Gravid 14. åring

[AnonymBruker]

Steike for en gjeng med fordømmende besserwisserkjerringer! Jeg hadde tenkt å i holde meg ute av denne diskusjonen, men når må jeg blande meg litt likevel.

Etter å ha jobbet mange år i helsevesenet med mennesker i akutt krise (enten det er sykdom, skade, død eller familieproblemer), så må jeg lært at det er ingen standardreaksjon på ting som skjer, handlinger er ikke svart/hvitt, og selv om den impulsive reaksjonen på en akutt krise ikke er slik man ville handlet i etterpåklokskapens lys,så blir det aldri bedre for den det gjelder når alle rundt kritiserer og fordømmer. Man må forstå handlingen ut fra øyeblikket. Sannsynligvis hadde ingen av dere som kritiserer handlet 100% korrekt (hva nå det er) heller.

Det er helt tydelig liten forståelse i denne tråden av hva det vil si å ha et prematurt spedbarn, for ikke å snakke om to på en gang. Det er atskillig mer utfordrende enn å ha en terminfødt baby, og mange flere bekymringer. Tvillinger er i seg selv ingen enkel oppgave det heller. Når disse barnas behov kommer i tillegg til en treåring og en tenåring, så forstår jeg godt at mor blir fortvilet og bekymret og sint av frustrasjon, frykt og usikkerhet. Det er helt, helt naturlig, og det hadde enhver av dere i samme situasjon blitt også. Å si noe annet er løgn, naiv løgn. Sannsynligvis er mor og far her allerede på utslitthetens tåkete rand, og tanken på enda mer arbeid med ett til barn blir det som tipper skålen. Det er hårreisende at flere her kritiserer at hun ikke vil bli kjent med eget barnebarn og ikke "gjør plass" til en til. Det er ikke det det handler om i det hele tatt, det handler om total kapasitet. Ingen av dere kan bedømme når et annet menneske har fått nok, jeg tror mange ville bikket i depresjonen og fortvilelsen allerede når det ble meldt tvillinger og hvertfall når disse kom for tidlig. En 14-åring kan ikke ha foreldreansvar for et barn, og det er vel helt naturlig at det i dette tilfelle opprettes kontakt med fosterhjem, enten midlertidig eller permanent.

Når den gravide er i kontakt med barnehuset kan jeg ellers si at både barnevern, politi og helsepersonell er involvert, og både ts datter og det ufødte barnet vil bli fulgt opp.

Og så skal jeg bare si en ting ang å låse ts' datter inn på badet. Det er ikke en uvanlig løsning, og den dagen du står der med ditt barn på 14-16-24 som er ruset, suicidal, utagerende eller på annen måte i psykisk ubalanse, så skal du ikke se bort i fra at du gjør det samme. Så får man ringt etter hjelp (politi eller ambulanse) slik at den det gjelder ikke kan skade seg selv men få behandling. At flere her er "meget skeptisk" sier meg at dere aldri har stått i en så fortvilet situasjon, men er du redd for liv og helse til en du er glad i så kommer når du også til å ty til det andre ser på som drastiske tiltak.

TS, jeg vil bare gi deg en stor klem og si at jeg tenker på dere alle i fortvilelsen, og husk at ingen damer bak et skjerm på et forum har vært i din situasjon og kan fordømme deg for det du gjør. Jeg er helt sikker på at du er glad i din datter og ønsker det beste for henne, og håper situasjonen finner en løsning alle parter kan leve med. At din datter viser at hun stoler på farmor og mormor med å støtte seg på dem er et godt tegn, da er hun trygg på noen i nær familie og har erfarne damer som hjelpere. Mor kan i noen situasjoner bli for nært, rett og slett.

Anonymous poster hash: 9b27f...55c

[AnonymBruker]

1) Slik det er i Norge så er det ulovlig for en som er over 16 år å ha sex med en under 16 år. Men det er altså ikke ulovlig for to personer under 16 år å ha sex med hverandre. Her vil to faktorer spille inn: Om det er samtykkende parter, og hvor stor aldersforskjell det er mellom de. Det er ikke ulovlig for to trettenåringer å ha sex med hverandre så lenge begge vil det, og det er ikke ulovlig for to fjortenåringer å ha sex med hverandre så lenge begge vil. Det er heller ikke nødvendigvis ulovlig for en femtenåring å ha sex med en fjorten eller trettenåring, men her vil det bli nødvendig med en vurdering i enkeltsaken, spesielt i forhold til en femtenåring og en trettenåring. Blir alderforskjellen for stor vil det bli sett på som overgrep selv om den yngste samtykker, for eksempel en femtenåring og en tiåring.

