Mora til døde Angelica

[Vampyrina]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Flere av personene som tiltalte og datteren kom i kontakt med i løpet av skolegangen i Lommedalen beskriver på mange måter en overbeskyttende og "overengasjert" mor i de første årene. Det er forståelig at adferden de beskriver er nok til å stusse ved oppførselen og tenke at moren er "too much" i forhold til datteren. Samtidig må det jo være veldig vanskelig å tenke omsorgssvikt, så lenge mor er i aktiv dialog med skolene og framstår som både oppegående og samarbeidsvillig.

Tidligere avdelingsleder på Lesterud skole sier jo at hun kontaktet barnevernet etter at det var mye fravær og hun opplevde at tiltale ikke fulgte opp planene hun var med på å lage.

Jeg forstår ikke helt hvorfor ansatte på skolene klandres så sterkt av noen? Er ikke beskrivelsen ovenfor det man kan forvente av ansatte på skolen. De melder ikke fra dersom noen er "rare" eller overengasjerte, men de melder i fra dersom noen tar barna ut av skolen uten gyldig fravær, dersom noen ikke følger opp felles planer etc.

Anonymkode: 4319d...7a6

Ingen av skolene har heller fått refs av fylkesmannen etter å ha blitt gått etter i sømmene da A døde. De har tvert imot fått ros for alt de har gjort for å legge til rette. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Flere av personene som tiltalte og datteren kom i kontakt med i løpet av skolegangen i Lommedalen beskriver på mange måter en overbeskyttende og "overengasjert" mor i de første årene. Det er forståelig at adferden de beskriver er nok til å stusse ved oppførselen og tenke at moren er "too much" i forhold til datteren. Samtidig må det jo være veldig vanskelig å tenke omsorgssvikt, så lenge mor er i aktiv dialog med skolene og framstår som både oppegående og samarbeidsvillig.

Tidligere avdelingsleder på Lesterud skole sier jo at hun kontaktet barnevernet etter at det var mye fravær og hun opplevde at tiltale ikke fulgte opp planene hun var med på å lage.

Jeg forstår ikke helt hvorfor ansatte på skolene klandres så sterkt av noen? Er ikke beskrivelsen ovenfor det man kan forvente av ansatte på skolen. De melder ikke fra dersom noen er "rare" eller overengasjerte, men de melder i fra dersom noen tar barna ut av skolen uten gyldig fravær, dersom noen ikke følger opp felles planer etc.

Anonymkode: 4319d...7a6

Enig i dette. 

Anonymkode: 45eb5...034

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Vampyrina skrev:

Ingen av skolene har heller fått refs av fylkesmannen etter å ha blitt gått etter i sømmene da A døde. De har tvert imot fått ros for alt de har gjort for å legge til rette. 

Jeg syns det kommer tydelig fram i vitneutsagnene i dag at tiltalte og datteren har møtt mange engasjerte ansatte på skolene som har forsøkt å bistå begge to.
For eksemple dette at avdelingsleder sender tekstmelding og spør hvordan det går med datteren på ungdomsskolen.

Foreldre/foresatte har det største ansvaret når det gjelder ivaretakelse av egne barn. Samfunnet rundt skal selvfølgelig bidra på ulike måter, men jeg kan ikke se så langt at ansatte på skolene har gjort annet enn å legge til rette.

Anonymkode: 4319d...7a6

[Gjest Tutte]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er desverre ikke en sak ingen i si. Villeste fantasi kunne forestille seg. Om man jobber enkelte steder er man faktisk ikke like sjokkert som det du gir utrykk for. Set er so. Å benekte at noen pwdofile er sadister som Torturerer sine egne barn fordi man ikke vil tro at det er mulig!

årene før; dette er jo poenget mitt. Jenta kan for alt vi vet ha levd i et helvete sammen med denne moren i flere år uten at folk tok affære og meldte fra.

7 varsler er foresten ikke mye hvis vi sammenlikner med antall foreldre som i ettertid har uttrykt bekymring mv. I tillegg var jenta innom en rekke instanser over en periode på mange år.

poenger er og blir: se hele saken og lær av det. Det er ikke en krimroman dere leser. Det er en reell menneskeskjebne. 

