Gravid 14. åring

[AnonymBruker]

Herlighet så mange teite, usaklige, dømmende kommentarer.. Vi vet faktisk ingenting om forholdet mellom mor og datter ut i fra 3 innlegg skrevet på et anonymt nettforum av mor samme dag som hun har fått beskjeden om at sin 14 år gamle datter er gravid i 22. uke.

Kjære, gode trådstarter, jeg skjønner godt at du er redd og frustrert. Hvorfor, hva gjør vi nå, hvordan skal dette gå, hvodan er veien videre, hvem ka hjelpe? Jeg synes du høres ut som en kjempefornuftig mor! Så klart trenger du ikke tvinge en 14 åring til å bli hjemme, hun trengte nok å roe seg ned litt. Det finnes ingen fasit på å takle noe sånt, men du taklet det sånn som du mente var best, og sånn som datteren din er blitt oppdratt. Tenk bare på alle følelsene som raser rundt inne i henne, alle tankene, redselen, lettelsen av at katta er ute av sekken samtidig som hun er livredd for foreldrene og nærmiljøets reaksjoner. Det at du nå vet om det, er et stort skritt på veien! Sannheten er på vei frem, hun kan ikke benekte det lenger, hun vil få hjelp og oppfølging herfra.

Hun er 14 år, midt mellom barn og voksen. Å snakke om at mor her ikke kan kommunisere med datteren blir helt på jordet.. Det trengs to for å kommunisere! Det går begge veier! Det er faktisk datteren som må stå for praten her, og man greier faktisk ikke å tvinge noen til å si noe dersom de ikke vil. Jeg synes det er bra at du viser forståelse for datteren din, at du gir henne bittelitt tid til å fordøye alt. Hun kommer til å snakke med deg, dere kommer til å kommunisere, det er kjempeviktig! Men du er mammaen som kjenner henne best. Ikke vi her på et anonymt nettforum..

Prøv å hold motet oppe. Ikke vis datteren din at du er skuffet, det er ikke noe å gjøre med situasjonen nå uansett. Ikke vis datteren din at du er sint, selv om du sikkert kjenner litt på de følelsene også. Støtt henne, vis henne at du ikke kommer til å snu ryggen mot henne. Vis henne at du er en hun kan stole på og prate me. Vis henne med all din makt, at du er der for å hjelpe henne, ikke for å ta fra henne barnet. Hvordan du skal hjelpe henne, må du selv finne ut. Å kontakte helsesøster var ditt steg 1. Videre blir det å guide henne gjennom graviditeten (og dette kan jo du masse om!), snakke med henne om hva hun føler og hvordan det går, hjelpe henne med praktiske ting som å kontakte nav, bestille legesjekk, fortelle henne om muligheter som Amathea, bli med til jordmor, bli med på sykehusomvisning, hjelpe henne å skaffe utstyr, snakke med skolen og komme opp med en videre plan, fortelle nyheten til øvrig familie osv. Dette er nok ikke lett for deg, men det er søren meg ikke lett for henne heller! For henne har kanskje hele verden falt i grus, akkurat nå..

Fortsett med å være en god mor, det er det viktigste du kan gjøre for henne. Gi henne håp! Gi henne den tryggheten og kjærligheten hun trenger nå! Masse lykke til, begge to

Anonymous poster hash: 45c91...da4

[AnonymBruker]

Herlighet så mange teite, usaklige, dømmende kommentarer.. Vi vet faktisk ingenting om forholdet mellom mor og datter ut i fra 3 innlegg skrevet på et anonymt nettforum av mor samme dag som hun har fått beskjeden om at sin 14 år gamle datter er gravid i 22. uke.

Kjære, gode trådstarter, jeg skjønner godt at du er redd og frustrert. Hvorfor, hva gjør vi nå, hvordan skal dette gå, hvodan er veien videre, hvem ka hjelpe? Jeg synes du høres ut som en kjempefornuftig mor! Så klart trenger du ikke tvinge en 14 åring til å bli hjemme, hun trengte nok å roe seg ned litt. Det finnes ingen fasit på å takle noe sånt, men du taklet det sånn som du mente var best, og sånn som datteren din er blitt oppdratt. Tenk bare på alle følelsene som raser rundt inne i henne, alle tankene, redselen, lettelsen av at katta er ute av sekken samtidig som hun er livredd for foreldrene og nærmiljøets reaksjoner. Det at du nå vet om det, er et stort skritt på veien! Sannheten er på vei frem, hun kan ikke benekte det lenger, hun vil få hjelp og oppfølging herfra.