Så det er altså ikke sikkert at fjortenåringen har blitt utsatt for et overgrep og at barnefar har gjort noe ulovlig. Det kommer an på om jenta samtykket og hvor gammel barnefar er. Er barnefar under 16 år så vil de nok begge ses på som ca i samme alder (med mindre han skulle være mye yngre enn henne).

2) Det kan godt være at barnevernet kan være greit å koble inn, noe av det første barnevernet ofte gjør er å komme med pengestøtte. Har hun rett på overgangsstønad? Noen som vet det?

3) Dersom det blir for mye for dere med 3 spedbarn, kan fjortenåringen kanskje flytte inn til noen av besteforeldrene? Virker jo som at hun er mye med de fra før av? Kanskje de kan bli et slags avlastningshjem slik at fjortenåringen kan få hjelp av flere leirer?

Anonymous poster hash: e2248...11a

[AnonymBruker]

Det er vel opp til politiet, om de vurderer å nekte/ikke sørge for et barn (og 22uker gammelt foster) mottar nødvendig helsehjelp er alvorlig nok. Det strider i hvert fall mot norsk lov, og jeg antar barnevernet vil anse det som alvorlig, og samarbeide med politiet i denne situasjonen. Dilemmaet her er at det bare er en lege som kan uttale seg om det haster eller ikke, og disse foreldrene har ikke rådført seg ned sin egen lege en gang, ringt legevakt, amathea eller noe.

Men nå vil jo ikke jenta til lege heller. Litt merkelig at først så roper folk fordi mor ikke holdt henne hjemme og tvang henne til lege på fredagen, og nå er det feil at de faktisk har tatt tak. De er en familie som prøver å takle dette sammen og nå har de gjort det de følte de måtte gjøre for å få snakket med jenta. Hun er ikke frarøvet sin frihet, dette er da ikke verre enn en vanlig husarrest. Jenta er tydelig i fornektelse og noen må få henne til å se realiteten i hvitøyet. Jeg er enig i at de har handlet underlig, men dere overdriver noe veldig.

Hva med å ta kontakt med bruker og stenge tråden?

Slapp av. Herregud.

Anonymous poster hash: e2248...11a

[AnonymBruker]

Steike for en gjeng med fordømmende besserwisserkjerringer! Jeg hadde tenkt å i holde meg ute av denne diskusjonen, men når må jeg blande meg litt likevel.

Etter å ha jobbet mange år i helsevesenet med mennesker i akutt krise (enten det er sykdom, skade, død eller familieproblemer), så må jeg lært at det er ingen standardreaksjon på ting som skjer, handlinger er ikke svart/hvitt, og selv om den impulsive reaksjonen på en akutt krise ikke er slik man ville handlet i etterpåklokskapens lys,så blir det aldri bedre for den det gjelder når alle rundt kritiserer og fordømmer. Man må forstå handlingen ut fra øyeblikket. Sannsynligvis hadde ingen av dere som kritiserer handlet 100% korrekt (hva nå det er) heller.

Det er helt tydelig liten forståelse i denne tråden av hva det vil si å ha et prematurt spedbarn, for ikke å snakke om to på en gang. Det er atskillig mer utfordrende enn å ha en terminfødt baby, og mange flere bekymringer. Tvillinger er i seg selv ingen enkel oppgave det heller. Når disse barnas behov kommer i tillegg til en treåring og en tenåring, så forstår jeg godt at mor blir fortvilet og bekymret og sint av frustrasjon, frykt og usikkerhet. Det er helt, helt naturlig, og det hadde enhver av dere i samme situasjon blitt også. Å si noe annet er løgn, naiv løgn. Sannsynligvis er mor og far her allerede på utslitthetens tåkete rand, og tanken på enda mer arbeid med ett til barn blir det som tipper skålen. Det er hårreisende at flere her kritiserer at hun ikke vil bli kjent med eget barnebarn og ikke "gjør plass" til en til. Det er ikke det det handler om i det hele tatt, det handler om total kapasitet. Ingen av dere kan bedømme når et annet menneske har fått nok, jeg tror mange ville bikket i depresjonen og fortvilelsen allerede når det ble meldt tvillinger og hvertfall når disse kom for tidlig. En 14-åring kan ikke ha foreldreansvar for et barn, og det er vel helt naturlig at det i dette tilfelle opprettes kontakt med fosterhjem, enten midlertidig eller permanent.

