Tanker på vei mot målet

[Butter]

35+2

Siste del av FF-kurset i dag. I dag var det mer fokus på foreldrerollen og bekkenbunnstrening. 

Det vi lærte om i dag var:

- forventninger til foreldrerollen

- samspill med barnet vårt, både fysisk og psykisk

- hvordan vårt samspill med barnet påvirker hennes utvikling

- vold mot barn

-pusting under fødsel

- massasje fra partner - med «trening» - deilig 😄😄😄

- bekkenbunnstrening, før under og etter fødsel

Kurser var veldig interessant og lærerikt. Helsesøster holdt første del og fysioterapeut andre. Helsesøster snakket mye om det psykiske samspillet med barnet, hva det trenger for å utvikle seg, gi barnet oppmerksomhet herunder  fokus på å legge bort mobilen, snakke med barnet, øyekontakt osv. Det var også snakk om fødselsdepresjon og at barseltiden kan være krevende. Blir der for krevende er det viktig å ta en liten time-out fremfor å få utløp for frustrasjonen gjennom å riste baby. Sier seg jo selv, men jeg har ført før at det kan skje selv den beste i et øyeblikks frustrasjon. Helsesøster sa mye interessant, men var kanskje litt «dau»

Fysioterapeut snakket om bekkenbunnstrening før, under og etter fødsel og presiserte viktigheten av fysisk aktivitet. Det ble imidlertid presisert at fokus etter fødsel ikke skal være på å få flat mage 😂😄. Det ble også denne gangen snakk om pust under fødsel. Føler jeg kan dra en del nytte av yogaen, både mtp pust og enkelte øvelser. Hun snakket også om barnet motoriske utvikling, og hvordan det var viktig at vi som foreldre gjorde barnet bevisst sin egen kropp. Mennene fikk også opplæring i hvordan massere oss gravide både før, under og etter fødsel 😄. Og fikk prøve seg. Digg ❤️❤️❤️. 

Hun snakket også om at barnet arver våre vaner, så aktive foreldre får aktive barn. Der er vel jeg og mannen ganske klare på at vi skal være aktive, ta bitte lille med på ting, ut på tur osv. 

Fysioterapuet var en energibunt uten like, som gjorde kurset utrolig givende.

Så er det bare å huske alt 😂😂😂.

I går var A** middels aktiv, litt stille på dagtid kanskje. I dag middels aktiv på morgningen, men fra og med ett tiden (da hun pleier å være rolig) har det vært fullt kjør. Hun flytter imidleritid fremdeles litt rundt på seg, så tror ikke hodet er festet, selvom det var det jeg først mistenkte da hun var litt stille i slutten av forrige uke pluss at magen hadde sunket. Jeg kjenner dog et press på blæra, men hun begynner jo å veie litt (ca 2,3 kg, dersom jeg tar utgp i estimert vekt ved forrige UL).

I skrivende stund er mannen med på dugnad på «bua», mens jeg sitter i solkroken i deilig vær (dog ikke «glohett»).Jeg sitter videre å funderer på om jeg skal trene/gjøre yoga eller hente boken min. Må si begge deler frister 😄. Vurderer å ta yogamatte ut, men nå som jeg er gravid er jeg litt skeptisk til å legge den på• bakken.

Når mannen kommer hjem blir det vel forhåpentligvis GOT!!!

Endret 13. mai 2019 av Butter

[Butter]

35+4

Alt fint hos jordmor i dag ❤️. Denne gangen ingen protein i urinen (var jo veldig lite forrige gang da), blodtrykk fint og stabilt. SF-mål litt opp igjen. Ligger fremdeles under snittet, men godt innenfor. Har jo ikke akkurat behov for noe megababy heller 😂. 

Snakket generelt om formen min (fin), at jeg fremdeles jobber 100 % og tanker fremover. Både om fødsel og etterpå - det at livet blir endret for alltid. Hun mente at det at jeg reflekterte rundt det er et tegn på kjærlighet ❤️. Og ja, det er kanskje det? Selvom noen av tankene går på at jeg nå får en annen «sjef» i livet og at jeg ikke lengre kan prioritere meg i samme grad. Men kanskje det er kjærlighet og nettopp reflektere over det?

Neste gang tror jeg kanskje jeg vil ta opp det med bosituasjonen om sommeren og at mamma er vanskelig å kommunisere med. 

[Butter]

36+0 oppsummering/oppdatering uke 36

Dager igjen: 31 dager, 89 % passert og EN måned igjen til termin ❤️😄😊!!!!

Formen: fin. Men merket faktisk dagen i går godt (17. mai). Vi hadde jo bestemt oss for å egentlig ta det som en fridag. Og gjorde vel for så vidt det. Dagen startet som normalt med felles 17. mai frokost. Deretter var det å gå den obligatoriske runden. «Uheldigvis» var vi sist på runden, så jeg kunne ikke gå når jeg ville, og jeg begynte å bli både trøtt og sliten og lei av øldrikkende mennesker etter syv timer. Fikk folk av sted rett og slett med ikke å sette frem mer å drikke/mer servering. Det var absolutt en veldig hyggelig feiring, men ble litt mye på slutten og jeg var helt skutt - langt mer enn etter en hel dag på jobb. Apropos 17. mai - gleder meg til årene fremover og å ta med bitte lille til å se på tog, spise is og kake og feire 😄.

Trening: To yogaøkter, to løpeturer og en styrkeøkt. Snitt antal skritt PR dag er nærmere 11000. Nå er planen å løpe en uke til, men blir vel også litt fokus på styrke denne uken ettersom det er siste hele jobbuke på jobb hvor vi har styrkerom.

