Gå til innhold

Tanker på vei mot målet


Butter

Anbefalte innlegg

Rugedag 10

Ble plutselig utrolig trøtt på jobb idag og tanken på å sitte der hele dagen var grusom. Gikk heldigvis over etterhvert. Mye murringer i mage og rygg i dag. Håper det er et godt tegn. Hadde jeg hatt vanlig syklus hadde jo ikm vært i dag eller i går, så håper ikke det er kroppen som egentlig vil at mensen skal komme, men så holder lutinusen den unna (hvis det funker sånn da 😂). 

Ellers lite uvel stort sett i hele dag, kjente litt mer på det i kveld da. Ble bl.a snakk om rødvin og kjente at rødvin IKKE fristet. Ikke typisk meg 😂

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bekymringen min i går viste seg dessverre å være rett. Våknet opp til rødlige lutinusrester i dag og typiske menssmerter. Da det ikke ble noe mer håpet jeg i det lengste at det enten var en hormonell blødning eller sårhet etter lutinusen. Tok en G-test da jeg kom hjem - blendahvit. Nå blør jeg mer. Ikke krisemye, men negativ test tatt i betraktning (dog rugedag 11 på ettermiddag) har jeg ikke noe håp igjen egentlig, 

Har ikke så mye mer å si egentlig enn at alt føles så urettferdig 😢og trist. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.9.2018 den 23.05, bondekone skrev:

Ååå😕

Ja, veldig trist. Hadde jo lenge en dårlig følelse denne gangen, men så begynte symptomer å melde seg - men tydeligvis lutinusen som lurte meg. Håper virkelig at jeg kan starte på nytt forsøk med en gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde full blødning i hele går og i dag. Tok en ny test på lørdag morgen, for å være sikker. Sykehuset sier at det uansett er viktig å teste på rugedag 16, men jeg er uansett helt sikker på at dette ikke har gått veien. Blødningen kom jo sånn ca på tidspunktet for forventet mens også.

Kjenner at dette føles veldig urettferdig. Og trist. Føler at alle andre rundt meg lykkes - hvorfor kan ikke jeg (som har kjempet så lenge og mye) - nå få oppleve lykken? Jeg er så lei av å bruke tid og krefter på denne kampen! Lei av å hele tiden måtte planlegge ut ifra at «tenk om jeg er gravid», når jeg aldri er det.

Håper jeg kan starte på nytt forsøk med en gang. Det vil nok, med tanke på UL og sånn, ødelegge høstferien vår og planene for den (hyttetur på fjellet med lange turer), men det får være 😢. Synes imidlertid det er kjipt, for hadde virkelig sett frem til den uken, gravid eller ikke. Prosjekt baby er imidlertid viktigere. Får imidlertid høre hva sykehuset sier i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geirfuglen

Har dessverre ingen råd, men ville bare si at du ikke er alene om følelsen av å mislykkes, og at jeg skjønner veldig godt hvor tungt det er! ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

22 timer siden, Geirfuglen skrev:

Har dessverre ingen råd, men ville bare si at du ikke er alene om følelsen av å mislykkes, og at jeg skjønner veldig godt hvor tungt det er! ❤️

Takk for det ❤️

Godt å vite at jeg ikke er alene (ikke fordi jeg unner andre det her, men bare godt å ikke føle seg helt alene).

I dag raste jeg mot verden. Som jeg skrev i går kjenner jeg på sånn enorm urettferdighetsfølelse. Men det er jo ingen som utsetter meg for denne urettferdigheten eller behandler meg urettferdig. Så jeg har ingen jeg kan rase mot. Så jeg må rase mot verden. Det bare føles så urettferdig at jeg og vi som nå har kjempet i så mange år aldri lykkes 😢.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det tilbake til letrozol og sprøyter igjen. Starter på letrozol i dag og menopur til fredag. Først tre dager (men 150- altså dosen jeg økte til etterhvert forrige gang). Ul neste mandag. Så da røyk den hytteturen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var jo egentlig i gang med å skrive om den lange veien til hit vi er nå, men ble jo avbrutt av mensen og negative tester.