Når den gravide er i kontakt med barnehuset kan jeg ellers si at både barnevern, politi og helsepersonell er involvert, og både ts datter og det ufødte barnet vil bli fulgt opp.

Og så skal jeg bare si en ting ang å låse ts' datter inn på badet. Det er ikke en uvanlig løsning, og den dagen du står der med ditt barn på 14-16-24 som er ruset, suicidal, utagerende eller på annen måte i psykisk ubalanse, så skal du ikke se bort i fra at du gjør det samme. Så får man ringt etter hjelp (politi eller ambulanse) slik at den det gjelder ikke kan skade seg selv men få behandling. At flere her er "meget skeptisk" sier meg at dere aldri har stått i en så fortvilet situasjon, men er du redd for liv og helse til en du er glad i så kommer når du også til å ty til det andre ser på som drastiske tiltak.

TS, jeg vil bare gi deg en stor klem og si at jeg tenker på dere alle i fortvilelsen, og husk at ingen damer bak et skjerm på et forum har vært i din situasjon og kan fordømme deg for det du gjør. Jeg er helt sikker på at du er glad i din datter og ønsker det beste for henne, og håper situasjonen finner en løsning alle parter kan leve med. At din datter viser at hun stoler på farmor og mormor med å støtte seg på dem er et godt tegn, da er hun trygg på noen i nær familie og har erfarne damer som hjelpere. Mor kan i noen situasjoner bli for nært, rett og slett.

Anonymous poster hash: 9b27f...55c

Nå har det jo seg slik at flere som har blitt gravid så tidlig som har klart seg. Det kan gå bra dette også om jenta får god og tett oppfølging. Var til og med ei her som fortalte at hun klarte det selvom ikke hun hadde noen støtte. Synes vi skal gi jenta litt tillit også. Men det er jo klart hun er vettskremt og føler hun blir straffa når mor og de andre handler slik de gjør. Hun trenger å føle at hun er elsket og sett. På den måten vil de komme inn på henne. Jeg kjenner ei nærområde her som ble gravid som 12 åring, det er helt sykt - og ikke bra, og jeg håper det skjer ytterst sjelden. Men hun har klart seg og har i dag ei datter på 10 år. Hvor traumatisk blir det ikke for denne jenta å skulle bli stempla som dårlig mor fra dag 1, bli behandlet som en kriminell og evt fratatt barnet rett etter fødsel. Hadde det vært min fjortenåring hadde jeg stilt opp om det så hadde kosta meg 3 ganger så mye enn jeg hadde sett for meg når man har to småbarn selv. I tillegg så er TS sine uttalelser motsigende, da tvilligene i det ene øyeblikket er 6 mnd nå, så er de plutselig ikke det, så vet de hvem som er barnefar, så vet de ikke det. Begynner å lure på om dette er en trolletråd, ellers så er det noe alvorlig galt med hele familien og BV burde se på det helhetlige omsorgsbildet.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

1) Slik det er i Norge så er det ulovlig for en som er over 16 år å ha sex med en under 16 år. Men det er altså ikke ulovlig for to personer under 16 år å ha sex med hverandre. Her vil to faktorer spille inn: Om det er samtykkende parter, og hvor stor aldersforskjell det er mellom de. Det er ikke ulovlig for to trettenåringer å ha sex med hverandre så lenge begge vil det, og det er ikke ulovlig for to fjortenåringer å ha sex med hverandre så lenge begge vil. Det er heller ikke nødvendigvis ulovlig for en femtenåring å ha sex med en fjorten eller trettenåring, men her vil det bli nødvendig med en vurdering i enkeltsaken, spesielt i forhold til en femtenåring og en trettenåring. Blir alderforskjellen for stor vil det bli sett på som overgrep selv om den yngste samtykker, for eksempel en femtenåring og en tiåring.

