Skravletråd for de som strever med alkoholkonsumet

[Anonymburker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Antabus hva er det?

Anonymkode: 9c480...3e3

Legemiddel for de som sliter med alkoholmisbruk.

[Gjest Audiot]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Idag er det en uke siden jeg drakk. Og det har gått så fint! Eneste er at jeg ikke får sove/sover dårlig. Hvor lang tid tar det før man klarer å sovne uten rus igjen? Var jeg som skrev at peth verdiene mine skulle måles etter en måned.

-sara

Anonymkode: 61c52...9a1

Tok meg nesten 2 måneder før søvnen var normal.

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Har holdt meg i 1 uke, og hatt sug hver eneste dag, selv med antabus.

Anonymkode: 2217a...0e4

Antabus demper jo ikke suget, den gir deg bare bivirkninger om du drikker.

[AnonymBruker]

Audiot skrev (Akkurat nå):

Tok meg nesten 2 måneder før søvnen var normal.

Antabus demper jo ikke suget, den gir deg bare bivirkninger om du drikker.

Dvs en blir kvalm ol?

Anonymkode: 9c480...3e3

[Gjest Audiot]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dvs en blir kvalm ol?

Anonymkode: 9c480...3e3

https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-antabus-actavis-546088

Sitat

Hvis du inntar alkohol i behandlingstiden, får du en rekke ubehagelige symptomer, fordi Antabus hemmer alkoholens omsetning i kroppen: Bl.a. hodepine, ansiktsrødme, hjertebank, rask pust, kvalme, oppkast, blekhet og svimmelhet. I alvorlige tilfeller kan du kollapse og miste bevisstheten.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.1.2022 den 18.18):

Dvs en blir kvalm ol?

Anonymkode: 9c480...3e3

Jeg ble mest plaget av at jeg ble rød. Og da mener jeg knall rød som et trafikklys, i ansikt, hals og overarmer.

Nå har jeg brukt Naltrexone som skal fjerne sug og gjøre at man ikke merker så mye til rusen. Har ikke tatt dem på rundt 3 uker og merker heldigvis ingen forandring. Har vært uten alkohol i seks måneder (2 på institusjon og 4 hjemme).

- Matty

Anonymkode: cf8a0...23f

[AnonymBruker]

Hei dere. Oppdaget denne tråden for to dager siden. Jeg pleier vanligvis aldri å kommentere tråder, men her kjente jeg meg igjen i mye. Så jeg får vel rekke opp hånden og si at jeg også er alkoholavhengig. 

Jeg er 33 år, tidligere alltid jobbet, har hatt stort sosialt nettverk og gjort det bra i mitt yrke. Jeg har hatt ubehandlet PTSD i flere år, men allikevel "fungert bra" i hverdagen. Sikkert mye på grunn av mitt påbegynnende destruktive forhold til alkohol og selvmedisinering, på godt og vondt.  Jeg jobber innenfor et kreativt yrke, mye hard jobbing, men også mye fest. Før pandemien var jeg ofte sosial, både i forbindelse med mitt yrke og på privaten. Alkoholen var en "venn" som gjorde meg mer utadvendt, avslappet, kreativ og når ensomheten meldte seg og så var det alltid hyggeligere å ta noen glass vin alene til en serie eller høre på musikk for eksempel. 

Mitt avhengighetsforhold til alkohol kom snikende på. Litt og litt. Fra en dag i uka til litt ekstra kos midt i uka, til flere dager i uka og nesten hver dag. På grunn av flytting, pandemi og utredning av PTSD sitter jeg nå her nå sykemeldt, mistet nettverket mitt og innser at jeg er alkoholavhengig og har vært det lenger enn jeg har villet innrømmet for meg selv. Jeg har drukket for glede, for å slappe mer av i forbindelse med sex og for å "glemme". Og jeg er fullt klar over at det er destruktivt og ikke gjør meg mer "frisk". Jeg er nå i behandling, men har ikke vært ærlig om mitt forhold til alkohol. Grunnen til dette er at sist jeg tok dette opp når jeg var i terapi for 3 år siden så ønsket ikke psykolog å behandle meg for depresjon pga jeg drakk 3 ganger i uka. Jeg sluttet i behandling og utviklet et større behov for alkohol som selvmidisinering. Jeg var ikke klar da for å innse mine problemer knyttet til alkohol. 

Jeg er et sted i dag hvor jeg er klar for evt avrusning, men hvis jeg mister tilbud for behandling av diagnose vil jeg heller prøve å slutte å drikke på egenhånd. Jeg drikker meg svært sjelden full, men er drikker 5-6 dager i uka. 

