Gå til innhold

Maser videre


Weebs

Anbefalte innlegg

Kort lunte sliter jeg også med. Jeg vet jo så godt hvordan jeg BØR reagere når ting går litt på tverke, jeg vet at det ikke hjelper å vise irritasjon, men gud bedre hvor vanskelig det er av og til. Å anerkjenne barns følelser er ikke alltid like lett når de er fullstendig urimelige og man selv er sliten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

På 12.9.2019 den 18.18, Leviora skrev:

Usj, husker lillebror hadde trøbbel med navlen også. Lukta! :kvalm: Den smittet gjennom klær, pledd og alt :overrasket: 

Godt å høre at flere lider av hukommelsestap den første tiden, jeg husker ingenting fra de første ukene med lillebror. Ammet jeg i det hele tatt på natta? :vetikke: 

Det tok laang tid før jeg følte meg komfortabel i tobarnsmor-rollen. Veien blir til mens man går! Og vi alle kjenner nok på det å ha kort lunte til tider. Det skal godt gjøres å være 100% pedagogisk korrekt hele tiden 😅 Ut i fra det du skriver synes jeg du gjør en kjempejobb! :blomst: 

Her har det heldigvis ikke vært noe lukt av navlen, men alle bodyer fikk brun flekk på magen :rolleyes:

Jeg vil møte den mora som alltid er pedagogisk korrekt :tongue: Det er noe dritt å reagere dumt fordi jeg ikke klarer å tenke meg om før jeg snakker, men forhåpentligvis skjer det ikke så ofte at M får varige mén :overrasket: Når jeg fikk kjeft av pappa som liten var det alltid med brølestemme. Tror det er derfor jeg blir kvalm hver gang en mann roper. Selv om det ikke er til meg :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 12.9.2019 den 19.30, Albbas skrev:

Kort lunte sliter jeg også med. Jeg vet jo så godt hvordan jeg BØR reagere når ting går litt på tverke, jeg vet at det ikke hjelper å vise irritasjon, men gud bedre hvor vanskelig det er av og til. Å anerkjenne barns følelser er ikke alltid like lett når de er fullstendig urimelige og man selv er sliten. 

Når hun nekter å bruke bleie for det er feil motiv på den så blir jeg litt oppgitt. De får så mange rare idéer, og helst når det passer aller dårligst. Men jeg sliter mest når hun blir sinna og hyler så høyt hun kan. Jeg vet søren ikke hva jeg kan gjøre. Jeg har forklart rolig at hun trenger ikke å hyle, for jeg er rett ved siden av henne. Jeg har holdt rundt henne. Jeg har irritert bedt henne om å ikke hyle :ninja: Og kasting av tunge ting i sinne er også ei greie. Vel, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ble lillebror seks uker, og jeg skreiv verdens lengste innlegg om hvordan dagene vår er. Men det var uhyre kjedelig, så jeg droppet det :fnise:

I dag har vi vært på kontroll. Og selvfølgelig ville ikke noen av ungene samarbeide med meg. Men en melding til mormor ordnet det sånn at vi rakk timen vår. Hun måtte ta over her hjemme, for M hadde en klikkos som var helt... Hun hylte og drog i meg, men før jeg var kommet ut dørene hørte jeg at hun og mamma lo på badet. Levering i barnehagen hadde gått fint. Puh :) 

Kontrollen på helsestasjonen var fin. Han veier nå 5100 gram, og legen hadde ingen kommentarer bortsett fra at han er oppblåst. Men det vet vi jo :rolleyes: Heldigvis ingenting annet som faktisk er alvorlig :) 

M er stolt fordi hun er begynt på "trening", akkurat som storebrødrene. Altså gymlek. Det er visst kjempegøy :jepp:

Nå må jeg rydde vekk all maten jeg fant frem til M, og alt var feil selv om det var hun som spesifikt ba om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har glemt å skrive at gutten smiler! Mamma har ment at han smiler kjempelenge, men for å være helt ærlig tror jeg bare det har vært sånn luft i magen-grimase. Nå har vi for eksempel hatt en episode der han slappet av på puppen etter et måltid og så opp på meg og smilte. Det føltes ekte! Og da vi hadde en ganske morsom samtale smilte han med åpen munn og ut kom det små hikstelyder som minnet om latter. Ikke at det var skikkelig latter, men smilet var supah cute! Så jeg vil påstå han begynte å smile når han var fem-seks uker. Seks, kanskje. Sikkert tre uker ifølge mamma :fnise:

Han synes ikke vogna er like magisk som M. Men hun syntes kanskje ikke det i starten hun heller? Jeg har noen minner om løpende hjemturer fordi hun våknet og hylskreik :unsure: Han her sovner når han blir lagt i vogna, men våkner halvveis ganske mange ganger. 

