Mora til døde Angelica

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om en tar utgangspunkt i at A hadde anoreksi, så bør folk være klar over at de fleste eksperter i dag mener at sykdommen sitter i genen. At det er noe galt med hjernen. Noen kan ha genene uten å bli syk, noen blir det. Altså er det er fåtall mennesker som er genetisk disponert for å få sykdommen, slik det også er med autisme, Alzheimer o.l. Forskjellen ligger i at det som regel må en trigger til for at sykdommen skal bli aktiv og en utvikler symptomer. Det kan som moren påstår være på grunn av mobbing, men det alene er som regel ikke nok. Det er ikke sånn at en lett kan finne den ene kommentaren som utløste det hele, det er mye mer komplisert. Å lete etter årsaker har ingen effekt på behandlingen, det spiller ingen rolle hva som har skjedd, det som er viktig er pasienten i dag. 

For de som sier det ofte handler om kontroll, jo på en måte stemmer det. Men det er sykdommen som er det som kontroller mennesket, ikke mennesket som kontrollerer sykdommen. For å bli frisk må en behandle sykdommen i hjernen, en måte faktisk veldig ofte tvangsfore den syke. Det er brutalt for pasienten og de rundt. Pasienten vil hate sine foreldre og behandlere, men det er sykdommen som snakker. De må lære hjernen å spise og håndtere mat og følelser på nytt. 

Ingen velger å bli syk selv, derfor hjelper det heller ikke å be pasienten om å ta seg sammen eller gi de skyldfølelse.

 https://anorexiafamily.com/parents-guide-causes-of-anorexia/

https://anorexiafamily.com/treatment-anorexia-refeeding-therapy/

https://www.nice.org.uk/guidance/ng69/chapter/Recommendations#treating-anorexia-nervosa

Anonymkode: 3cf03...08f

Hmm, jeg opplever at dette blir en litt for ensidig og lettvint forklaring på en meget kompleks sykdom. Jeg har lest noe av dette før, men da i kombinasjon med det vi vet om miljø og resiliens. En stor del av anoreksipasienter har en meget konkret og bokstavelig tankegang, noe som kan hindre refleksjon og forståelse for egen sykdom, spesielt når det står på som verst. Men ut fra min empiriske erfaring (og det begynner å bli noen år) utvikler ofte barn spiseforstyrrelser som en mestringsstrategi som motvekt til noe som oppleves enda mer skremmende. Dette kan være alt fra dårlige familieforhold, traumatiske opplevelser, osv. Jeg bestrider ikke forskningen du viser til, men jeg vil påstå at det er mer komplekst enn at det er et gen som fører til at det er noe galt med hjernen. 

Anonymkode: efaf1...502

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Alivamale said:

 

Men hjelper det? Det hjelper at vedkommende spiser, men h*n har tydeligvis fortsatt et stort problem. At Anita, Bente og Anette kan være med når jeg spiser løser problemet? Jeg spør av genuin interesse, jeg har hatt anoreksi i ungdomsalder og som voksen, og vet at alle er ulike. Dersom ikke jeg kan spise med  Kari, Turid og Nora tilstede, har jeg jo fremdeles problemer.

Det kan jo hjelpe at man slipper å spise m for eksempel barn som mobber deg ja.

tenk på kommentarene barn er istand til å komme med til tykke barn, også snur du bare på flisa.

et blikk fra den populære «gulljenta» i klassen som alle ungene vet er ei heks, men som blafrer med vippene som en nusselig cocker spaniel så snart det er en voksen tilstede, og som klarer å få selv den mest garvede lærer til å tro at det er offeret som er mobberen og ikke motsatt.... ville du ha satt deg selvbilde en sårbar situasjon når hun var tilstede med sin overveldende aura av frykt ???

 

 

Anonymkode: 37999...62f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Alivamale skrev:

 

Men hjelper det? Det hjelper at vedkommende spiser, men h*n har tydeligvis fortsatt et stort problem. At Anita, Bente og Anette kan være med når jeg spiser løser problemet? Jeg spør av genuin interesse, jeg har hatt anoreksi i ungdomsalder og som voksen, og vet at alle er ulike. Dersom ikke jeg kan spise med  Kari, Turid og Nora tilstede, har jeg jo fremdeles problemer.

