Tanker på vei mot målet

[Butter]

23+1 

Hun våknet godt til live i går kveld. Og i dag har det vært full aktivitet. Heldigvis ❤️. Enten hadde hun nok bare en rolig dag sånn helt uten noen spesiell grunn, eller så reagerte hun rett og slett på stresset mitt dagen før. 

Idag har vi hatt en deilig og avslappende dag hjemme. En løpetur, bananpannekaker til lunsj, gryterett til middag og porsjonsostesjokoladekake (puh... det ble langt ord) til dessert. Sett film, TV-serie og begynt å se på barnevogner. Vi har nå to-tre alternativer, men må ut å teste og se ordentlig først. Blir vel ikke så altfor lenge til 😄❤️. Spennende 😁. 

 

[Butter]

24+0 Oppsummering uke 24

Enda en uke overstått. Fremdeles fin i formen (hvertfall forholdene tatt i betraktning). Begynt så smått å kjenne det litt i ryggen, samt høyre hofte når jeg sitter lenge på jobb og litt smerter/ømhet i bekkenet/ligamentene noen ganger. Ellers er egentlig formen fin. Forrige søndag måtte jeg også ha et par pauser under løpeturen. Kunne sikkert presset meg til å ikke ta pauser, og hadde jeg ikke vært gravid hadde jeg aldri tatt pause. Men dette er ikke tiden jeg skal presse meg til noe og aktivitet vil jeg skal kjennes godt og kun bidra til å opprettholde formen. Trives faktisk godt med styrketrening om dagen. 

Tidligere i uken var jeg og en kollega ute og kjøpte babytøy til en kollega (min gode venninne S.) som går ut i permisjon om under en uke. Kjøpte blant annet en nydelig kjole, pluss noen bodyer. Veldig hyggelig og gleder meg veldig til å begynne å handle inn til vår lille ❤️. 

Ellers er fremdeles tendensen (naturlig nok) stadig mer og mer liv og etterhvert også ganske kraftige spark og mange andre bevegelser. Men det er stor variasjon på dagene. Noen dager er det full guffe fra morgen til kveld og andre dager mer rolig (men kjenner egentlig alltid godt med liv flere ganger om dagen). Tenk at denne uken bikker hun 700 gram og 30 cm! 😄. Har også begynt å merke litt mer kontakt i form av at hun reagerer på ulike måter når jeg prøver å dulte litt borti henne/magen og det er veldig koslig.

Ellers blir det en rolig hjemmehelg. Deilig. 

[Butter]

24+3

Enda mer styr med det f******* legekontoret mitt! 

I begynnelsen av februar ringe jeg og bestilte time til glukosebelastningstest og svangerskapskontroll. Jeg fikk time til i dag ogmfikk spm om jeg ville ha bekreftelse på SMS, hvilket jeg takket ja til. Da jeg aldri fikk denne sms’en ringte jeg i forrige uke for å få bekreftet at timen var bestilt (har allerede fra før av dårlig erfaring med legekontoret) og fikk beskjed om at timen ikke var reservert og at fastlegen min heller ikke var på jobb på tirsdager. Ble da ganske irritert for som sagt ikke første gang det er surr. Fikk imidlertid ny time til 04.03 og fikk SMS på at timen var reservert. Så i dag ringer en lege fra legekontoret og lurer på om jeg har glemt timen min i dag.....ehhhh....nei. Kjente jeg ble så sykt irritert og det ga jeg uttrykk for. Så spurte han om hvilken uke jeg var i og om jeg hadde vært på tidligere kontroller der. Ja, to hos fastlegen min. Det fremgikk visstnok ikke av journalen min. Kjenner jeg blir enda mer skeptisk. Så oppdager han at jeg tydeligvis ligger inne med to journaler der basert på adresse. Altså en gammel adresse (over ti år siden jeg bodde der) og en ny.....Fremdeles skeptisk til alt de roter med. Planlegger å bytte.  Nå mangler det vel bare at jeg blir fakturert for ikke å ha møtt til timen....