Plager: sover litt lettere, men ikke sånn at jeg ikke får sove. Nesen begynner også å bli plagsomt tett, særlig på natten.

Vekt: Total vekt oppgang fra startvekt er nå 6,5 kg.

Innkjøp: har kjøpt et babypledd, noen gulpekluter, sengetøy til vogn. Var så heldig å få alt til 40 % på KID 😄. Har også kjøpt et par sko jeg tar med i fødebagen, som jeg etterhvet (etterpå) kan bruke som sandaler. 

Høygravid: JA 😊❤️.

Liv i magen: Denne uken har det stort sett vært mye liv hver dag og aldri så lite at jeg har bekymret meg. Jeg er også begynt å ligge å kjenne endel etter henne på natten, ikke fordi jeg våkner av henne (sover tydeligvis tungt når jeg først sover tungt), men fordi hvis jeg først har våknet er det så koselig å kjenne.  På dagtid er man jo stort sett opptatt med ulike ting. Enten jobb, andre gjøremål, eller dessverre at jeg ser på TV eller leser. Men kjenne henne dagen lang gjør jeg jo ❤️.

Legetime: Denne uken har vi hatt både FF kurs og jeg har vært til jordmor. Se egne innlegg. Til tirsdag er det innskriving på sykehuset og neste time etter det er jordmor 31. mai. Tenk da er jeg i permisjon. 

Forventninger: Mannen ga nettopp beskjed om at jeg skulle skrive at han gleder seg til å bli pappa ❤️. Jeg gleder meg til å bli mamma - selvom det å faktisk tenke at jeg SKAL bli det føles så uvirkelig, stort, overveldende, skummelt.....ja, alt på en gang. Når jeg tenker på at det er en måned igjen til termin får jeg tårer i øynene for det føles så sterkt ❤️.

Ellers gleder jeg meg veldig til permisjon (som nevnt en del uker).  Siste hele arbeidsuken igjen står for dør nå, pluss jeg skal jobbe neste mandag. Mannen har vært så snill og spanderer en fotpleietime til meg. Gleder meg 😄😊. Første dag i permisjon skal jeg til frisøren og få klippet meg pluss stelt bryn. Ikke det viktigste i verden, men kan være greit å få fikset før fødsel. 

Andre forberedelser: Ellers har jeg så smått begynt å pakke fødebagen og må vel få den klar snart, men må få kjøpt ammebh. Er også litt usikker på hva slags tøy jeg skal pakke.  Planlegger også å rydde litt hjemme i permisjonen, men vet jo ikke når hun kommer. Er i tillegg interesser i å ikke stresse for mye rundt. I dag er planen å slappe av etter gårdsdagen samt styrke sengetøyet vi kjøpte til vognen. 

[Butter]

36+2

Gikk lørdag kveld og la meg helt fin (bortsett fra trøtt da). Våknet søndag (i går) med vondt i ryggen akkurat som jeg hadde fått et slags «heng» i den. Antar jeg hadde ligget galt ila natten, sikkert for å avlaste magen (som begynner å bli stor, for øvrig 😝). Erfaring er jo at ved vondt i ryggen er bevegelse det beste, så tok den planlagte løpeturen. Som ble en «løpe»tur. Var vondt å løpe, så tok den nemlig meeeeget med ro, men jeg fortsatte da jeg merket at ryggen dog ble bedre. «Løp» 5 km på 40 min. Jaja, hjalp hverfall, men kjipt at en av de siste turene før fødsel ble delvis ødelagt pga ryggen. På kvelden trenge jeg litt yoga for å løse opp mer, og tror også det hjalp. Da jeg våknet i dag morges var jeg nesten bra, bare litt stiv. Nå er jeg heldigvis fin igjen, men hjalp med litt lett styrke i dag, samt å sørge for å ikke sitte for lenge om gangen på jobb. 

Apropos jobb, kun FEM arbeidsdager igjen før permisjon 😄😄😄. Kjenner faktisk nå at ting begynner å blir tyngre selvom formen fortsatt er fint, omstendighetene tatt i betraktning, så gleder meg til permisjon 😄.

Ellers i natt har jeg erfart at lillejentas bevegelser ikke bare er kos....våknet i natt av at hun drev, gjentagende ganger og bokset meg i ribbena, så jeg måtte stå opp og prøve å dytte henne litt ned. Ble deretter liggende våken en liten stund på vakt ettersom armen hennes kom snikende oppover, før jeg heldigvis sovnet 😂😝.

Ellers driver jeg mer og mer og forbereder meg til fødsel. Som jeg tidligere har vært inne på, har innnstillingen den siste tiden endret seg ganske mye. Planlegger likevel å bruke noe av permisjonstiden til å mer systematisk forberede meg. 

[Butter]

36+3

Fire uker til termin og innskrivingssamtale på sykehuset i dag. 

Helsejourna, svangerskapskort og forhold under svangerskapet ble gjennomgått. Vi fikk litt enkel informasjon om når kontakte føden, samt tiden etterpå på barsel, samt litt om hva som skjer under fødsel.

Jeg ble også spurt om jeg hadde spesielle ønsker for fødsel og om vonde opplevelser tidligere i livet kan påvirke. Jeg tror ikke den aktuelle hendelsen (som jeg ikke ønsker å gå nærmere inn på her, vil påvirke, men man ver jo aldri, og jeg synes det står greit at føden vet om det. Angående spesielle ønsker så synes jeg det er vanskelig å vite hva jeg vil når jeg egentlig ikke vet hva jeg går til. Sa at jeg er åpen for det meste og må se situasjonen an. Jordmor vi hadde samtale med synes de var fornuftig. 

