Tanker på vei mot målet

[Butter]

13 timer siden, Waldfee skrev:

Flott med fin UL💗💗💗 kos deg !! Klemmer 

Tusen takk ❤️❤️❤️

[Butter]

12+0

ENDELIG!!!! 12 fullgått uker og kjempefin UL da jeg var 11+3 😄😄😄😄. Tar enda INGENTING for gitt, men prøver virkelig å senke skuldrene noen hakk nå. 

De to siste dagene har jeg faktisk vært ganske dårlig, ikke sånn spydårlig, men noe av det dårligste jeg har vært. I dag veldig fin. Vært på julegaveshopping og fått handlet nesten alt av julegaver i dag. Deilig å være ferdig såpass tidlig. Og i kveld står det pinnekjøtt på menyen. NAM 😊. 

Noe av de symptomene/plagene jeg har vært mest plaget av er følelsen av å være så full og oppblåst i magen sånn at jeg av den grunn har slitt med å få i meg nok mat. Har blant annet spist langt mindre nøtter enn jeg pleier, og det har liksom tidligere vært min viktigste kilde til nok kalorier. Så da jeg gikk på vekten i dag viste den faktisk - 1 kg. Føler likevel magen har vokst litt. Leste at det frem til nå ikke var så farlig om man hadde gått ned litt, men at man frem i tid burde legge på seg. Ikke det at jeg ønsker å bli smellfeit, men hvis magen skalle føles like full og oppblåst fremover måmjeg vurdere å få i meg flere kalorier via drikke. Eller sjokolade 😂😂😂😝. Angående sjokolade har jeg endret litt preferanser. Har de siste ti årene foretrukket mørk, men plutselig er lys best, LIKER enda mørk, men noe endring 😝. 

[Butter]

f, jeg blir så frustrert over min mor. Vi var, som tidligere nevnt her, på UL tidligere i uken. (11+3) og fikk se et friskt og sprellende lite foster. Vi valgte da å fortelle det til de aller nærmeste. Vi presiserte imidlertid at jeg selv ville fortelle det til mine søstre og at vi enda ikke var klar for at det skulle fortelles til «Gud og hvermann». Både mine og mannens foreldre fikk klar beskjed om å enda ikke fortelle det videre. 

To dager senere ringer min mor og lurer på om hun kan fortelle det til min søster fordi hun kommer på besøk neste dag. Greit nok at min søster er blant de jeg har tenkt å involvere nå, men jeg hadde sagt helt eksplisitt at jeg ville fortelle det selv. Kjente jeg ble irritert, men tok det helt rolig og sa jeg kunne ringe søsteren min den kvelden.

I dag ringte mamma igjen og spurte om hun kunne fortelle det til min kusine (!) ifbm at hun skulle ringe henne ifbm at min onkel ville hatt bursdag i dag. For å presisere: mitt forhold til min kusine er så fjernt og ikke-eksisterende som det kusineforhold kan bli. Jeg lurte på hvorfor min kusine i all verden skulle ha interesse det, vårt ikke-eksisterende forhold tatt i betraktning? Svaret var at det var fordi min onkel var død (!). Jeg kjente jeg ble kraftig irritert. Greit nok at du ihverfall ringer først før hun bare plumper ut med det, men det er faktisk MiNDRE enn en uke siden vi presiserte at det enda ikke var tid for å bringe nyheten videre, hvertfall ikke til mer perifere mennesker. Jeg sa at jeg ble ganske irritert over at hun ikke bare kunne respektere det, men det kunne hun ikke forstå - hun ringte jo tross alt. Etter min mening hadde hun respektert det ved å ikke lure på om det var Ok enda.

Mange synes kanskje jeg og mannen er rare som ikke synes det er greit at dette deles nå som vi er 12+0 og alt var i orden på Ul 11+3. Men det at dette er en IVF graviditet (vi blir ikke gravide på egen hånd og altså ikke bare å forsøke igjen neste måned) + 1 MA og 1 SA tidligere gjør oss i overkant urolige. Og ja, min mor vet om både IVF og abortene, så hun burde kunne forstå engstelsen.

For øvrig burde det ikke komme så overraskende på....min mann nevnte i forkant at han var redd mammas forteller»entusiasme». 