Jeg vil til slutt bare si takk for at denne tråden finnes og at vi kan støtte hverandre uten å dømme. Vi alle har våre grunner, historie og ulike utgangspunkt. 

- Aurora 

 

 

 

Anonymkode: 977e2...79a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2022 den 1.19):

Hei dere. Oppdaget denne tråden for to dager siden. Jeg pleier vanligvis aldri å kommentere tråder, men her kjente jeg meg igjen i mye. Så jeg får vel rekke opp hånden og si at jeg også er alkoholavhengig. 

Jeg er 33 år, tidligere alltid jobbet, har hatt stort sosialt nettverk og gjort det bra i mitt yrke. Jeg har hatt ubehandlet PTSD i flere år, men allikevel "fungert bra" i hverdagen. Sikkert mye på grunn av mitt påbegynnende destruktive forhold til alkohol og selvmedisinering, på godt og vondt.  Jeg jobber innenfor et kreativt yrke, mye hard jobbing, men også mye fest. Før pandemien var jeg ofte sosial, både i forbindelse med mitt yrke og på privaten. Alkoholen var en "venn" som gjorde meg mer utadvendt, avslappet, kreativ og når ensomheten meldte seg og så var det alltid hyggeligere å ta noen glass vin alene til en serie eller høre på musikk for eksempel. 

Mitt avhengighetsforhold til alkohol kom snikende på. Litt og litt. Fra en dag i uka til litt ekstra kos midt i uka, til flere dager i uka og nesten hver dag. På grunn av flytting, pandemi og utredning av PTSD sitter jeg nå her nå sykemeldt, mistet nettverket mitt og innser at jeg er alkoholavhengig og har vært det lenger enn jeg har villet innrømmet for meg selv. Jeg har drukket for glede, for å slappe mer av i forbindelse med sex og for å "glemme". Og jeg er fullt klar over at det er destruktivt og ikke gjør meg mer "frisk". Jeg er nå i behandling, men har ikke vært ærlig om mitt forhold til alkohol. Grunnen til dette er at sist jeg tok dette opp når jeg var i terapi for 3 år siden så ønsket ikke psykolog å behandle meg for depresjon pga jeg drakk 3 ganger i uka. Jeg sluttet i behandling og utviklet et større behov for alkohol som selvmidisinering. Jeg var ikke klar da for å innse mine problemer knyttet til alkohol. 

Jeg er et sted i dag hvor jeg er klar for evt avrusning, men hvis jeg mister tilbud for behandling av diagnose vil jeg heller prøve å slutte å drikke på egenhånd. Jeg drikker meg svært sjelden full, men er drikker 5-6 dager i uka. 

Jeg vil til slutt bare si takk for at denne tråden finnes og at vi kan støtte hverandre uten å dømme. Vi alle har våre grunner, historie og ulike utgangspunkt. 

- Aurora 

 

 

 

Anonymkode: 977e2...79a

Uff, klarer ikke svare deg fornuftig, men er i samme båt ❤️

Anonymkode: 6dec5...392

[AnonymBruker]

Jeg prøvde og være en dag uten alkohol men sprakk. Jeg drikker noen glass hver dag og «de hvite dagene» har gått i drikking. Så jeg er langt ute på kanten (men) uttad fungerer jeg topp og er i full jobb. Ingen vet om hemmeligheten min 

Anonymkode: 9c480...3e3

[Anonymburker]

Mange som har en hvit måned i januar?

[AnonymBruker]

Anonymburker skrev (1 time siden):

Mange som har en hvit måned i januar?

Jeg har:) snart halvveis!

-Sara

Anonymkode: 61c52...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har:) snart halvveis!

-Sara

Anonymkode: 61c52...9a1

Så bra jobba, herlighet!

Lenge siden jeg har skrevet her nå. Livet mitt fortsetter å være meningsløst, på grunn av en behandlingsresistent alvorlig depresjon. Nå trenger jeg alkohol for å ringe i telefonen, gå i butikken og være sosial. Er gjerne black out full to ganger i uka alene og det er en tilværelse jeg ikke unner noen. Avsluttet behandling og tør ikke være åpen om alkoholmisbruket.. Håper ikke dette vil ta livet av meg  Krysser fingrene for at 2022 er året hvor jeg får mer kontroll og blir friskere! Jeg er klar for å kjempe, så får vi se hvor lenge det går ❤️ 

-Karoline

Anonymkode: 98c57...2f8

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så bra jobba, herlighet!