Ellers er der for tiden siste innspurt på jobb. Driver og lærer kollega opp i noen av mine arbeidsoppgaver. Selvom hun kan faget, synes jeg dessverre at det kun går sånn passe da jeg sliter litt med å få henne til å strukture teksten godt nok. Har i tillegg endel andre egne saker jeg håper å få jobbet ned. Nå er det faktisk bare fire arbeidsdager igjen 😊😄. 

[Butter]

36+5

Idag var det avslutningslunsj for meg på jobb, selvom jeg skal jobbe i to dager til. Fikk en kurv med masse fint til lille gulljenta +en sjokolade til mor ❤️. Gleder meg veldig til å bruke det på henne. Fine kollegaene mine ❤️. Fikk t.o.m en sånn nydelig hvit kjole, som jeg falt helt for da vi kjøpte inn til S.

Ellers er jeg litt bekymret for tiden og prøver å si til meg selv at det er uten grunn. På 17. mai hadde vi jo buffet. Jeg hadde med meg en pakke med kyllingpålegg, som da ble liggende på buffeten i mellom halvannen-to timer før jeg fikk den kaldt. Jeg spiste restene på mandag, og har plutselig fått for meg at det var listeria i den. Holdbarhetsdatoen var veldig god, så all sunn fornuft tilsier at den var i orden da jeg spiste den mandag. Jeg har til og med ringt til sånn helsetelefon og fått bekreftet at det er veldig lite sannsynlig. Men så begynte jeg å få forkjølelsessymptomer. Har hatt litt tett nese hele svangerskapet, men plutselig ble den ekstremt tett - og det nytter ikke pusse nesen ☹️. Har i tillegg vært endel tung i hodet i dag. Har også vært litt sår i halsen, men det mener jeg (egentlig heldigvis) begynte allerede mandag. Så i dag ringte jeg jordmor, hun virket ikke helt i slaget hun heller, men mente at jeg ikke skulle bekymre meg så lenge jeg kjente (godt) med liv. Og det gjør jeg. På vei til jobb i dag var hun helt crazy. Ikke så crazy gjennom dagen, men telte bevegelse på vei hjem og telte da 15 på like mange minutter, dog ikke de kraftigste. Hun beveger seg nå også. 

Jeg synes jo selv det er lite sannsynlig at det var noe galt med skinken og prøver å la fornuften snakke til meg, men klarer likevel ikke helt å slippe taket på bekymringen. Det er liksom for godt til at det er sant at vi faktisk skal bli foreldre....

 

[Butter]

37+0 oppsummering/oppdatering uke 37

Dager igjen: 24 dager igjen og 91,5 % passert!!!! 

Formen: fremdeles stort sett fin. Har dog noen plager, men er litt usikker på om de er direkte tilknyttet graviditeten eller annet. Se neste punkt.

Plager: Ser jeg nevnte forrige uke at nesen begynte å bli plagsomt tett om natten. Denne uken tok det helt overhånd, men tror det er en kombinasjon med at jeg også er forkjølet. Se innlegg fra torsdag. Så lenge det bare er forkjølelse og ikke listeria er jeg likevel glad, men jeg er altså totalt avhengig av nesespray nå for å klare og puste - og nesespray er IKKE noe jeg bruker til vanlig. Føler meg også litt tung i hodet, men er usikker på om det er den generelle tilstanden min, forkjølelse eller nesesprayen. Dette, samt bekymring for plutselig å kjenne mindre liv som følge av denne listeriafrykten min, har også medført en del dårligere nattesøvn.

På søndag våknet jeg opp med vondt i ryggen, akkurat som om jeg hadde fått et heng i den. Fant imidlertid ut at bevegelse var det beste - så i løpet av søndagen og tidlig mandag var det heldigvis borte. 

Trening: still going 😊😊. Hadde en «løpe»tur på søndag, samt en annen på ordentlig løpetur på ca 5 km på onsdag. Ellers tre yogaøkter og to styrkeøkter 😄. Ellers er fremdeles gjennomsnitt antall skritt på ca 10 500 PR dag 😄😄. Ellers var egentlig planen aller siste løpetur i dag, men grunnet forkjølelsen lurer jeg rett og slett på om jeg drøyer det til en av de første dagene i permisjon. 

Innkjøp: Ikke akkurat innkjøp fra vår side, men fikk jo denne nydelige kurven fra jobb. Ellers har jeg kjøpt to amme-bh og to amme-singlet. Investerer ikke i mer før jeg ser hvordan det går.

Høygravid: Ja, fremdeles. Og ifølge appen min er vil hun heller ikke lengre være prematur ❤️❤️❤️.

Forberedelelser o.l.: Fødebagen er nå nesten ferdig pakket. I går var jeg på nydelig fotpleie time og fikk stelt føtter og deilig massasje (påspandert av mannen). Deilig og perfekt oppladning til helg. Ble imidlertid skikkelig døsig. Ble også ferdig med sakene mine på jobb denne uken.

Legetime: Var, som nevnt i annet innlegg, på innskrivingssamtale på sykehuset. Neste time hos jordmor er fredag 31.05.