[Aryamili]

Vi ønsket også å dele selv, og flere av de nærmeste fikk ikke vite det før mellom uke 14 og 16. Hadde blitt veldig irritert om noen av de vi sa det til maste om å få si det videre, så forstår deg godt! Etter uke 18 på OUL var det fritt frem for alle å dele, flere av venninnene mine fikk ikke vite det før da. Syns ikke det er sært å ønske å vente litt, og forstår deg godt spesielt når dere har gått gjennom så mye.

[Butter]

2 timer siden, Aryamili skrev:

Vi ønsket også å dele selv, og flere av de nærmeste fikk ikke vite det før mellom uke 14 og 16. Hadde blitt veldig irritert om noen av de vi sa det til maste om å få si det videre, så forstår deg godt! Etter uke 18 på OUL var det fritt frem for alle å dele, flere av venninnene mine fikk ikke vite det før da. Syns ikke det er sært å ønske å vente litt, og forstår deg godt spesielt når dere har gått gjennom så mye.

Takk for forståelse ❤️. Vi har ganske lik innstilling. Vi har bestemt oss for at nå etter uke 12 ønsket vi å si det til de nærmeste og gidder heller ikke aktivt å holde det skjult i situasjoner hvor der blir naturlig å si noe - som F.eks hvorfor jeg ikke drikker vin. Men vi vil ikke at det skal fortelles til hvem som helst, sånn uten videre, før etter OUL. 

Det virker liksom ikke som det steifer min mor et sekund at det fremdeles kan gå galt enda og at det i så tilfelle ikke er så gøy at masse folk vet det.

[Butter]

12+ 4

Jeg har faktisk gått litt ned i vekt. Egentlig ikke så overraskende. Har i flere uker vært så oppblåst og følt meg så full i magen så har orket mye mindre mat. Det har blitt mye bedre de siste dagene, men kjenner fremdeles at magen fort reagerer. Ikke det at jeg ønsker å ese ut, men vet at jeg nå burde begynne å legge på meg. Så forsøker å spise litt hyppigere, samt drikke melk og jus.

Ellers har jeg ikke snakket med mamma siden sist. Kjenner jeg henne rett er hun såpass ensporet i tankegangen at hun mener jeg er urimelig. Samtalen endte jo med at jeg la på da hun i typisk mamma stil svarte «ja, jeg er en forferdelig person». Jeg er så lei av at hun hver gang man kritiserer en egenskap eller handling så tolker hun det slik at man misliker hele henne. Hun har jo alltid vært sånn, men er nok blitt verre i det siste. Stemmer nok litt det den ene søsteren min sa da jeg møtte henne hos legen, at mamma er blitt litt virkelighetsfjern i det siste og litt forvridd virkelighetsoppfatning. Jeg utrykte litt frustrasjon over mamma til min andre søster også, og hun forstod meg godt. Hun hadde tom snakket med henne om dette på forhånd. I tillegg slet hun med noe av det samme - at mamma ønsket å viderefortelle noe min søster ikke ville skulle ut. Det er veldig synd at man ikke kan dele ting med mammaen vår uten at hun maser om å vidrrefortelle. 😢

[Elhaym]

På 5.12.2018 den 20.07, Butter skrev:

12+ 4

Jeg har faktisk gått litt ned i vekt. Egentlig ikke så overraskende. Har i flere uker vært så oppblåst og følt meg så full i magen så har orket mye mindre mat. Det har blitt mye bedre de siste dagene, men kjenner fremdeles at magen fort reagerer. Ikke det at jeg ønsker å ese ut, men vet at jeg nå burde begynne å legge på meg. Så forsøker å spise litt hyppigere, samt drikke melk og jus.

Ellers har jeg ikke snakket med mamma siden sist. Kjenner jeg henne rett er hun såpass ensporet i tankegangen at hun mener jeg er urimelig. Samtalen endte jo med at jeg la på da hun i typisk mamma stil svarte «ja, jeg er en forferdelig person». Jeg er så lei av at hun hver gang man kritiserer en egenskap eller handling så tolker hun det slik at man misliker hele henne. Hun har jo alltid vært sånn, men er nok blitt verre i det siste. Stemmer nok litt det den ene søsteren min sa da jeg møtte henne hos legen, at mamma er blitt litt virkelighetsfjern i det siste og litt forvridd virkelighetsoppfatning. Jeg utrykte litt frustrasjon over mamma til min andre søster også, og hun forstod meg godt. Hun hadde tom snakket med henne om dette på forhånd. I tillegg slet hun med noe av det samme - at mamma ønsket å viderefortelle noe min søster ikke ville skulle ut. Det er veldig synd at man ikke kan dele ting med mammaen vår uten at hun maser om å vidrrefortelle. 😢

Sånn er mammaen til samboeren min også. Mener jo ikke noe vondt, er jo bare glad, men det er liksom så dritt når vi ønsker  fortelle henne noe, og så skal hun fortelle hele slekta det og blabla.. du skjønner greia. Føler med deg 

[Butter]

13+0

Endelig en ny uke overstått. Og nå er jeg vel tre måneder på vei også? Siste mens var 08.09, og jeg satt jo inn i en slags naturlig syklus 😄❤️.