Ellers går det fint med lille jenta. Etter en litt rolig helg og mandag formiddag har det vært full guffe igjen siden i går....❤️

[Butter]

25 +0

Oppsummering uke 25

Tenk uke 26 allerede. Denne uken har det vært godt med liv hele uken. Selvfølgelig litt opp og ned, men tror ikke jeg har rukket å evt bekymre meg mer enn en time eller to. Og godt er det. Eller jo søndag kveld? Er så koslig med liv også ❤️. I natt våknet jeg at hun med svært høy frekvens lå og bokset eller noe...haha.

Ellers er formen fremdeles fin (stort sett som forrige uke). Begynner å kjenne meg litt trøttere igjen etter jobb, men på ingen måte utmattet. Denne uken gikk en av mine beste venninner og kolleger ut i permisjon, samtidig som en av de andre jeg henger mest med på jobb hadde siste arbeidsdag før han begynte i ny jobb. Litt trist. Kommer til å savne de i månedene fremover. Føltes så innmari lenge ut til jeg skal ut i permisjon nå som S gikk ut og venter i løpet av måneden.

Ellers er jeg lei av folk som skal påpeke «nå er livet over», «dette blir et slit» osv, særlig nå som vi venter. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig demotivert av det og at det tar fra meg noe av gleden. Særlig for meg som tidlig i 20-årene var lite gira på barn nettopp pga slike kommentarer som folk da på mer generelt grunnlag slang rundt seg i tide og utide i så stor grad at jeg hadde problemer med å skjønne hvorfor folk fikk barn! Så innså jeg (forhåpentligvis) at det å få barn også har en helt annen dimensjon. Selvom du mister noe og det blir tungt og tøft tilfører det noe annet og noe som er så mye mer. Håper jeg. Tror jeg. Snakket litt med S om det, og hun sier jeg ikke må høre på disse. Hun gleder seg til å møte sin, på tross av gulp, bleier, søvnmangel m.m fordi det er verdt det! Samme gir jo min andre venninne L. uttrykk for. Så ja, jeg gleder meg til å møte lille A** ❤️. Men er forbereder på at det blir tungt. 

Det er også litt rart å tenke på at det er i disse dager for et år siden jeg opplevde min andre abort og at livet føltes som om det falt i grus og at jeg tvilte på om jeg noen gang ville komme hit jeg er i dag. Men i skrivende stund er det ei aktiv lita jenta som sparker i vei slik at i paden hopper opp og ned ❤️❤️❤️❤️

[Butter]

25 + 1

Hadde løpetur igjen i dag. Kjenner det begynner å bli tyngre, men kommer selvfølgelig også an på dagsform for da jeg løp på torsdag gikk det endel lettere (løp 2 km kortere på torsdag da). Km-tiden ligger vel nå nesten på halvannen min før en pre-preg, men det gjør ikke noe. Er glad (og litt stolt) så lenge jeg klarer å løpe. For øvrig måtte jeg ty til mannens bukser i dag. Mine løpetights går så vidt enda, men begynner å bli ubehagelig. Følte meg imidlertid ikke særlig fin i mannens bukse, for de er jo ikke akkurat bare større i magen, så jeg så ut som en potetsekk fra magen og ned 😂😂😂. 

Ellers får jeg flere og flere kommentarer på at man ser det så godt på meg nå. Synes egentlig det er hyggelig. Jeg er jo naturlig ganske slank og har til nå kun lagt på meg fire kg, så magen blir så synlig. 

I går var det så hyggelig for mannen hørte hjerteslagene hennes da han la hodet på magen min og lyttet ❤️. Synes det er så hyggelig, også for hans del. Det er liksom endel av graviditeten han kan oppleve alene, som jeg aldri får oppleve. Jeg har jo hørt hjerteslagene, men kun gjennom «hjelpemidler» hos jordmor.