Liv i magen: denne uken har jeg vært ekstremt opptatt av liv i magen - og ja hun har vært aktiv. Jeg har faktisk telt endel. I relativt rolige perioder har jeg telt et akseptabelt antall og på det villeste er det i snitt en bevegelse eller mer PR minutt (da over noe tid, for hun kan ha mange ila ett minutt også) og da gjerne store, lange bevegelser. Har telt i dag morges og kom til ti på like mange minutter, hun fortsatte endel etter det. Har nå vært rolig de siste tyve minuttene, men hun var veldig aktiv en stund forut for det. 

Forventinger: ja, nå begynner det å nærme seg ❤️. Kun en dag igjen på jobb før permisjon. I permisjonen har jeg jo noen planer, som jeg vet bidrar til kos, som lesing, yoga, turer og et par cafebesøk. Men prøver likevel å planlegge minst mulig. Ellers planlegger jeg å sette meg enda bedre inn i fødsel, bl.a gjennom noen videosnutter på appen min. Jeg må også tenke gjennom om jeg vil formulere noe i et fødebrev, men se innlegget fra tirsdag.

Ellers sliter jeg fremdeles med følelsen av at jeg ikke helt tror vi skal bli foreldre- at det er for godt til å være sant. Har vel ikke nevnt det så mye - kanskje først i forrige innlegg? Tenk om noe går galt nå? Den tanken orker jeg ikke bære? Prøver å snakke for fornuft med meg selv.

 

 

[Butter]

37+1

Herregud! Innlegget i dag blir kort da jeg må i seng for å gjøre meg klar til siste (!) dag på jobb! 

Men må bare oppdatere med at jeg i dag ble totalt overrasket over en fantastisk babyshower som virkelig har rørt i hjerteroten min. Blir så rørt over all tiden som er investert, de flotte gavene, og ikke minst de fantastiske ordene ❤️❤️❤️.

[Butter]

37+2

Dagen i går var helt fantastisk! 

Dagen startet med den som muligens er siste løpetur på lenge. Løp med mannen og prøvde virkelig å nyte turen😄.  Helt på slutten skjedde imidlertid noe rart i bekkenet- litt usikker på hva det var, om noe løsnet eller om hun «datt ned» og begynte å feste seg.

Etterpå skulle jeg på sen lunsj til min kjære gode venninne L, som har flyttet i ny leilighet. Tenkte det var ganske naturlig at jeg skulle se den nye leiligheten, selvom jeg stusset litt på hvor opptatt hun har vært i hele mai da. Da jeg kom inn virket alt tilsynelatende normalt, men plutselig se jeg opp og der står det noen med en liten baby. Skjønte ingenting 😂. Så var det skjønneste S, men sin lille ❤️. Og der stod resten av mine nærmeste også, mamma, mine søstre, svigermor og alle utenom en av de nærmeste venninnene mine ❤️.

Herregud og rørt jeg ble! Og overrasket! Men så rørt over hva L har stelt i stand. Så fikk vi deilig gryterett og kaker til lunsj, hadde noen leker angående å tippe når hun blir født, vekt og lengde. Og så fikk jeg/A’’ utrolig mye fint. Nydelig tøy, babypledd, bok osv. Fikk også noen nydelig kort med varmende ord og det er ingen tvil om at hun er elsket allerede. Ble så utrolig rørt og føler ikke jeg klarte å vise godt nok hvor takknemlig og overveldet jeg er over alt som ble gjort for meg og oss. 

Var helt gira resten av kvelden og fikk nesten ikke sove. Lå bare og tenkte på alt det fine ❤️❤️❤️.

I dag var det også siste dag i permisjonen. Veldig merkelig følelse. Spesielt å gå når jeg ikke skal tilbake på leeeenge - samtidig som «årsaken» til at jeg skal være borte er noe virkelig stort.Nå nærmer det seg virkelig samtidig som det hele føles veldig surrealistisk. Gleder meg veldig til å møte lille gulljenta, men først vil jeg ha litt fri ❤️. 

[Butter]

37+4

Første dag i permisjon i går startet med at jeg ikke fikk sove lengre enn litt over 06.00. Hadde planer om å sove til halv åtte, opp og gjøre yoga, frokost på senteret og deretter frisørtime. Men endte opp med å stå opp halv syv i stedet for. Fikk imidlertid unna litt ulikt husarbeid pluss en vårtur før jeg stakk til frisøren og spiste lunsj på cafeen etterpå (cafe åpner klokken 0900 og jeg orker ikke vente med frokost). Deretter hadde jeg ukeshandling og plutselig var dagen nesten omme. Men deilig å få gjort alt slikt i et rolig tempo og kunne slappe av på kvelden.

Etter flere netter med dårlig søvn hadde jeg behov for en god natts søvn, fikk lagt meg i ti-halv elleve tiden i går og sov til rett før 0800. Føler meg nå nokså uthvilt. 

Kjenner at permisjon og (forhåpentligvis) noen rolige dager for meg selv skal gjøre godt. Er veldig glad for å ha kunnet jobbe frem til permisjonsstart, men skal nå bli godt å trappe ned før verden blir snudd på hodet for alltid ❤️❤️❤️. 

Ellers sitter jeg og fikler litt med tanker omkring denne lange reisen vi har vært på og som snart er ved sin slutt, før en ny reise starter. Tenker også mer og mer på fødsel og hvordan jeg kan forberede meg og har lyst til å få skrevet noen ord både om det og et slags velkomstbrev til prinsessa vår og håper jeg får samlet tankene i løpet av de nærmeste dagene til å gjøre det. 