Så klart er det symptomatisk og på ingen måte friskt. Men miljøterapi handler om å øve, tilpasse og gradvis normalisere. Man setter inn tiltak der det trengs, for målet er jo selvsagt bedring. Etterhvert som ungdommen mestrer tilpassede situasjoner, vil man i større grad tåle eksponering for vanlige matsituasjoner. Det er jo som regel angsten som må overvinnes, og ungdommen kan ha sterke reaksjoner som hele klassen ikke trenger å være vitner til. Det betyr jo også at ungdommen enda ikke er frisk nok til å spise lunch med klassen. Derfor er det veldig godt for mange å kunne gå gradvis for å stå i angsten sammen med venner og voksne man er trygge på. 

Anonymkode: efaf1...502

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja så lenge hun er strafferettslig tilregnelig så skal hun selvsagt ikke ha frikort fordi hun har en personlighetsforstyrrelse. Det blir jo litt det samme som å si at psykopater som går rundt og voldtar og dreper ikke skal sone fordi de ikke ser problemet med det de har gjort. Det har jo blitt stilt spørsmålstegn ved ABB for eksempel, men det var jo aldri snakk om at han ikke burde straffes ettersom han (til slutt) ble ansett som strafferettslig tilregnelig.

Anonymkode: 7fdbe...473

Psykopater ser problemet. De bryr seg bare ikke. Måtte bare rette på det da de godt vet forskjell på rett og galt! 

Anonymkode: d1a07...6e2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis ikke "likes"ene går over 15, bryr jeg meg ikke.

Anonymkode: 4ab7a...a69

Anonymkode: b6bda...530

[AnonymBruker]

Vanvittig tung sak. Følger med på oppdateringer. Tenker det er viktig å få med seg, da jeg jobber med barn, kanskje jeg lærer noe som gjør at jeg kan oppdage tegn på mishandling eller neglisjering.

Ble veldig provosert av vitnet som sa at hun lot være å melde fra til bv. Melankolien over det hele ble liksom bare sterkere. Men det var alikevel 7 registrerte bekymringsmeldinger, det skulle vært nok. Det skulle gått varselslamper og ringeklokker av i kontorene hos bv med så mange.. 

Anonymkode: 1df39...e2a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Vanvittig tung sak. Følger med på oppdateringer. Tenker det er viktig å få med seg, da jeg jobber med barn, kanskje jeg lærer noe som gjør at jeg kan oppdage tegn på mishandling eller neglisjering.

Ble veldig provosert av vitnet som sa at hun lot være å melde fra til bv. Melankolien over det hele ble liksom bare sterkere. Men det var alikevel 7 registrerte bekymringsmeldinger, det skulle vært nok. Det skulle gått varselslamper og ringeklokker av i kontorene hos bv med så mange.. 

Anonymkode: 1df39...e2a

Hvilket vitne har sagt dette? Eller tenker du på artikkelen? 

Anonymkode: 45eb5...034

[Vampyrina]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket vitne har sagt dette? Eller tenker du på artikkelen? 

Anonymkode: 45eb5...034

Jeg har lagt ut sitat fra budstikka ang dette vitnet tidligere i tråden. Mulig det er blitt slettet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvilket vitne har sagt dette? Eller tenker du på artikkelen? 

Anonymkode: 45eb5...034

Det var kanskje i en artikkel først og fremst, men stod det ikke at denne personen skulle i retten også? 

Anonymkode: 1df39...e2a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vampyrina skrev:

Jeg har lagt ut sitat fra budstikka ang dette vitnet tidligere i tråden. Mulig det er blitt slettet. 

Jeg kjenner det igjen fra budstikka. Men vitne er man vel først i retten? Om vi skal bruke det i forbindelse med rettssaken. 

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det var kanskje i en artikkel først og fremst, men stod det ikke at denne personen skulle i retten også? 

Anonymkode: 1df39...e2a

Det kan tenkes hun skal det. Det er vel hun som konfronterte mor i sin tid? 

Anonymkode: 45eb5...034

[Vampyrina]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var kanskje i en artikkel først og fremst, men stod det ikke at denne personen skulle i retten også? 

Anonymkode: 1df39...e2a

Nei, ikke konkret. Men regner med at flere av foreldrene som har bidratt i artikkelen til budstikka skal vitne i saken. 

[Vampyrina]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Det kan tenkes hun skal det. Det er vel hun som konfronterte mor i sin tid? 

Anonymkode: 45eb5...034

Ja, det var det. 