I dag morges var jeg ikke oppblåst i det hele tatt og man nå faktisk begynne å se en fin liten bul, som ikke var der før på tom mage. Det er dog ikke mer enn sånn jeg så ut før etter et måltid 😂.

Oppsummering uke 13

Kjenner mindr og mindre symptomer nå. Kun litt uggen innimellom. Litt ømme pupper også enda. Murrer litt fra og til. I går kjente jeg noe som jeg lurer på om kan være liv, men føler det er litt tidlig enda? Har hatt mye murringer og dels stikkinger pg strekk i livmor, men i går kjente jeg en slags forsiktig «dytting» som virket som om den kom fra innsiden. Jeg vet jo ikke hvordan det skal kjennes ut, og særlig evt ikke så tidlig, så jeg aner jo egentlig ikke. Men hadde vært veldig koslig ❤️. 

Nå begynner jeg også å planlegge å si det til mine nærmeste venninner etterhvert som jeg møter dem. Uansett hvordan det skulle gå, så kan det jo uansett være fint at de vet. Hadde egentlig tenkt å si det til min kollega S. rett etter UL, men så var vi aldri alene, så hadde hun noen dager fri fra jobb osv. I går hadde jeg to fine muligheter, bl.a da jeg gikk opp trappen og ble så andpusten og hun lurte på om jeg holdt på å bli syk 😂😂😂, men så følte jeg likevel bare ikke for det. Tenkte å vente til mandag, så kan jeg si at jeg er 13 uker. Litt koslig å kunne gå gravide sammen ❤️. Tror hun er i uke 24-25? 

I dag har jeg løpt en tur i høljregnet. Var helt gjennomvåt da jeg kom hjem. Hadde nok valgt mølla hadde jeg på forhånd visst hvor mye det skulle regne, men når man bare kommer i gang er det jo sykt deilig å løpe ut. Merker imidlertid at kroppen nå har mer enn nok av 7km, det som før var det korte, raske løpeturen min. Apropos det og puls, har de siste par ukene blitt utrolig andpusten at mitt for tiden allerede modererte styrkeprogram. Skikkelig rart å bli kjempeandpusten av å kjøre 12 utfall rett etter knebøy med lavere vekt 😂😂. 

Har ellers i dag lagd litt konfekt til jul, troika og havrekuler. Sistnevte forsøkte jeg i en sukkerfri variant og det ble faktisk veldig godt 😄. 

Mannen skulle egentlig vært på den årlige «heisa»turen til Danmark i dag, men han var ikke helt i slaget etter tannoperasjonen på tirsdag, så det ble ikke noe av. Jeg pleier jo også å være med, men hadde av andre årsaker (gravid ❤️), ikke meldt meg på i år. 

[Butter]

13 +2

Fik endelig fortalt det til min kjære kollega og venninne S. i dag. Fortalte det ved å vise bildet fra ultralyden. Hun fikk tårer i øynene. Utrolig hyggelig å se henne bli så glad på mine vegne, sånn utover det at man alltid sier «så hyggelig». Hun nevnte også det jeg glede meg til - at vi skal ut i permisjon samtidig 😄. Deilig å endelig kunne være litt mer åpen, og særlig når begge er gravide. Hun nevnte faktisk at en kollega allerede hadde spurt henne om jeg var gravid siden jeg plutselig går med så store gensere 😂. Vel, tydeligvis avslørt. Men akkurat det er det vel kun de mest årvåkne som registrerer. Om jeg går,med trangt tøy vil alle se det (hvertfall snart). Jeg har jo imidlertid bestemt meg for at jeg ikke aktivt skjuler det lengre om noen spør, eller av andre grunner det blir naturlig å si. Men hadde tenkt å vente til etter jul med å fortelle det til folk på jobb, og,etter OUL til folk flest og før det er fritt frem for alle å viderfortelle. Bare synd jeg skal ha OUL så sent. Må vente helt til 19+3. 