Ellers har jeg noen planer for permisjonstiden: 

- lese meg opp på fødsel inkl se videoene på preglifte appen. Ble i går ferdig med fødselsboken

- lese om barseltiden- begynte så vidt på det også i går. Men her må jeg nok også ta ting litt underveis

- lese (generelt) og kose meg. Kanskje se noen serier

- yoga/ lett styrke og tur hver dag. Startet hvertfall gårsdagen med tur og har startet dagen i dag med yoga. Så skal jeg ut en tur også. Mulig også litt lett styrke et par dager. 

- gjøre de siste tingene til A** klart. Tenkte etterpå og opp å sette på en maskin med tøyet vi fikk på søndag. 

- enkle ting i huset som kan være greit å få unna.

- sette av tid til å bli bedre kjent med henne

- et par cafebesøk osv. I dag skal jeg på show med foreldrene mine og gleder meg veldig.

På en måte høres det mye ut, men er jo ting jeg koser meg med og slapper av med, og skal gjøre det fordi jeg har lyst og ikke må 😄.

 

 

[Butter]

37+5

tanker på vei mot målet - tanker om graviditeten og vår lange reise

Tenk, nå er den lange, lange reisen mot å FÅ et lite nurk snart over. Og vi står på tampen av en ny og livslang reise - som jeg også klart har mange forhåpninger, forventninger, tanker og bekymringer for. 

Jeg har tidligere skrevet en fleredelt innlegg om veien mot i det hele tatt å bli gravid- og tenk, nå er den seks år lange reisen og kampen snart over. 

Selve graviditeten har vært både grusom og fantstisk. 

Jeg har fra første stund elsket tanken på at «jeg er gravid» og at det vokser et eget lite menneske inni meg. Jeg har kost meg med å lese om alt som skjer. Jeg har kost meg med å trene som gravid. Jeg har kost meg med å gjøre «gravid»ting. Jeg har kost meg med å kjenne bevegelsene hennes i magen. Helt fra de første små pirkete, jeg enda ikke vet om var henne allerede i uke 15-16, til den første «sikre» bevegelsen i uke 18, til det første sparket bare rett etterpå. Jeg har kost meg med og elsket å kjenne på hvordan det stadig blir mere liv, både i antall, styrke og alt. Jeg elsker så sterkt å kjenne henne inni meg at jeg nesten tror jeg vil savne det ❤️ - selvom jeg da får holde henne i stedet for. Jeg har elsket å se magen vokse, jeg har elsket min gravidkropp. Jeg har rett og slett, på de fleste områder elsket å gå gravid! 

Det som har vært grusomt er frykten! Frykten for at det hele tiden skal gå galt. Hvordan jeg, før jeg kjente liv, var kontinuerlig bekymret. Prøvde hele tiden å forholde meg til siste sikre holdepunkt. Tester med ukeindikator som økte, blodprøver, den innmari lange ventetiden før ultralyden i uke 8 og den enda lengre mellom uke 8 og 12. Hvordan jeg ikke orket å høre om graviditet og virkelig tenke JEG ER GRAVID i frykt for at jeg ikke var det lengre. Frykten hver gang jeg ikke var kvalm eller puppene mindre ømme. Hvordan jeg hele tiden leste om at det var normalt at symptomer kom og gikk. Etter uke 12 måtte jeg si til meg selv «det går bra», uten at følelsene i meg lot meg overbevise. Først etter jeg begynte å kjenne å kjenne liv daglig klarte jeg å roe meg. Etter OUL var det en demning som brast - jeg hylgrein ute i sykeshuskorridoren - av lettelse. 

Etter dette OUL og det å kjenne liv daglig har roen heldigvis senket seg. Men det å kjenne liv har vært både en velsignelse og forbannelse. Ja, jeg har fått den daglige bekreftelsen, men alle de gangene jeg har hatt panikk fordi det har vært lite. Har det ikke vært mindre enn i går? Nå har hun vært stille lenge....Og hvordan jeg stadig har «krevd» mer både i antall, hyppighet og styrke - naturlig nok. Hvordan humøret og lykken min der og da har vært avhengig av om jeg har kjent nok liv eller ikke.

Frykten for å måtte begynne på nytt, på en ny runde med en prosess vi ikke vet hvordan går og etterhvert frykten for å miste den jenta jeg er blitt glad i.

Stort sett har lille gulljenta mi vært aktiv og jeg har kost meg.

I skrivende stund siler tårene - høygravid og hormonell - og alle følelser gjennom de snart siste ni måneder, for ikke å snakke om siste seks år, som bare velter seg opp i meg. 

Stort sett har graviditeten vært fantastisk. Jeg har elsket og elsker å ha deg inni meg, lille venn. Snart skal jeg, pappa og alle andre som allerede er glad i deg hilse på deg ❤️. Snart er denne delen av reisen over.  Jeg håper på et par uker til - så er jeg forhåpentligvis (og mest sannsynlig) fødeklar og vi står alle klare til å ta deg i mot 🌞❤️😊.

[Butter]

38+0 oppsummering/ oppdatering uke 38

Dager igjen til termin: 17 dager igjen og 94 % passert 😄😄😄

Formen: stort sett fin, begynner å bli litt mer sliten enn vanlig, men ikke noe utpreget. Sov på ettermiddagen her på torsdag, hvilket er uvanlig for meg. Var nesten litt sånn at da jeg fikk permisjon ble jeg litt trøttere, men kanskje fordi jeg nå kan slappe av?

Plager: Nesen har vært så som så, men begynner å bli bedre. Nattesøvnen har også variert, men er blitt bedre de siste par dagene. Legger meg ikke så sent, selvom jeg har fri. Ellers merker jeg at jeg må tisse oftere og oftere, uten at jeg tisser så veldig mye 😂.