Senere i dag skal vi ha indisk og jeg skal lage fastelavensboller. Fant en litt sunnere variant der vaniljekesam inngår som endel av deigen istf sukker og masse smør -de så også kjempegode ut. Gleder meg ❤️. Gleder meg derimot ikke til glukosebelastningstesten i morgen. Skal klare meg uten mat, men sliter med det å skulle klare meg uten vann.....😫😫😫

[Butter]

25+3

Sagaen om det evinnelige legekontoret mitt tar aldri slutt. Hadde time i går morges ca halv ni til både glukosebelastningstesten og ordinær svangerskapskontroll. Møtte opp i litt god tid før timen da jeg tenkte at jeg kunne påbegynne testen med blodprøven og drikken før timen. Det sa jeg fra om da jeg møtte opp og ble av sekretæren sendt inn for å påbegynne testen. Mens jeg sitter der kommer tilfeldigvis legen min forbi og sier at nå kan jeg ikke ha timen min etterpå fordi jeg må sitte HELT i ro etter at testen er påbegynt. Vel, visste at jeg ikke kunne ta meg en bytur eller lignende under testen, men trodde virkelig jeg kunne spasere ti meter videre inn i gangen til legekontoret. Vel det hadde jo vært fint å få beskjed om FØR jeg begynte på testen ALA «det har ingen hensikt» fordi du ikke kan ha timen din mens du tar testen. Så fikk beskjed om at etter testen kunne han prøve å skvise meg inn. Ok, men skal etterhvet tilbake på jobb, så håper ikke jeg blir sittende hele dagen. Blir sittende en halvtimes tid etter gjennomført test, og ser ikke ut til at det skjer så mye. Går inn til sekretæren og spør, samtidig som jeg påpeker st det jo hadde vært fint å bli informert om. Det viser seg at legen er forsinket (suprise) og hun unnskylder seg med st hun trodde jeg hadde tatt testen. What? Hun sendte meg jo nettopp videre for å TA testen. Vel det ender hvertfall med at jeg ikke ønsker å sitte å vente på ubestemt tid, så velger å ta timen en annen dag og gå på jobb. Begynner nemlig samtidig å kjenne at NÅ må jeg ut.NÅ må jeg ha mat. Får time til onsdag (dvs imrg). På jobb venter en hel haug med arbeidsoppgaver på meg. Jeg har fått arbeidsoppgaver tilsvarende nærmere en dag selvom sjefen var informert om at jeg blir borte halve dagen. Prøver så godt jeg kan å komme gjennom og greier det så vidt, men er usikker på kvaliteten på alt. For mye å gjøre kombinert med at jeg er dårlig funker ikke bra. Skjønner ikke helt vitsen med å ilegge masse arbeidsoppgaver på en sånn dag. I tillegg er sjefen tydelig misfornøyd med at jeg må tilbake igjen (hun er vel også frustrert over legekontoret mitt), på en måte meget forståelig, men blir samtidig litt irritert da jeg jo nesten aldri har fravær. Har jobbet der i snart seks år og har er dags fravær pga sykdom, samt tilsaman fire dagers fravær ifbm abort og uttak. Pluss selvfølgelig fravær ifbm svangerskapet, men lite sykdomsfravær og annet.

For øvrig kan nevnes at selve testen gikk kjempefint. Jeg hadde faktisk lavere blodsukker ETTER testen. Hurra!

I dag ble jeg også ilagt umenneskelig mange arbeidsoppgaver og greide i dag ikke å komme gjennom alt. Jeg hadde også et rutinemøte med sjefen og da ga hun uttrykk for at jeg fikk dette fordi jeg fikk ting unna. Vel, skjønner jo forsåvidt sett fra arbeidsgivers side at det er gunstig å gi arbeidsoppgaver til noen som får det gjennomført, men jeg gs beskjed om st jeg synes det ble litt mye. Jeg vil så gjerne klare det jeg blir ilagt, men i tillegg til at det var ekstremt mye kjenner jeg jo at jeg orker litt mindre enn før og at jeg har en liten en i magen å ta hensyn til. I kveld har jeg prøvd å kople ordentlig av med yoga og forsøke å konsentrere meg kun om yogaen og ikke tenke på all verdens annet under yogaen. Greide det ganske bra og kjenner det hjalp,

[Butter]