Sommer/ høst 2017

Sensommeren 2017 var til samtale hos gynekolog ang. IVF. Søknaden ble sendt og vi fikk først innkalling til time en gang i november. På grunn av en avbestilling fikk vi imidlertid etterhvert fremskyndet til 2809. Denne dagen var vi altså til samtale og ble informert om prosessen. Da jeg var ute på toalettet skal i tillegg min mann ha fått høre at basert på prøveresultatene hadde/har vi gode sjanser. Jeg fikk beskjed om å starte opp på synarela etter menstruasjon i midten av november. Så ble jo selvfølgelig syklus kjempelang og jeg måtte til slutt ringe å gi beskjed om at jeg enda ikke hadde fått blødning. Fikk beskjed om å gå en måned på microgynon. Heldigvis kom blødningen dagen før jeg fikk startet på microgynon så da var vi i gang før jul. Begynte på spray rett før jul 2017. Endelig var vi i gang!

Januar 2018

Planen var å starte på sprøyter (menopur) en gang ut i januar (husker ikke dato eller CD). Stod imidlertid i skrivet fra sykehuset at jeg skulle ha en blødning først, det fikk jeg ikke. Så sykehuset måtte igjen kontaktes. Ul viste et par cyster. Ble sendt til blodprøve for å sjekke ulike nivåer. Jeg var livredd for avbrudd. Heldigvis var blodprøvene fine og jeg fikk en blødning. Startet på sprøyter ca halvannen uke etter planen. Sprøytene gikk egentlig veldig fint, bortsett fra at jeg aldri lærte meg å ta dem selv. Mannen måtte ta dem. I slutten av januar/ begynnelsen av februar var jeg klar for uttak og fikk ut 14 egg hvorav 12 ble befruktet og hele 6 overlevde til tilesynelatende fine blastocyster. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynte på menopur i dag. Rett på 150 så forhåpentligvis blir det kortere tid på sprøyter denne gangen. Kontroll allerede til mandag, men har ikke tro på at så mye har skjedd til da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidligere denne uken ringte mamma for å høre hvilken dag der var vi skulle av sted på hyttetur. Svarte bare at det ikke ble noe av likevel - uten å si noe mer (i min verden er det slik at dersom man ikke forklarer noe nærmere betyr ofte det at det er noe man ikke vil prate om. Derfor: ikke spør). Mamma spurte selvsagt hvorfor. Hvorpå jeg svarte at det orker jeg ikke prate om. Hun ble hysterisk og bekymret, så det endte med at jeg ble sur. Vet ikke om jeg overreagerte, men jeg skjønner ikke hvorfor det kan være så vanskelig å respektere at noen sier «dette orker jeg ikke prate om», i stedet for å vinkle det mot seg at hun er langt unna og blir bekymret bla bla? 

De vet jo at vi er i denne prosessen, men jeg har også gitt klar beskjed om at jeg ikke ønsker å dele noe videre om hvor vi er osv. Så selvom hun ikke vet at årsaken til at hytteturen ble avbrutt er prøverørsprosessen burde det kanskje ikke være en helt fjern tanke? På fredag ringte pappa (om en annen ting) hvorpå han også kom inn på temaet. Kjente jeg ble rasende og spurte hvorfor de ikke bare kunne respektere at jeg ikke orket å prate om det? Han mente at det kunne de. Jeg mener jo at det kan de tydeligvis ikke. Endte med at jeg la på. Igjen, mulig jeg overreagerer, men skjønner ikke hvorfor de ikke kan respektere det?

Det er flere årsaker til at jeg ikke orker å prate om det. Jeg er lei meg etter negativt forsøk, jeg synes i tillegg det er kjipt alt den etterlengtede hytteturen blir avbrutt, jeg er generelt ikke så glad i å dele med folk hvor vi er i prosessen og selvom jeg vet at mine foreldre ønsker å støtte opplever jeg rett og slett at de er litt trege? Litt trege slik at jeg ikke orker å bruke tid og energi på å forklare - fordi det å fortelle bare fører til flere spørsmål og en omstendelig forklaring.....