Trening: Jeg bestemte meg for å legge løping på hylla da permisjon begynte, og siste løpetur var altså søndag som var (37+1). Hadde så en styrkeøkt siste dag på jobb og i permisjonen har jeg hittil «trent» yoga fire dager. Har vel fortsatt et snitt antall skritt PR dag på over 10 000 (tror nærmere 11k faktisk).

Vekt: gått opp nærmere 7kg fra startvekt. 

Høygravid: Oh yes 😄

Permisjon: JAAA! Deilig å kunne roe ned! Har også fått begynt på endel av permisjonsplanene mine 😄.

Innkjøp: tror ikke vi har kjøpt noe mer nå (hvertfall ikke som jeg kan huske), men fikk ekstremt mye fint på den fantastiske babyshoweren ❤️❤️❤️. Pledd, tøy, kosebamser, håndkle, bleiekake m.m.

Legetime: var hos jordmor i går og det meste var helt fint. Men SF-målet hadde flatet helt ut siden forrige gang, så ble henvist til ny ultralyd på sykehuset. Siden jeg kjenner bra med liv i magen fikk jeg ikke hastehenvisning, samt bedskjed om ikke å bekymre meg, at det kun var for sikkerhets skyld. Meg kjenner at jeg kjenner litt ekstra godt etter nå på liv i magen- noe som er litt anstrengende da jeg føler jeg er litt «på vakt» hele tiden. Er imidlertid heller ikke selv så veldig bekymret så lenge hun virker frisk og rask. Så skal altså til sykeshuset (forhåpentligvis i starten av uken). Ble også satt opp til ny kontroll hos JM allerede til torsdag (38+5), men den kan jeg evt avbestille dersom alt er bra på ultralyd. Men mulig jeg beholder uansett. 

Liv i magen: bestemte meg jo for å bli litt bedre kjent med lille gull etter permisjonsstart, så helt uavhengig av kontrollen i går hadde jeg faktisk begynt å telle litt. Første dag i permisjon telte jeg 12 på 13 minutter, dagen etterpå 10 på 7, 37+5 telte jeg 10 på 6 på morgningen og deretter 46 på en time på kvelden (telte ikke med det som så vidt «er» noe).  I ettermiddag telte jeg 16 på tre kvarter, men telte i en rolig periode. På kvelden fikk jeg 60 på halvannen time, dog i litt varierende styrke, men tok seg bra opp mot slutten. I dag har jeg ikke telt, men har ligget og slappet av en stund og det har vært full rulle.

Forventninger: mye som før, men begynner å bli mer og mer klar. Håper imidlertid på ca en ukes tid til for meg selv (forhåpentlig uten bekymringer).

Forberedelser: vasket nesten alt tøyet vi fikk, jeg har også gjort litt puslearbeid hjemme, fått lest litt mer om fødsel. Mannen har faktisk også laget en liten liste, og fra i går til i dag har vi hatt besøk av svigermor for hjelp til å rydde garasjen pluss være med på søpla med et helt lass......

Så har jeg vært hos frisør og fått klipp og stell av vipper og bryn 😄😊. 

[Butter]

38+1

Har jo en stund planlagt å skrive et innlegg om fødselsforberedelse, hva jeg tenker og hvordan jeg prøver å jobbe mentalt, men har lenge synes det har vært vanskelig å samle seg om det samt at jeg ble litt demotivert etter time hos JM på fredag. Selvom jeg egentlig ikke uroer meg sånn, er det den vonde stemmen inni meg som hele tiden sier «dette er for godt til å være sant, du blir aldri mor»......Vel, prøver å si til meg selv at sjansen for at den stemmen har rett, er minimal....

Vel, skal prøve å notere meg noen tanker om fødsel - mulig jeg må komme med et oppfølgingsinnlegg:

- hele livet har jeg tenkt: fødsel = VONDT og that’s IT. Har imidlertid lest endel mer nå i det siste og skjønt at det er noe mer. Smerte med mening, konstruktiv smerte, livgivende smerte og at man selv kan påvirke smerteopplevelsen. Og her ønsker jeg å jobbe mer med meg selv mentalt. 

- synes det er vanskelig å skrive noe fødebrev da jeg jo ikke vet hva jeg går til. Men har lest gjennom aktuelle punkter. 

1. Innstilling: Jeg er positivt innstilt. Tenk når fødsel er i gang skal jeg snart få møte lillegull ❤️. Jeg har også tro på at kroppen min skal klare det. Gjennom trening vet jeg at de fleste hindre sitter i hodet og at «rushet» som mentalt fyller meg i et løp gir meg ekstra krefter. Håper jeg kan overføre dette til fødsel.

2. Hendelser i livet: er jo blitt advart mot at overgrep kan rippes opp igjen under en fødsel. Jeg føler meg ferdig med hendelsen, men vet jo ikke hva som kan skje under fødsel. Sykehuset er derfor allerede informert, men jeg tror ikke hendelsen vil påvirke fødselsopplevelsen min. Jeg VIL at den IKKE skal det. Jeg har for lenge siden bestemt meg for at hendelsen verken skal definere mitt liv eller hvem jeg er. Det fortjener de ikke!

3. Fødselsangst: har ikke angst for fødselen i seg selv, men er selvsagt spent på hvordan jeg takler smertene. Har vel tidligere vært reddere iom at jeg ikke helt vet hvordan jeg reagerer når nok er nok og min terskel er nådd. Men har i det siste gått mer og mer mot at jeg skal ha en positiv innstilling til det hele og IKKE være redd. Det jeg derimot er redd for er at det skal skje noe alvorlig galt, særlig med lillegull. Jeg må si at jeg også er redd for varige skader, men er ikke redd for fødselen i seg selv.