Av en eller annen grunn har jeg fått time hos jordmor allerede nå til fredag. Skjønner ikke helt hva jeg skal der allerede nå, men hadde håpt at hun kanskje kunne finne hjertelyd ❤️. Hvis ikke hun leter får jeg se om jeg etterhvert kjenner liv og evt vurdere enn UL til i begynnelsen av januar. 

[Bokdamen]

Jeg ringte helsestasjonen etter første kontroll (ca 12 uker) og de ville helst at jeg hadde ringt før siden de ikke hadde ledig time før uke 16. Snakket om kosthold, alkohol og hva jeg kunne vente som gravid.

Den følelsen når man kan begynne å snakke mer fritt om det altså 💕

[Butter]

13 +6

Var til samtale hos JM i dag, selvom jeg bare er 13+6. Var litt spent på denne timen så tidlig ettersom jeg har vært hos både lege og på TUL to ganger hver. Men følte det var en veldig nyttig time. Vi pratet i ca tre kvarter og jeg fikk mye informasjon. Endel visste jeg fra før av, men fikk info om glukosebelastningsprøve, fødsels- og foreldreforberedende kurs. Synes også hun var veldig god å prate med om livssituasjon m.m. samt at hun tok mine bekymringer på alvor. Fikk telf. til henne og kan ringe når som helst, selvfølgelig ikke for den minste ting, men godt å ha et nummer dersom det skjer noe. Hun satt meg også opp på ny time allerede 07.01.

Vi snakket også litt om at jeg først hadde gått litt ned i vekt, men at jeg nå var tilbake til start. Ettersom jeg forstod er det ikke så mye å bekymre seg for fordi baby for det den trenger, for lite kalorier går evt utover meg. Men har jo til nå vært ganske opplagt. 

Hun hørte også etter hjertelyd. Jeg var så skeptisk til det i utgp for har hørt at mange ikke hører enda, så selvom jeg var forberedt på å ikke høre, visste jeg at jeg uansett kom til å bli bekymret om hun ikke fant. Men hun fant nesten med en gang 😄❤️. Godt å få enda en bekreftelse på liv. Hun kjente også på magen min og sa «tydelig gravidmage». 

Mamma ringe for øvrig i går og angret seg på samtalen sist og lurte på om jeg kunne tilgi henne. Det kunne keg selvfølgelig. Det som plaget meg mest var jo egentlig den manglende forståelsen da hun først hadde tråkket over min «grense». Jeg hørte at hun var oppriktig lei seg. Mulig hun har pratet med min eldste søster, men jeg hørte hvertfall at hun oppriktig angret. Jeg burde kanskje forklart noe om hvorfor jeg føler som jeg gjør, men fikk dessverre ikke ordene helt ut.

[Butter]

På 12.12.2018 den 22.13, Bokdamen skrev:

Jeg ringte helsestasjonen etter første kontroll (ca 12 uker) og de ville helst at jeg hadde ringt før siden de ikke hadde ledig time før uke 16. Snakket om kosthold, alkohol og hva jeg kunne vente som gravid.

Den følelsen når man kan begynne å snakke mer fritt om det altså 💕

Ja, jeg følte faktisk at jeg fikk endel ut av den timen. Veldig god og omsorgsfull jordmor. 

Veldig godt å kunne prate litt mer fritt ja, selvom vi ikke er helt åpne om det enda. Men skjuler det ikke aktivt lengre hvertfall. Opplever at min kollega også synes det er godt å være gravide sammen, selvom hun er andregangs og ca uke 27. Jeg synes også det er helt fantastisk å faktisk ikke bare prate mer åpent, men også gå gravide sammen ❤️

[Butter]

14+1

Synes det er så spennende hver gang jeg kommer over i ny uke ❤️.

Oppsummering uke 14

Kjent meg nesten helt symptomfri hele uken. Litt småuggen et par morgningen samt litt murringer og endel stikk og strekk i livmor. Tror nok først og fremst det er livmor som utvider seg, men for et par dager siden kjente jeg noe annet. Er vel litt tidlig for å kjenne liv enda men. 

Når jeg ligger flatt på ryggen buler faktisk magen litt opp. Den sank jo ned før.

Høydepunktet denne uken var imidlertid besøk hos jordmor og det å høre hjertelyd ❤️.

