Tanker på vei mot målet

[Butter]

Rugedag 9 (dpo 13/14)

Dagen startet med at murringene gikk over til å føles akkurat som mensmurringer. Liker ikke det, særlig ettersom jeg vel kam forvente mensen snart (om den dessverre kommer).Hadde typisk mensmurringer gjennom store deler av dagen, delvis i kombinasjon med murringer i mage som jeg har hatt tidligere dette forsøket, Ser av dagboken at jeg hadde murringer lenge før også forrige forsøk, men mener de generelt har vært mer utpregede og andeledes denne gangen. Men kanskje det bare er noe jeg innbiller meg? Hvertfall ble det først kraftige murringer et par dager senere.

Fitbiten viste for øvrig ytterligere økt puls, og denne streken på magen er sterkere, så det tolker jeg som positivt. Opplevde også tre ganger på jobb i dag og svimle kraftig. Jeg har jo tidvis svimlet hele livet, men sjeldent tre ganger midt på dagen.

Ellers må jeg si at hele denne prosessen er fryktelig forvirrende og opp og ned. Alt kan tolkes og jeg holder på å bli sprø. Kjenner jeg begynner å bli sliten og lite motivert for nye forsøk. I tillegg blir jo for hvert evt negative forsøk usikkerheten på om det noen gang går stadig sterkere. 

 

[Butter]

Rugedag 10

Klarte ikke å holde meg lengre i dag. Jeg merket at jeg var så urolig og stresset de siste dagene, så måtte bare få det avklart. Våknet bare litt over 7 idag (lørdag) og måtte tisse, så det ble til at jeg testet da. Testen var klart positiv ❤️❤️❤️❤️. Clear blues lyste «GRAVID» og pinnen viste en kjempesterk strek. Med det resultatet gjorde det ingenting at jeg ikke sov lengre en lørdagsmorgen. Har gått en ganske lang tur idag, og har planer om å bare kose meg og slappe av ❤️❤️❤️. Dog, med to tidligere aborter klarer jeg nok ikke slappe helt av og glede meg helt før vi har vært på UL. 

Fitbiten viste ytterligere økning i puls. Også begynt å få litt ømme pupper. Føler jeg har kjent mindre murringer i dag, men det er kanskje fordi jeg ikke har kjent sånn etter? 

[tutta23]

Wow 😍 så hærlig!!! Følte det på meg at du kom til å få positiv test 😄 (lett å si i etterkant😅)Gratulere så mye!!

[blomst12]

Gratulerer!:)

[bondekone]

Så koselig!!❤ gratulerer❤

[Sjokoladepiken]

Så fantastisk❤️❤️❤️ Må være verdens beste følelse🎉🎉🎉👍

[Butter]

På 6.10.2018 den 19.45, tutta23 skrev:

 

Wow 😍 så hærlig!!! Følte det på meg at du kom til å få positiv test 😄 (lett å si i etterkant😅)Gratulere så mye!!

Tusen takk 😄. Jeg hadde faktisk også er god følelse i forkant 😄

På 6.10.2018 den 21.10, blomst12 skrev:

 

Gratulerer!:)

Tusen takk ❤️

11 timer siden, bondekone skrev:

 

Så koselig!!❤ gratulerer❤

Ja, veldig. Tusen takk ❤️

7 timer siden, Sjokoladepiken skrev:

 

Så fantastisk❤️❤️❤️ Må være verdens beste følelse🎉🎉🎉👍

Ja, veldig deilig og veldig god følelse. Samtidig synes jeg nesten dette er like frustrerende for med to tidligere aborter tørr jeg ikke slippe gleden løs helt enda.  Nå har redelsen for å miste tatt veldig overhånd så dette opplevdes også som mentalt veldig slitsomt. Høres sikkert rart ut, men klarer ikke slå meg til ro. 