4. Tanker/ønsker om smertelindring: jeg vet ikke hva jeg går til, jeg vet ikke hvor vondt det gjør, jeg vet ikke hvordan jeg takler det, jeg vet ikke hvordan fødselen min blir. Jeg har derfor er åpent sinn. Jeg vil ikke ha smertelindring dersom smertene er håndterlige, er de derimot større enn hva jeg kan håndtere, vil jeg ha. Håper imidlertid at jeg kommer langt med å jobbe med meg selv. Er imidlertid kanskje mest åpen for lystgass. 

5. Undersøkelser, intimsone m.m: gjennom alt IvF styret et jeg blitt ganske herdet, men trenger selvfølgelig ikke mer undersøkelser nedentil enn nødvendig. Jeg tror også jeg foretrekker å ha på meg en slags sykehusskjorte, om jeg bryr meg om det da de en fødesituasjon 😝.

6. Fødestillinger - er innstilt på å bevege meg og jobbe med riene i mellomfasen. Jeg er også åpen for knestående for å hjelpe til, men ser for meg at det kan være godt å hvile liggende innimelllm/ store deler.

7. Drypp og klipp: om nødvendig, får her stole på at personellet foretar den beste faglige vurderingen.

8. Ønsker i fødselsøyeblikket: ønsker selvfølgelig å få henne opp på brystet så fort som mulig! Det øyeblikket har jeg lengtet så lenge etter!!!!!! ❤️. Skulle det av en eller annen grunn ikke være mulig må hun komme til mannen (om det er mulig mtp henne da). 

 

[Butter]

38+2

Sykehuset har ikke ringt i dag. Noe jeg synes er kjipt. Vil gjerne ha time snart og bare få sjekket at alt er i orden. Synes også det er anstrengende både å vente på telefon (særlig fordi vi bor i område med dårlig dekning) og fordi jeg føler ag jeg så aktivt og nærmest klinisk må følge med på livet i magen, fremfor å kose meg med bevegelsene hennes. I natt sov jeg dårlig igjen, fikk for meg at jeg måtte ligge å følge med. Hun var kanskje litt roligere i går også? Til morgningen i dag også, men i ettermiddag/kveld har det nesten vært full rulle. Telte 25 relativt kraftige bevegelser mellom 1800 og 1830, hun holdt deretter på en times tid til, før en liten pause (halvtimes?) og deretter full rulle igjen. 

Ellers i dag har jeg trent yoga, vært på cafe med S. (kjempekoselig), gåturen ble da til og fra byen fra der jeg parkerte, handlet og slappet av. Bl.a fått lest endel og sett en dokumentar. 

Tror jeg ringer sykehuset i morgen tidlig ettersom dekningen er så vanskelig. Selvom hun, som sagt har vært veldig aktiv i dag, vil jeg bare kunne få slått meg til ro og få nytt permisjonstiden med fullstendig avkopling før lille gull kommer.

[Butter]

38+3

Nattesøvnen begynner å bli dårligere. Legger meg bare litt senere enn når jeg skal på jobb og sover lenge, men merker jeg sover lettere. 

Ringte sykehuset i dag, som sa at de ikke hadde fått henvisningen, så jeg ringte JM, som fortalte at hun på mandag (i går) hadde oppdaget at det var gått noe feil i elektroniske henvisninger, så hun hadde faxet den på mandag og fått bekreftet pr telefon at mottatt, så årsaken til at de ikke kunne se den var vel at den ikke var elektronisk. Får håpe de ringer i morgen og at jeg kan få time før helgen. Drøyer dette for lenge blir det jo nesten meningsløst. Jeg kjenner også at jeg blir litt sliten av å så anstrengt følge med på aktiviteten. 

I dag har hun imidlertid vært veldig aktiv. En runde på morgningen, en midt på dagen og nå i kveld. Pluss masse småaktivitet imellom ❤️.

I dag har jeg ellers trent yoga, gått 90 minutters tur, rakt litt i hagen, vært på middag hos svigers og ellers slappet av.

i morgen er planen litt lett styrke, gåtur, lese gjennom et par Mail fra jobb angående omstillingsprosessen vi er i, lese og slappe av. Om været er OK tenkte jeg å rake resten av hagen, men mindre jeg får time på sykehuset i morgen da. 

[Butter]

38+5

Etter fremdeles ikke å ha hørt noe fra sykehuset mot slutten av gårsdagen, fulgte jeg rådet til en venninne om å MASE. Egentlig hater jeg å mase, men akkurat dette er ikke noe jeg har lyst til å gamble med overhodet i tillegg til at jeg merket at uroen lå og gnagde, selvom fornuften tilsa at alt mest sannsynlig var i orden pga mye liv. Så jeg ringte altså og maste, og sykehuset hadde ikke en gang sett på henvisningen 😠. Men de ringte meg opp relativt fort og fikk time allerede i dag.

I går kveld fikk jeg plutselig for meg at deg var noe galt (den gamle uroen om at det å få barn er for godt til å være sant). Sov derfor ekstremt dårlig i natt og det gjorde det ikke bedre at hver gang jeg var våken kjente jeg nesten ingenting til henne-noe jeg pleier å gjøre). 