[Gjest Tutte]

At det skulle vært gjort mer fra både skole og barnevern det er det vel ingen som har nektet for og det har helt sikkert de også sett i ettertid. Men at denne saken skulle få et så tragisk utfall vil jeg tro ingen i sin villeste fantasi kunne forestille seg. Det var først på hytta jenta ble dødssyk. Årene før fremsto hun som en mor som var bekymret for barnet sitt, men skolen reagerte på småting og at hun var veldig innvaderende og altfor aktiv i datterens liv. Dette er en sak som ingen tidligere har sett maken til, og regner med at både skole og barnevern nå har tatt lærdom av det som de tar med seg videre.

Innlegget ryddes for sitering av slettet innhold.

Yvonne (mod)

Endret 6. mars 2018 av Yvonne

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vampyrina skrev:

Nei, ikke konkret. Men regner med at flere av foreldrene som har bidratt i artikkelen til budstikka skal vitne i saken. 

Okei. Dere er gode som holder orden på formaliteter. Det trengs nok veldig i denne tråden fremover.

Anonymkode: 1df39...e2a

[AnonymBruker]

Er det noen som har oversikt over hvem alle disse bekymringsmeldingene kom fra og hvilken tid de kom ? 

I en artikkel i VG så står det at Bærum kommune opplyser at det kommunale barnevernet har vært kjent med familien i noe tid, men vil ikke avgrense tidsperioden.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/doedsfallet-i-valdres/dette-vet-vi-om-valdres-saken-etterforskningen-barnevernet-mobbeanklagene-og-helsevesenet/a/23591994/ 

Anonymkode: 817fa...7b6

[Alivamale]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm, jeg opplever at dette blir en litt for ensidig og lettvint forklaring på en meget kompleks sykdom. Jeg har lest noe av dette før, men da i kombinasjon med det vi vet om miljø og resiliens. En stor del av anoreksipasienter har en meget konkret og bokstavelig tankegang, noe som kan hindre refleksjon og forståelse for egen sykdom, spesielt når det står på som verst. Men ut fra min empiriske erfaring (og det begynner å bli noen år) utvikler ofte barn spiseforstyrrelser som en mestringsstrategi som motvekt til noe som oppleves enda mer skremmende. Dette kan være alt fra dårlige familieforhold, traumatiske opplevelser, osv. Jeg bestrider ikke forskningen du viser til, men jeg vil påstå at det er mer komplekst enn at det er et gen som fører til at det er noe galt med hjernen. 

Anonymkode: efaf1...502

Jeg er enig i mye av det du skriver her, men du betegner et generaliserende bilde av årsakene til at mennesker utvikler spiseforstyrrelser , og at årsaken ligger i familien eller traumatiske opplevelser. Det er ikke nødvendigvis slik. Jeg har selv hatt anoreksi, og dersom din «empiri» rundt årsak skulle vært rådende, hadde jeg ikke fått den hjelpen jeg trengte. I mitt tilfelle var årsaken til anoreksi bl.a mine «med-venninners» konstante fokus på hva man veier. Jeg ble fortalt at jeg var tykk da jeg åpenbart ikke var det. Jeg har vært i terapi i flere omganger i mitt liv. Familien min er ikke grunnen til at jeg har de problemene jeg har.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Tutte said:

 Men at denne saken skulle få et så tragisk utfall vil jeg tro ingen i sin villeste fantasi kunne forestille seg. Det var først på hytta hun ble dødssyk. Årene før fremsto hun som en mor som var bekymret for barnet sitt, men skolen reagerte på småting og at hun var veldig innvaderende og altfor aktiv i datterens liv. Dette er en sak som ingen tidligere har sett lignende til

Nei, det er desverre ikke en sak ingen i si. Villeste fantasi kunne forestille seg. Om man jobber enkelte steder er man faktisk ikke like sjokkert som det du gir utrykk for. Set er so. Å benekte at noen pwdofile er sadister som Torturerer sine egne barn fordi man ikke vil tro at det er mulig!

årene før; dette er jo poenget mitt. Jenta kan for alt vi vet ha levd i et helvete sammen med denne moren i flere år uten at folk tok affære og meldte fra.

7 varsler er foresten ikke mye hvis vi sammenlikner med antall foreldre som i ettertid har uttrykt bekymring mv. I tillegg var jenta innom en rekke instanser over en periode på mange år.

poenger er og blir: se hele saken og lær av det. Det er ikke en krimroman dere leser. Det er en reell menneskeskjebne. 

Anonymkode: 37999...62f

[Gjest chisandra]

Angående det de diskuterer nå, mulig omsorgssvikt, så tar det litt tid og krever et litt trent øye for å se at det som oppfattes som intens omsorg rett og slett kan være omsorgssvikt. Og særlig når mor tilsynelatende er svært imøtekommende mht. forslag som blir lagt frem. Da avdekkes det gjerne først når man ser at dette ikke følges opp i praksis.