M er blitt skikkelig forkjøla og har dårlige netter. Nok en gang får jeg stor respekt for aleneforeldre :bond:

Jeg og lillebror la oss før sju i kveld fordi han var så overtrøtt at alt var dritt. Jeg hadde ikke planer om å sovne, men jeg gjorde visst det likevel. Når jeg våknet nå så kom jeg inn i stua, og der satt det en unge og spiste chipsen min. Så da pusset jeg tenner og la meg igjen :fnise: Kanskje jeg våkner ekstremt uthvilt i morgen! I går natt tror jeg søren meg klokka var over fire første gang lillebror skulle ha mat. Det kan vel ikke stemme... :vetikke: Noen ganger blir jeg bekymret for hvor sjeldent han spiser på dagen. Han kaver veldig ved puppen av og til, så da blir jeg redd han liksom gir opp. Eller så er det bare jeg som tilbyr når han egentlig er mett, så blir han forbanna :tongue: Ofte blir han sint, og så blir han rolig igjen når han får smokken i stedet for at jeg prøver å presse i ham mat. Stakkars unge. Han må jo synes jeg er helt amatør. Jeg håper det er fordi han er mett, og ikke fordi han gir opp :blink:

I morgen skal vi ha familieselskap. Det er alltid like chill. Jeg er den typen som liker best å besøke andre. Vet om folk som er omvendt. En som alltid inviterer folk på julaften for eksempel. Vi har hatt julaften hjemme én gang. Håper det blir lenge til vi må det neste gang :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

23 timer siden, Snotra skrev:

Så stas med smil! Det er koselig å få litt skikkelig feedback fra de små. :rodmer:

Ja! Babysmil og latter er det beste :strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapet gikk fint i går. Folk vet hva de kan forvente når de kommer til oss - ingenting er klart :tongue: Mannen stod i dusjen, jeg gikk i joggebukse med baby i bæresjal :edie: Huset var i det minste ryddig, så vi var ikke helt lost. Både mamma og svigermor hadde med kake, så alt vi hadde gjort selv var egentlig å bake brownies og kjøpe is :plystre:

Lillebror fikk naturligvis masse oppmerksomhet, og hadde visstnok smilt en hel haug til farmor og oldemor. M hadde det helt topp hun også. Fikk leke med de eldre barna, og da blir hun kjempestolt :) 

På kvelden var lillebror utslitt, og da jeg gikk og la ham rundt halv ni så testet jeg ut bedside cribben. Jeg har bare lagt ham der én gang tidligere, og det endte i gråt. Så da  gav jeg opp :fnise: Men i går var det ikke en eneste klagelyd. En halvtime med litt stryking, face to face, og en kombinasjon av de to, var oppskriften på sovende baby. Fantastisk! 

I løpet av natta ville han ha mat to ganger, og da han ble lagt tilbake i senga si så sovnet han uten problem. Smokk :hjerte: Klokka fem var det mageknip, så da måtte han holdes resten av morgenen. Og resten av dagen, forsåvidt. Han sliter enda, stakkar. 

M var tok en sykedag i går på grunn av forkjølelse = ekstrem refluks på natta. I natt var det bedre, så hun var klar for barnehagen igjen :) 

Jeg droppet seksukerskontroll hos legen denne gangen. Sist var det bare masse prat om sex, og det gidder jeg ikke igjen. "Husk masse forspill, ikke la mannen bare kjøre på selv om det er lenge siden sist!" What :huh: Så jeg har bare begynt på Cerazette, og håper det går like greit som sist. Blødning i noen uker, så full stopp :danse: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Statusen akkurat nå. 7 uker og 4 dager gamle lillebror er fremdeles stor fan av smokken. Noe jeg selvsagt er ekstremt glad for. Skulle bare ønske han hadde litt mer skills i å holde den inni munnen når han halvsover. Da faller den ut hvert 14. sekund, og da sperrer han opp øynene i sjokk. Men det er verdt det! Smokk 4-ever.

Han er begynt å bli trøtt og sur på kvelden, og det er jo ikke rart egentlig. M vekker oss tross alt rundt seks hver morgen :rolleyes: Det er også på morgenen magen hans begynner å jobbe for fullt. 

