukter alkohol eller gammelt fyll samme dag og gjerne dagen derpå?

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tenkt mitt om kollegaer, venner og til og med familie. Alkohol lukter i maaaange timer, og det er forbausende lett å legge merke til dette. Lukten er også omtrent umulig å ta feil av. Det lukter både av ånde og kropp og en kombo av dette.

Jeg har nok glatt "avslørt" over 100 alkoholikere og skapdrankere som tror ingen legger merke til det... Både på jobb og i andre sammenhenger.

Anonymkode: 162f7...366

Det der tror jeg er veldig individuelt. Jeg har aldri i mitt liv kunnet lukte alkohol på noen dagen derpå. Ikke før jeg selv begynte å drikke heller. Noen er visst blodhunder, men mange lukter ingenting. Kan du lukte hva folk spiste til kveldsmat i går også? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det der tror jeg er veldig individuelt. Jeg har aldri i mitt liv kunnet lukte alkohol på noen dagen derpå. Ikke før jeg selv begynte å drikke heller. Noen er visst blodhunder, men mange lukter ingenting. Kan du lukte hva folk spiste til kveldsmat i går også? 

-Andrea

Anonymkode: a69ef...525

Mina som svarer her;

Jeg drikker ikke selv(tabletter) og jeg merker veldig fort om noen drakk igår. Jeg tror at siden min ptsd trigges av folk som er påvirket så 'snuser'jeg etter det. Utrolig slitsomt. Jeg leter etter anomaliteter i alle og alt. Jeg føler meg fryktelig utrygg hvis folk lukter alkohol. Tilsvarende føler jeg meg trygg om folk lukter kaffe og røyk. Sprøtt?

Anonymkode: 6d036...f31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...