Anonymkode: 37999...62f

 

Hvis du tok med hele innlegget mitt når du siterte, så skrev jeg også at det er ingen som som har nektet for at skole og barnevern skulle gjort mer, og at de i ettertid garantert har tatt lærdom av det.

Nå begynte dette som et svar på hvorfor skole ikke kontaktet barnevernet og ikke gjorde mer, og da forholder jeg meg til det.

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

For mange så kan det kanskje være sånn at det er et ønske om å kontrollere et eller annet i livet som trigger anoreksien. Men den underliggende årsaken, at noen er mer genetisk disponert for å få det, er der fortsatt. For noen så kan det hele trigges med at pasienten går ned i vekt gjennom en diett, men hva kom først? Var det anoreksien som sa at pasienten burde gå ned i vekt, eller var det vektnedgangen som trigget anoreksien? Fakta er vi faktisk vet veldig lite om dette. Det er rett og slett ikke forsket nok. 

Det de vet er at jo tidligere det behandles jo høyere sjanse for suksess. Familie, spesielt foreldre, må involveres i behandlingen. Å få en pasient opp i normalvekt og opprettholde denne er første prioritet, uansett hvor vondt det er for pasienten. 

Anonymkode: 3cf03...08f

At jeg skriver at det handler om kontroll og mestring av følelser betyr ikke at det ikke også er biologiske aspekt ved dette. (Sånn er det også med andre psykiske lidelser.) Og de underliggende årsakene kan variere vidt, traumer, vanskelige omgivelser, kaos, lav selvfølelse, overgrep, mobbing osv. 

Jeg er enig med at normalvekt er viktig da undervekt og underernæring påvirker den kognitive funksjonen som er viktig for å videre håndtere problemene. Men det er vel usikkert hva riktig måte å oppnå normalvekt er. For noen er det nødvendig med tiltak som går på normalisere spisesituasjonen, andre fokuserer mer på å la den syke håndtere maten selv men har et felles fokus på å gi slipp på kontroll der behovet for å kontrollere mat gir slipp når kontrollbehovet forsvinner. Man kan argumentere for at det at noen utenfra prøver å kontrollere matinntaket nettopp øker fokuset og behovet for kontroll. 

Er man veldig underernært må man dessverre utøve tvang. Men det som uansett kan sies er at det er problematisk å behandle et problem/sykdom der den utløsende stressoren stadig er til stede. 

[AnonymBruker]

Beklager om jeg stiller samme spm på nytt. 

Hva ville moren egentlig oppnå med å holde datteren sin borte fra hjelpeapparatet og skole? 

Jeg regner med at hun ikke ønsket datteren sin død, men istedet tok hun A med på hytta langt unna alt. Jeg skjønner det ikke. 

Anonymkode: f04cd...c86

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Alivamale skrev:

Jeg er enig i mye av det du skriver her, men du betegner et generaliserende bilde av årsakene til at mennesker utvikler spiseforstyrrelser , og at årsaken ligger i familien eller traumatiske opplevelser. Det er ikke nødvendigvis slik. Jeg har selv hatt anoreksi, og dersom din «empiri» rundt årsak skulle vært rådende, hadde jeg ikke fått den hjelpen jeg trengte. I mitt tilfelle var årsaken til anoreksi bl.a mine «med-venninners» konstante fokus på hva man veier. Jeg ble fortalt at jeg var tykk da jeg åpenbart ikke var det. Jeg har vært i terapi i flere omganger i mitt liv. Familien min er ikke grunnen til at jeg har de problemene jeg har.

Jeg forstår ikke helt hva du mener nå. Det er jo nettopp kompleksiteten i sykdommen jeg påpeker, og derfor syns jeg det blir for lett å skylde på et gen. Jeg har ikke sagt at anoreksi utvikles primært pga dårlige familieforhold. Jeg nevnte også traumatiske opplever osv, som betyr at mye kan spille inn på utviklingen av sykdommen i samspill med genetikk. Mitt poeng er at arv, miljø og hendelser er er en intrikat sammensetning, hvor de ulike rollene påvirker utfallet for anoreksiutvikling. Jeg forstår ikke helt hvorfor du sier at min "empiri" ikke hadde gitt deg hjelpen du hadde trengt. Jeg forteller bare om kompleksiteten, som sagt. Det vet du vel noe om, du som har hatt full innsikt i sykdommen. 