[AnonymBruker]

Flere av personene som tiltalte og datteren kom i kontakt med i løpet av skolegangen i Lommedalen beskriver på mange måter en overbeskyttende og "overengasjert" mor i de første årene. Det er forståelig at adferden de beskriver er nok til å stusse ved oppførselen og tenke at moren er "too much" i forhold til datteren. Samtidig må det jo være veldig vanskelig å tenke omsorgssvikt, så lenge mor er i aktiv dialog med skolene og framstår som både oppegående og samarbeidsvillig.

Tidligere avdelingsleder på Lesterud skole sier jo at hun kontaktet barnevernet etter at det var mye fravær og hun opplevde at tiltale ikke fulgte opp planene hun var med på å lage.

Jeg forstår ikke helt hvorfor ansatte på skolene klandres så sterkt av noen? Er ikke beskrivelsen ovenfor det man kan forvente av ansatte på skolen. De melder ikke fra dersom noen er "rare" eller overengasjerte, men de melder i fra dersom noen tar barna ut av skolen uten gyldig fravær, dersom noen ikke følger opp felles planer etc.

Anonymkode: 4319d...7a6

[AnonymBruker]

1 time siden, Rainstorm skrev:

Det at det handler om kontroll og den sykes ønske om kontroll, og behov for å ta kontroll betyr jo ikke at den syke kontrollerer sykdommen. Men at de prøver å kontrollere noe i livet sitt. Det er selve ideen om kontroll som er problematisk. Å forsøke å kontrollere et liv som er ukontrollerbart er fånyttes. Å akseptere omgivelser og traumer som smertefulle og vanskelige og gi slipp på behovet for kontroll som mestringsstrategi på et ukontrollerbart liv kan hjelpe. Det samme er vel problemet med tvangshandlinger. Det handler igjen om kontroll. Men på samme måte som man alltids kan gjennomgå sikkerhetsatferden/kontrollatferden en gang til (og en gang til og en gang til) og utvide inngripen det har på livet ens kan en også spise enda mindre, og enda mindre og enda mindre. Behovet for kontroll baller på seg. Hver gang man gir etter for tanken om å gjøre sånn eller sånn for å dempe uroen vokser problemet. 

Dersom problemet også handler om vanskeligheter med å håndtere/ha plass til egne følelser kan det tenkes at å hjelpe barnet med dette er viktig. Og da også kanskje se på hva det er som gjør at barnets følelser blir undertrykket. 

I mor-barn relasjoner med stor grad av overinvolvering får ikke barnet ro til å finne trygghet i seg selv. Livet blir et veldig usikkert prosjekt.  Uro skaper behov for kontroll. 

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmm, jeg opplever at dette blir en litt for ensidig og lettvint forklaring på en meget kompleks sykdom. Jeg har lest noe av dette før, men da i kombinasjon med det vi vet om miljø og resiliens. En stor del av anoreksipasienter har en meget konkret og bokstavelig tankegang, noe som kan hindre refleksjon og forståelse for egen sykdom, spesielt når det står på som verst. Men ut fra min empiriske erfaring (og det begynner å bli noen år) utvikler ofte barn spiseforstyrrelser som en mestringsstrategi som motvekt til noe som oppleves enda mer skremmende. Dette kan være alt fra dårlige familieforhold, traumatiske opplevelser, osv. Jeg bestrider ikke forskningen du viser til, men jeg vil påstå at det er mer komplekst enn at det er et gen som fører til at det er noe galt med hjernen. 

Anonymkode: efaf1...502

For mange så kan det kanskje være sånn at det er et ønske om å kontrollere et eller annet i livet som trigger anoreksien. Men den underliggende årsaken, at noen er mer genetisk disponert for å få det, er der fortsatt. For noen så kan det hele trigges med at pasienten går ned i vekt gjennom en diett, men hva kom først? Var det anoreksien som sa at pasienten burde gå ned i vekt, eller var det vektnedgangen som trigget anoreksien? Fakta er vi faktisk vet veldig lite om dette. Det er rett og slett ikke forsket nok. 

Det de vet er at jo tidligere det behandles jo høyere sjanse for suksess. Familie, spesielt foreldre, må involveres i behandlingen. Å få en pasient opp i normalvekt og opprettholde denne er første prioritet, uansett hvor vondt det er for pasienten. 

Anonymkode: 3cf03...08f