Lenge siden jeg har skrevet her nå. Livet mitt fortsetter å være meningsløst, på grunn av en behandlingsresistent alvorlig depresjon. Nå trenger jeg alkohol for å ringe i telefonen, gå i butikken og være sosial. Er gjerne black out full to ganger i uka alene og det er en tilværelse jeg ikke unner noen. Avsluttet behandling og tør ikke være åpen om alkoholmisbruket.. Håper ikke dette vil ta livet av meg  Krysser fingrene for at 2022 er året hvor jeg får mer kontroll og blir friskere! Jeg er klar for å kjempe, så får vi se hvor lenge det går ❤️ 

-Karoline

Anonymkode: 98c57...2f8

Forstår deg veldig godt. Jeg har bipolar, borderline ++, og sliter med rus. Føler jeg må ha det for ting er ikke til å holde ut uten. 

Men nå har jeg kun vært full en gang siden starten av november (og drukket kun 4 ganger totalt) og bortsett fra en kveld med hasj så har jeg ikke rørt narkotika siden august. 

Og selv om alt ennå gjør så vondt, ja til og med kanskje mer vondt, fordi jeg er ikke nummen av rusmidler, så merker jeg jo hvor mye bedre det er for hodet mitt. Det er jo ingen tvil om at rus opprettholder psykisk lidelse. Man kan ikke ruse seg ut av det. Snarere tvert imot. 

Nå når jeg har fått rus på avstand så merker jeg umiddelbart at jeg får det tyngre etter å ha ruset meg. Det ødelegger hodet mitt og gjør meg mer deprimert og passiv. 

Endret 17. januar 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.1.2022 den 1.19):

Hei dere. Oppdaget denne tråden for to dager siden. Jeg pleier vanligvis aldri å kommentere tråder, men her kjente jeg meg igjen i mye. Så jeg får vel rekke opp hånden og si at jeg også er alkoholavhengig. 

Jeg er 33 år, tidligere alltid jobbet, har hatt stort sosialt nettverk og gjort det bra i mitt yrke. Jeg har hatt ubehandlet PTSD i flere år, men allikevel "fungert bra" i hverdagen. Sikkert mye på grunn av mitt påbegynnende destruktive forhold til alkohol og selvmedisinering, på godt og vondt.  Jeg jobber innenfor et kreativt yrke, mye hard jobbing, men også mye fest. Før pandemien var jeg ofte sosial, både i forbindelse med mitt yrke og på privaten. Alkoholen var en "venn" som gjorde meg mer utadvendt, avslappet, kreativ og når ensomheten meldte seg og så var det alltid hyggeligere å ta noen glass vin alene til en serie eller høre på musikk for eksempel. 

Mitt avhengighetsforhold til alkohol kom snikende på. Litt og litt. Fra en dag i uka til litt ekstra kos midt i uka, til flere dager i uka og nesten hver dag. På grunn av flytting, pandemi og utredning av PTSD sitter jeg nå her nå sykemeldt, mistet nettverket mitt og innser at jeg er alkoholavhengig og har vært det lenger enn jeg har villet innrømmet for meg selv. Jeg har drukket for glede, for å slappe mer av i forbindelse med sex og for å "glemme". Og jeg er fullt klar over at det er destruktivt og ikke gjør meg mer "frisk". Jeg er nå i behandling, men har ikke vært ærlig om mitt forhold til alkohol. Grunnen til dette er at sist jeg tok dette opp når jeg var i terapi for 3 år siden så ønsket ikke psykolog å behandle meg for depresjon pga jeg drakk 3 ganger i uka. Jeg sluttet i behandling og utviklet et større behov for alkohol som selvmidisinering. Jeg var ikke klar da for å innse mine problemer knyttet til alkohol. 

Jeg er et sted i dag hvor jeg er klar for evt avrusning, men hvis jeg mister tilbud for behandling av diagnose vil jeg heller prøve å slutte å drikke på egenhånd. Jeg drikker meg svært sjelden full, men er drikker 5-6 dager i uka. 

Jeg vil til slutt bare si takk for at denne tråden finnes og at vi kan støtte hverandre uten å dømme. Vi alle har våre grunner, historie og ulike utgangspunkt. 