[Butter]

Rugedag 12 (4+2)

I går hadde ikke pulsen endrer seg, og jeg var veldig bekymret hele dagen. Kjente dog murringer og noe uvel. Da jeg stod opp i dag, fortsatt dårlig følelse, men det hjalp mye da pulsen steg med to slag, ifølge fitbiten. Det er liksom noe objektivt påviselig.

Ellers er tanken på at jeg (kanskje) skal bli mamma uvirkelig. Med to tidligere aborter er jeg også bekymret,  veldig bekymret. Jeg tør rett og slett ikke knytte meg for mye til den lille der nede enda. Da blir det så mye verre hvis jeg mister. Hvis jeg mister, uten å være altfor følelsesmessig tilknyttet, blir det noe lettere - selvom det selvfølgelig vil bli ufattelig tøft. Men med mindre følelsesmessig tilknytning blir ikke sorgen like ille. Prosessen mot å blir gravid og få et barn har vært en etterhvert meget lang kamp. Jeg føler at vi har stått på, bitt tennene sammen og kjempet oss igjennom, uten å kjenne hvor sliten jeg egentlig er av denne prosessen. Litt sånn som når man er ute å går i drittvær, sulten og kald. Ikke kjenn etter. Når jeg blir gravid er et viktig og stort delmål nådd og jeg begynner å kjenne hvor sliten jeg er. Jeg orker ikke begynne på nytt. Men det samme sa jeg i 2017. Og sist vinter. Kampen har etterhvet blitt så lang at den etterhvert nesten har handlet mer om å få slutt på kampen enn selve målet -et barn - i seg selv. Det høres kanskje sykt ut? Men jeg skal ikke dvele ved det negative. Jeg må se fremover, men uten å konkretisere for mye mtp alt jeg gleder meg til. Ikke enda.

 

[tutta23]

❤ du setter ord på det på en veldig fin måte. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det som egentlig bare skulle være en glede, kan være en tøff kamp å stå i. Når man endelig har oppnådd det man ønsker, 2 streker, så har kampen bare såvidt begynt. De som har opplevd å miste en sårt etterlengtet spire, vet så alt for godt hva man risikerer med å utsette seg selv for (følelsesmessig) ved en ny graviditet. Men når du en dag står der med barnet ditt i armene så vil alt slit og tårer være verdt det❤sender gode tanker din vei. Håper du får god oppfølging og omsorg nå fremover, slik at du kan få nye krefter!!

 

[Butter]

20 timer siden, tutta23 skrev:

 

❤ du setter ord på det på en veldig fin måte. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Det som egentlig bare skulle være en glede, kan være en tøff kamp å stå i. Når man endelig har oppnådd det man ønsker, 2 streker, så har kampen bare såvidt begynt. De som har opplevd å miste en sårt etterlengtet spire, vet så alt for godt hva man risikerer med å utsette seg selv for (følelsesmessig) ved en ny graviditet. Men når du en dag står der med barnet ditt i armene så vil alt slit og tårer være verdt det❤sender gode tanker din vei. Håper du får god oppfølging og omsorg nå fremover, slik at du kan få nye krefter!!

 

Tusen takk for fine ord. Jeg vet ikke hvor du er i prosessen, men ønsker deg alt godt. Og, det er som du sier, man kjemper så lenge for å få to blå, men når det er oppnådd er det bare en ny kamp. Jeg er så livredd for å bli sendt tilbake til start igjen.

[Butter]

Rugedag 13 (4+3)

Tok en ny graviditetstest, denne gangen med ukeindikator. Trengte den lille bekreftelsen det hverfall er at den viser riktig uke. Og der gjorde den. 