Hun er 14 år, midt mellom barn og voksen. Å snakke om at mor her ikke kan kommunisere med datteren blir helt på jordet.. Det trengs to for å kommunisere! Det går begge veier! Det er faktisk datteren som må stå for praten her, og man greier faktisk ikke å tvinge noen til å si noe dersom de ikke vil. Jeg synes det er bra at du viser forståelse for datteren din, at du gir henne bittelitt tid til å fordøye alt. Hun kommer til å snakke med deg, dere kommer til å kommunisere, det er kjempeviktig! Men du er mammaen som kjenner henne best. Ikke vi her på et anonymt nettforum..

Prøv å hold motet oppe. Ikke vis datteren din at du er skuffet, det er ikke noe å gjøre med situasjonen nå uansett. Ikke vis datteren din at du er sint, selv om du sikkert kjenner litt på de følelsene også. Støtt henne, vis henne at du ikke kommer til å snu ryggen mot henne. Vis henne at du er en hun kan stole på og prate me. Vis henne med all din makt, at du er der for å hjelpe henne, ikke for å ta fra henne barnet. Hvordan du skal hjelpe henne, må du selv finne ut. Å kontakte helsesøster var ditt steg 1. Videre blir det å guide henne gjennom graviditeten (og dette kan jo du masse om!), snakke med henne om hva hun føler og hvordan det går, hjelpe henne med praktiske ting som å kontakte nav, bestille legesjekk, fortelle henne om muligheter som Amathea, bli med til jordmor, bli med på sykehusomvisning, hjelpe henne å skaffe utstyr, snakke med skolen og komme opp med en videre plan, fortelle nyheten til øvrig familie osv. Dette er nok ikke lett for deg, men det er søren meg ikke lett for henne heller! For henne har kanskje hele verden falt i grus, akkurat nå..

Fortsett med å være en god mor, det er det viktigste du kan gjøre for henne. Gi henne håp! Gi henne den tryggheten og kjærligheten hun trenger nå! Masse lykke til, begge to

Anonymous poster hash: 45c91...da4

Er enig i at det er endel svar av ymse slag her, men er ditt innlegg så mye bedre enn alle andre sine?

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

[AnonymBruker]

Ikke lest alle 13 (!) sidene men min tanke; Din datter får barnet, det plasseres i fosterhjem med tanke på å vokse opp der, men med besøk fra din datter, evt adopasjon etter hvert som din egen datter blir eldre og kan bestemme dette selv. Så putter din datter på prevensjon og i kontakt med psykolog, og selvfølgelig finne ut om barnet er et resultat av frivillig eller ufrivillig seksuell omgang. Ikke kjeft, det kommer du ingen vei med, men hun er under 16 år som er grensen for det meste relatert til helse så du har nok en del du skulle sagt.

Anonymous poster hash: 9b27f...55c

[AnonymBruker]

Er enig i at det er endel svar av ymse slag her, men er ditt innlegg så mye bedre enn alle andre sine?

Anonymous poster hash: 0bc5e...cdf

Nei, mitt innlegg er kanskje ikke noe bedre enn hvilket som helst annet innlegg, men jeg holder meg i alle fall for god for å trekke konklusjoner og slenge dritt om ting jeg ikke vet noe om. Det er mange gode innlegg som har kommet i denne tråden (etter min mening), men også mange stygge og dømmende. Det er disse innleggene jeg blir oppgitt av! Mange glemmer helt at dette er en helheltig situasjon, at det foregår mye mer enn det TS skriver til oss i sine innlegg, at dette faktisk er en ekte familie, kanskje til og med naboen din? Her har vi en jente som faktisk opplever at hele hennes liv blir snudd på hodet og forandret for godt, da bør man tenke seg litt om før man bastant slenger ut påstander som ikke har rot i virkeligheten, spesielt når disse er negative og rakker ned på noen som ber om hjelp.