26. +0 oppsummering av uke 26

Denne uken har vært vanvittig tung. Ikke fysisk, men psykisk. Skrev jo på tirsdag (25+3) om glukosetesten og mye press og stress på jobb. Samme stresset og presset fortsatte på onsdag og torsdag, blant annet med kverulering fra en relativt nyansatt, som for øvrig viser svært lite forståelse for faget, da min jobb var å kontrollere hennes arbeid. Hele fem Mail tok det frem og tilbake før hun klarte å rette noe som egentlig burde tatt et minutt. Videre var det kverulering på hver minste tilbakemelding. Formen ereventlig fin, men jeg kjenner at når ting tilspisser seg er terskelen min noe lavere, både før jeg blir hissig, men også mentalt sliten 😩. Da jeg gikk fra jobb torsdag var jeg helt utslitt 😞.Så ringte mamma torsdag kveld akkurat i det jeg skulle sette meg ned i sofaen med noe godt å spise og bare slappe av. Hun kunne jo selvfølgelig ikke vite akkurat det, men hun har en tendens til å ringe akkurat når jeg skal begynne med enten en arbeidsoppgave eller endelig sette meg. Pratet litt med henne og igjen klarte hun å spørre om når vi skal begynne å handle inn de tingene de skal kjøpe til oss og hvordan vi skal ordne det om de fremdeles med betalingen. Jeg VET det er toppen av utakknemlighet å bli sur når vi faktisk skal få MASSE av dem, men samtidig blir jeg så trøtt og lei å svare på det samme spm for sikkert åttende eller tiende gang. Særlig når jeg var så sliten og ENDELIG skulle ta kvelden. Sa pent ofra om at dette hadde vi snakket om før, ble ikke så god stemning. Prøvde å si at jeg bare prøvde å si at vi hadde snakket om det. Til slutt spurte hun om navnet. Eegentlig rart at hun spør om det også fordi vi har jo egentlig sagt at vi ikke vil ut med det. Vi har imidlertid likevel snakket om at vi kanskje går ut med det snart, men mannen var ikke til stede akkurat da, så sa jeg måtte snakke med ham først. Fikk avklart med ham etterpå og ringte opp igjen for å fortelle. Tenkte jeg kunne få en hyggelig avslutning på kvelden. Tror ikke hun synes navnet var sånn superfint, men hun sa ingenting, så deg er for så vidt greit. Man kan ikke tvinge folk til å synes noe er fint. Så begynte hun å snakke om dåpsdato og hvilke datoer som passet for dem! Greia er det at vi har en gammel familiedåpskjole som vi har fått tilbud om å bruke. A** kan imidlertid ikke være for stor. Vi hadde egentlig sett for oss dåp en gang i oktober, men pga kjolen snakket vi helt løst om å flytte til slutten av september. Så viser det seg at mine foreldre er bortreist fire uker i strekk akkurat når det kan bli aktuelt. Så derfor hadde de funnet tre datoer i august! Jeg ga beskjed om at de hadde INGENTING med å sitte å planlegge datoer for oss. Det er HELT uaktuelt å sette en dato før hun født. Når hun er født trenger vi tid til å sette oss inn i foreldrerollen å, bli kjent med nurket vårt osv. slik at august er for tidlig. Ifølge mamma var ikke august for tidlig. Vel, for OSS er det for tidlig. Jeg overreagerte nok,  sliten, hormonell m.m., men det jeg sa mener jeg. Endte med at jeg ikke orket mer og la på. Så uken ble enda tyngre.

Dagen i går gikk heldigvis fint for seg, også på jobb. Sendte melding til mamma på ettermiddagen og ba om unnskyldning for at jeg overreagerte, men at jeg og mannen stod 100 % inne for det jeg sa. Hun ringte opp og var glad for det,og lovte at de ikke skulle blande seg inn. Så får vi se hvor lenge det varer 😥😂😢😂.

Ellers denne uken har jeg kjent masse bevegelser, men relativt svake og mest romstering og åling. Hun har muligens ligget endel med ryggen utover for når jeg kjenner svakere bevegelser og få spark synkroniserer dette med når mannen hører hjerteslag. Tror imidlertid hun har snudd seg igjen for fra og med tidlig kveld igår har det vært spark. 

Var jo også på kontroll hos legen på onsdag. Blodtrykk fortsatt relativt lavt, men ikke slik at de reagerer. Første gang symfysemålet ble ført på helsekortet og jeg havnet akkurat på streken! Ikke det at det er det viktigste, men likevel greit. Antar hun vokser som hun skal ❤️. Tenk denne uken bikker hun kiloen (ifølge preglife hvertfall). Begynner å bli litt størrelse nå. 