Var og svømte i dag, etter økten virket det plutselig som om de begynnende voksende puppene «punga», og jeg ble selvfølgelig bekymret med en gang. Ømheten forsvant samtidig. Kom heldigvis igjen senere på dagen. Ellers har jeg kjent relativt kraftige murringer i rygg og mage i hele dag, litt ubehagelig, men ikke vondt. Så lenge det ikke er vondt velger jeg å ta det som et godt tegn, Har faktisk vært endel kvalm i dag også. Lurer på om jeg kommer til å bli veldig kvalm når jeg er såpass kvalm allerede? Akkurat nå er det imidlertid ganske betryggende, selvom det kanskje forsterkes av lutinusen. På sikt håper jeg selvfølgelig på best mulig form, men så lenge spiren sitter skal jeg ikke klage. Jeg skal klare masse kvalme og annet ubehag dersom det bare er en baby på andre siden ❤️. 

Ringte også fastlegen i dag for å spørre om blodprøve. Tror det vil hjelpe meg å roe meg dersom jeg får påvist HCG stigning, så er jeg likevel klar over at det kan gå galt siden, men tror det vil roe meg. Da kan de også måle progesteronnivået for å finne ut om jeg må fortsette på lutinus. Skal til legen i morgen.

[Butter]

4+4

Var hos legen i dag for blodprøve. Fikk tatt, men herregud for et styr pga utrolig dårlig kommunikasjon på legekontoret. Satt og ventet i halvannen time bare pga noe tull. 

Ellers har jeg vært mye nervøs i dag. Ikke kvalm. Mindre/færre murringer. Ømme pupper har kommet og gått. Hvilepulsen gikk ytterligere opp i dag morges, men føler jeg har lokalisert at den har lugget lavt gjennom resten av denne dagen. Var omtrent på tilsvarende tidspunkt jeg mistet forrige gang. Er så bekymret, men forsøker å trøste meg med at det visstnok er vanlig at symptomer kommer og går (og de er jo ikke fullstendig borte), og etterhvet visstnok også at pulsen stabiliserer seg. Har bare fullstendig angst for nok en gang å måtte begynne på nytt.....

[Butter]

4+ 5

Under siste rugeperiode opplevde jeg en Berg og dalbane av følelser, tro, håp, skuffelse, usikkerhet og bekymringer. Det gjør jeg sannelig nå også. Jeg tolker hvert minste av kroppens tegn som at «nei, nå gikk det galt», eller «jeg er gravid likevel». Jeg vet det er normalt å være bekymret som gravid, men dersom jeg ikke hadde mistet to ganger før hadde jeg nok tatt det som en selvfølge at alt var i orden så lenge jeg ikke blødde. Første gang hadde jeg brunlig utflod hele tiden, som jo gjorde at jeg aldri slo meg til ro selvom det aldri ble noe mer. Andre gang begynte jeg nå riktignok å blø av meg selv (SA), men det var nok først ca en uke etter at det gikk galt. Tilsvarende dag jeg var på som idag fikk jeg en uggen følelse, og symptomene bare forsvant mer og mer og kom ikke tilbake. Etter fem dager tok jeg en ny ukeindikatortest som viste nedgang i antall uker, og først etter ytterligere to dager begynte jeg blø. Så symptomer som forsvinner har definitivt satt en støkk i meg, selv uten kombinasjonen med blod. Vel, uansett er det positivt at det IKKE er blod.

Pulsen steg ikke i dag morges. Viste i går, som idag 63, men det er opp ca 13- 15 slag fra normalen, så så lenge den ikke synker drastisk er jeg happy. Utover dagen hoppet det imidlertid opp til 64, men så hadde jeg et kraftig blodtrykksfall hvor jeg etter å ha sittet på gulvet datt om da jeg reiste meg opp. Så sank pulsen igjen etter det. Kjente jeg ble kjempebekymret, men er visst ikke farlig med slike blodtrykksfall og heller ikke at man detter med mindre det er skikkelig hardt. Ellers har puppene vært skikkelig ømme i hele dag, men det har gått tilbake litt nå i ettermiddag. Har også hatt mye murringer og til dels vært uvel (ikke direkte kvalm). Men selvom symptomene egentlig har vært der i hele dag, blir jeg skeptisk og bekymret med en gang puppene blir mindre ømme. Symptomene har jo kommet og gått, og det er enda tidlig, men min historikk gjør meg ekstra bekymret.