Anonymous poster hash: 45c91...da4

[Sirah]

Nei, mitt innlegg er kanskje ikke noe bedre enn hvilket som helst annet innlegg, men jeg holder meg i alle fall for god for å trekke konklusjoner og slenge dritt om ting jeg ikke vet noe om. Det er mange gode innlegg som har kommet i denne tråden (etter min mening), men også mange stygge og dømmende. Det er disse innleggene jeg blir oppgitt av! Mange glemmer helt at dette er en helheltig situasjon, at det foregår mye mer enn det TS skriver til oss i sine innlegg, at dette faktisk er en ekte familie, kanskje til og med naboen din? Her har vi en jente som faktisk opplever at hele hennes liv blir snudd på hodet og forandret for godt, da bør man tenke seg litt om før man bastant slenger ut påstander som ikke har rot i virkeligheten, spesielt når disse er negative og rakker ned på noen som ber om hjelp.

Anonymous poster hash: 45c91...da4

Jeg kunne ikke vært mer enig!

[AnonymBruker]

Du må støtte jenta di nå ts, uansett hva hun bestemmer seg for må du støtte henne,

Ei veninne av meg kom opp i samme situasjon dere er i , jenta var 14 år og hadde fortrengt det hele, der gjorde de slik: jenta tok etter råd fra skole permisjon ett år når baby ble født , hun bodde hjemme med baby og fikk all den hjelp og støtte hun trengte ( men de tok ikke over ansvar for baby ) da baby var ett år fikk hun barnehage plass , og mamma tok da siste år på ungdom skole, så fortsatte hun vidre gående, og da fikk hun leid seg en leilighet i nerområdet , så bestemor kjørte og henta vesle gullet i barne hage pga lang vei å gå, ellers klarte jenta dette bra alene,

Det er viktig dere legger til rette for henne nå så hun skal klare dette her, og , ja jeg skjønner det her er tungt for dere, men jenta er det viktigste nå,

Økonomisk vil hun få en engang sum som er fødsel penger, ( alle har rett på det , uavhengig om man har tjent opp noe) dobbel barne trygd , og en stønad til enslige foreldre , ( jeg husker ikke hva den heter ) når barnet begynner i barne hage får hun over 60% dekket av barne hage utgifter,

Men en ting jeg lurer på her, kan jenta di ha blitt voldtatt?

Anonymous poster hash: 61f05...e14

[AnonymBruker]

Kan ikke dere slutte å krangle?

Hvordan går det TS?

Anonymous poster hash: 93d88...39b

[Nelsonmandela]

Er man voksen nok til å ha sex er man voksen nok til å ta konsekvensen av det. Dette handler vel ikke om overgrep av noe slag, har hun sagt noe om barnefar? Det er vel ingen 14 åringer i dette land som ikke vet at det kan bli barn av sex. Men ingen kan tvinge henne til å kvitte seg med ungen heller, så det er bare å venne seg til situasjonen og velge den løsningen du føler er riktig. Husk at midt opp i alt dette er det snakk om livet til et uskyldig baby med en uansvarlig mor.

Endret 15. november 2014 av heyhoe16

[AnonymBruker]

Er man voksen nok til å ha sex er man voksen nok til å ta konsekvensen av det. Dette handler vel ikke om overgrep av noe slag, har hun sagt noe om barnefar? Det er vel ingen 14 åringer i dette land som ikke vet at det kan bli barn av sex. Men ingen kan tvinge henne til å kvitte seg med ungen heller, så det er bare å venne seg til situasjonen og velge den løsningen du føler er riktig. Husk at midt opp i alt dette er det snakk om livet til et uskyldig baby med en uansvarlig mor.