- Aurora 

 

 

 

Anonymkode: 977e2...79a

I samme båt, men har mistet jobben nå (Valgte si opp da, for å ikke få sparken). (Ikke bare pga alkohol, men psykiske vansker osv. men prøvde en Akan-avtale uten blodprøver - jeg har aldri drukket på/kommet med promille på jobb - men jeg ble veldig intens og pratsom når jeg drakk - sendte mange rare snapper). Hva skjer når du får en Akan- avtale uten blodprøver? Jo, jeg prøvde drikke en lørdagskveld etter 3mnd edru. Dumme meg fikk så dårlig samvittighet og våknet opp med fylleangst søndag. Inrømte etterhvert til sjef at jeg hadde sprukket. Jeg prøvde ta livet mitt to ganger i julen. Får mest sannsynlig adhd utredning. Drakk kun for å døyve angst... Har også angst/depresjons-diagnose. 

Likevel er jeg for frisk til å bli sendt på behandling/opphold. ??? 

Livet mitt går i grus. Det eneste som redder meg er at man kan være 100% sykemeldt, men ca samme lønn i 52 uker... Jeg har aldri vært sykemeldt før, og bare enkeltdager hjemme fra jobb en sjelden gang. Veldig stabil. Men hva skal man gjøre for å få opphold en plass??? Drikke mer? Må jeg miste leiligheten også? 

Jobben var alt for meg. Nå er den borte. 

-DaenerysT 

Anonymkode: fcccc...2bd

[Baktus]

Hva er forskjellen mellom alkoholiker, alkoholmisbruk og vanedranker? 

[AnonymBruker]

Svinet skrev (1 minutt siden):

Hva er forskjellen mellom alkoholiker, alkoholmisbruk og vanedranker? 

Jeg tror at vi som bruker alkohol for å døyve angst gjør det som et ledd i et misbruk. Altså for å bruke meg selv om eksempel: Før var jeg edru lenge, men da misbrukte jeg noe annet: f.eks Sobril, shopping, jogging eller gambling.

Da er vi misbrukere tror jeg. 

-DaenerysT 

Anonymkode: fcccc...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2022 den 22.41):

Uff, klarer ikke svare deg fornuftig, men er i samme båt ❤️

Anonymkode: 6dec5...392

Huff, det føler jeg SÅ mange ganger i denne tråden. Hva sier man? Jeg vet ikke, men vi er i hvert fall mange i samme båt, og kanskje hjelper det bare personen å få sagt ting høyt.

 

-Andrea

Anonymkode: b8a8e...bb8

[AnonymBruker]

Svinet skrev (4 minutter siden):

Hva er forskjellen mellom alkoholiker, alkoholmisbruk og vanedranker? 

Flisespikkeri egentlig. 

Min definisjon er at når alkoholen gir deg problemer har du et alkohol problem. 

Anonymkode: c3814...b23

[Baktus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror at vi som bruker alkohol for å døyve angst gjør det som et ledd i et misbruk. Altså for å bruke meg selv om eksempel: Før var jeg edru lenge, men da misbrukte jeg noe annet: f.eks Sobril, shopping, jogging eller gambling.

Da er vi misbrukere tror jeg. 

 

-DaenerysT 

Anonymkode: fcccc...2bd

Tak for svar, men dekket ikke spørsmålet 😳

[Baktus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Flisespikkeri egentlig. 

Min definisjon er at når alkoholen gir deg problemer har du et alkohol problem. 

Anonymkode: c3814...b23

Ja, pr definisjon, 1.hvis du kommer i konflikt med myndighegene(politiet), i konflikt med omgivelsene, reparerer, hamstrer ved langhelger. Dette er kriterier for diagnosen alkoholmisbruk. Så det er ikke noe ditto datto ved mitt spørsmål. 

[AnonymBruker]

Svinet skrev (22 minutter siden):

Tak for svar, men dekket ikke spørsmålet 😳

Vanskelig å svare. Fordommene mot "alkoholikere" er jo at man tenker på en person som lukter vondt, sjangler rundt i byen og drikker øl på det lokale "vannhullet" kl 11 på formiddagen. 

Men vi er jo så mye mer. Bare å gå på AA møte så møter man folk som har MS til folk som er leger liksom. Vanlige folk. 

Det er så skambelagt.

Men man har også et alkoholproblem hvis man blir "gal" når man drikker. F.eks ikke klarer stoppe, ikke tåler alkohol, selv om man bare drikker 1 gang i mnd. 

Det er vanskelig å svare på spørsmålet ditt, men absolutt et viktig spørsmål! Tror egentlig at alt er det samme jeg... 

Eller bortsett fra f.eks folk på sjøen da. Noen som jobber offshore kan drikke hver dag de er hjemme, men ingenting når de er ute på jobb. "Vanedrankere"?

-DaenerysT

Anonymkode: fcccc...2bd