Så noen kvelder har vi lagt oss ganske tidlig. I går la jeg ham klokka sju, og hadde store planer om å stå opp igjen selv. Men han sovnet ikke dypt nok til at jeg fikk gjort noe fornuftig 

Nettene er vanligvis ganske bra. Jeg har gitt opp å chille mens vi ammer liggende. Det skaper bare frustrasjon og gråt. Han sover i bedside cribben noen timer, så ammer vi sittende, så er det rap, så er det tilbake i cribben med smokk. Noen ganger sover han fire timer (sjelden), andre ganger halvannen time (som i hele natt :P).  

Mannen har nok en gang stukket fra oss, og nok en gang har jeg vært heldig med at mamma har fri og er barnevakt for M. Dette var jeg vært svært takknemlig for i hele natt med lillebror som våknet og gråt hundre ganger. Det hadde vært en ganske dårlig natt for henne :( Og den jævla mannen har egentlig lyst å reise på enda en fotballtur med gutta. Er ikke tre på ett år nok? :huh: Vi hadde en aggressiv diskusjon (om det er ei greie) om dette, og da mente han at jeg var heldig han jobbet dagtid og ikke offshore. For hva skulle jeg gjort da? Dette takler folk hele tiden. 

Men han vet jo statusen vår! Herrefred, jeg dauer. 

Jeg sendte en melding i morges om den travle natta vår, og svaret hans var "flaks jeg jobber dagtid". Fuck you, tenkte jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dette takler folk hele tiden" - joda, noen gjør det, men det er faktisk masse folk som ikke takler det også, og blir deprimerte eller sykemeldte eller hva... Det er ingen selvfølge å "takle det" uten å bli koko. Man kan jo ikke holde det at det finnes supermammaer der ute mot en! Hmfr. Makan. Han kan jo bare takle det selv hvis det er så lett. Det finnes haugevis av menn som takler å ikke få reise i hytt og pine også så... Hva er poenget egentlig? 

Hvordan går ammingen og det vi snakket om? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Albbas skrev:

"Dette takler folk hele tiden" - joda, noen gjør det, men det er faktisk masse folk som ikke takler det også, og blir deprimerte eller sykemeldte eller hva... Det er ingen selvfølge å "takle det" uten å bli koko. Man kan jo ikke holde det at det finnes supermammaer der ute mot en! Hmfr. Makan. Han kan jo bare takle det selv hvis det er så lett. Det finnes haugevis av menn som takler å ikke få reise i hytt og pine også så... Hva er poenget egentlig? 

Hvordan går ammingen og det vi snakket om? 

Takk for fint svar! Du er alltid klok og god til å ordlegge deg. Det ble en ny aggressiv diskusjon. Han gikk med på å droppe denne turen. Det har blitt veldig mye reising på kort tid nå. Pluss at han er borte flere kvelder hver uke. Det er jo kveldene som er stress :P Jeg føler han sliter med å se det fra min side. Han tar bare opp at dette er vår egen feil - at nettene er arbeid. Det kan uansett ikke løses på null komma niks, så det var jo dumt :rolleyes:

Den diskusjonen ble selvsagt lenger enn et vondt år. Typisk. Men jeg liker at jeg satte ned foten. For egentlig spurte han ikke om jeg syntes det var greit engang. Bare begynte å se på flybilletter. Det var faktisk dråpen :glare:

Amming er bedre nå som jeg har droppet å få til liggende. Og hamburgeren fungerer også :fnise: Det er noe som er annerledes, for nå ser jeg ikke leppene hans lenger. Så kanskje vi løste det :) Jeg spurte legen på helsestasjonen hvordan tungebåndet så ut. Han kikket i presis tre sekund og sa det var bra. Siden han stakk tungen forbi gommene uten at den ble hjerteformet var det visst bra greier. Føler jeg har hørt at det ikke stemmer helt, men :vetikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer ikke det med tungebåndet nei, men det viktigste er jo om ammingen fungerer tålelig greit. Min M har jo stramt tungebånd men vi gjør ingenting med det så lenge ammingen fungerer. Klipp av tungebånd er ingen magic fix uansett. Så å få vurdert tungebåndet av de "proffe" syns jeg personlig man kan vente med til man "må". Det er bra ammingen går noenlunde ok! Liggende amming er ganske vanskelig... Særlig når de er så små! 