Jeg vil ikke si at fjortenåringer er voksen nok til å ha sex, men de gjør det jo allikevel. En fjortenåring tenker ikke slik som vi gjør i forhold til sex. Tror nok denne jenta er utrolig fortvila og ikke minst redd og forvirret. Hun trenger sin mor nå.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[Gjest Snuppi]

Er man voksen nok til å ha sex er man voksen nok til å ta konsekvensen av det. Dette handler vel ikke om overgrep av noe slag, har hun sagt noe om barnefar? Det er vel ingen 14 åringer i dette land som ikke vet at det kan bli barn av sex. Men ingen kan tvinge henne til å kvitte seg med ungen heller, så det er bare å venne seg til situasjonen og velge den løsningen du føler er riktig. Husk at midt opp i alt dette er det snakk om livet til et uskyldig baby med en uansvarlig mor.

Hvordan vet du det?

Var du tilstede under unnfangelsen kanskje?

Er det du som er far til dette barnet da du vet at 14. åringen ikke er utsatt for et overgrep???

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, ikke 14 år.

Det er ikke bare snakk om livet til babyen, men også livet til en 14 år gammel jente.

Endret 15. november 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Hvordan vet du det?

Var du tilstede under unnfangelsen kanskje?

Er det du som er far til dette barnet da du vet at 14. åringen ikke er utsatt for et overgrep???

Den seksuelle lavalderen i Norge er 16 år, ikke 14 år.

Det er ikke bare snakk om livet til babyen, men også livet til en 14 år gammel jente.

TS har skrevet at de vet hvem faren er. Da ville det jo være naturlig å kontakte hans foreldre også.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[Gjest Snuppi]

TS har skrevet at de vet hvem faren er. Da ville det jo være naturlig å kontakte hans foreldre også.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

Ok, det fikk jeg ikke med meg.

Er barnets far på samme alder som jenta?

Ja, de må kontakte guttens foreldre også.

[AnonymBruker]

Det å adoptere bort et barn er nok mye tøffere enn folk tror. Når man har båret på barnet i 9 måneder, født det, og hatt det på magen, så har man knyttet bånd til barnet som varer livet ut.

Jeg skjønner at det er en ufattelig vanskelig situasjon dere har havnet i, men så fremt det lar seg gjøre, tror jeg at man på sikt tjener veldig på å beholde barnet, og at familien stiller opp så godt de kan.

Samtidig må jeg få lov å si at det gjør meg utrolig trist å lese så mange ondskapsfulle og fordømmende kommentarer i denne tråden. Det er rett og slett smetelig, og jeg mister helt troen på norske kvinner når jeg leser mye av dritten som skrives her inne. KG har utviklet seg ti lå bli et forum full av mobbere og iskalde kvinner. Huff.

Masse, masse lykke til fremover, jeg er sikker på at dette klarer dere! Det vil nok bli en følelsesmessig berg og dalbane, men når tiden går kommer dere til å vokse på dette.

Anonymous poster hash: 4b8c9...445

[AnonymBruker]

Ok, det fikk jeg ikke med meg.

Er barnets far på samme alder som jenta?

Ja, de må kontakte guttens foreldre også.

Sto ingenting om hvor gammel han er. Er en del sider siden, skal se om jeg finner det igjen. Håper hun har fått snakket med jenta ihvertfall. De må få seg en hastetime hos lege på mandag. Det er ganske viktig, uansett utfall.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Det å adoptere bort et barn er nok mye tøffere enn folk tror. Når man har båret på barnet i 9 måneder, født det, og hatt det på magen, så har man knyttet bånd til barnet som varer livet ut.

Jeg skjønner at det er en ufattelig vanskelig situasjon dere har havnet i, men så fremt det lar seg gjøre, tror jeg at man på sikt tjener veldig på å beholde barnet, og at familien stiller opp så godt de kan.

Samtidig må jeg få lov å si at det gjør meg utrolig trist å lese så mange ondskapsfulle og fordømmende kommentarer i denne tråden. Det er rett og slett smetelig, og jeg mister helt troen på norske kvinner når jeg leser mye av dritten som skrives her inne. KG har utviklet seg ti lå bli et forum full av mobbere og iskalde kvinner. Huff.

Masse, masse lykke til fremover, jeg er sikker på at dette klarer dere! Det vil nok bli en følelsesmessig berg og dalbane, men når tiden går kommer dere til å vokse på dette.