Ultralyden i dag viste heldigvis ei frisk lita jente som vokser som hun skal. Hun har faktisk tatt innpå litt- kun minus 2 % nå. Så deilig ❤️❤️❤️. Fin mengde fostervann, fin blodgjennomstrømning i navlesnoren ❤️. Nå håper jeg at jeg kan NYTE de siste dagene før jeg ENDELIG får møte henne. Kjenner jeg begynner å bli mer og mer klar. 

Nå som endelig alt ble bekreftet fint (igjen) føler jeg meg også klar til å skrive velkomstbrevet til henne, slik jeg har planlagt og satser på å få gjort det i morgen eller i løpet av helgen.

[Butter]

38+6

Kjære lille jenta mi- velkommen til verden skal du være ❤️

Du er mamma og pappas mest etterlengtede skatt og solstråle 🌞

Jeg gleder meg så vanvittig til å møte deg, til å få deg på brystet, til å holde deg, kose med deg, tulle med deg og elske deg. Jeg gleder med til å se ditt første smil, høre din første latter, se deg krabbe og gå, se deg leke og leke med deg, gå i barnehage, ta deg med på ferier, følge deg til skolen, se deg møte din første kjærlighet, få deg jobb og å se seg deg vokse opp som et selvstendig menneske 😄. 

Jeg gleder meg til du kommer og endrer livet mitt og vårt for alltid, samtidig må jeg innrømme at jeg kjenner på en frykt også. Frykt for at jeg ikke skal mestre dette, frykt for at du skal skade deg eller at noe vondt skal skje deg. 

Jeg vil gjøre mitt beste for å ta vare på deg, gi deg kjærlighet og omsorg, stimulere og utfordre deg, oppdra deg,  samt si «nei» når du vil tøye grenser. Jeg skal elske deg for alltid. Jeg skal gjøre mitt beste for å gi deg det du trenger, gi deg en trygg og god barndom slik at du kan vokse opp til å bli snill, god og omsorgsfull, trygg på deg selv, til å kunne ta selvstendige og fornuftige valg, til å kunne stole på deg selv og være glad i deg selv slik at du blir et trygt og lykkelig menneske. Jeg skal ta med meg det gode fra min barndom og videreføre det til deg, samtidig som jeg vet hva jeg ikke vil videreføre.

Nå, kjære jenta mi, er det ikke mange dagene igjen til jeg endelig skal få deg på brystet mitt, få holde deg, smile til deg, kjenne deg og ikke minst SE deg. 

Jeg vet også at det er mange andre i denne store verdenen her ute som gleder seg til å hilse på deg og gi deg all den kjærlighet og omsorg som du trenger. 

Velkommen til verden jenta mi! ❤️❤️❤️

 

[Irisiri]

Dette var et rørende flott velkomstbrev 🥰 Jeg er sikker på at hun kommer til å sette pris på å ta det frem og lese det senere!

[Butter]

13 timer siden, Irisiri skrev:

Dette var et rørende flott velkomstbrev 🥰 Jeg er sikker på at hun kommer til å sette pris på å ta det frem og lese det senere!

Tusen takk ❤️

 

[Butter]

39+0 Oppsummering og oppdatering uke 40

Dager igjen til termin: 10 dager og 96,5 % passert

Formen: stort sett fin, hvertfall forholdene tatt i betraktning. Sover litt dårligere om natten og litt mer sliten, men egentlig ikke noe plagsomt. Veldig godt mer permisjon da. Holder meg i gang med litt trening og lett husarbeid.

Plager m.m.: Litt dårligere nattesøvn. Et slags press mot skambeinet på venstre side som gjør det litt ubehagelig og gå. Verst i det jeg har ligget eller sittet lenge. For øvrig, ikke en plage, men har fått melk i puppene (hatt i ca to uker), renner ikke enda, kommer bare når jeg klemmer.

Trening:  Løpingen er nå lagt på hyllen, men har trent styrke to dager, yoga resten av dagene og tur på mellom en time til halvannen hver dag. 

Vektøkning: Omtrent som før. 

Legetime: Alt var heldigvis bra på ultralyden. Skal til jordmor til torsdag (40+5). Timen 39+5 ble altså utsatt til fordel for UL. Så får vi håpe dette blir siste før hun kommer. 

Innkjøp: Ikke som jeg kan komme på. Alt er på plass ❤️. 

Liv i magen: Jada, etter den nitidige tellingen min har jeg jo skjønt at hun er meget aktiv. I går kveld var det full rulle i flere timer. Også begynt å våkne av spark i ribbena (ikke så kos) 😂. Tror hun begynner å bli lei 😂.

Forventninger: Som før, men nå begynner jeg å bli mer og mer klar. Nå er du hjertelig velkommen jenta mi, selvom jeg belager meg på noen dager til. Helt greit enda. Om øvrige forventinger, se mine innlegg og fødsel og velkomst til henne, samt tidligere oppdateringer.

Forberedelse: Det meste er nå klart. Forrige helg fikk vi, men hjelp fra svigermor, ryddet ute. Fødebagen er pakket. Alt (det meste?) er kjøpt inn. Har lest endel om fødsel. Har også lest litt om den første tiden og begynner å bli klar for å holde lille gull i armene mine. Og det tror jeg andre gleder seg til også. Begynner å bli klar for at det er lille gull som er hovedattraksjonen og ikke magen min 😂😂😂. Jeg har nå også fått skrevet velkomstbrev. Ellers, hvis det drøyer ut er planen og få puslet litt her hjemme, med rydding i skap og skuffer, men ikke noe som må gjøres. Fokuserer mest på overskudd. Er jo imidlertid i såpass god form at noe må jeg pusle med 😄❤️.