Haha, god til å ordlegge meg, nuvel... Det er lettere skriftlig enn i en muntlig diskusjon :P Og noen kan nok oppfatte meg som litt aggressiv. Heldigvis har jeg en mann som er veldig rolig av seg, så han hisser seg ikke opp selv om jeg gjør det, så det er han som har æren for at vi ikke krangler så mye. :ler: Bra det ikke ble enda en tur! Kveldene er veldig tunge med baby og treåring... Mannen min reiser jo vekk 10 dager om en måned, jeg har alliert meg med med både søstera mi og foreldrene mine for å overleve... :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde blitt like irritert om mannen skulle dratt på tur jeg også. Kvelder med baby og storesøster kan være fryktelig slitsomt. Var en del alene med nyfødt og toåring og det var veldig slitsomt. Bra du satte foten ned!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

«Sånt takler alle». Eeeh nei 🙈 Det er urimelig å fly ut på tur i hytt og vær når man vet hvordan ting står til hjemme. Og det svaret om at du bør være heldig han har dagjobb :daane: Det må føles vondt å ikke få støtte, Weebs! :( 

Bra du satte ned foten, for det der er virkelig dårlig gjort!

:klem: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.9.2019 den 16.23, Albbas skrev:

Det stemmer ikke det med tungebåndet nei, men det viktigste er jo om ammingen fungerer tålelig greit. Min M har jo stramt tungebånd men vi gjør ingenting med det så lenge ammingen fungerer. Klipp av tungebånd er ingen magic fix uansett. Så å få vurdert tungebåndet av de "proffe" syns jeg personlig man kan vente med til man "må". Det er bra ammingen går noenlunde ok! Liggende amming er ganske vanskelig... Særlig når de er så små! 

Haha, god til å ordlegge meg, nuvel... Det er lettere skriftlig enn i en muntlig diskusjon :P Og noen kan nok oppfatte meg som litt aggressiv. Heldigvis har jeg en mann som er veldig rolig av seg, så han hisser seg ikke opp selv om jeg gjør det, så det er han som har æren for at vi ikke krangler så mye. :ler: Bra det ikke ble enda en tur! Kveldene er veldig tunge med baby og treåring... Mannen min reiser jo vekk 10 dager om en måned, jeg har alliert meg med med både søstera mi og foreldrene mine for å overleve... :hoho:

Liggende amming var superlett med M, så jeg tenkte ikke at det skulle være annerledes denne gangen. Med henne måtte vi jobbe mer med sittende :fnise: 

Jeg er drittdårlig til å krangle. Skylder på at jeg ikke hadde jevngamle søsken å krangle med i oppveksten :P Mannen er mye bedre enn meg. Kommer med argumenter lynraskt, mens jeg må tenke i hundre år :rolleyes:

De 10 dagene tenker jeg på innimellom :ninja: Gurimalla. Godt du får hjelp :) 

På 30.9.2019 den 19.13, Lovebird skrev:

Hadde blitt like irritert om mannen skulle dratt på tur jeg også. Kvelder med baby og storesøster kan være fryktelig slitsomt. Var en del alene med nyfødt og toåring og det var veldig slitsomt. Bra du satte foten ned!

Så greit å høre at det er vanlig å synes det er stress. Det kan være ganske heit stemning her på kveldene. Spesielt nå som begge blir trøtte på samme tid :blink:

23 timer siden, Leviora skrev:

«Sånt takler alle». Eeeh nei 🙈 Det er urimelig å fly ut på tur i hytt og vær når man vet hvordan ting står til hjemme. Og det svaret om at du bør være heldig han har dagjobb :daane: Det må føles vondt å ikke få støtte, Weebs! :( 

Bra du satte ned foten, for det der er virkelig dårlig gjort!

:klem: 

Det ble faktisk litt tårer da vi diskuterte i går! Jeg tror ikke at han ser det fra min side i det hele tatt. Han snakket om hvor mange ting han har gått glipp av på grunn av at jeg jobber kveldsskift, men hallo, det forandrer ingenting om hvordan vi har det akkurat nå :vetikke:

Vi ble vel enige om å være uenige tror jeg. Så får han bare være litt sur for å gå glipp av denne fantastiske turen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M hadde feber i går kveld, så hun har vært hjemme i dag. Heldigvis var mannen hjemme med oss på eget initiativ. Han hadde googlet litt om det var "greit" å være hjemme når jeg har permisjon, og hadde havnet inn på et forum der noen mente at det selvsagt var greit, for mammaen var hjemme for å ta seg av baby. Og noen mente at du så og si ikke fortjente å ha barn hvis du ikke taklet baby pluss sykt barn :fnise: 

Men han endte opp med å bli her, og det er jeg glad for. Meltdowns kommer med jevne mellomrom når hun ikke er i form. Noen ganger aner vi ikke hva som har trigget det engang. Hun ba selv om å legge seg i kveld, og det kan jeg ikke huske å ha skjedd før. Stakkars liten :( 