Dagen i dag har vært litt stress. Har ikke fått trent siden onsdag og gledet meg skikkelig til en løpetur i snøen, men så røyk vannpumpen vår hvilket betyr null vann og dermed null dusj. Så droppet løpeturen. Gikk meg en lang tur istf, men ikke helt det samme. Også kjipt å bruke mye tid på å prøve å fikse vannet uten å lykkes. Får neppe ny pumpe før til tirsdag. Kjipe penger nå som vi prøver å spare til lille baby. I tillegg blir alt så kaotisk når man ikke får vasket opp osv. Håpe bare det er fikset før jul.

Naboen vår var først bortom for å prøve å se om ha kunne gjøre noe. Vi valgte å ikke skjule UL-bildene. De henger ikke veldig synlig, men vi tenkte at ser han de så ser han de. Og han så de. Hyggelig det. Vi har jo bestemt oss for å si det når det er naturlig, men vil ikke at jungeltelegrafen går enda.

Ellers har jeg/vi brukt helgen på tur for å hente juletre med bål og pølsegrilling samt at jeg har lagd litt konfekt til jul, troika og sjokoladefudg. Nam 😋😋

[Butter]

14+5

I går fikk vi vann igjen, Lykke 😄. Nå kan juleferien bare komme 😄. 

I går var jeg også ute og spiste med ei venninne, Hun vet var jeg/vinhar gått gjennom så det var hyggelig å kunne dele nyheten. Var også innom H&M og kjøpte gave til meg selv fra mamma og pappa. Gravidbukser 😄😊. To dongeribukser, en kosebukse og en thights. Nydelige å ha på seg. Kjøpte alle, etter anbefaling, litt store. Litt kjipt hvis de bare passer en uke liksom, og jeg tror ikke det er så aktuelt å gå med før nyåret. 

Ellers prøver jeg å få til et møte med min bestevenninne, men det er av ulike årsaker ikke så lett. Har lyst til å få fortalt det til henne før for mange andre får vite det, men har også lyst til å fortelle det face to face. Skal innom kjapt med noen gaver i morgen, men resten av flokken der er syke så skal ikke inn, så får se. Kanskje vi får til et treff i romjulen.

Ellers fikk jeg pakken min med litt div. Alkoholdfrie drikke varer fra leske.no, som er litt mer spennende enn vanlig jus, særlig for meg som heller ikke drikker brus. Nå er det kun en dag i igjen på jobb før ferien, Antar det blir hektisk, men så er det deilig juleferie,å ❤️😄😊😄

 

[Butter]

15 +0

Oppsummering uke 15

Kjenner lite symptomper nå, annet enn at jeg blir mer andpusten enn før og at brystene er litt større en før. Magen er også begynt å vokse litt, men ikke så mye. Kjenner egentlig størst forskjell når jeg ligger flatt nede fordi da sank magen ned tidligere, men nå buler den litt opp. Det virker også som om magemusklene allerede har delt seg. 

Har jo forresten lest at ukene mellom symptomene slipper taket og man kjenn liv er ekle. Og det kan jeg skrive under på. Har forresten kjent noe de siste dagene som kan minne om små spark eller bevegelser. Men jeg vet ikke om det er det eller bare strekk i livmor. Men synes det har endret seg litt sml tidligere. Enn så lenge er jeg bekymret. Jeg klatrer fortsatt ikke slå meg til ro. 

Forresten er det endelig juleferie! Starten  på ferien ble imidlertid litt trøblete pga været. Først kom vi oss ikke hjem grunnet manglende brøyting og da vi endelig kom oss hjem var vi uten strøm, så alt jeg hadde planlagt k går mtp vask og slikt utgikk. Istf ble det rigg med aggregat m.m. Heldigvis fikk vi strømmen tilbake kjapt. Synes det er slitsomt når sånne grunnleggende ting som strøm iklke er der. Likevel tar jeg meg i at jeg sutrer over det. Det er verre ting som kan skje. Bare tanken på å miste den lille får både manglende vann og strøm til å blekne. Også tanken på hva vi har gått igjennom hittil gjør manglende strøm og vann til et lite og midlertidig problem. Når det er sagt, trives keg imidlertid når det også er på plass. Prøver bare også å ha litt perspektiv på ting.

 

Endret 22. desember 2018 av Butter
Ikke ferdig

[Butter]

15+3

Vel overstått julaften. Ble en veldig koslig dag og kveld. Har ofte pleid å bli litt krangling med min mor. Av flere grunner tror jeg, hun ser mye svart/hvitt og tar mye opp i verste mening. I tillegg lar jeg meg nok ofte lett provosere, men vi slapp unna i går. Mulig kombinasjon med at hun er sliten for tiden, hører dårlig og detter fortere ut av samtalen m.m.