Håper den kommende uken blir bedre, nå begynner det vel imidlertid gjerne snart å bli fysisk tyngre, men har egentlig få plager enda, omstendighetene tatt i betraktning, annet enn det som wr nevnt i tidligere innlegg og at terskelen min er litt lavere for npr nok er nok.

[Butter]

26+2

I går hadde jeg og mannen en løpetur sammen i nydelig vær. Veldig koselig og forfriskende 🌞. Normalt når vi har løpt sammen har jeg dradd ham (jeg løper mer jevnlig), men i går var det han som dro meg. Ser at kilometertiden min er sunket med litt over halvannen minutt, men jeg er egentlig veldig fornøyd med å fortsatt kunne løpe og vi løp tross alt 7km 😄. Ellers hadde kropp og hode godt av en totalt avslappende dag på lørdag (gikk en forfriskende tur da). 

Jobb i dag har vært grei, trøttere enn før, men jobb har hverfall ikke slitt meg ut.

Ellers ligger mini langt nede og jeg kjenner mye aktivitet nedi bekkenet og til tider også spark mot blæra. 

[Butter]

26+4

Mandag og særlig i går var det mye aktivitet på dagtid. I dag var hun veeeldig rolig på dagen, men har derimot virkelig livnet til på ettermiddag og kveld.

Ellers blir det spennende i morgen for da skal vi ut å se på barnevogn med tilbehør og bilstol. Vi har jo allerede kikket litt på nett hjemme og gjort oss opp en mening, men må jo ut og teste. Blir spennende 😊😊😊

Endret 16. mars 2019 av Butter
Skrivefeil

[Waldfee]

Her går det jo flott! Tenk at du løper fortsatt, så langt uti klarte ikke jeg det (måtte bare tisse hele tiden, og fikk beskjed om å la være pga forliggende morkake). 

Kos dere med hyggelige innkjøp💗 Masse lykke til fremover!

[Butter]

På 14.3.2019 den 8.26, Waldfee skrev:

Her går det jo flott! Tenk at du løper fortsatt, så langt uti klarte ikke jeg det (måtte bare tisse hele tiden, og fikk beskjed om å la være pga forliggende morkake). 

Kos dere med hyggelige innkjøp💗 Masse lykke til fremover!

Ja, går veldig bra. Mellom uke 14- ca 22 sleit jeg også endel med at jeg følte jeg måtte tisse hele tiden, bare jeg beveget meg. Men ettersom jeg hadde tisset for type fem minutter siden visste jeg jo at det umulig kunne stemme. Nå virker det rett og slett som om ting har flyttet seg på meg, for problemet har blitt mindre. Ellers kjenner jeg  så klart at det blir tyngre etterhvert, men er fornøyd så lenge jeg faktisk klarer å løpe, så bryr jeg meg nada om kilometertiden er halvannen minutt mer eller om jeg måmha en eller to gå-pauser i løpet av en økt. Men nå er jeg spent på hvor lenge jeg greier det før magen blir for stor og tung.

[Butter]

27+0 Oppsummering uke 27

Mentalt og jobbmessig har dette vært en langt bedre uke enn forrige uke. Heldigvis. Veldig godt med helg, men ikke utslitt mentalt slik som forrige uke. Det verste denne uken har vært fordøyelsen som ble veldig treg. Klarte til slutt å løse problemet med blåbær og svisker....kombinert med en løpetur 😂😂😂. Uff, det er virkelig ikke godt. Så tror jeg fortsetter å passe på nok fiber, svisker og blåbær 😂😂😂.

Høydepunktet denne uken har vært barnevogn og bilstol. Enda ikke i hus, men hverfall bestilt. Har bestilt vogn og bilstol fra Stokke. Jeg kjøpte også en nydelig liten kjole. Har bestemt meg for å ikke kjøpe inn for mye unødvendig, men samtidig bestemt meg for å unne meg/henne en skjønn liten sak- så har kjøpt en liten kjole, nesten litt retroinspirert. Søt, men ikke for sukkersøt.

Ellers er det fremdeles stadig meg liv. Bevegelsene begynner også å bli kraftigere. Hun er forresten ikke så veldig «sparkete», men mer til å dra ben og armer langs magen min slik at det ser ut som et jordskjelv eller en orm der inne. 