Lillebror er også trøtt og lei når kvelden kommer, og i går eskalerte det helt hinsides. Litt over seks gikk vi på soverommet, og han hylskreik - ingenting funket. Til slutt var det synging som ble trikset. Og jeg sovnet like greit jeg også. Så utenom oppvåkninger (den ene varte i over en time :pinar:) sov jeg hele tiden. Skulle trodd jeg kom til å våkne lys våken midt på natta, men neida. Jeg er visst litt i manko på søvn :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hjelpes... Hva er det med menn og den der "flaks at jeg ikke jobber offshore"-argumentasjonen?? Det er så provoserende. Har fått den noen ganger jeg også. Selv om jeg vet at jeg er blant de heldigste når det gjelder mannen min hva gjelder både arbeidstider og hvor mye han stiller opp, så er det uansett sånn at han ikke vet hva det faktisk innebærer disse første månedene med baby, hvor tungt det kan være både fysisk og psykisk. Eller hele føkkings permisjonstida for den del. Det er tungt som f innimellom, særlig når det er oppvåkninger hver time, hver andre time, hver tredje time eller whatever. Skriking, byssing, amming... Det er ikke bare, bare. Så da fortjener både forholdet og man som medmenneske å ikke bli tatt for gitt - men å bli spurt før man f.eks begynner å se på flybilletter. ;):hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.10.2019 den 15.10, Snotra skrev:

Hjelpes... Hva er det med menn og den der "flaks at jeg ikke jobber offshore"-argumentasjonen?? Det er så provoserende. Har fått den noen ganger jeg også. Selv om jeg vet at jeg er blant de heldigste når det gjelder mannen min hva gjelder både arbeidstider og hvor mye han stiller opp, så er det uansett sånn at han ikke vet hva det faktisk innebærer disse første månedene med baby, hvor tungt det kan være både fysisk og psykisk. Eller hele føkkings permisjonstida for den del. Det er tungt som f innimellom, særlig når det er oppvåkninger hver time, hver andre time, hver tredje time eller whatever. Skriking, byssing, amming... Det er ikke bare, bare. Så da fortjener både forholdet og man som medmenneske å ikke bli tatt for gitt - men å bli spurt før man f.eks begynner å se på flybilletter. ;):hjerte:

Jeg vet fader ikke :glare: Det hjelper ikke på stemningen med sånne syke kommentarer. Jeg er helt enig i absolutt alt du skriver. Det er ikke akkurat chill med permisjon, bare fordi du ikke er på jobb. Dette er mye mer krevende, spør du meg :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

M var hos frisøren i går! Og hun var så flink at jeg er stolt fremdeles :nigo: Det gikk over all forventning. Det kunne gått alle mulige veier, for å si det sånn :fnise: Men vi snakket mye om det dagene i forveien, jeg viste bilder av barn som var hos frisøren, og hun ble helt sykt gira! Spurte hele dagen om vi ikke skulle kjøre snart. Og da det ble hennes tur sprang hun bort og hoppet oppi stolen :jepp:

Det ble bare tatt litt av babyhåret bak og stusset på sidene. Forhåpentligvis hjelper det på alle flokene hun våkner med hver morgen :tongue: Etter klippen fikk hun to fletter og rosa farge i håret. Hun var svært fornøyd :biggrin: Det passet ypperlig at vi var i bursdagsselskap i dag, så hun fikk masse skryt over de rosa flettene sine :) 

To av fire unger er i seng, så nå må vi rydde som bare søren før vaskehjelpen kommer i morgen tidlig :bond:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.10.2019 den 15.10, Snotra skrev:

Hjelpes... Hva er det med menn og den der "flaks at jeg ikke jobber offshore"-argumentasjonen?? Det er så provoserende. Har fått den noen ganger jeg også. Selv om jeg vet at jeg er blant de heldigste når det gjelder mannen min hva gjelder både arbeidstider og hvor mye han stiller opp, så er det uansett sånn at han ikke vet hva det faktisk innebærer disse første månedene med baby, hvor tungt det kan være både fysisk og psykisk. Eller hele føkkings permisjonstida for den del. Det er tungt som f innimellom, særlig når det er oppvåkninger hver time, hver andre time, hver tredje time eller whatever. Skriking, byssing, amming... Det er ikke bare, bare. Så da fortjener både forholdet og man som medmenneske å ikke bli tatt for gitt - men å bli spurt før man f.eks begynner å se på flybilletter. ;):hjerte:

Menn som jobber offshore kan vist også argumentere med det - for bare tenk hvor mye de er hjemme når de ikke er på jobb! Ja, det er argumentet her hjemme 😝 og når det gjelder å reise bort på gutteturer ol., så teller ikke jobbreiser med i antall dager borte i løpet av en mnd, så det så. 🤓

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...