Anonymous poster hash: 4b8c9...445

Signerer denne, helt enig med deg.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[Gjest Snuppi]

Sto ingenting om hvor gammel han er. Er en del sider siden, skal se om jeg finner det igjen. Håper hun har fått snakket med jenta ihvertfall. De må få seg en hastetime hos lege på mandag. Det er ganske viktig, uansett utfall.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

Så sant, så sant.

[AnonymBruker]

Mullberrygal, takk for gode og fonuftige ord.

Helt utrolig hva folk klarer å skrive!

Jeg kan ikke binde jenta fast hjemme og tvinge henne til å snakke. Dette får komme i hennes tempo. Selv om vi helst vil ha alt på bordet, nå.

Når hun skulle på skolen så måtte jeg la henne gå. Skolehelsesøstre er vant med det meste av problemer blant ungdom, og den som etter mitt hode i morges beat kunne takle dette.

Jenta har fortalt helsesøster når tid hun ble gravid, og vi vet hvor hun var og hvem hun

var sammen med da.

Vi har to små for tidlig fødte tvillinger hvor en har leppe gane spalte, den andre har andre problemer som gjør mating like vanskelig. Jenta er blitt gravid før tvillingene endret livene våre.

Om hun sier noe til farmor gjenstår å se. Jenta er for stor til at jeg kan bære henne til lege. Hun har vært med på legebesøk og ul med tvillingene og vet hva som gjøres hos legen.

Dette er en jente som får kredittkort og kode, går og kjøper klær og kommer hjem med kort og kvitteringer. Hun trener både før og etter skolen, er med på konkuranser i helgene. Har topp karakterer, blir sett og hørt. Hva som har skjedd her er over min fatteevne. Sint, nei, oppgitt, frustrert, fortvilet, ja!

Vi kan heller ikke tvinge jenta til lege med blålys"

Anonymous poster hash: a0f2c...5c0

Her er innlegget om barnefaren, at de vet hvem det er. Står ikke noe om alder.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Jeg kjente en på 14 som ble gravid på ungdomsskolen. Gikk helt fint. Hun fikk en frist liten gutt som i dag er 8 år. Kroppen hennes ble ikke skadet eller noe fordi hun var ung.

Anonymous poster hash: d1cb1...429

[AnonymBruker]

Jeg kjente en på 14 som ble gravid på ungdomsskolen. Gikk helt fint. Hun fikk en frist liten gutt som i dag er 8 år. Kroppen hennes ble ikke skadet eller noe fordi hun var ung.

Anonymous poster hash: d1cb1...429

Tror det er viktig å vise TS at dette kan gå bra nå som situasjonen er som den er. Jenta er tross alt 22 uker på vei, og en baby er på uansett om man skulle ønske det anderledes. Og jeg håper de bestemmer seg for å stille opp for datteren og barnebarnet, det vil jo hjelpe henne til å klare seg selv med barnet senere. Alt handler om oppfølging fra rette instanser og masse støtte og hjelp fra familie. Dette er en vanskelig situajson, og jeg skjønner at TS ble fullstendig fortvila når hun fant dette ut med tanke på at de har to små barn allerede. Men det er enda noen uker til dette barnet kommer, ting vil forhåpentligvis gå seg til. Og det økonomiske vil dere få hjelp av en sosionom til å finne ut av. Det vil ordne seg. Det viktigste nå vil jo være å få kommunisert med jenta, få snakket ut om alt. Deretter må lege kontaktes og jordmor. Ultralyd må bestilles. Kan også være en ide om jenta kan gå og snakke med noen, noen som kan forberede henne mentalt på å bli mor.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Jeg hadde tvillinger som var litt premature og hadde garantert ikke klart å ta meg av enda ett barn opp i alt det. Jeg var utslitt av tvillingene, sov knapt og det gikk i ett hele dagen.

Jeg forstår godt at TS er i sjokk nå.

Det er helt normalt at BV blir innblandet i slike saker, de må forsikre seg at babyen og barnemoren har det bra og hvem som faktisk skal ta seg av denne babyen. Det går ann å utsette skolegangen i ett år om man kommer til en slik løsning.

Det finnes ingen fasit på hvordan dette skal løses. Men søk råd hos lege/jordmor/helsesøster/barnevernet ol.

Stor klem!

Anonymous poster hash: b53ac...549