Følte meg imidlertid litt slem da jeg ble så sur på pappa, jeg vet jo at han/de bare vil mitt beste. Men blir samtidig irritert når de da ikke kan godta det jeg opplever som mitt beste (for det var helt klart at årsaken til maset var deres bekymring over at noe var galt- og de har jo en generell tendens til å bekymre seg og passe på meg langt utover det som er normalt med en voksen datter).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UL i dag. Ble faktisk positivt overrasket. Er jo bar på CD 10. Slimhinne på 9,3 og tre egg på ca 10-12 og et på 14 mm. Ny UL på onsdag. Fortsette på sprøyter i dag og i morgen (inntil videre). Håper kanskje på innsett allerede neste uke.? 

Ellers deilig med ferie selvom ferieplanene gikk i vasken. Sove lengre, løpetur og cafebesøk 😄

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår reaksjonen din og kan bli slik selv hvis mamma skal begynne å grave etter jeg sier «orker ikke prate om det». MEN, det du kunne gjort, var å si at dere har det fint og at de ikke trenger å bekymre seg (om du ikke allerede har sagt det da) :) 

Masse lykke til fremover! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 18.9.2018 den 15.09, tweet skrev:

Jeg forstår reaksjonen din og kan bli slik selv hvis mamma skal begynne å grave etter jeg sier «orker ikke prate om det». MEN, det du kunne gjort, var å si at dere har det fint og at de ikke trenger å bekymre seg (om du ikke allerede har sagt det da) :) 

Masse lykke til fremover! :) 

Jeg sa etterhvert at det ikke var noe å bekymre seg for - tror det var da jeg pratet med pappa. Er enig med deg, burde sikkert fått sagt det med en gang, Ellers har jeg en tendens til å komme på alt det smarte jeg skal si litt sånn etterpå. Et tilleggsproblem er at min mor generelt er litt vanskelig å kommunisere med.  I tillegg reagerer nok jeg raskt negativt når jeg opplever «gnål» fra foreldrene mine. Litt vanskelig å forklare her, men er mange episoder hvor også andre reagerer på mine foreldres handlemåter, mas og hvordan de (over)beskytter meg i en alder av 30. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

UL i dag viste en folikkel på 17 mm og en på 16. Slimhinne på ca 12. Siste dag med menopur i dag, så skal ovitrelle settes i morgen. Så blir det innsett neste onsdag om alt går etter planen. Glad for å ha kommet hit relativt greit denne gangen, men det er jo ikke nok i seg selv. Håper virkelig at den lille blastoen vår fester seg og forblir der i ni måneder ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Butter skrev:

Jeg sa etterhvert at det ikke var noe å bekymre seg for - tror det var da jeg pratet med pappa. Er enig med deg, burde sikkert fått sagt det med en gang, Ellers har jeg en tendens til å komme på alt det smarte jeg skal si litt sånn etterpå. Et tilleggsproblem er at min mor generelt er litt vanskelig å kommunisere med.  I tillegg reagerer nok jeg raskt negativt når jeg opplever «gnål» fra foreldrene mine. Litt vanskelig å forklare her, men er mange episoder hvor også andre reagerer på mine foreldres handlemåter, mas og hvordan de (over)beskytter meg i en alder av 30. 

Du har min dypeste medfølelse. Svigermor er helt lik, og egentlig sikkert verre 😅 Så jeg forstår deg utrolig godt!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ovitrelle i dag. Ellers følt meg veldig trøtt og sliten i kroppen store deler av dagen. Er vel menopuren som har begynt å gjøre sitt. 

Gleder meg til innsett på onsdag, men kjenner at jeg ikke er like entusiastisk som forrige gang. Ikke fordi jeg håper mindre, tvert i mot, men fordi jeg har mindre håp. Samtidig begynner jeg å tenke om at dersom ingen av våre, tilsynelatende fine, seks blastocyster gir en baby må det jo være noe mer? Noe mer enn at jeg ikke får eggløsning. Med disse blastoene er jo tross alt det problemet løst. Så dersom ingen av seks gir baby er det vel noe mer galt? Jeg er bekymret....og har liksom en sånn dårlig følelse alt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, bondekone skrev:

Du, sender deg en klem❤håper på dine vegne at det er denne gangen det går! 

Tusen takk ❤️. Godt med en «heiagjeng». Håper det går bra for deg også denne måneden så du slipper dette prøverørmaratonet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Butter skrev:

Tusen takk ❤️. Godt med en «heiagjeng». Håper det går bra for deg også denne måneden så du slipper dette prøverørmaratonet. 

Takk😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...