Så det er altså ikke sikkert at fjortenåringen har blitt utsatt for et overgrep og at barnefar har gjort noe ulovlig. Det kommer an på om jenta samtykket og hvor gammel barnefar er. Er barnefar under 16 år så vil de nok begge ses på som ca i samme alder (med mindre han skulle være mye yngre enn henne).

2) Det kan godt være at barnevernet kan være greit å koble inn, noe av det første barnevernet ofte gjør er å komme med pengestøtte. Har hun rett på overgangsstønad? Noen som vet det?

3) Dersom det blir for mye for dere med 3 spedbarn, kan fjortenåringen kanskje flytte inn til noen av besteforeldrene? Virker jo som at hun er mye med de fra før av? Kanskje de kan bli et slags avlastningshjem slik at fjortenåringen kan få hjelp av flere leirer?

Anonymous poster hash: e2248...11a

Om mor og familien ikke ønsker å støtte datteren vil jeg tro hun har rett på støtte. Vil også tro hun har rett på noe støtte til ugigifter i forhold til barnet om foreldrene lar henne og barnet bo hjemme til hun er ferdig på skolen om jenta ønsker det.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Om mor og familien ikke ønsker å støtte datteren vil jeg tro hun har rett på støtte. Vil også tro hun har rett på noe støtte til ugigifter i forhold til barnet om foreldrene lar henne og barnet bo hjemme til hun er ferdig på skolen om jenta ønsker det.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

Ja jeg tipper nok at der er et eller annet å hente et sted, spørsmålet er bare hvilken instans som er riktig. kan godt være det er barnevernet som må hjelpe, uten at jeg vet noe mer om det.

Anonymous poster hash: e2248...11a

[AnonymBruker]

Ja jeg tipper nok at der er et eller annet å hente et sted, spørsmålet er bare hvilken instans som er riktig. kan godt være det er barnevernet som må hjelpe, uten at jeg vet noe mer om det.

Anonymous poster hash: e2248...11a

Sosionom skal ha oversikt over dette. Og vil ikke familien støtte vil jeg tro barnevernet har sine ressurser de kan ta i bruk, med tanke på det andre i samma situasjon har sagt. Sosionomen kan hjelpe til med det hun har rett på om hun får lov til å bo hjemme med støtte fra familien - som vil være det beste.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[miss dolly]

Jeg spør igjen..; har dere undersøkt muligheten for sen-abort..?

[AnonymBruker]

Jeg spør igjen..; har dere undersøkt muligheten for sen-abort..?

Det er rimelig små sjangser for å få innvilget senabort etter uke 18 om det ikke er noe glat med fosteret, noe galt med mor, seksuelt overgep eller incest.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[Ciara]

Jeg spør igjen..; har dere undersøkt muligheten for sen-abort..?

Så langt ut i svangerskapet er det ikke mulig å få innvilget abort.

[AnonymBruker]

Så langt ut i svangerskapet er det ikke mulig å få innvilget abort.

Eneste muligheten er om det står om mors og barns helse, eller det er incest.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Jeg vil slå et slag for adopsjon, jeg da. Det vil gi best mulig framtid for begge barna i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

[AnonymBruker]

Ser de har endret på regelen om incest, det er kun hvis mor eller barns liv står i fare at det blir innvilget senabort etter uke 18. http://www.dagbladet.no/2014/01/03/nyheter/politikk/regjeringen/krf/hoyre/31086186/

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Jeg vil slå et slag for adopsjon, jeg da. Det vil gi best mulig framtid for begge barna i denne situasjonen.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

Nå kan det være jenta vil beholde. Det er ganske dramatisk å adoptere bort barnet sitt. Dette synes jeg jenta må få bestemme selv.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Så langt ut i svangerskapet er det ikke mulig å få innvilget abort.