Fikk ikke svar på blodprøven da det visstnok ikke kommer før i morgen. En prøve i seg selv sier jo lite, men hadde likevel håpet å få svar for å sjekke hvor jeg ligger og om jeg evt kan satse på å ta en ny ukeindikatortest ila helgen med håp om å få 3 +. måtte dette gå bra. 

Ellers var jeg og mannen ute å spiste to-retters idag. Veldig hyggelig. 

[Sjokoladepiken]

Krysser fingrene for at alt går fint denne gang❤️❤️

[Butter]

4+6

Fikk svar på blodprøven fra onsdag i dag (som var to uker etter innsett). Synes den var overraskende høy:1733. Selvom ikke høy HCG i seg selv sier noe, synes jeg det var positivt 😁. Så er det bare å vente i spenning på svar på dagens prøve. 

Ømmere pupper, endel murringer og litt uvel. Pulsen begynte også i dag på 63, bikket 64, men så tilbake igjen. Ser ut til at den er i ferd med å stabilisere seg. 

Ellers i dag hadde jeg min første løpetur siden innsett. Deilig. 😊

[snehvit88]

Hei! Ny følger her! Så spennende😃 Heier på deg og spiren🤓

[Gjest Geirfuglen]

Åh, gratulerer så masse med å komme et skritt videre på veien! Krysser fingrene!

[Butter]

23 timer siden, snehvit88 skrev:

 

Hei! Ny følger her! Så spennende😃 Heier på deg og spiren🤓

Tusen takk 😁. Det er utrolig vanskelig å slå seg til ro, og jeg vet det er vanlig å bekymre seg, men sliter nok mer enn vanlig med å ta det med ro. Selv etter tre positive tester, en senest i dag som viste «gravid 3 +» og en HCG prøve på 1733 for fire dager siden sliter jeg med å tenke på meg selv som ordentlig gravid. Sa til meg selv i dag at «nå må jeg roe meg». 

[Butter]

5+1

Etter en dårlig dag i går tok jeg denne i dag, som heldigvis viste  3+. Grunnen til dårlig dag i går var at den begynnende følelsen av kvalme var fraværende og puppene litt mindre ømme. Jeg VET det er vanlig med svingende symtomer, men blir hver gang redd for at de nå forsvinner for godt og at det er noe galt. 

Testen har roet meg litt. Men så begynner det lille hodet mitt å regne på at HCG kan ha steget frem til i går og så begynt å synke, men likevel høyt nok til å slå ut på 3+. Jeg prøver å roe meg. Jeg prøver å nye dette, men er ikke så lett. I dag sank også pulsen ned til 63, men håper virkelig det bare er fordi den stabiliserer seg. Og ikke raser nedover. Har lest at det er vanlig rundt uke 6 at den stabiliserer seg/synker litt. Vel puppene er hvertfall klart større, de er ømme, det murrer osv. Grunnen til en liten tilbakegang på kvalme og ømhet i går kan kanskje også skyldes at jeg trappet ned på lutinus fra og med to dager siden, og tok siste i går morges.

Jeg må roe meg. 

[Butter]

5+2

Dagen begynte med småmurringer og litt kvalme. Men hjalp da jeg spiste en banan. Så gikk jeg opp på treningsrommet på jobb og trente styrke for første gang etter innsett. Tok det pent. Er så redd for å gjøre noe galt, selvom det ikke skal gå an å trene på seg en abort med normal trening. Må bare føle meg litt frem til hvor det er greit å legge listen.

Småuggen/småkvalm endel timer på jobb i dag i kombinasjon med murringer, litt ømme pupper og hvilkepuls opp igjen på 64. Så i dag har jeg stort sett følt meg trygg. Derimot kjent veldig lite i kveld, puppene også mindre ømme. Kjenner jeg blir så bekymret med en gang. Er trøtt nå, så hopper til sengs.