Anonymkode: efaf1...502

[Gjest supernova_87]

17 minutter siden, chisandra skrev:

Angående det de diskuterer nå, mulig omsorgssvikt, så tar det litt tid og krever et litt trent øye for å se at det som oppfattes som intens omsorg rett og slett kan være omsorgssvikt. Og særlig når mor tilsynelatende er svært imøtekommende mht. forslag som blir lagt frem. Da avdekkes det gjerne først når man ser at dette ikke følges opp i praksis.

Dette har jeg tenkt en del på etter diverse tråder her på KG. Det virker som en generelt lav forståelse for at foreldre ikke alltid er de som vet barnas beste og at å "ville vel" ikke alltid er nok. Overinvolvering, å gripe inn et barns lek når det ikke er grunn til det og å være ekstremt overbeskyttende er skadelig. Når forelder sitt behov for å få kontakt med barnet trumfer barnets behov for å være sin egen person og få leke alene og oppleve autonomi påvirker det grunnleggende psykologiske prosesser. Når en forelder må trygges på at barnet er glad i en og en truer med selvmord hvis ikke ditt og datt gjør en barnet ansvarlig for forelderens følelser og den naturlige løsrivelsen blir vanskelig. 

Jeg har så mange ganger lest argumentet "men hun vil jo bare barnets beste", men de fleste foreldre vil jo det! Og det er viktig å forstå at det ikke bare er i tilfeller der de utøver tydelig vold med f.eks slag eller stygge kommentarer men også der de blander seg inn i alt for mye og "bryr seg for mye" at det kan være skadelig. (F.eks kontroll av lekekamerater og detaljstyring av fritid eller overdreven nysgjerrighet for barnets indre liv.) 

Generelt. 

[Gjest Margo]

En ting jeg lurer på; Rektor Lohre tok kontakt med avdødes tidligere rektor - er det lov å innhente opplysninger om elever uten foreldres samtykke? Ingen big deal, bare lurer.

En annen ting; mobbing kan være svært kalkulert og komplisert, og det er dessverre ikke alltid det blir fanget opp. At man spør et barn som mistenkes for mobbing et konfronterende spørsmål, og det aktuelle barnet benekter dette, betyr ikke at det ikke har foregått mobbing. Smarte barn skjuler mobbingen og gjør det vanskelig å sette fingeren på av den som blir mobbet. Det er barnets opplevelse av mobbing som skal tas på alvor. 

[Alivamale]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener nå. Det er jo nettopp kompleksiteten i sykdommen jeg påpeker, og derfor syns jeg det blir for lett å skylde på et gen. Jeg har ikke sagt at anoreksi utvikles primært pga dårlige familieforhold. Jeg nevnte også traumatiske opplever osv, som betyr at mye kan spille inn på utviklingen av sykdommen i samspill med genetikk. Mitt poeng er at arv, miljø og hendelser er er en intrikat sammensetning, hvor de ulike rollene påvirker utfallet for anoreksiutvikling. Jeg forstår ikke helt hvorfor du sier at min "empiri" ikke hadde gitt deg hjelpen du hadde trengt. Jeg forteller bare om kompleksiteten, som sagt. Det vet du vel noe om, du som har hatt full innsikt i sykdommen. 

Anonymkode: efaf1...502

Takk for oppklaringen. Men jeg har ikke full innsikt i sykdommen selv om jeg har hatt den selv. Jeg reagerte på din kategoriske fremstilling av mennesker med evt anoreksi og årsakene til det. 

 

Endret 6. mars 2018 av Alivamale
Presisering

[Gjest supernova_87]

3 minutter siden, Vera skrev:

En ting jeg lurer på; Rektor Lohre tok kontakt med avdødes tidligere rektor - er det lov å innhente opplysninger om elever uten foreldres samtykke? Ingen big deal, bare lurer.