[Butter]

På 27.1.2019 den 10.03, Waldfee skrev:

 

Endret 18. mars 2019 av Butter
Ikke nytt innlegg

[Butter]

27+2

Igjen virker det som om hun blir litt døgnforvirra av helg -eller så er det bare det at jeg er våken og aktiv på andre tidspunkt. 

 

På lørdag (27+0) var det mye romstering på morgningen, deretter lite aktivitet helt frem til fem-seks tiden - og da heller ikke så mye, før hun tok helt av på kvelden, sånn etter ni. I går synes jeg hun var relativt rolig hele dagen - særlig mtp at jeg nå er i uke 28 og skal passe på at det ikke blir mindre. Men det virket faktisk som om hun hadde flyttet seg litt ned i bekkenet igjen. I dag derimot, har det vært mange, fine tydelige spark store deler av dagen. 

 

Er fremdeles litt usikker på om jeg skal begynne med sparktelling eller ikke. De fleste dager er hun så aktiv at jeg føler det er mer enn nok aktivitet, heldigvis. Og de dagene det er mindre, er det liksom akkurat nok til at jeg føler meg trygg- så føler jeg har en grei «mental» oversikt ❤️.

Ellers hørte jeg på en podkast som jeg følger hver uke (gravid uke for uke) hvor det på dette tidspunkt ble nevnt at man frem til nå liksom bare har vært «gravid», men at man nå begynner å se slutten og innse at det venter et nytt og lite menneske der på den andre siden. Kjenner meg faktisk veldig igjen i det ❤️❤️

[Butter]

27+6

Formen er fremdeles fin. Den siste uken har jeg hatt fire treningsøkter pluss en yogaøkt. To løpeturer og to styrkeøkter. Ikke det at øktene er så veldig lange (30-40 min), men er er så glad for at jeg fremdeles kan trene - og særlig løpe. Akkurat løpingen er vel det som blir vanskeligst å holde på med «to the bitter end». Håper jeg greier til og med uke 32, men neste delmål er tom uke 30, og det bør gå bra, men mindre det oppstår uventede komplikasjoner eller formen endrer seg drastisk. Kjenner innimellom veldig strekk i ligamentene, men ikke permanent, så hindrer meg ikke. Kjenner også at mageskinnet begynner å føles «trangt», men hun er jo inni en veldig vekstperiode nå. Har jo brukt ca 26 uker på å bli en kilo, så skal den neste kiloen komme i løpet av en fem-ukers tid 😳😳.

Ellers har det vært deilig vær denne uken (regner i dag da), men har vært så mye grått og trist det siste at det har gjort veldig godt med litt vårsol og ikke så tidlig mørkt 🌞, samt tidligere lyst. 

I morgen er det tredje trimester! Spent på hva det vil bringe 😳❤️😃

[Butter]

28+0 Oppsummering uke 28

Tenk! Tredje trimester ❤️!

Har vært en fin uke. Jeg begynner å kjenne at tarmene presses oppover, særlig når jeg sitter litt sammenkrøket. Natt til søndag våknet jeg av at jeg lå og hostet og harket, hadde magesyre som presset seg opp. Veldig ubehagelig. Så resten av uken har jeg ligget med hodet høyere. Ellers er formen veldig fin 😄 (pluss de par småtingene jeg nevnte i går da). 

Vi fikk plutselig en pose med masse babytøy, men er fra gutt. Ikke det at jeg vil bare kle henne i rosa prinsesse tøy, men skal se om jeg kan få godt gjennom det i løpet av helgen. Vi har jo tilbud om tøy fra mange andr også som har jenter. Ikke det at jeg sier nei til gratis tøy, men det er jo i tillegg grenser for hvor mye hun kan rekke å bruke også. 