Ellers fikk jeg masse fine julegaver. Min søster hadde strikket en kosebamse og sokker til den lille «mageboeren». Hun spurte på forhånd om det var greit at hun ga de til meg nå, ettersom hun jo vet hvor bekymret man kan være. Jeg sa «ja» fordi selvom jeg fortsatt har mange skumle tanker og uroer meg mye, prøver jeg å si til meg selv at det mest sannsynlig går bra og det å få en liten gave til den lille var fantastisk ❤️♥️❤️. Ellers var det hyggelig å sitte i er større selskap og kunne prate litt fritt, tok ikke akkurat opp bekymringer, selvom jeg prater litt med min eldste søster om det, men generelt bare om det å være gravid.

Ellers leter jeg mer og mer ette bevegelser i magen og tror kanskje det jeg har kjent har vært noe -hvertfall noe av det jeg har kjent. Så nå vil jeg bare kjenne mer! Men ettersom jeg har skjønt er det vanskelig å kjenne noe tydeligv i uke 16 og man kjenner ikke nødvendigvis noe hver dag. Bare litt under en måned igjen til OUL og litt under to uker til neste time hos jordmor. 

Endret 25. desember 2018 av Butter
Skrivefeil

[Butter]

15+5

Vært på cafe- og handletur i dag og brukte for første gang graviddongeribuksene mine! Ser fine ut på og deeeeilig for magen. Blir nok de på jobb i morgen også. Usikker nå på hvor lenge jeg bevisst kommer til å gå med store gensere. Derimot er det uansett deilig på denne årstiden pluss at trangere gensere etterhvert vel blir litt korte og de ikke er lenge i utgangspunktet. 

Vært stille i magen fra mini i dag. Kjenner i skrivende stund noe, men litt mindre definerbart enn de siste dagene. Er vel imidlertid for mye å forvente å kjenne noe tydelig hver dag enda. Men har følt at det har roet meg ganske mye det jeg har kjent de siste dagene, så håper det ikke er så lenge til jeg kjenner noe hver dag og helst litt tydeligere. Det hele er liksom enda litt for godt til å være sant......samtidig som det å skulle miste blir verre for hver dag som går. Min store skrekk er å komme på OUL og få beskjed om at her er det ikke liv eller en annen alvorlig feil. 

[Butter]

16+1

Oppsummering uke 16

Kjenner meg fremdeles veldig fin. Det eneste jeg kjenner på er mer tungpusten når jeg trener, så vidt litt ømme bryst og et par smådunk nede i magen av og til. Eller det vil si jeg kjenner litt forskjellig i magen; noe jeg er nesten sikker på er små minispark. Akkurat som noen dytter litt i magen fra innsiden. Noen ganger har det vært litt mer ut i siden og kjentes litt som stikking. Det siste kan nok også være strekk i lingamentene, men synes jeg kjenner to ulike type stikkinger hvor det ene er baby og det andre en lingamentene. Kjenner også av og til noe som bare generelt beveger seg og er usikker på om/når det er baby eller tarmer. 

Ellers har det vært deilig med juleferie. Deilig blanding av sosialt og avslapping. Og så var det jobb på fredag da etterfulgt av middag hos min søster, som stort sett var veldig hyggelig. Men kjenner jeg sliter litt med mamma. En ting er at hun hører dårlig og i tillegg virkelig ikke følger med i den «moderne» verden. Det første kan jo ikke noe for stakkars, men da når samtaleemnene i tillegg fort glir over i temaer hun kan lite eller ingenting om, men som for alle andre er dagligdagse blir det slitsomt. I tillegg hjelper det vel ikke så godt med et par glass for mye vin innabords (på henne altså). Det som jeg imidlertid synes er verst er dette evinnelige gnålet om når hun kan fortelle. Hun har altså skjønt at hun ikke kan fortelle, men tydeligvis ikke fått med seg at vi sier fra, og for så vidt at vi allerede har gitt beskjed om når. Vi informerte jo om det da vi fortalte om graviditeten. Jeg gjentok det da hun ringte og ville fortelle det til min kusine, og da hun ringte og ba om unnskyldning (som forresten var et resultat av at min søster hadde snakket med henne etter at mamma selv hadde tatt temaet opp ifbm at hun ikke kunne forestå hvorfor jeg ble sint). Hun spurte igjen på julaften og jeg svarte pent. Og på fredag hvorpå jeg svarte pent første gang og forklarte hvorfor. Når hun da spør igjen etter en halv time-tre kvarter svarte jeg rett og slett at jeg ble irritert for dette hadde keg svart på mange ganger. Og hennes reaksjon på det er at «det skal jo ikke så mye til». Hun skylder igjen på at hun er gammel, syk og husker dårlig. Ja, jeg vet det, men så lenge hun ikke er helt senil forventer jeg at hun kan huske dette. Dette betyr mye for meg og min mann. På en eller annen måte betyr det jo mye for henne også, men jeg oppfatter det litt slik at hun husker det hun vil huske og dette svaret med å vente til etter OUL liker hun ikke. Jeg er forøvrig lei av å bruke tid og energi på dette. Hun er jo mammaen min og jeg er glad i henne. Kanskje det er derfor også at det er litt ekstra sårt at hun ikke bare kan godta og huske det jeg sier om noe som er så viktig? 