En annen ting; mobbing kan være svært kalkulert og komplisert, og det er dessverre ikke alltid det blir fanget opp. At man spør et barn som mistenkes for mobbing et konfronterende spørsmål, og det aktuelle barnet benekter dette, betyr ikke at det ikke har foregått mobbing. Smarte barn skjuler mobbingen og gjør det vanskelig å sette fingeren på av den som blir mobbet. Det er barnets opplevelse av mobbing som skal tas på alvor. 

Ja, barnets opplevelse av mobbing skal tas på alvor. Men et barn kan jo også oppleve mobbing der det ikke er noen mobbing. Trygge barn tar ting mindre ille opp og har mer motstandskraft mot erting. En ekkel følelse er åpenbart en ekkel følelse som skal tas på alvor, men barn som er utrygge kan oppleve fiendtlighet selv der det ikke er noe. En følelse av isolasjon og ensomhet som kommer av tilknytnignsvansker er jo lik den som kommer av faktisk utestenging. Et barn kan ikke vite hvor følelsen kommer fra. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Vera skrev:

En ting jeg lurer på; Rektor Lohre tok kontakt med avdødes tidligere rektor - er det lov å innhente opplysninger om elever uten foreldres samtykke? Ingen big deal, bare lurer.

En annen ting; mobbing kan være svært kalkulert og komplisert, og det er dessverre ikke alltid det blir fanget opp. At man spør et barn som mistenkes for mobbing et konfronterende spørsmål, og det aktuelle barnet benekter dette, betyr ikke at det ikke har foregått mobbing. Smarte barn skjuler mobbingen og gjør det vanskelig å sette fingeren på av den som blir mobbet. Det er barnets opplevelse av mobbing som skal tas på alvor. 

Skjult mobbing. Enig med deg i det. Det med å føle seg ekskludert, blikk osv. Og om man legger for mye i det blir man jo paranoid også. 

Anonymkode: 45eb5...034

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Dette har jeg tenkt en del på etter diverse tråder her på KG. Det virker som en generelt lav forståelse for at foreldre ikke alltid er de som vet barnas beste og at å "ville vel" ikke alltid er nok. Overinvolvering, å gripe inn et barns lek når det ikke er grunn til det og å være ekstremt overbeskyttende er skadelig. Når forelder sitt behov for å få kontakt med barnet trumfer barnets behov for å være sin egen person og få leke alene og oppleve autonomi påvirker det grunnleggende psykologiske prosesser. Når en forelder må trygges på at barnet er glad i en og en truer med selvmord hvis ikke ditt og datt gjør en barnet ansvarlig for forelderens følelser og den naturlige løsrivelsen blir vanskelig. 

Jeg har så mange ganger lest argumentet "men hun vil jo bare barnets beste", men de fleste foreldre vil jo det! Og det er viktig å forstå at det ikke bare er i tilfeller der de utøver tydelig vold med f.eks slag eller stygge kommentarer men også der de blander seg inn i alt for mye og "bryr seg for mye" at det kan være skadelig. (F.eks kontroll av lekekamerater og detaljstyring av fritid eller overdreven nysgjerrighet for barnets indre liv.) 

Generelt. 

I Norge blir det veldig fokusert på enten fysisk mishandling eller seksuelle overgrep, dermed lærer man svært lite om for eksempel psykisk vold eller andre former for omsorgssvikt. Har jo sett tråder her på kg hvor for eksempel ungdommer skriver om oppførsel fra foreldre som for min del er å anse som psykisk mishandling, men da får de gjerne svar fra voksne ala " Du må forstå at det ikke alltid er lett for foreldre med tenåringer i huset eller, Er du sikker på at du ikke er frekk mot moren din? " etc. Denne tråden handler verken om seksuell eller direkte fysisk mishandling, allikevel er en 13 år gammel jente død, kanskje det kan gi noen en aha-opplevelse, håper i hvert fall det.

Anonymkode: 1f603...8e8

[Gjest chisandra]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjult mobbing. Enig med deg i det. Det med å føle seg ekskludert, blikk osv. Og om man legger for mye i det blir man jo paranoid også. 

Anonymkode: 45eb5...034

Ja, eller om omsorgspersonen din sørger for at du blir paranoid ved å blåse opp enhver hendelse til enorme problemer.

[AnonymBruker]

Fastlegen som har vitnet var en del av kriseteamet fra kommunen sammen med helsesøster. 