Når jeg tenker over om jeg synes tiden har godt sent eller fort er jeg litt todelt. Har vært gravid i et halvt års tid, og et halv år er jo ikke over på et blunk uansett. Så ja, det føles som en stund, samtidig, nettopp mtp at er halvt ER en stund uansett har ikke dette halvåret vært noe lengre enn andre halvår. Når seg setter ting i perspektiv med hva vi har vært gjennom de siste årene, er det vel kanskje heller dette halvåret som har gått fortest. Når jeg tenker på hvor vi var i fjor, etter endelig å han kommet igang med IVF, etter en lang prosess for i det hele tatt å komme dit. Hvorpå første forsøk resulterte i graviditet, men slik at vi mistet. Og deretter flere måneder med utsatte og avbrutte forsøk samt et negativt 😢. Følelsen og den psykiske belastningen der jeg hele tiden håpte at neste forsøk skulle bli det som lyktes, for stadig å bli satt tilbake. Usikkerheten på om vi noen gang ville lykkes å komme dit vi er nå - så var det halvåret mye lengre. 

Jeg er imidlertid spent på de neste tre månedene, og regner med at de kommer til å gå senere, både fordi det blir tyngre, men også fordi jeg begynner å lengte etter å møte henne, men kanskje også lei på slutten. Enda koser jeg meg som gravid, og er veldig takknemlig for god form hittil, men regner med jeg etterhvert begynner å bli utålmodig.

[Butter]

29 +0 Oppsummering av uke 29

Formen er fremdeles fin. Så (heldigvis ikke så mye nytt der å melde. Ellers blir det med sammenpressede tarmer og ribben som stikker i livmoren (?) mer og mer ubehagelig. 

Løpetur før jobb på onsdag, styrketrening i går og løpetur idag igjen (pluss to andre økter den siste uken). Merker imidlertid for alvor at løping begynner å bli tyngre og tyngre, så i dag ble helgeturen på fem km mot tidligere syv. Var imidlertid en veldig deilig løpetur 😊🌞. 

Ellers merker jeg at mammas hukommelse dessverre svikter i større og større grad. På onsdag ringte hun for å spørre om to ting; om hun kunne fortelle til syklubbvenninnene at jeg var gravid og om hun kunne fortelle navnet. Ble litt overrasket over det første da jeg trodde hun jo hadde fortalt om det for nærmere to måneder siden - etter først å ha mast ukentlig! Deretter spurte hun igjen om når vi skulle ha pengene for det de skal kjøpe til oss. Ikke akkurat lett å bli irritert eller sur på noen som vi skal få noe av, men kjenner det er litt frustrerende. I går pratet jeg med pappa på telefonen og da hørte jeg i bakgrunnen at han måtte spørre om dette.....Jeg blir litt frustrert og lei, jeg blir også bekymret for henne. Jeg synes også det er trist at det i større og større grad virker/ er vanskelig å ha en samtale med henne, snakke med henne og fortelle henne ting. Kjenner det er endel ting jeg bare rett og slett ikke orker å fortelle. Jeg funderer også på hvordan hun faktisk blir med  tulla vår. Hun gleder seg jo enormt, men jeg er skeptisk til hvor mye hun kan ta del i. Jeg tror dessverre ikke det er aktuelt å overlate A** til foreldrene mine en hel dag. Hvilket jeg synes er veldig trist 😢.

Ellers fikk jeg melding fra min kjære kollega S i dag om at deres lille kom til verden i går. Kjente jeg ble så rørt over både det, men også over å tenke på at om to-tre måneder så er det vi som har ei lita ei ❤️. 

[Butter]

29+ 6

I skrivende stund sitter jeg på toget på vei inn til Oslo for å besøke M. Deilig å sitte noen timer i ro og fred på toget. Koser meg blant annet med å lese game of thrones 😊. Holder fremdeles på med bok nr 1, men er hvertfall over halvveis. 

Så gleder jeg meg veldig til å se M 😊. Tenk at graviddrømmen har lyktes for oss begge, så blir litt ekstra kos nå som vi endelig er gravide ❤️. Hun ca 12 uker etter meg. Men under de siste møtene våre har det vært mye snakk om sorgen over å miste og frustrasjon over ikke å få det til.

Etter at jeg ble gravid har jeg tenkt på mange store og små bekymringer angående fremtiden. Både hva mer konkret hva som venter jenta vår, men også på mer samfunnsnivå- hva slags verden hun vil vokse opp i. 