Ellers har, i fare for å høres ut som en alkoholiker, har en hvit jul gått veldig fint. Normalt sett betyr god mat og drikke (da vin) mye for meg, men har faktisk til nå kun savnet det litt på første dag da vi var hos svigers og bare satt og skravlet i mange timer. Synes det da er veldig hyggelig med noe godt i glasset, og blir liksom litt lei eplemost. Selvom der også er veldig godt. Ellers er i situasjonen jeg er i nå, vin noe jeg med glede ofrer og tenker stort sett ikke tanken en gang.

I dag skal jeg forresten besøke min nest eldste og en av beste venninner, som midlertidig har flyttet inn i ny leilighet. Jeg planlegger jo å fortelle det til henne (forskjell på at JEG forteller det til mine venninner og at mamma skal fortelle det til SINE). Hun vet jo om forsøket og sendte melding om hvordan det hadde gått rett etter positiv test, men jeg var jo da ikke klar. Så prøvde jeg jo å hinte i en melding, men tror ikke hun tok hintet. Lurer på om jeg skal kle meg slik at det er litt tydelig eller bare fortelle? 

[Butter]

16 + 3

2018 har rommet mye. Store oppturer, tilsvarende nedturer og mye usikkerhet og fortvilelse. 

Året begynte så fint, var endelig igang med IVF og NÅ skulle det bli min tur til å bli gravid. I begynnelsen av februar satt jeg inn et blastocyst. Nesten to uker senere tok jeg en test som var positiv og jublende løp jeg inn til min man for å vise. Alt kjentes bra. Men etter bare noen dager fikk jeg en dårlig følelse, som dessverre viste seg å stemme. Og vi mistet for andre gang. Jeg og vi var knust. Fra himmel til helvete i løpet av noen få dager. Den totale fraværelsen av lykke føltes ekstra tung når situasjonen skulle være stikk motsatt. Veien mot er nytt forsøk viste seg å bli lang - både tidsmessig og mental. Gang på gang ble jeg skuffet og måtte forsøke å trøste meg med andre ting. Sommerferien, som for øvrig var nydelig, kom og gikk. 

I august hadde vi endelig et nytt og etterlengtet forsøk som jeg i forkant var veldig optimistisk til i forkant. Jeg fikk imidleri  raskt en følelse av at ting ikke gikk som det skulle og følelsen min ble bekreftet. Mensen kom to uker etter eggløsning 😢. Denne gangen var vi imidlertid heldig og fikk nytt forsøk kjapt. Eneste nedturen var høstferien vi måtte avbryte, noe vi likevel selvsagt valgte å gjøre. Den 26.09 (om jeg husker rett) var det tid for nytt forsøk. Jeg kjente ingen glede i forkant. Hvilken tro skulle jeg ha på dette når de to «beste» blastocystene hadde endt i SA og ingenting? Følelsen av at jeg aldri har klart å se meg selvmord meg som mor eller oss som foreldre gjorde seg også gjeldene. Jeg fikk imidlertid raskt en ganske god følelse, om at noe likevel stemte og jo nærmere testdato jeg kom jo mer spent og nervøs ble jeg, Lørdag 06.10 testet jeg positivt. Jeg kjente imidlertid  ikke noen spesiell glede. Ikke fordi jeg ikke var glad, men fordi jeg ikke klart -og fremdeles ikke klarer - å slå meg til ro. Jeg tok blodprøve hos fastlegen for å sjekke at HCG steg. Jeg tok flere tester med ukeindikator for å følge med på det samme. Jeg gikk faktisk rundt å tenkte at «jeg er ikke gravid på ekte». Dagen for TUL kom den 31.10, fem uker etter innsett. Fortvilelse og bekymringer ble snudd til lykke og ro, men det tok ikke lang tiden før usikkerheten igjen vendt snikende tilbake. Ukene frem mot ny TUL i uke 12 gikk langsomt. Umulig å glede seg over at jeg faktisk var gravid. TUL 11+3 viste imidlertid en sprell levende baby og vi informerte de nærmeste. Jeg bestemte meg for at «nå skal jeg slappe av og kose meg» og trodde virkelig jeg ville greie det, men det tok ikke lange tiden før usikkerheten kom snikende igjen. 