Anonymkode: 817fa...7b6

Innlegget er redigert for sitering av slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 6. mars 2018 av Yvonne

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

I Norge blir det veldig fokusert på enten fysisk mishandling eller seksuelle overgrep, dermed lærer man svært lite om for eksempel psykisk vold eller andre former for omsorgssvikt. Har jo sett tråder her på kg hvor for eksempel ungdommer skriver om oppførsel fra foreldre som for min del er å anse som psykisk mishandling, men da får de gjerne svar fra voksne ala " Du må forstå at det ikke alltid er lett for foreldre med tenåringer i huset eller, Er du sikker på at du ikke er frekk mot moren din? " etc. Denne tråden handler verken om seksuell eller direkte fysisk mishandling, allikevel er en 13 år gammel jente død, kanskje det kan gi noen en aha-opplevelse, håper i hvert fall det.

Anonymkode: 1f603...8e8

Ja, jeg håper det samme! 

Men jeg synes det er viktig ikke bare det med psykisk mishandling slik folk automatisk tenker. For der også forstår jo de fleste at å true med å ta livet sitt er feil eller å snakke stygt eller slemt er feil, eller frekkhet som du nevner. Men også overdreven positiv oppmerksomhet og overivolvering som virker så snilt og godt kan være skadelig. F.eks å bytte bleie på barnet ditt hver halvtime fordi du ikke vil at barnet skal gå med skitten bleie. Å ta barnet hjem i friminuttene fordi du er bekymret for at det ikke trives på skolen. Å spørre om barnets kroppslige funksjoner fordi du bare er redd for at alt funker som det skal. Å være forelder betyr å være bekymret men samtidig skjerme sitt barn for mange av disse bekymringene. Man må holde dem for seg selv og apropos kontroll ikke drive kontrollatferd selv om det bunner i omsorg. 

[AnonymBruker]

Det står endel i denne artikkelen i VG. 

Anonymkode: 35098...0c5

Innlegget er redigert for sitering av slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 6. mars 2018 av Yvonne

[Gjest Margo]

4 minutter siden, Rainstorm skrev:

Ja, barnets opplevelse av mobbing skal tas på alvor. Men et barn kan jo også oppleve mobbing der det ikke er noen mobbing. Trygge barn tar ting mindre ille opp og har mer motstandskraft mot erting. En ekkel følelse er åpenbart en ekkel følelse som skal tas på alvor, men barn som er utrygge kan oppleve fiendtlighet selv der det ikke er noe. En følelse av isolasjon og ensomhet som kommer av tilknytnignsvansker er jo lik den som kommer av faktisk utestenging. Et barn kan ikke vite hvor følelsen kommer fra. 

Veldig enig i det du skriver, jeg syns dog det er viktig å understreke at et barn KAN oppleve skjult mobbing, hvorpå feks skolen benekter dette fordi det ikke kommer frem på mobbeundersøkelser og konfrontasjoner med såkalte mobbere. Som du sier, at det KAN være andre underliggende årsaker som gjør at et barn føler seg mobbet er et svært viktig moment! Spesielt i saker hvor skolen har gjort sitt ytterste for å komme til bunns i «mobbingen». 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjult mobbing. Enig med deg i det. Det med å føle seg ekskludert, blikk osv. Og om man legger for mye i det blir man jo paranoid også. 

Anonymkode: 45eb5...034

Ja, men samtidig kan jeg skjønne at man til slutt blir paranoid (fra den som blir mobbet sitt perspektiv) om dette skjer over lengre tid, og blir benektet. 

[Gjest Margo]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fastlegen som har vitnet var en del av kriseteamet fra kommunen sammen med helsesøster. 

Anonymkode: 817fa...7b6

Takk for svar. Da ville det ha vært interessant å høre hva tiltaltes fastlege sa.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Vera skrev:

Ja, men samtidig kan jeg skjønne at man til slutt blir paranoid (fra den som blir mobbet sitt perspektiv) om dette skjer over lengre tid, og blir benektet. 

Absolutt. Jeg opplever noe av dette på jobb for tiden, så jeg kjenner til følelsen av å mistro andre og seg selv!

Anonymkode: 45eb5...034