Vil hun få en god barndom? Jeg vet at vi som foreldre og familie vil gi henne det beste, men hva med det andre? Vil hun få gode venner eller vil hun bli mobbet og plaget i BHG og på skole? Hvordan vil hun påvirkes av hvordan det hele tiden stilles større «krav» blant de unge? Vil hun klare å stå imot, eller vil hun oppleve og erfare dårlig selvtillit og psykiske problemer som følge av press på utseendet, det å være kul, flink med mer? De siste ukers debatt om alt man kan bli misfornøyd med har skremt meg. Visst opplevde vi også press, visst var  (og for så vidt til dels er) jeg også misfornøyd, men ikke slik som jeg oppfatter at det nå har eskalert. 

Vil hun komme inn i et sunt og godt vennemiljø etterhvert som hun blir eldre? Da jeg og L så filmen «a beautiful boy» for en stund tilbake, kjente jeg på frykten som forelder at barnet mitt skal virkelig havne på kjøret og vi bli maktesløse.

Hva slags verden vil hun vokse opp i? Hvordan vil miljøet og klimaet påvirke hennes fremtid? Vil hun vokse opp i en verden med et godt klima, eller vil det bli ulevelig? 

Vil hun vokse opp i er Norge med en bærekraftig velferdsstat? 

Vil hun vokse opp i en verden med stadig flere terrorangrep og generell utenrikspolitisk ustabilitet? 

Vil problemene vi har i verden og samfunnet  eskalere videre eller vil det komme en slags motreaksjon og vi og hun kanskje må forholde oss til helt andre problemer? 

 

 

[Butter]

30+1 oppsummering uke 30

Sitter i skrivende stund på vei hjem fra en hyggelig helg i Oslo. Deilig med fullt fokus på gravidprat igjen 😂😛. 

Denne uken har formen vært super egentlig. Begynner selvfølgelig å kjenne det blir tyngre, men alt i alt  (forholdene) tatt i betraktning veldig fin. Litt rart å være sammen med M, hun 12 uker etter meg, og midt i det såkalt gode trimesteret hvor hun var langt mer sliten enn meg. Men vi er jo alle ulike, og alle svangerskap er ulike 😊. 

I ukene frem mot termin nå tenkte jeg å fylle ut ukesoppdateringene på en litt annen måte. Mer som en slags utfylling. 

Hvor lenge til termin: 72 dager. 74,6% passert 

Formen: stort sett veldig fin, litt mer sliten enn før, men likevel. 

Trening: har hatt to styrkeøkter, en løpetur og en yogaøkt. I tillegg mye spaserturer. Ble litt mye på torsdag med løpetur og mye gåing. 

Liv i magen: stort sett mye, hun har en tendens til å varieté fra dag til dag. Mye liv en dag, betyr gjerne litt mindre enn annen dag. Hun er ikke så sparkete av seg. Men mye åling så hele magen beveger seg. Denne uken var også første gang jeg våknet av henne ila natten, men iflg mannen, som av og til kjenner på magen om natten uten at jeg merker det 😂, er det ikke skkurat fordi hun er stille, men fordi jeg sover tungt.

Innkjøp: kun en liten kjole, men vogn med utstyr, stellebord, bæresele og bilstol er bestilt. Ingen innkjøp siste uke. Hvis ikke hamstring av alkoholfri drikke på leske.no til  påsken og våren tels da? 😝

Legetime/jordmor: skal til jordmor neste mandag 

Forventninger: koser meg, men begynner å bli litt utålmodig, selvom jeg heller ikke føler  meg helt klar enda. Fremdeles veldig surrealistisk og vanskelig å ta innover seg at jeg faktisk skal bli mamma og mannen pappa og hva det innebærer. ❤️😯

 

 

[tweet]

Så deilig å lese om noen med de samme tankene som meg, om hvilket liv gutten vår kommer til å få, hvor lite kontroll vi har på verden rundt og alt. Det er virkelig en skummel verden og så mye vi ikke har kontroll på. 

Jeg er så redd for å feile i oppdragelsen. Tenk hvis det beste jeg kan ikke er bra nok, tenk hvis han arver min psykiske lidelse, tenk hvis han møter slemme voksne i bhg/skolen, tenk hvis han sliter med noe og ikke tør å si fra til meg.. Så mange «tenk hvis»! 

Hjelp, sier jeg bare! 😅