Den 14.12 var der ny «lykke»dag da jeg var hos jordmor og fikk høre den fine og nydelig hjertelyden. Nok en gang senket roen seg og nok en gang kom uroen snikende igjen etter bare noen dager. 

For hver dag som går blir jeg vel egentlig litt tryggere, men for hver dag som går blir det tilsvarende jævligere å miste. Tanken på å måtte begynne på nytt, med usikkerheten på om jeg i det hele tatt blir gravid igjen er grusom og uoverkommelig. Nesten som at hvis det skjer kommer jeg bare til å fortrenge det og fortsette livet som før. 

I slutten av uke 15/ begynnelsen av uke 16 begynte jeg så smått å kjenne det som jeg tror kan være liv. Romstering i magen og små dult. For hver gang jeg kjenner dette blir jeg litt mer avslappet, men de dagene jeg ikke kjenner noe/kjenner lite/ lett kan forveksles med stikk og strekk er jeg nesten enda med bekymret, selvom jeg vet det er vanlig å ikke kjenne noe i det hele tatt og hverfall ikke daglig. Jeg håper imidlertid og gleder meg så inderlig til at jeg forhåpentligvis kommer dit at jeg kjenner godt med liv hver dag. 

Vi er begge usikre og bekymret, selvom om vi begge prøver å tenke at dette går bra. Selvom vi nå er i uke 17 er det likevel bare ca 20 stk (utenom leger m.m.) som vet om graviditeten. 

Ja dette har vært et år med mange opp- og nedturer. Måtte oppturen fortsette inn i 2019 og bli vårt aller beste år ❤️ fremfor at vår verden nok en gang skal falle i grus. Veien mellom total lykke og total fortvilelse kan komme i løpet av noen sekunder. 

[Butter]

16 +5

Tanker, håp og forventninger for 2019

Sitter her og tenker at året vi nettopp har påbegynt enten blir det beste eller verste i vårt liv. Lykken vi vil kjenne i juni når vi endelig får holde den lille i armene, eller det totale nederlaget og knusende følelsen dersom vi mister. 

Samtidig gjør jeg meg mange tanker om hvilke endringer dette vil medføre i livet mitt og vårt. Jeg håper og tror at vårt ønskede og etterlengtede barn vil gi livet en ny mening og dimensjon og at man vil få mange artige, koselige, latterfulle og gledelige øyeblikk, stunder og opplevelser. Samtidig er jeg forberedt på at man plutselig må prioritere helt anderledes. Den friheten jeg er vant med hittil i livet blir erstattet av noe annet, vi må forberede oss på skrik og nattevåk og etterhvert trassalder, ungdomstid og opprørstid. Ansvar og omsorg på er helt annet nivå enn vi er vant med nå. Jeg grubler mye på hvordan det blir. Misforstå meg rett, jeg gleder meg enormt til barnet kommer og vet at vektskålen på lykkesiden vil veie tyngst, likevel funderer jeg mye over hva som vil bli anderledes og hvordan jeg vil takle det. 

Kjære barnet mitt. Jeg gleder meg helt vanvittig til du kommer og alt vi skal oppleve sammen. Jeg gleder meg til å bli en familie. Jeg gleder meg til å finne på ting med deg og til å skape nye familietradisjoner samt å videreføre andre. Jeg gleder meg så inderlig til å hilse på deg for første gang og å holde deg i mine armer og bare nyte å ha deg der. Men først håper jeg vi kan ha noen fine måneder sammen i perfekt symbiose frem til juni ❤️❤️❤️❤️

 

Endret 3. januar 2019 av Butter
Ikke ferdif