Jeg håper foreldrene tar til vettet og endrer hvordan de forholder seg til denne saken og datteren, støtter henne og ser henne. Hun trenger moren sin nå. Og hun trenger å føle at de vil støtte henne uansett.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Nå kan det være jenta vil beholde. Det er ganske dramatisk å adoptere bort barnet sitt. Dette synes jeg jenta må få bestemme selv.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

Jeg synes ikke jenta skal få bestemme dette helt selv, som 14-åring er det faktisk mange ting man ikke får bestemme selv. Og det er fordi man ikke er moden nok til å se konsekvensene av valgene man tar.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke jenta skal få bestemme dette helt selv, som 14-åring er det faktisk mange ting man ikke får bestemme selv. Og det er fordi man ikke er moden nok til å se konsekvensene av valgene man tar.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

Hadde du virkelig tving fin egen datter til å adoptere bort barnet om hun ville beholde det? Er du klar over hvor psykisk ødeleggende det er? Slik holdt vi på med tidlig 1900-tallet. Mennesker som har gått igjennom dette sliter psykisk resten av livet og får ihvertfall et ikke-forhold til sine foreldre. De er nødt til å sette seg ned med datteren og finne ut hva de skal gjøre og lytte til hennes ønsker. Ikke låse henne inne og behandle henne som en kriminell. Flere her inne har delt sine erfaringer med å bli gravid så tidlig og det har gått bra. Det kan gå bra dette også om man får oppfølging av rette instanser.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

[AnonymBruker]

Hadde du virkelig tving fin egen datter til å adoptere bort barnet om hun ville beholde det? Er du klar over hvor psykisk ødeleggende det er? Slik holdt vi på med tidlig 1900-tallet. Mennesker som har gått igjennom dette sliter psykisk resten av livet og får ihvertfall et ikke-forhold til sine foreldre. De er nødt til å sette seg ned med datteren og finne ut hva de skal gjøre og lytte til hennes ønsker. Ikke låse henne inne og behandle henne som en kriminell. Flere her inne har delt sine erfaringer med å bli gravid så tidlig og det har gått bra. Det kan gå bra dette også om man får oppfølging av rette instanser.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b

Jeg ville forsikret meg om at hun forsto hva det innebærer å ha ansvar for et lite barn 24-7. For selv med all verdens hjelp er det uansett hennes barn, ikke morens eller naboens. Hvilken 14-årig jente synes vel ikke at babyer er søte? Men betyr det at de er skikket til å bli mor? Nei.

Jeg tenker at en uke med eneansvar for en sånn realistisk baby-dukke burde gjøre inntrykk.

Man skal ikke la en 14-åring få ansvar for et barn i tilfelle det går bra. Man må være mer sikker enn som så.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

[venus_]

Takk for svar,

Men alvorligheten av dette innlegget er bekymringverdig.

Er du ikke enig?

Dette er et 14 år gammelt barn som blir nektet hjelp av helsepersonell.

Gjør dere politiet oppmerksom på denne type innlegg?

Om dere ikke gjør det, hvorfor ikke?

Politiet kan selv ta stilling til hva som bør gjøres med tanke på personvern.

Det er mange brukere her inne som reagerer og mener at dere bør gjøre noe med dette.

Hva tenker dere om dette?

Dere har også et ansvar her synes jeg.

Jeg velger å legge dette ut her da det er sikkert andre som sitter inne med de samme spørsmålene som jeg gjør.

Hvis du mener politiet burde vite om dette så er det vel bare å melde fra selv. Men nå skriver jo TS at både barnehuset og advokat er inne i bildet så da ordner nok de det de synes trengs.

[AnonymBruker]

Jeg ville forsikret meg om at hun forsto hva det innebærer å ha ansvar for et lite barn 24-7. For selv med all verdens hjelp er det uansett hennes barn, ikke morens eller naboens. Hvilken 14-årig jente synes vel ikke at babyer er søte? Men betyr det at de er skikket til å bli mor? Nei.

Jeg tenker at en uke med eneansvar for en sånn realistisk baby-dukke burde gjøre inntrykk.

Man skal ikke la en 14-åring få ansvar for et barn i tilfelle det går bra. Man må være mer sikker enn som så.

Anonymous poster hash: e2f06...8d1

Du drar det jo veldig langt. De må jo så klart finne ut av dette. Poenget er at det er mange som har fikset denne jobben selvom de har vært unge. Mange her i tråden har også fortalt sine historier. Det finnes håp, og det tror jeg denne jenta og familien trenger. Hun er tross alt 22 uker på vei! Å tvinge noen til adopsjon tror jeg ikke er svaret! Mange 14 åringer kan klare dette ansvaret med støtte, så klart er det ikke optimalt - men det er ikke umulig.

Anonymous poster hash: 4fd89...c3b